Helse

Da Aud Karin fikk brystkreft måtte hun velge mellom å dø eller ta abort

Stadig flere unge får brystkreft i Norge. Aud Karin Grønvold fra Larkollen fikk diagnosen da hun var bare 30 år. Etter det har livet aldri vært det samme.

4.023 mennesker fikk påvist brystkreft i Norge i fjor, ifølge tall fra Kreftforeningen. Dette er det høyeste antallet som noen gang er registrert. Samme år døde 591 kvinner og 10 menn av kreftformen.

Årets Rosa sløyfe-aksjon handler om viktigheten av tidlig oppdagelse.

Det er Aud Karin Grønvold et levende eksempel på. I 2010 fikk hun påvist brystkreft i en alder av bare 30 år. Hadde hun ikke oppdaget en uvanlig kul i brystet, tror hun ikke at hun hadde vært her i dag.

Brystkreft er den klart vanligste kreftformen blant kvinner. Mer enn hver femte kvinne som får påvist kreft i Norge, har brystkreft.

Aud Karin, eller «AK», som de fleste kjenner henne som, husker godt hvordan det var å få beskjed om at hun var én av dem. Det var en vinterdag den 25. februar 2010. Hun hadde vært på kontroll og legen hadde gitt beskjed om at de skulle ringe henne mellom kl. 10.00 og 14.00 med svaret på prøven. Nøyaktig klokken 10.00 ringte telefonen.

Grønvold sto ute med posten i hånda da hun svarte. Dagen etter fant hun brevene liggende igjen på bakken.

– Alt bare raste sammen, forteller hun.

16 operasjoner

Livet hennes ble snudd på hodet på et blunk. Og på det tidspunktet handlet det ikke bare om livet til 30 år gamle Grønvold. Inni magen hennes var også et annet liv i ferd med å utvikles. Hun var gravid.

– Jeg fikk klar beskjed om at valget var meg eller babyen.

Hun valgte abort for å redde seg selv. Den avgjørelsen førte til at forholdet hennes tok slutt samme dag som hun fikk kreftdiagnosen.

Etter dette skjedde ting fort. Brystkreften til Grønvold ble oppdaget tidlig, men den vokste med urovekkende hastighet. Den krevde rask behandling.

Bilder fra perioden da Aud Karin Grønvold gjennomgikk brystkreftbehandlingen. Hun omtaler perioden som brutal.

Omtrent tre uker etter at hun først fikk vite at hun hadde kreft, var det ene brystet operert bort. Det ble starten på en lang rekke operasjoner og behandlinger. Grønvold har notert seg 16 operasjoner – til nå.

Etter fjerningen av brystet, sto både cellegift og stråling på menyen.

– Den behandlingen var brutal. Jeg var sengeliggende i seks måneder. Jeg kunne ligge og kaste opp i 7–8 timer. Jeg hadde det meste av bivirkninger. Det gjorde så vondt, forteller hun.

Da hun startet kreftbehandlingen, visste ikke legene hvordan det skulle gå. Grønvold forberedte seg på det verste. Hun var klar over at hun kunne dø.

– Det var en periode der jeg ikke visste om ting ville gå bra, forteller hun.

---

Brystkreft

  • Brystkreft er en ondartet svulst i brystkjertelen.
  • Det er den hyppigste kreftsykdommen blant norske kvinner.
  • Også menn kan få brystkreft. I 2021 fikk 32 menn påvist sykdommen.
  • Forekomsten av brystkreft har økt betydelig de siste tiårene. I 2021 var det mer enn dobbelt så mye brystkreft blant norske kvinner som i 1958.
  • Overlevelse av brystkreft har blitt gradvis bedre. 9 av 10 kvinner som rammes er i live fem år etter diagnosen.
  • I perioden 2016–2020 var median alder ved diagnose av brystkreft 62 år i Norge.

---

En siste sjanse – og et lite mirakel

Strålebehandlingen tok ikke bare knekken på kreften. Den gjorde også permanent skade på Grønvolds livmor. Hun fikk klar beskjed fra legene om at hun ikke lenger kunne få flere barn. Å bli gravid kunne bety døden for henne.

Så tok livet en ny vending. I 2013 møtte hun en ny mann, som hun senere flytter til Larkollen med. Da skjedde noe som egentlig ikke skulle skje. Aud Karin ble gravid.

Hun tok sjansen. Denne gangen ville hun ikke ta abort. I samarbeid med legene velger hun å bære fram barnet, selv om det kan være risikabelt.

– De sa at dette trolig var min siste sjanse til å få barn, forteller hun.

Det ble et skummelt og slitsomt svangerskap, som nærmest tok knekken på kroppen til Grønvold. Det endte i et hastekeisersnitt på sykehuset.

Og en frisk gutt, som egentlig ikke skulle vært i live i dag.

