Varsler styrtregn på Østlandet
Søndag ettermiddag kan det komme et kraftig styrtregn over deler av Østlandet og på Sørlandet. Meteorologisk institutt har sendt ut gult farevarsel.
Farevarselet gjelder fra klokken 12 søndag og fram til klokka 21.
Det er store lokale variasjoner i intensitet og mengde, og været kan endres raskt, heter det i varselet.
Området som blir rammet er fra Arendal i sør og opp til Minnesund i nord, altså fylkene Agder, Telemark og Vestfold, Buskerud og Akershus.
Det er fare for overvann i tettbygde områder, og vann som trenger inn i kjellere, samt for lokale oversvømmelser, bekke- og elveløpsendringer, jord- og flomskred der de kraftigste regnbygene treffer. Det kan bli lokalt vanskelige kjøreforhold, og fare for lyn. Rens stikkrenner og avløp og kjør forsiktig om du skal ut med bilen, skriver Meteorologisk institutt.
(NTB)
Macron og Frederiksen til Grønland
Frankrikes president Emmanuel Macron skal besøke Grønland 15. juni. Med på reisen blir også Danmarks statsminister Mette Frederiksen.
På Grønland skal Macron og Frederiksen møte med Grønlands regjeringssjef Jens-Frederik Nielsen.
De tre lederne skal blant annet diskutere sikkerhetssituasjonen i Nord-Atlanteren og Arktis, i tillegg til økonomisk utvikling, klimaendringer og energi, heter det i en uttalelse fra Frederiksens kontor.
– Det har vært oppmuntrende å se den sterke internasjonale støtten til Grønland og kongeriket i den vanskelige utenrikspolitiske situasjonen de siste månedene, sier Frederiksen i en uttalelse.
– President Macrons kommende besøk er nok en konkret demonstrasjon av europeisk samhold, sier hun videre.
Grønland har fått mye internasjonal oppmerksomhet etter at USAs president Donald Trump sa at han ønsket å ta kontroll over territoriet. Grønland er i dag stort sett selvstyrt, men er en del av kongeriket Danmark.
Både Danmark og Grønland har blant avvist Trumps tilnærminger.
(NTB)
Trafikkulykke i Hvalertunnelen
Fire personer er kjørt til Kalnes sykehus etter en påkjørsel bakfra i Hvalertunnelen i Fredrikstad. En av personene kan være hardt skadet, opplyser politiet.
Totalt var tre biler involvert i ulykken, som politiet først meldte om klokken 10.42 lørdag formiddag.
Opprinnelig ble det meldt at de involverte ble undersøkt av helsepersonell på stedet og at ingen ble ansett som alvorlig skadet, men i en oppdatering klokken 11.09 skriver Øst politidistrikt på politiloggen at totalt fire personer kjøres til sykehus, og at en av dem muligens er hardt skadet.
Ulykken skjedde på fylkesvei 108 Hvalertunnelen da en bil ble påkjørt bakfra, snurret og frontkolliderte med en møtende bil.
Bilberger er på vei, og Hvalertunnelen er stengt i begge retninger som følge av ulykken.
To av bilene må fjernes av bilberger, mens den tredje bilen er kjørbar og kjørt ut av tunnelen.
(©NTB)
Omkom i trafikkulykke i Volda
En mann i 60-årene omkom etter et sammenstøt mellom en personbil og to motorsykler i Volda i Møre og Romsdal.
Ulykken skjedde på Hornindalsvegen, meldte Møre og Romsdal politidistrikt i en melding til pressen klokken 10.54 lørdag.
Politiet skrev først at ulykken framsto som alvorlig, at en person var alvorlig skadet og at det pågikk livreddende førstehjelp på stedet.
I en oppdatering bekrefter politiet at den ene motorsyklisten er død, og at den andre er fraktet i ambulansehelikopter til sykehus. Pårørende er varslet.
Ifølge vitner skjedde ulykken da personbilen skulle ta av fra hovedveien og da ble påkjørt av en motorsyklist bakfra. En møtende motorsyklist ble truffet av førstnevnte motorsykkel. Det er førerne av motorsyklene som er skadet. Fire personer befant seg i bilen og er fysisk uskadet.
(NTB)
Dødsfall på Equinors Empire Wind-prosjekt
Mandag omkom en ansatt hos en av Equinors amerikanske underleverandører på supplyskipet Polaris. Skipet er knyttet til det omstridte havvindprosjektet.
Den omkomne var ansatt hos underleverandøren Tidewater, som eier supplyskipet. Equinor bekrefter hendelsen og uttrykker sin dypeste medfølelse til de berørte, skriver Stavanger Aftenblad.
Den amerikanske kystvakten etterforsker nå dødsfallet. Tidewater opplyser at førstehjelpsprosedyrer ble iverksatt umiddelbart, men liv kunne dessverre ikke reddes. Selskapet har ikke oppgitt dødsårsaken, men forsikrer at de vil samarbeide fullt ut med kystvakten for å avklare hendelsesforløpet.
