Innenriks

Stortinget dobler strømregningen sin

Stortinget må punge ut med flere millioner kroner mer for å betale strømregningene sine i år, enn i fjor. Så sent som i 2019 sa Stortinget nei til å montere solceller på bygningene sine.

169 stortingsrepresentanter krever sitt, også når det gjelder strøm. Årets samlede strømregning vil gjøre et kraftig innhogg i driftsbudsjettet til Stortinget.

I 2020 betalte Stortinget drøyt 4 millioner kroner for sitt samlede forbruk av strøm. I år blir det mer enn dobbelt så mye, om lag 8,5 millioner kroner, får Dagsavisen opplyst i en e-post fra Stortingets administrasjon.

På spørsmål om hvordan ekstrakostnadene til strøm skal dekkes, svarer Stortingets administrasjon:

«Dette må prioriteres og dekkes innenfor driftsbudsjettet.»

Høyere strømforbruk

Selv om mange vanlige folk i Norge i lengre tid har vært opptatt av å redusere strømforbruket sitt på grunn av de rekordhøye strømprisene, er ikke dette et aktuelt tema på Stortinget.

På Dagsavisens spørsmål om det nå gjøres noe ekstraordinært for å kutte Stortingets forbruk av strøm, får vi følgende svar fra Stortingets administrasjon:

«Nei, administrasjonen har ikke iverksatt ekstraordinære tiltak.»

Dermed går det mot et strømforbruk på drøyt 6,5 millioner kilowattimer i løpet av hele 2021, mot i underkant av 5 millioner kilowattimer i fjor, ifølge Stortingets administrasjon.

Da Dagsavisen skrev om Stortingets energiforbruk i 2019, fikk vi opplyst at «variasjonene (i forbruket) fra år til år har med vær og utetemperatur å gjøre».

Det året endte det med et strømforbruk på drøyt 6,8 millioner kilowattimer, altså enda høyere enn det ligger an til i år. Likevel ble den samlede strømregningen nesten 2,2 millioner kroner lavere da, enn den blir i år.

– Bør være en selvfølge

Etter å ha sett solceller bli tatt i bruk på andre offentlige bygninger, ba MDG i 2019, presidentskapet på Stortinget om å vurdere muligheten for det samme også på Stortingets bygninger.

MDGs byråd for byutvikling i Oslo, Hanna E. Marcussen, begrunnet forslaget på denne måten i Dagsavisen:

– Stortinget er det tyngste og viktigste symbolet vi har i Norge på de grunnleggende verdiene i samfunnet vårt, som demokrati, fellesskap, frihet og framtidstro. Klimaendringene truer samfunnet slik vi kjenner det, og fornybar energi er en del av løsningen på klimakrisen. Derfor mener vi det bør være en selvfølge at også Stortinget produserer sin egen energi, slik slottet og rådhuset i Oslo gjør.

Daværende stortingspresident Tone W. Trøen (H), mente likevel at tiden ikke var inne for dette.

«Eventuell installasjon av solcellepanel på Stortingets bygninger, må komme som del av en langsiktig, helhetlig plan og vurdering», skrev hun i sitt svar til MDG.

Hun påpekte også at «både det arkitektoniske, det byggtekniske, kost-/nytteverdien og brannsikkerheten må vurderes i tillegg til miljøstrategiske føringer», før et eventuelt vedtak om solceller.

41.900 kWh i året

Marcussen, på sin side, mente at montering av solceller fort kunne bli god butikk for Stortinget.

– Et anslag fra energiselskapet Otovo viser at Stortinget kan produsere 41.900 kilowattimer per år, og anslaget for byggekostnadene er omtrent 667.000 kroner. Med dagens strømpris vil anlegget være nedbetalt etter omtrent 16 år. Det er en god investering, påpekte hun.

Sett i lys av de rekordhøye strømprisene vi har hatt i år, ville nedbetalingen av disse solcellene selvsagt ha gått vesentlig raskere.

Finansbyråd for MDG i Oslo, Einar Wilhelmsen, håper nå at de høye strømregningene blir en vekker for Stortingets administrasjon, og at det likevel kan bli anskaffet solceller.

– Det er veldig synd at de i sin tid avslo å gjøre dette, for det hadde åpenbart vært gunstig nå, sier Wilhelmsen.

– Et solcelleanlegg på taket på Stortinget ville ha produsert strøm i hele høst når prisen var høy. De høye prisene som er nå, viser hvor jo viktig det er at vi bruker alle muligheter vi har, både til å spare og produsere strøm lokalt.

Oslo har mange anlegg

– Jeg kan fint skjønne at vanlige folk ikke har råd til å legge solceller på taket. Det er en stor engangsinvestering, og støtteordningene i dag er ikke gode nok for å hjelpe vanlige folk som ikke kan legge ut for dette, og det må Enova fikse, fortsetter Wilhelmsen.

– Men Stortinget bør kunne finne de pengene. Det har vi klart i Oslo kommune. Vi har mange anlegg, og jeg sitter selv på kontoret mitt på rådhuset og ser ned på et stort solcelleanlegg som vil bidra til å produsere cirka 110.000 kilowattimer gjennom året.

Høyere energiforbruk

Selv om det ikke er iverksatt noen ekstraordinære sparetiltak nå, har energisparing lenge vært et tema på Stortinget. I 2008 fikk Stortinget sin egen miljøstrategi, og der har ett av målene vært å «redusere miljøbelastningen knyttet til energibruk».

Siden har Stortinget regnet ut sitt årlige energiforbruk per kvadratmeter for hele bygningsmassen sin, med utgangspunkt i forbruket av både strøm og fjernvarme.

De seneste årene har Stortingets forbruk av fjernvarme ligget på i overkant av 5 millioner kilowattimer i året.

I 2019 ble det brukt 167 kilowattimer strøm og fjernvarme per kvadratmeter i de om lag 70.000 kvadratmeterne som Stortingets bygningsmasse omfatter.

I 2020 sank forbruket av strøm og fjernvarme til 142 kilowattimer per kvadratmeter.

I år har det økt igjen, og nå tror Stortingets administrasjon at det vil ende med et samlet energiforbruk på 177 kilowattimer per kvadratmeter.

Det tilsier en økning i forbruket på nær 25 prosent sammenlignet med i fjor, og en økning på om lag 6 prosent sammenlignet med 2019.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen