Helseproblemer tvinger kvinner inn i deltidsstillinger

– Det vi holder på med skaper et godt arbeidsmiljø og god stemning på avdelingen, som igjen gir en positiv arbeidshverdag både fysisk og psykisk, forteller Jasmine Hugger.

Hun er helsefagarbeider og jobber i hjemmesykepleien på Jeløya utenfor Moss. Her kan de sitte på noe av løsningen på et problem som har blitt stadig større de siste årene.

Mer enn hver femte kvinne i Norge jobber deltid. Lenge var hovedgrunnen at mange kvinner ikke fikk en høyere stillingsprosent, og mange jobbet derfor ufrivillig deltid.

De siste årene har det dukket opp en ny hovedårsak til at mange kvinner jobber deltid: Helseproblemer. Særlig det siste året har andelen deltidsansatte kvinner som peker på helsa som grunnen til at de ikke jobber heltid, skutt i været. Hele 37 prosent av deltidsarbeidende kvinner oppgir nå helsa som hovedårsak til at de ikke jobber fulltid.

Det viser YS’ arbeidslivsbarometer, som legges fram tirsdag (se fakta).

– Hverdagen er jo hektisk. Vi jobber med mennesker. Det skjer uforutsette ting. At man merker det på helsa? Absolutt. Å jobbe i helsevesenet kan være veldig tøft, sier Hugger.

Turnusgrep

De siste årene har derimot hjemmetjenesten i Moss kommune, der Hugger er tillitsvalgt for fagforeningen Delta, tatt noen helt konkrete grep som har sørget for både lavt sykefravær og at ingen av kollegaene til Hugger jobber deltid som følge av helseproblemer.

– Vi har muligheten til ressursturnus og ønsketurnus. Det har fungert veldig bra, og har vært veldig helsefremmende. Man får lov til å komme med ønsker til turnusen, som i 99 prosent av tilfellene har blitt oppfylt, sier Hugger, og legger til:

– Da er det mye lettere å stå i det. Du vet at du får slappa av og lada batteriene før arbeidshelga kommer.

Hun trekker også fram tilrettelegging, for eksempel vel at folk med vond rygg skal slippe de tyngste stellene, eller ved at gravide skal slippe arbeidsoppgaver som innebærer å bøye seg mye, som nøkkelpunkter for å holde seg og kollegaene friske.

– Det er sykdom over alt, men vi ser en veldig positiv retning som følge av turnusene og den gode arbeidsmoralen som er på avdelingen. Det er svært få som er langtidssjukemeldte her hos oss, sier Hugger.

[ – Jeg syns ikke vi trenger å være så rause med å dele ut psykiatriske diagnoser (+) ]

Heltidsstillinger

– Faste heltidsstillinger skal være normen i arbeidslivet. Det er gjort mye bra, men vi trenger fortsatt et krafttak for å styrke heltidskulturen og redusere bruken av deltid i alle deler av arbeidslivet. Det skaper trygghet for den enkelte, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud, som altså har bestilt arbeidslivsbarometeret.

Han peker på at å sikre at flere jobber heltid i årene som kommer vil være helt sentralt for at vi skal ha nok kompetent helsepersonell og andre fagarbeidere i årene som kommer.

– Vi ser et klart behov for å legge mer til rette for de som sliter med helsa, slik at flere kan jobbe heltid. Vi kommer til å mangle arbeidskraft fremover, og da spesielt i helse- og omsorgssektoren, sier Skjæggerud, og viser blant annet til at Helsepersonellkommisjonen peker på økt bruk av heltidsstillinger som en løsning på den varslede mangelen på helsepersonell.

– YS mener det er et klart behov for økt tilrettelegging og tilpasning, slik at flere kan arbeide heltid. Faste heltidsstillinger skal være normen i arbeidslivet, men vi må også ha plass til de som trenger å jobbe deltid for å kunne stå i jobb over tid, sier Skjæggerud.

[ 13 timers arbeidsdag og stående matpauser: – Kabinansatte har blitt fritt vilt ]

Kunnskap og kompetanse

Selv om sterk medvirkning i utforming av turnus har vært en suksess, peker Hugger i Delta også på andre sentrale punkter som kan bidra til å holde folk friske på jobb:

• Nok kvalifiserte folk på jobb, for å unngå usikkerhet og stress
• Gode planer, som gjør at folk ikke sliter seg ut
• Sikre god kompetanse hos de ansatte.

– Hvis du føler at du ikke får gjort jobben din hos pasientene tenker du mye på det. Du tar det gjerne med deg hjem, og tenker på hva du kunne gjort annerledes. Det er ikke helsefremmende, akkurat, sier Hugger.

[ Solberg om storbyvalget: – Det hadde smakt godt å ta tilbake Oslo og Bergen ]

---

Om YS’ arbeidslivsbarometer

• En årlig undersøkelse blant norske arbeidstakere som gjennomføres av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI - OsloMet) på oppdrag for YS.
• Undersøkelsen gjennomføres årlig og ble gjennomført for første gang i 2009, og kan dermed dokumentere endringer i norsk arbeidsliv over tid.
• 3000 arbeidstakere har deltatt i undersøkelsen. Utvalget er gjort tilfeldig ut fra Gallups web-base på 70 000 personer.

---