Mener sykdommen hennes gjorde at folk ikke ville ansette henne

Østholm var på mange måter en helt vanlig, ung jobbsøker. Hun var nyutdannet. Hadde bachelorgrad. Og veldig lyst til å komme seg ut i arbeidslivet. Men til tross for over 100 jobbsøknader, fikk hun ikke napp.

Hun anslår selv at rundt 90 prosent av søknadene førte til et jobbintervju. Ingen av dem endte opp med en ansettelse. Så fort arbeidstakerne så henne i virkeligheten, mistet de interessen, ifølge Østholm.

Hun har nemlig hatt en alvorlig sykdom, som har gjort henne lam i halve ansiktet.

Måtte pendle med fly til operasjoner

Det var i 2017 at livet ble snudd opp ned for den unge studenten fra Hvaler, som da gikk siste året med bachelorgrad i PR, kommunikasjon og markedsføring ved Middlesex University i London.

Legene oppdaget en svulst i hjernen hennes.

Østholm måtte opereres for å fjerne hjernesvulsten. Da oppsto det komplikasjoner, som førte til facialisparese – ansiktslammelse.

Til tross for dette dramatiske og uventede hinderet i livet, var Østholm fast bestemt på å fullføre studiene.

Det innebar pendling fra London til Bergen omtrent én gang hver sjette uke. Hun måtte nemlig gjennom en lang rehabiliteringsprosess, med flere ansiktskorrigerende operasjoner og timer hos logoped og fysioterapeut i Norge.

Å kombinere dette med studier ble svært krevende, forteller hun.

Universitet lot henne få et tilrettelagt undervisningsløp, med blant annet muligheten til å levere inn oppgaver senere enn hennes medstudenter. Det var et tilbud Østholm ikke benyttet seg av. Hun leverte inn oppgaver som alle andre og fullførte studiene. Hun ville ikke ha noen særbehandling.

[ Kjemper for rettighetene til folk med funksjonsvariasjoner: – En offentlig akseptert diskriminering  ]

Da de møtte henne i virkeligheten endret tonen seg

Det ville hun heller ikke da hun begynte å søke på jobb. Hun ville behandles likt som alle andre. Det mener hun selv at hun ikke ble.

– Jeg tenkte at det å få jobb ikke skulle være noe vanskelig. Alle har jo det, sier hun til Dagsavisen.

– Der tok du feil?

– Ja. Veldig, svarer hun.

Østholm startet å søke etter jobb i 2018. De første seks månedene tenkte hun at det ikke var så rart at ingen ville ansette henne. Men etter hvert merket hun seg et mønster.

– Det var veldig mange situasjoner der jeg opplevde tonen som god og ble kalt inn på førstegangsintervju, men så endret det seg. Da fikk jeg høre ting som at «vi trenger ikke en som deg til denne stillingen» eller «vi ser ikke etter noen likevel». Det var sikkert ikke ment som nedlatende, men de snakket litt tydeligere på kontoret enn på telefon, for å si det sånn, forteller hun.

[ Han og Høyre får terningkast én: – Jeg er overrasket ]

Lammelsen i ansiktet har ført til at Østholm har en svært synlig sykdom, som ikke lett kan skjules. Det skjedde likevel midt i jobbsøknadsprosessen, da koronaviruset herjet i landet. Da ble bruk av ansiktsmasker vanlig, og Østholm opplevde en endring i hvordan folk snakket til henne.

– Uten munnbind snakker folk mye klarere og tydeligere til meg. Det ble veldig åpenbart da koronaen kom, og jeg begynte å bruke munnbind, at det er mye fordommer der ute, sier hun.

[ Da Aud Karin fikk brystkreft måtte hun velge mellom å dø eller ta abort ]

Mener hun ble forskjellsbehandlet

I starten siktet den nyutdannede kvinnen seg mest inn på jobber innen markedsføringsbransjen. Etter hvert som tiden gikk, begynte hun å senke lista.

– Jeg søkte på det meste som gikk an å søke på, forteller hun.

Det inkluderte jobb som butikkmedarbeider i en kjede hun før operasjonen hadde hatt sommerjobb i åtte år for, bare i en annen butikk enn den hun da søkte på.

Heller ikke der ville de ansatte henne.

At unge, nyutdannende kvinner og menn sliter med å få seg fast jobb er ikke oppsiktsvekkende. For Østholm tok det derimot uvanlig lang tid før hun endelig fikk napp. Først i 2022, med hjelp fra en jobbspesialist i et rehabiliteringsteam i kommunen, fikk hun seg jobb.

