Kari vil sette verdensrekord i overlevelse av lungekreft

Det som bare skulle være en vanlig løpetur sammen med mannen på ferie i USA, ble dagen alt endret seg for Kari Grønås.

– Jeg husker jeg sa at jeg ikke hadde noen kraft igjen i beinet, sier hun til Dagsavisen.

Grønås har alltid vært en aktiv dame, og tenkte med en gang at det måtte være en idrettsskade. Hun hadde heller ingen andre symptomer som kunne tyde på at det kunne være farlig, men da hun kom hjem fra ferie hadde hun fortsatt vondt. Hun tok kontakt med en manuellterapeut, uten at det gikk bedringens vei.

Beinet var fortsatt vondt, og gåturene til Grønås var nede i to kilometer. Hun dro til legen, men ifølge Grønås var tilbakemeldingen at en tur på 2 kilometer er en ganske grei tur for mange. Men Grønås bekymret seg. Etter tre måneder bestemte manuellterapeuten at det var nødvendig med en MR-undersøkelse. På bildene fant legene noe de kalte suspekt. Det viste seg å være en svulst i venstre bein.

En stund var Grønås overbevist om at det ikke kunne stemme, men da hun dro til legen og tok videre prøver, viste det seg at hun hadde lungekreft.

– Med min grad av spredning var prognosen på cirka ett år. Det var en veldig tøff beskjed å få.

[ (+) Ash Olsen: – Jeg vil ut av Norge i alle fall ]

Nytt håp

I desember har Grønås levd med lungekreft i elleve år. Hun går delvis på uføretrygd, men jobber så mye som mulig og er leder for Lungekreftforeningen. Resten av tiden tilbringer hun i sommerhuset eller i huset på Ullern i Oslo. Dagsavisen møter henne i bakhagen, som har flott utsikt over Oslofjorden.

– Jeg er veldig opptatt av all forskning og framskrittene det gir. Det gjelder ikke bare forskningen på medisiner, men også hvordan man bruker legemidler, hvordan de virker og erfaringer.

Med min grad av spredning var prognosen på cirka ett år. Det var en veldig tøff beskjed å få.

—  Kari Grønås

Lungekreft deles gjerne inn i de to hovedgruppene ikke-småcellet lungekreft og småcellet lungekreft. Ikke-småcellet lungekreft er den vanligste formen for lungekreft og er den formen som Grønås fikk påvist i 2012.

Grønås har bakgrunn fra legemiddelindustrien, og mener at det har hatt en del å si for mulighetene hennes. Både hun og mannen brukte sitt internasjonale nettverk for å finne ut av hvor de kunne få best behandling.

Det viste seg at lungekreftlegene i Norge var på høyde med internasjonale innen denne bestemte krefttypen. Først ble hun med i en studie hvor medisinen fungerte godt i fire år. Da det ikke hjalp lengre, fikk hun bli med i en norsk studie kjent som TREM med legemiddelet Tagrisso, med virkestoffet osimertinib.

Studien sjekket om legemiddelet kunne forlenge livet til mennesker som har lungekreft med spredning, og som ikke lenger responderer på ordinær behandling. Funnet var at pasientene fikk ekstra levetid.

– Tror du at denne studien er grunnen til at du lever i dag?

– Ja, med de tilleggene jeg har hatt med stråling og operasjon. Det er litt som å luke ugress i hagen. Hele behandlingen er medisiner, men vi har også luket litt her og der, sier Grønås.

– Jeg skal leve så godt jeg kan de dagene som jeg lever.

---

Lungekreft i Norge

• 8 av 10 lungekrefttilfeller skyldes bruk av tobakk. Kari Grønås, som Dagsavisen har intervjuet i denne saken, har ikke røyket.
• 1.804 menn og 1.730 kvinner fikk lungekreft i Norge i 2022.
• Median alder for lungekreft er 72 år for begge kjønn, dvs. at halvparten av alle som får diagnosen er over 72 år.
• Overlevelsen for pasienter med lungekreft har nærmest doblet seg de siste 20 årene.
• Femårig relativ overlevelse i 2022 er 26,5 prosent for menn og 33,7 prosent for kvinner.

(Kilde: Kreftregisteret)

---

Jeg skal leve så godt jeg kan de dagene som jeg lever.

—  Kari Grønås

[ – Er det slik vi skal dø? ]

Flere studier

TREM er heller ikke den eneste studien som har tatt for seg osimertinib. ADAURA-studien, som ble ledet av forskere ved det prestisjetunge Yale-universitet i USA, kom fram til at en pille hver dag, halverte risikoen for å dø av lungekreft, skrev The Guardian tidligere i juni.

Funnet blir omtalt som både spennende og helt nytt, og resultatene ble nylig presentert på verdens største kreftkonferanse for leger, kalt American Society of Clinical Oncologys (ASCO).

– For 30 år siden var det ingenting vi kunne gjøre for disse pasientene, men nå har vi dette potente stoffet, sa hovedforfatter av studien, Roy Herbst, ifølge avisa.

Lungekreft er den krefttypen som tar flest liv i verden, med rundt 1,8 millioner dødsfall hvert eneste år, skriver The Guardian. Pasienter fra 26 land i alderen mellom 30 og 86 år deltok i studien. Den testet imidlertid på en annen type pasienter enn den norske.

– Det er vanskelig å formidle hvor viktig dette funnet er, og hvor lang tid det har tatt å komme hit, sier Nathan Pennell, en ekspert som ikke har vært med på studien.

Det finnes håp

Kreftlegen Åslaug Helland mottok i år Kreftforeningens prestisjetunge forskningspris. Det var hennes studie innen lungekreft som forlenget livet til Grønås de første fire årene. Til Aftenposten fortalte Helland at da hun var fersk lege for rundt 20 år siden, var det om å gjøre at lungekreft ble oppdaget så sent som mulig.

– Jo lenger pasientene kunne leve i lykkelig uvitenhet, jo bedre var det. Alle skulle jo dø uansett. Siden er overlevelsen bortimot doblet. Rundt 40 prosent får nå kurativ behandling der målet er at de skal bli helt friske, sier hun.

Av over 11.000 i Norge som lever med lungekreft, har 1.600 av dem levd med krefttypen i mer enn ti år. Målet til Grønås er å sette verdensrekord i overlevelse av lungekreft.

– Jeg har en del år igjen før jeg når det da, legger hun til og ler mykt.

Stadig flere overlever lungekreft, noe som måles ved fem års relativ overlevelse, skriver Helsedirektoratet. Nye behandlingsmetoder har kommet til, som legemiddelet Grønås går på.

– Når du får kreft som ung går du fra å ikke tenke på liv og død, til at du får beskjed om at livet ditt har en slutt. Du vet bare ikke når det skjer. Det kan være om ett år, eller så er det lengre til. Den tanken er fryktelig vanskelig når du har familie, barn og ting du ønsker å gjøre, sier Grønås.

For andre som får påvist kreft anbefaler hun sterkt å holde seg i aktivitet, fortsette å jobbe og finne ting som kan ta tankene vekk fra sykdommen, hvis man har muligheten til det. For Grønås har dette vært avgjørende for hvordan hun har forholdt seg til å leve med kreft i så mange år.

– Det viktigste for meg har vært å normalisere livet, leve i nuet og håpe på fremtiden.

I dag tenker Grønås på kreften som om hun har en kronisk sykdom heller enn en dødelig en.

Det viktigste for meg har vært å normalisere livet og håpe på fremtiden.

—  Kari Grønås

[ Moteviter Pia Henriksen: – Rosa er en problematisk farge ]

En sovende sykdom

Som leder for Lungekreftforeningen omgås Grønås mange andre som har den samme krefttypen. Hun er opptatt av å ikke stemple det som en diagnose folk 70 år får. Selv kjenner hun mange som har fått krefttypen i mye tidligere alder. En av dem var søsteren Unni Grønås, som døde etter tre år med sykdommen.

– Søsteren min var to år yngre enn meg og fikk det før meg. Det er trist og jeg skulle ønske at hun hadde hatt den samme muligheten som meg, men man kan ikke endre på hva som har skjedd. Verden har gått videre fra den gangen hun fikk det, sier hun.

En annen venninne av Grønås hadde også kreft samtidig som hun selv hadde kreft.

– Vi pleide å si «bare vi får ett år til …». Bare at tiden går er jo positivt for da kommer det gjerne mange nye muligheter.

Hun beskriver begge situasjonene som vanskelige, men forteller at det er en viktig del av historien hennes. Men når hun snakker blir det tydelig at det er annerledes å fortelle om dem, enn sin egen opplevelse.

– Lungekreft er en sovende sykdom, men merker det ikke. Når du får symptomer har det gjerne spredt seg.

---

Symptomer på lungekreft

• Hoste
• Kortpustethet
• Blod i spyttet
• Gjentakende luftveisinfeksjoner
• Smerter i brystet
• Smerter mellom skulderbladene
• Generelle symptomer som slapphet, nedsatt appetitt og vekttap er også vanlige plager hos pasienter med lungekreft.

(Kilde: Kreftforeningen)

---

[ The 1975: Den gode festfølelsen som bare popmusikk kan sørge for ]