– Det er en rekke spørsmål som utfordrer pasienten på hva som er mulig.
For noen år siden ble fastlege, nå også forsker, Cathrine Abrahamsen gjort oppmerksom på en positiv statistikk ved hennes egen praksis:
20 prosent av de sykmeldte i Norge er langtidssykmeldte over fire uker. Men blant Abrahamsens pasienter gjelder det nå bare 5 prosent, og hun har alltid ligget under 10 prosent.
– Jeg har egentlig jobbet på samme måte i mange år. Men så ble noen interessert i min sykmeldingsstatistikk. Selv tenkte jeg i min naivitet at jeg bare hadde friskere folk. Men så begynte jeg en ny praksis, med nye pasienter, og etter et halvt år hadde jeg akkurat den samme statistikken. Da hadde det kanskje noe å gjøre med metodene jeg brukte, sier Abrahamsen til Dagsavisen.
Norge har verdens høyeste sykefravær, ifølge Faktisk.no. Det legemeldte sykefraværet økte i andre kvartal i år og var på 7,1 prosent, ifølge Nav. Sykefraværet økte mest i aldersgruppa 25 til 39 år, og psykiske lidelser samt muskel- og skjelettsmerter utgjorde en større andel.
Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) ser etter flere virkemidler, og mener at vi blant annet må se mer på legenes rolle for å få ned fraværet.
Det er nettopp det Abrahamsen har gjort. Hun står bak ICIT, et samtaleverktøy for fastleger i møte med pasienter. ICIT er også videreutviklet til metoden «jobbliste», som arbeidsgivere kan læres opp i og som kan brukes før den ansatte går til legen.
Abrahamsen og teamet hennes holder stadig kurs. ICIT brukes nå av nærmere 800 fastleger.
Les også: – Jeg er bekymret for at Norge er blitt Europas gjerrigknark
Metode for en stor pasientgruppe
Vi sitter på kafé i Oslo, hvor Abrahamsen nettopp har gitt statsråden en grundig innføring i metode, samtaleverktøy og forskning. Vi har sett en engasjert og fascinert Brenna.
– Jeg liker at det er konkret og operativt, ikke bare en teoretisk diskusjon om hva som kan gjøres, sier ministeren.
Cathrine Abrahamsen hadde i 2018 en høy andel graderte sykmeldinger, så mye som 70 prosent, som var noe av grunnen til at hun tenkte at hennes pasienter bare var friskere enn andre.
– Det var veldig mye høyere enn i landet for øvrig. Og det var det veldig interesse for å forske på. Jeg utviklet et samtaleverktøy med utgangspunkt i kognitiv terapi for å se på om det hadde effekt på pasientene.
Og ICIT viste seg å ha effekt. Abrahamsen er nå i ferd med å avslutte doktorgraden hun startet på i 2020. Hun har gjennomført en studie på 103 leger og 541 pasienter, hvor hun sammenliknet bruken av ICIT med vanlig behandling. Resultatet var at 27 prosent fikk redusert sykefravær ved hjelp av ICIT, mot 4 prosent i kontrollgruppa.
Pasientene i forskningsprosjektet er en pasientgruppe som typisk sliter med utmattelse, smerter, muskelsmerter og mageplager, og som i tillegg ofte føler seg nedstemt. Det er pasienter som har en del fysiske symptomer, som de ikke har fått en konkret diagnose for. Denne pasientgruppa utgjør cirka 40 prosent av alle som kommer til fastlegen, ifølge Abrahamsen.
– Dette er en stor pasientgruppe. Det er veldig viktig å gi dem en god forklaring og behandling. Først må vi utrede pasientene godt, slik at vi vet at det ikke feiler dem noe alvorlig. Når det er gjort, så er det å gi en forklaring ved hjelp av en forklaringsmodell for langvarige fysiske symptomer.
Les også: Rødt reagerer: – Det er legen som vet om du er syk, ikke arbeidsgiveren
Legen vil finne mestring gjennom dialog
ICIT som verktøy er ment å hjelpe legen til å finne ut hva den enkelte pasient trenger. Hvis sykmelding eller jobb blir et tema i konsultasjonen, er det noen konkrete spørsmål som alle utfordrer pasientene på hvilke muligheter de har – i stedet for hva som ikke er mulig – for å være på jobb.
– Jeg vil, med spørsmålene, prøve å grave etter mestringserfaringene pasientene har, og da mener jeg: Hva har de gjort før og hva tror de at de kan få til? Det kan eksempelvis bli en slik dialog:
«Jeg orker ikke å trene».
«Nei, det skjønner jeg kanskje, sånn som du har det nå, men har du noen ganger gjort noe fysisk?»
«Ja, jeg likte å gå tur.»
«Ok, du likte å gå tur, hvordan hadde du det da, etter å ha gått en tur?»
«Da følte jeg meg alltid litt bedre.»
«Du følte deg litt bedre, sa du. Hvordan tenker du at det kunne vært nå hvis du hadde prøvd?»
– Det er å følge opp det pasienten selv sier at vedkommende har gjort, som har gitt positiv erfaring, for sammen å finne mulige tiltak. Hvis jeg i stedet hadde gitt direkte råd til pasienten om å gå en tur, så blir det ikke gjort, forklarer Abrahamsen.
Les også: Dette betyr statsbudsjettet for lommeboka di
Stå i jobb med jobbliste
Den andre hensikten med ICIT er å lage en handlingsplan.
– Det skal være en plan som er helt gjennomførbar og realistisk, det må legen passe på. Det kan for de dårligste pasientene være å gå til postkassa. For andre kan det være å gå en halvtimes tur to ganger i uka, forteller Abrahamsen.