Østholm er overbevist om at sykdommen hennes var utslagsgivende for at ingen ville ansette henne tidligere.

– Hvis man møter en som ser vanlig ut på jobbintervju og en som ser annerledes ut, velger man den som ser vanlig ut, mener hun.

[ Sykepleiere jobber til de bryter sammen i gråt: – Man har så gjerne lyst til å yte 100 prosent ]

Analysebyrå: Koster Norge 884 millioner kroner i året

Kreftsykdom blant unge kan snu opp ned på studier og veien inn i arbeidslivet. Ifølge Kreftforeningen ønsker mange unge å være åpne om sin kreftsykdom og eventuelle senskader både i søknad og i intervjuprosessen, men frykter å bli diskriminert.

Ingrid Stenstadvold Ross, generalsekretær i Kreftforeningen, synes det er fortvilende at så mange unge kreftoverlevere ikke får en sjanse til å vise hva de kan bidra med i arbeidslivet.

– Det er nedslående å høre om alle unge mennesker som har brukt måneder og år av livet sitt på å komme seg gjennom en kreftsykdom, for deretter å måtte bruke nye måneder og år på å få seg en jobb, sier hun til Dagsavisen.

Hun poengterer at det innebærer store tap for samfunnet vårt at så mange unge mennesker blir stående utenfor arbeidslivet etter alvorlig sykdom. Ifølge et anslag fra analyse- og rådgivningsselskapet Oslo Economics fører frafall fra arbeidslivet blant kreftrammede i alderen 15 til 35 år til et samfunnsøkonomisk tap på 884 millioner kroner i året. Det til tross for at bare 950 personer i denne aldersgruppen blir rammet av kreft hvert år, ifølge tall som Oslo Economics har hentet fra Kreftregisteret.

[ Dette er den perfekte kroppen, ifølge kunstig intelligens ]

– Blir silt ut

Denne uka skrev FriFagbevegelse om 28 år gamle Caroline Thanh Tran, som i 2021 fullførte en bachelorgrad i visuell kommunikasjon. Det er en etterspurt kompetanse i dagens arbeidsmarked. Likevel sliter 28-åringen med å få seg jobb.

Hun har nemlig et hull i CV-en på nærmere to år på grunn av cellegiftbehandling.

– Dessverre opplever unge kreftoverlevere å bli silt ut allerede når de sender inn en CV, sier Anniken Golf Rokseth, kommunikasjonsrådgiver i Ung Kreft, til FriFagbevegelse.

Østholm kjenner seg igjen i dette, og synes det er synd at folk som Tran sliter med å overbevise en arbeidsgiver om å ansette dem.

– Hun er nok like flink i en jobb, selv om hun har tatt cellegift. Kanskje står hun til og med mer på en mange andre. Hun gir i hvert fall ikke opp, sier Østholm.

27-åringen synes det er rart at arbeidslivet ser ut til å straffe kreftoverlevere, i stedet for å se på dem som en ressurs.

– Når du har vært gjennom noe så tungt og tøft over en lang periode, har du mange egenskaper som personer som aldri har vært alvorlige syke én dag i sitt liv har. En av de beste egenskapene jeg har fått etter å være syk, er å håndtere stress godt, forteller hun.

– Jeg skulle ønske arbeidsgivere var litt mer frampå og åpne med jobbsøkere som sier de har hatt kreft, uten å lage noe stort nummer ut av det. Selv om man har hatt kreft, betyr ikke det at man aldri skal jobbe igjen, legger hun til.

[ Mener et byrådsskifte i Oslo kan sette stopper for jobbsatsingen for unge ]

Kun 15 prosent svarer at de er skeptiske

Det kan være flere grunner til at arbeidsgivere er nølende til å ansette personer som har hatt kreft. Senskader fører ofte til at kreftoverlevere har behov for ekstra tilrettelegging. Det øker kravene som settes til arbeidsgivere og kollegaer.

I en spørreundersøkelse som Norstat nylig gjennomførte for Kreftforeningen, svarte over halvparten av private bedrifter at de har lite kunnskap om hvilke økonomiske støtteordninger, rettigheter og muligheter de har når kreftrammede ansatte kommer tilbake i jobb.

I samme spørreundersøkelse svarte 15 prosent av bedriftene at de ville vært skeptiske til å ansette en medarbeider som nylig har hatt kreft, fordi de ville vært usikre på arbeidskapasitet og fremtiden. Over halvparten svarte at de var lite skeptiske. Jobbsøkernes alder var ikke et tema i spørreundersøkelsen.

