Innenriks

Batterier skal bli mer bærekraftige

Om lag 110 tonn med brukte batterier fra elbusser og elsparkesykler, vil i år bli tatt hånd om av returselskapet Batteriretur. Dette er likevel bare den spede begynnelsen.

Både små og store batterier kommer inn til Batterireturs anlegg hvor de blir demontert før mye av dem blir brukt på nytt i nye batterier.

EU-kommisjonen har anslått at innen utgangen av dette tiåret, vil det globale forbruket av batterier ha økt 14 ganger, sammenlignet med i dag, i all hovedsak på grunn av langt flere elektriske kjøretøy.

Det er ventet at antallet litiumbatterier som må resirkuleres, vil bli 700 ganger høyere fram mot 2040. Slike batterier brukes blant annet i elektriske kjøretøy.

Ny batteriforordning

Fram til 2011 var elbiler i Norge i stor grad synonymt med bilmerket Buddy, de små handlevognlignende bilene som kunne parkeres på tvers. Så begynte flere andre bilprodusenter å lansere egne elbilmodeller. I juli i år passerte vi 400.000 elbiler på norske veier.

Før 2014 var det ikke én eneste elbuss i ordinær rutetrafikk her til lands. I dag er det flere hundre av dem, og antallet ventes å øke kraftig i årene framover. Bare i Oslo kan det bli 520 elbusser, går det fram av byrådets planer.

Elsparkesykler var det ikke tillatt å bruke i Norge fram til april 2018, men da Solberg-regjeringen endret regelverket, resulterte det i en rekordartet vekst i antallet. Som Dagsavisen nylig skrev, var det 23.000 elsparkesykler i Oslo før byrådet satte foten ned og antallet ble krympet til 8.000.

Men i likhet med skigarder, varer ikke batterier evig. Derfor blir EUs nye batteriforordning, som nå er under endelig utforming, viktig for å kunne håndtere den enorme veksten i batteribruken. Det mener både Batteriretur og Miljødirektoratet.

Elbusser krever tonnevis med batterier. Oslo er blant byene hvor det nå satses tungt på elektrifisering av bussene.

– Sikrer bærekraft

EUs eksisterende batteriforordning er fra 2006, men EU har nå innsett at tiden har løpt fra den, blant annet fordi det nå satses på elektrifisering i et helt annet omfang enn tidligere, av hensyn til klimaet og miljøet.

Denne utviklingen kan også få negative konsekvenser. Økende etterspørsel etter batterier vil føre til en tilsvarende økning i etterspørselen etter råvarer, særlig kobolt, litium, nikkel og mangan. Det vil medføre en «betydelig miljøpåvirkning», konstaterer EU-kommisjonen.

– Det primære formålet med batteriforordningen er å lage et regelverk for batterier som sikrer bærekraft i hele verdikjeden, fra uttak av råstoffer til produksjon, bruk og materialgjenvinning av ressursene. Fram til nå har slike regelverk vært mer fragmenterte, opplyser Hege Rooth Olbergsveen, seksjonsleder i Miljøgiftavdelingen i Miljødirektoratet.

– Full av entusiasme

Batteriforordningen er eksempel på en ny type regelverk som kommer som del av EUs grønne giv, kan Olbergsveen også fortelle.

– Batterier er svært sentrale i det grønne skiftet og det er viktig at elektrifiseringen skjer med så bærekraftige batterier som mulig. Begrepet bærekraft omfatter i denne sammenhengen ikke bare hensynet til miljøet, men også produsenters ansvar for at regler og internasjonale standarder følges i hele verdikjeden, som for eksempel ved sikkerhet i gruver og sosiale hensyn.

Returselskapet Batteriretur tok i fjor imot over 70 prosent av de brukte batteriene som samles inn i Norge.

– Forordningen er svært viktig for at vi skal lykkes i Europa med sirkulærøkonomi. Jeg er full av entusiasme for at den snart er klar, sier Fredrik Andresen, daglig leder i Batteriretur.

Fredrik Andresen, daglig leder i Batteriretur.

Gjenbruker strøm

Også Miljødirektoratet er opptatt av sirkulærøkonomi.

– Uttak av jomfruelige råvarer som brukes til å produsere batterier, medfører gruvedrift med tilhørende miljøpåvirkning. Da er det viktig at ressursene holdes lengst mulig i kretsløpet slik at de erstatter bruk av jomfruelige råvarer. Dette er sentralt i overgangen til en sirkulær økonomi, påpeker Olbergsveen.

Jomfruelige råvarer er råvarer som kommer direkte fra naturen, som for eksempel jernmalm, i motsetning til resirkulert jern.

– Materialgjenvinningsgraden for batterier er allerede høy, og det etableres nå flere nye anlegg for å sikre materialgjenvinning av ressursene etter hvert som mengdene kasserte batterier øker som følge av elektrifiseringen av samfunnet, tilføyer hun.

Batteriretur har lenge hatt anlegg både i Sandefjord og Fredrikstad.

– Hva skjer helt konkret med batteriene dere tar hånd om?

– De blir demontert, og komponenter som kan gjenbrukes, blir nettopp det, svarer Andresen.

– Videre lades batteriene ut og vi gjenbruker strømmen fra dem i fabrikken. Så går de videre til resirkulering hvor man tar ut 18 forskjellige fraksjoner.

Mer fra elbiler snart

– Blir alle råstoffene brukt om igjen i ny batteriproduksjon?

– De aller fleste gjør det, svarer Andresen.

– For eksempel blir det meste av massen som inneholder litium, kobolt, nikkel og mangan foredlet videre i en hydrometallurgisk prosess hvor vi ender opp med det vi kaller «battery grade materials» (materialer av batterikvalitet, journ. anmrk.).

Hvor mange elbilbatterier Batteriretur nå tar hånd om på denne måten, vil ikke Andresen si noe om, ut over at de fleste av dem kommer fra elbiler som har vært involvert i ulykker eller som det har vært feil ved.

Han regner med at det vil drøye fram mot år 2025 før levetiden går mot slutten for batteriene til de øvrige elbilene som allerede kjører på veiene.

– Hvor mange batterier får dere inn fra elbusser?

– Cirka 50 tonn.

– Og fra sparkesykler?

– Cirka 60 tonn.

Selv om elsparkesykler er et relativt nytt fenomen i Norge, er det likevel allerede store mengder med batterier fra disse kjøretøyene som ikke lenger kan brukes.

– Gode nyheter

– EUs nye batteriforordning vil bidra til at miljøkonsekvensene knyttet til elbilbatterier blir så lave som mulig, og det er gode nyheter for alle som ønsker at bilbruken deres skal være mest mulig bærekraftig, poengterer Hege Rooth Olbergsveen i Miljødirektoratet.

– Det er fremdeles uklart om batterier for elsparkesykler blir omfattet av forordningen, ettersom forhandlingene ennå pågår, men slik forslaget er nå, er de omfattet.

– Batteriene i elsparkesykler er uansett allerede regulert i Norge i dag, blant annet ved at importører skal delta i et godkjent returselskap for å ivareta korrekt behandling når de blir avfall.

På Dagsavisens spørsmål om den nye batterifordringen vil få noen konsekvenser for folk flest, svarer Olbergsveen slik:

– Forordningen tar sikte på å løfte bærekraftsspørsmål i hele verdikjeden for batterier. Det kan gjøre at norske forbrukere kan kjøpe batterier av enda bedre kvalitet og med færre negative konsekvenser enn i dag.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her!