Motivasjonen hennes er at pasientene skal stå i jobb hvis det er mulig, og hjelpe dem å skape et bærekraftig liv både hjemme og på jobb – til tross for plagene. Hun mener at arbeid stort sett er helsefremmende. Målet er å unngå langtidssykmelding.
– Å jobbe er det mest objektive tegnet på at vi har et akseptabelt funksjonsnivå. Mange kan være på jobb selv om man ikke er i toppform eller med en grad av smerte eller ubehag, poengterer Abrahamsen.
Hun stiller spørsmål for å lete etter mestringsnivå og funksjonsnivå for å kunne stå i jobb.
– For én kan det være at hun avtaler med mannen sin at han leverer barna mandag og onsdag, da hun begynner tidlig på jobb. Det vil gi mindre stress for henne. For andre kan det være å gjøre liknende små tilpasninger på jobb. Jeg vil få dem til å tenke over hva som gir glede på jobb og hva de kan gjøre mer av. Og at de skal snakke med lederen sin om det.
– En del ansatte synes nok det er vanskelig å fortelle lederen at man trenger andre oppgaver eller tilrettelegging for å kunne være på jobb?
– En del av metoden er å lage en jobbliste, en liste over det som er bra på jobben og det den ansatte tenker at han trenger hjelp til for å kunne stå i jobb. Legen skriver jobblisten punktvis inn i journalen, det pasienten sier. Det skal gjøre det lettere å ta praten med jobblederen, med en liste med konstruktive, trolig gjennomførbare forslag, stemplet av legen.
Les også: Slik vil stadig flere nordmenn møte døden. Men det er ett problem (+)
Anbefaler også å bytte jobb
For Abrahamsen er fastlegerollen å gi omsorg, evaluere sammen med pasienten, veilede og se muligheter i stedet for hindringer. Hun er overbevist om at mange ikke blir friskere av å bli langtidssykmeldt.
– Vi må selvsagt bruke sykmelding der det er riktig. Det er jo noen som skal ut av jobb en periode, for eksempel med alvorlig utbrenthet. Eller hvis de blir syke av å være på jobb på grunn av arbeidsoppgavene eller arbeidsmiljøet.
Noen ganger er løsningen faktisk å bytte jobb.
– Det er det viktig å finne ut av tidlig. Er man ikke trygg på jobben eller av en grunn ikke har det bra der, kan legen anbefale å bytte jobb.
– Hva ønsker du at statsråden skal bruke arbeidet ditt til?
– Jeg ønsker at hun skal se verdien i at fastlegen får kunnskap om sykmeldingsverktøy. Og så ønsker jeg at hun skal se at det som skal til er at fastlegene må få tid til å drive med jobbfokusert behandling. Siden tid er penger, synes jeg det bør være en egen takst for å hjelpe folk til å holde seg i jobb og ikke for å sykmelde. Vi fastleger ønsker ikke noe annet enn å bidra til våre pasienters mestring. En egen takst vil stimulere legene til å jobbe nettopp sånn.
Les også: Joséphine ble nektet sykelønn av arbeidsgiver: – Jeg gråt i to dager
Positiv Brenna
Statsråden utdyper overfor Dagsavisen hva hun liker ved Abrahamsens metode:
– Det er befriende at leger, arbeidsgivere, ledere og organisasjoner legger til grunn at jobb er helsebringende. Altså, du kan bli mer syk av å være borte fra jobb enn å være på jobb. Og punkt to: Det er mulig å bre ut diskusjonen om hva som skal til for å holde folk i jobb, og sørge for at man ikke slipper tak i dem, sier Tonje Brenna.
Den politiske debatten kan bli for snever, synes hun, og handle om detaljene i sykelønnsordningen, hva den enkelte får utbetalt og for lite om hvordan færre kan bli sykmeldt.
Arbeidsministeren mener Abrahamsens og metodens evne til å forklare sammenhengen mellom det psykiske og fysiske, er viktig.
– Det å ha smerte eller vondt i hodet, eller en annen fysisk reaksjon på noe psykisk – det er ikke noe jeg uten videre forstår uten at Cathrine forklarer det. Hun sier at en del pasienter blir lettet når de får det så enkelt forklart. Det tror jeg betyr ganske mye for mange, særlig når vi vet at det er mye psykiske plager som er utgangspunktet blant mange av de som er borte fra jobb over tid, sier Brenna – også fascinert av metoden for dialog mellom lege og pasient.
– Jeg tror ganske mange pasienter egentlig trenger å bli utfordret litt tilbake og bli stilt noen spørsmål, som kanskje også gjør at de reflekterer over egen situasjon.
Kommentar: Syke holdninger til sykefravær (+)
IA-forhandlinger
Av politisk handling på innspillene kan ikke Brenna love noe, men sier at hun tar informasjonen med seg som et godt innspill i IA-forhandlingene.
---
Forhandlingene om ny avtale om inkluderende arbeidsliv (IA) er i gang mellom staten og partene i arbeidslivet. Sykelønnsordningen står sentralt. Gjeldende IA-avtale har ikke fått sykefraværet ned.
---
– Grunnleggende sett tror jeg at den enkelte arbeidstaker, den enkelte lege, Nav-systemet og arbeidsgiver vil holde folk i jobb. Da er spørsmålet hvilke knapper vi kan skru på rundt omkring i systemene våre for at vi lykkes bedre med det, sier Brenna.
– Da trenger heller ingen politikere å røre sykelønna?
– Hvis vi ikke får ned sykefraværet nå, så står vi overfor noe mye vanskeligere og verre om 10-15 år. For vi har ikke råd til å fortsette som i dag.
Les også: Sykefravær øker utgiftene til statsbudsjettet med 20 milliarder
Debatt: Du skal bli friskere av å gå på jobb
Les også: Sykepenge-posten øker aller mest (+)