Innenriks

Tjener godt på energi i utviklingsland

Investeringer i fornybar energi i utviklingsland lønner seg. Norfund har hatt høyere avkastning på slike investeringer enn Oljefondet har hatt på sine samlede investeringer.

Mens den årlige avkastningen på Oljefondets investeringer har vært på 6,3 prosent siden 1998, har Norfunds gjennomsnittlige avkastning på investeringer i fornybar energi, ligget på 6,6 prosent siden oppstarten samme år.

Dette framgår av Norfunds virksomhetsrapport som lanseres torsdag.

«Der andre ikke våger»

Norfund er statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland. Formålet med fondet «er å skape jobber og forbedre levekår ved å investere i virksomheter som fremmer bærekraftig utvikling.»

«Vi investerer der andre ikke våger», heter det på Norfunds nettsider.

Likevel er altså fondet så god butikk når det gjelder investeringene i fornybar energi, at det kan vise til bedre resultater enn hva Oljefondet samlet sett har oppnådd. I fjor var riktignok avkastningen nede på 2,8 prosent for Norfund, men så sent som i 2017 var den på hele 19,5 prosent, så når det regnes på gjennomsnittet, ender det på 6,6 prosent.

Her skal det tilføyes at Norfund har et annet utgangspunkt enn Oljefondet, når det gjelder beregningen av avkastningen, for mens Oljefondet investerer i noterte aksjer, er ikke selskapene Norfund investerer i, på børs.

Avkastningen på Norfunds samlede investeringer siden oppstarten, som også omfatter blant annet finansinstitusjoner og fond, ligger for øvrig et stykke under Oljefondet. Det årlige gjennomsnittet så langt har vært på 5,2 prosent mot Oljefondets 6,3.

Vindparken Lake Turkana i Kenya, er et av mange fornybarprosjekter som Norfund har vært med på å finansiere og bygge ut.

Flere teknologier

– Norfund har siden oppstarten utvidet sin fornybarportefølje til å inkludere stadig flere teknologier og løsninger, forteller Mark Davis, investeringsdirektør for Ren energi i Norfund.

– Det begynte med større vannkraftanlegg gjennom SN Power, i samarbeid med Statkraft. Senere har fondet bygget storskala sol, blant annet i samarbeid med Scatec, og også større vindkraftverk. Nå har Norfund også nye satsinger på desentraliserte løsninger, både direkte til husholdninger, gjennom såkalte minigrids og direkte til bedrifter.

Oppbyggingen av SN Power til «en viktig aktør innen vannkraft i utviklingsland», omtaler Davis som Norfunds viktigste og mest vellykkede prosjekt så langt.

– Selskapets vannkraftverk produserer elektrisitet tilsvarende 7 millioner menneskers forbruk. Dermed unngås utslipp av 3 millioner tonn CO₂ hvert år. Samtidig har prosjektet gitt en avkastning på 13 prosent i norske kroner, forteller Davis.

I oktober i fjor ble SN Power solgt til norske Scatec for 10,9 milliarder kroner, som Norfund nå skal reinvestere i nye prosjekter.

– Forutsetning for vekst

Som Dagsavisen nylig skrev ser Det internasjonale energibyrået (IEA) for seg store endringer i verdens bruk av energi i årene som ligger foran oss. IEA regner med at etterspørselen etter kull og olje vil halveres innen henholdsvis 2030 og 2040, går det fram av en rapport framlagt i mai. Samtidig er det fortsatt 615 millioner innbyggere bare i Afrika, som ikke har tilgang til elektrisitet. Det at befolkningen på det afrikanske kontinentet forventes å øke med over én milliard mennesker fram mot 2050, tilsier at behovet for mer energi bare vil tilta.

Også Norfund har merket seg den nye rapporten til IEA.

– IEA-rapporten understreker at verden er helt avhengig av en langt større satsing på å bidra til at utviklingsland kan dekke sitt energibehov med fornybar energi, sier Davis.

– Tilgang til energi er en forutsetning for jobbskaping, økonomisk vekst og forbedret levestandard i utviklingsland. For å begrense klimaendringene som rammer de fattigste hardest, er vi nødt til å bidra til at de kan basere seg på fornybar energi. Energi utgjør derfor halvparten av Norfunds portefølje, og har vært fondets hovedsatsing siden det ble opprettet.

Positiv klimaeffekt

I 2020 investerte Norfund 1,6 milliarder kroner i nye energiprosjekter i utviklingsland, og 1,8 millioner nye mennesker fikk tilgang til energi fra selskapene Norfund investerte i, får Dagsavisen opplyst.

– Norfunds samlede investeringer i ny fornybar energi siden oppstarten bidrar til 8 millioner tonn CO₂ i unngåtte årlige utslipp av klimagasser. Det tilsvarer en sjettedel av Norges årlige utslipp, eller utslippene til alle norske personbiler og tunge kjøretøy, påpeker Davis.

– Kraftverkene Norfund har investert i produserte i fjor 17,5 TWh strøm. Det tilsvarer det samlede årsforbruket til Uganda, Tanzania og Kenya, kan han også opplyse.

Forholdene ligger på mange måter til rette for en videre satsing på fornybar energi i mange utviklingsland. Kostnadene ved å produsere sol- og vindenergi er allerede lavere enn for de fossile alternativene i mange regioner, og IEA regner med et videre fall i produksjonskostnadene for slik fornybar energi i årene fram mot 2030 og 2050.

Saken fortsetter under videoen

Risiko for fossile valg

– Men all fornybar teknologi krever større investeringer i forkant, og der risikoen er eller oppleves som stor, blir prisen på kapital høy. Da vil fossile alternativer kunne være rimeligere, påpeker Davis.

I slike situasjoner har Norfund en viktig rolle, mener han.

– Ved å sikre tilgang på rimelig og risikovillig kapital kan vi bidra til at fornybar energi blir det mest rasjonelle valget.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

– Når Norfund typisk går inn med under 35 prosent eierandel og bidrar til at et prosjekt blir levedyktig, utløses ofte, i tillegg til øvrig egenkapital, en belåning på cirka 70 prosent. Det betyr at hver krone som legges inn, kan utløse ti ganger så mye i total kapital. Norfunds gjennomsnittlige avkastning på 6,6 prosent fra energiinvesteringene, gjør det også mulig å bruke kapitalen flere ganger, påpeker Davis.

– IEA-rapporten understreker at et av de største slagene i kampen for å stanse klimaendringene, nå står nettopp om hvorvidt vi lykkes med å investere tilstrekkelig i fornybar energi i utviklingslandene, som er avhengig av mer energi for å vokse ut av fattigdom, og der valget står mellom fossile eller fornybare kilder.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her!


Mer fra Dagsavisen