Grønvold priser seg lykkelig over avgjørelsen om å beholde ham, tross alle smertene og vanskene på veien.

– Jeg tror ikke jeg skjønte at det hadde gått bra før mye senere, sier hun.

Måtte fjerne livmoren

Etter dette råder legene at Grønvold steriliserer seg. Det gjør hun.

Men så kommer sjokket: Tobarnsmoren blir gravid igjen, tross steriliseringen.

Denne gangen fører det til en hasteoperasjon. Legene redder Grønvold, men svangerskapet ender i abort. Noen uker senere må hun fjerne livmoren på grunn av komplikasjoner og senskader.

Etter dette har ikke graviditet lenger vært noe tema.

– For meg var det egentlig litt betryggende. Det var som en kreftbombe som ble borte. Én ting mindre å bekymre seg for, sier hun.

Det har vært vanskelig å slå seg helt til ro meg at hun ikke lenger kan få barn. Men det har samtidig gjort gleden av å i det hele tatt ha barn enda større.

Det er familien som holder henne gående, forklarer hun. Som gir henne styrke i en ellers tøff hverdag.

Hun takker også storesøsteren og datteren hennes for at hun kom seg gjennom den tunge tiden med kreftbehandling.

Storesøsteren fulgte henne på utallige sykehusbesøk. Det samme gjorde datteren, som var åtte år da moren fikk kreft. Grønvold mener det var viktig å inkludere datteren og være åpen med henne om hva moren gikk gjennom.

– Det var tøft. Hun ble fort stor, sier Grønvold.

Mange senskader

43-åringen skryter også av helsepersonellet på Akershus universitetssykehus (Ahus), hvor hun mottok kreftbehandlingen. Dette var samme sted hvor hun selv hadde vært i praksis som sykepleier, bare et par år før hun fikk kreft. Den ene læreren hennes var legen som gjennomførte den første av mange operasjoner på henne.

For Grønvold ble sykepleierkarrieren kortvarig. Hun ble ufør i 2018, men har i realiteten ikke jobbet siden hun fikk kreft i 2010.

Før hun utdannet seg som sykepleier, arbeidet hun som kokk og konditor. Dette er ferdigheter hun har beholdt i livet sitt. Nå er konditori og baking noe hun bruker mye tid på hjemme. Når hun orker.

For selv om Grønvold i dag anses som kreftfri, sliter hun mye med senskader. Hun har nerveskader, lymfødem, kroniske smerter og lider av fatigue og utmattelse.

Mange vet om hennes senskader, men få vet hvor ille det egentlig er. Mange av skadene er nemlig usynlige utad. Hun har blant annet en blodpropp i hjertet, som hun frykter kan føre til komplikasjoner senere i livet.

Hun glemmer også mye, blir lett svimmel og sover dårlig. Lyder og lys kan være plagsomme. Mest av alt er hun sliten. Ofte. Verst er det når mørketiden kommer.

– Høsten og vinteren er beintøff. Da er smertene der konstant og jeg sover nesten ikke. Det påvirker humøret og hverdagen. Men det er litt sånn livet har blitt for meg.

I dag har Aud Karin Grønvold fortsatt arr på kroppen, som minner henne om behandlingen hun fikk.

Noen sår er vanskelige å gro

En annen ettervirkning av å ha blitt behandlet for brystkreft, er mangel på selvtillit. Dette er noe Grønvold tror mange ikke er klar over at kreftoverlevende kan slite med, men for henne har det gnagd på bevisstheten i en årrekke.

Hun gikk ikke i bikini før i 2019.

– Det er kjipt å se annerledes ut. Folk glaner. Nordmenn er spesielt flinke til å gjøre det, selv om de ikke merker det selv, forteller hun.

Den dårlige selvtilliten førte til at hun lenge holdt seg borte fra badestrender og offentlige bad. Steder som barna gjerne ville dra til.

– Jeg var på et offentlig bad en gang, men det var bare slitsomt. Det er ikke noe hyggelig å gjemme seg bort hele tiden.

Vi vet at det er en periode rett etter graviditet hvor risikoen for brystkreft er noe høyere.

—  Giske Ursin, direktør i Kreftregisteret

Dobbelt så mange unge

Historien til Grønvold er ikke unik. I femårsperioden 2017–2021 hadde antall kvinner under 30 år med brystkreft mer doblet seg fra 15 år tidligere, viser tall fra Kreftregisteret. 111 unge kvinner helt ned i tenåringsalderen fikk påvist brystkreft i denne femårsperioden, sammenlignet med 49 i perioden 2002–2006.

– Jeg husker det var en jente på 15 år på min avdeling på Ahus da jeg fikk behandling, forteller Grønvold.

Selv hvis man tar hensyn til befolkningsveksten, har det vært en økning i aldersgruppen 30 til 39 år. Veksten i antall brystkreftdiagnoser ses i alle aldersgrupper, særlig blant de eldre.