Jeg så med en gang at det var noe som bodde i henne.

—  Magne Henriksen, daglig leder i Frontkom Experience

Vendepunktet

I løpet av de fire årene som Østholm søkte på jobb, kom det ingen tilbud om fast ansettelse. Det eneste unntaket var en stilling som tilbød henne en årslønn på 270.000 kroner. Dette takket hun nei til.

Det var først i mai 2022 at livet skulle ta en ny vending for Hvaler-kvinnen. Hun hadde et jobbintervju med PR-byrået Frontkom, som har hovedkontor i Fredrikstad.

På den andre siden av bordet satt Magne Henriksen. Han er daglig leder i Frontkom Experience, et av Frontkoms underselskaper.

– Jeg så med en gang at det var noe som bodde i henne. Hun har en lammelse i ansiktet, men det glødet i henne når hun snakket om faget sitt. Det var lett å se at det lå et potensial der, sier Henriksen til Dagsavisen.

En ukes tid etter det første møtet, fikk Østholm en telefon fra Henriksen med følgende beskjed: «Det er jo fredag før påske, så jeg har ikke lyst til å gi deg noen dårlige nyheter. Vil du starte hos oss?».

[ Nesten 80 prosent flere unge får kreft i dag, sammenlignet med i 1990 ]

Østholm er svært glad for muligheten hun har fått i Frontkom.

– Jeg er veldig takknemlig og trygg her nå. Det er deilig å kunne komme på jobb og vite at dem vil ha meg her på grunn av kunnskaper og ferdigheter, forteller hun.

Henriksen, som i dag er Østholms nærmeste leder, er imponert over det den unge kvinnen har fått til i livet, tatt i betraktning de helseutfordringene hun har vært gjennom.

– Jeg hadde ikke klart det, for å si det sånn. Hun har en livssituasjon som det er vanskelig for oss andre å sette oss inn i.

Vil hjelpe andre

Østholm er én av et tjuetalls ansatte i Frontkoms kontorer i Fredrikstad. Til sammen har selskapet rundt 100 ansatte fra rundt omkring i Europa. Østholm jobber mest med annonsering i sosiale medier. Henriksen kaller henne bare selskapets «SoMe-dronning».

En del av arbeidet til Østholm innebærer å møte kunder ansikt til ansikt. På disse møtene gjelder det å gjøre et godt førsteinntrykk, forklarer Henriksen, som hadde ingen innvendinger mot å gi Østholm disse arbeidsoppgavene, tross hennes ansiktslammelse.

Flere av Frontkoms kunder er aktører innen helsesektoren, som kjenner godt til utfordringene personer med alvorlig sykdomshistorikk har i arbeidslivet.

– En av våre største kunder er Barnekreftforeningen. Vi jobber i det segmentet med kunder, som er i den samme virkeligheten. Det er en styrke for oss å kunne bidra i den sektoren, sier Henriksen.

Etter at hun ble rammet av hjernesvulst, har Østholm engasjert seg i rettighetene til personer som har overlevd en alvorlig sykdom. Hun har blant annet sittet i hovedstyret til Ung Kreft i tre år.

[ Ikke nådig mot «mislykket» Vladimir Putin: – Han tok feil ]

Nylig spilte hun inn en podkastepisode for Kreftforeningen, som sammen med Ung Kreft har lansert prosjektet «Sjukt lyst på jobb». Det handler om nettopp det å få flere unge tidligere kreftpasienter i jobb.

Dette er en prioritert oppgave for Kreftforeningen fremover, ifølge generalsekretær Ross.

– Jeg vil oppfordre arbeidsgivere som er på jakt etter nye medarbeidere til å se etter kompetansen som ligger i søknadsbunken med de «uperfekte» CV-ene. Da risikerer dere å ansette dyktige arbeidstakere som tilfører bedriften noe nytt, og som utvikler bedriften i en positiv retning, sier hun.

---

Sjukt lyst på jobb

• En nettside med råd og verktøy for unge kreftoverlevere som er arbeidsledige.
• Målet er å hjelpe unge kreftoverlevere forbi barrierene og inn på arbeidsmarkedet.
• Prosjektet, som ble lansert denne uka, er et samarbeid mellom Ung Kreft og Kreftforeningen.
• En referansegruppe med unge kreftrammede har delt sine erfaringer og vært med å bestemme innholdet på nettsiden. Henriette Østholm har vært med i denne gruppa.

---

[ Kari vil sette verdensrekord i overlevelse av lungekreft ]

[ Helseproblemer tvinger kvinner inn i deltidsstillinger  ]