Grafen viser antall nye brystkrefttilfeller i Norge per 100.000 innbyggere i de ulike aldersgruppene.

– Det har vi dels forklart med endring i de underliggende risikofaktorene for brystkreft, og dels bruk av mer og mer følsomme diagnostiske metoder. Hos de yngste kvinnene er denne økningen mindre uttalt, men den ses også der, forteller Giske Ursin, direktør i Kreftregisteret.

Hun legger til at de også er kjent med at det utføres mer MR-screening hos kvinner med kjent arvelig predisposisjon for brystkreft nå enn før.

Giske Ursin, direktør i Kreftregisteret.

– Dette kan ha medført at en del kvinner får diagnosen i tidligere alder enn før, sier hun.

– Vi vet også at det er en periode rett etter graviditet hvor risikoen for brystkreft er noe høyere. Ettersom når vi får barn har endret seg over tid, og flere kvinner får barn i eldre alder enn før, så kan dette også spille inn, legger hun til.

Å bli kastet inn i overgangsalderen mens alle andre etablerer seg med barn kan føles ensomt.

—  Terese Lie, leder av Kreftforeningen under 45

Mange føler på utenforskap

Det å få brystkreft rammer unge annerledes enn eldre, forteller Terese Lie. Hun er leder av Brystkreftforeningen under 45 år. Gruppen består av Brystkreftforeningens yngste medlemmer og teller i dag 879 personer.

– Det er færre av oss, så mange vil i større grad føle at de står litt alene. Som ung med brystkreft skiller man seg ikke bare ut fra sine jevnaldrende, men også eldre brystkreftpasienter, sier Lie.

En av måtene unge rammes annerledes på, er det som Grønvold selv fikk erfare.

– Å få brystkreft kan påvirke fertiliteten. Den har en utløpsdato som ofte kan komme fortere enn man forventet. Å bli kastet inn i overgangsalderen mens alle andre etablerer seg med barn kan føles ensomt, forteller Lie.

Terese Lie, leder av Brystkreftforeningen under 45 år.

Sykdommen påvirker også manges mulighet til å jobbe. Det slår ofte hardere ut for de yngste pasientene.

– Du risikerer å bli stående utenfor arbeidslivet på et tidspunkt der du ikke bare kan gå av med tidlig pensjon, slik mange eldre gjør. Noen har ikke engang rukket å komme ut i arbeidslivet, sier Lie.

– Alle brystkreftpasienter blir økonomisk skadelidende av diagnosen, men det vil som regel ramme de unge hardest, legger hun til.

Vil hjelpe andre

I dag er Grønvold fortsatt redd for at kreften skal komme tilbake, selv om det har gått over 12 år siden behandlingen. Hun går fortsatt på årlige kontroller.

Tobarnsmoren fikk på et tidspunkt tilbud om psykologtimer, noe hun takket nei til. Det angrer hun på i dag.

– Jeg tenkte at jeg klarte meg selv. Men man gjør jo ikke det.

De første årene gikk det greit. Men for tre år siden gikk hun på en smell.

Ukentlige samtaler hos fastlegen, som hun skryter mye av, hjalp henne gjennom denne tøffe tiden. Nå har hun fått et nytt liv med en ny mann. Et liv hun ønsker å gjøre noe godt ut av.

Derfor meldte hun seg inn i Brystkreftforeningen i fjor. Nå har hun planer om å ta kurs for å bli en såkalt likeperson. Dette er en person som hjelper folk som er berørt av brystkreft i form av samtaler og annen støtte. Likepersoner i Brystkreftforeningen har selv erfaring med brystkreft og jobber som frivillig.

– Jeg har valgt å engasjere meg fordi jeg bryr meg. Å jobbe for andre gjør meg godt, sier 43-åringen, som også sitter i styret til Rosa sløyfe-aksjonen i Moss.

Grønvold håper hennes erfaringer kan være til hjelp for andre brystkreftpasienter, særlig de unge.

– Jeg vet at det er mange unge mennesker som har fått brystkreft. Jeg vil at de skal vite at det er flere som dem. At det ikke bare er gamle damer som får brystkreft, sier hun.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

Rosa sløyfe-aksjonen

  • Rosa sløyfe er en internasjonal folkebevegelse som markeres over hele verden i oktober hvert år.
  • Målet med aksjonen er å vise solidaritet med de som rammes av brystkreft, øke kunnskapen og å gi støtte til brystkreftforskning.
  • Det er Brystkreftforeningen og Kreftforeningen som sammen arrangerer Rosa sløyfe-aksjonen i Norge.
  • Siden oppstarten i 1999 har nordmenn bidratt med over 370 millioner kroner til brystkreftsaken.
  • Temaet for Rosa sløyfe-aksjonen i 2022 er tidlig oppdagelse.

---