Hendelsen skjedde under det som beskrives som normale operasjoner på supplyskipet.
Empire Wind-prosjektet, som skal plassere 54 vindturbiner utenfor kysten av New York og New Jersey, har møtt flere utfordringer. Arbeidet ble midlertidig stoppet i april grunnet en ordre fra Trump-administrasjonen, men ble gjenopptatt i mai. Nylig har lokale fiskere og miljøorganisasjoner også saksøkt Equinor i et forsøk på å stanse utbyggingen
(©NTB)
Unrwa-sjefen refser Sveriges støttestans
Sverige har ennå ikke gjenopptatt støtten til FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (Unrwa). Det er ikke sjef Philippe Lazzarini fornøyd med.
– Sverige har vært en langvarig og pålitelig partner for Unrwa, både politisk og økonomisk. Beslutningen om å plutselig slutte å støtte oss kom som en stor overraskelse og har hatt en svært negativ effekt, sier Lazzarini til den svenske avisa Dagens Nyheter.
Sverige stanset bistanden til Unrwa i desember 2024. Avgjørelsen kom på bakgrunn av at Israel forbød hjelpeorganisasjonen fra å operere i israelskokkuperte områder.
Svenske myndigheter mente at Israels forbud gjorde det vanskeligere for Unrwa-støtten å komme fram til de som trenger det, og sa at de heller ville støtte Gaza gjennom andre hjelpeorganisasjoner.
Lazzarini kaller dette «tomme unnskyldninger», og sier at Unrwa fortsatt driver virksomhet både i Gaza og Vestbredden.
– Vi er den eneste organisasjonen som leverer grunnleggende tjenester inne i Gaza. Vi har åpne helsesentre, sanitæranlegg i flyktningleirer for å forebygge sykdom, vannforsyning og mye mer.
Israel har lenge beskyldt Unrwa for å ha tette forbindelser til Hamas. En gransking, ledet av Frankrikes tidligere utenriksminister Catherine Colonna, konkluderte tidligere i år med at det ikke var lagt fram bevis for at UNRWA-ansatte var medlem av terrorgrupper.
I kjølvannet av en israelsk anklage tidligere i år om at UNRWA-ansatte deltok i Hamas' angrep mot Israel, besluttet en rekke land å midlertidig stanse bistand til hjelpeorganisasjonen. De fleste landene gjenopptok bistanden noen måneder senere.
(©NTB)
Delvis kontroll på brann i Lærdal
Brannen i en av de to bygningene i Lærdal er slukket, mens det fortsatt jobbes med slukking i den andre trebygningen
Det opplyser vaktkommandør Tore Fanebust i 110-sentral Vest i en melding til pressen klokken 9.31.
Brannen i det ene bygget er slukket, mens de jobber med slukking i det andre bygget, opplyser branninspektør Svein Ove Åmas til Firda.
Politiets innsatsleder på stedet, Joachim Malterud, sier til NTB i 10.30-tiden at brannmannskapene nå har delvis kontroll på brannen.
Redusert spredningsfare
– Den er ikke slukket, men spredningsfaren er redusert. Det er en massiv innsats her på stedet, og mannskapene jobber iherdig, sier han.
Vinden skaper foreløpig ikke noen problemer for brannmannskapene.
– Det er lite vind, men det er en del trekk i området, opplyser Malterud.
Brannen oppsto i en butikk i et eldre trebygg i sentrum av Lærdal. Politiet fikk beskjed om brannen klokken 07.50. Under tjue minutter senere opplyste politiet at brannen hadde spredt seg til en bygning til og at evakuering av nærliggende bygg startet.
Mye røyk
De som var i bygget der brannen oppsto, kom seg ut. Så langt er det ikke meldt om noen skadede og det skal ikke være flere folk igjen i bygget.
Brannmannskapene var raskt på stedet med ekstramannskaper fra nabokommunene Aurland og Årdalstangen.
– Det er en del røyk i Lærdal nå og beboere i Øyragata holder på å bli evakuert. Det brenner fremdeles i flere bygg, skriver operasjonsleder Knut Dahl-Michelsen i Vest politidistrikt i politiloggen klokken 8.34.
I en oppdatering på politiloggen klokken 9.20 opplyser politiet at brannvesenet jobber med å begrense brannen og spredningsfaren til en husrekke med fire hus i Øyregata. Det er fremdeles en god del røyk i området, men det brenner for øyeblikket kun på loftet i en av bygningene.
– Det er for tidlig å si noe om brannårsaken, skriver Dahl-Michelsen.
Over 30 evakuerte
Det er opprettet samleplass for evakuerte på Lærdal hotell. Kommunen er varslet og har satt krisestab, opplyser Dahl-Michelsen.
Det er samlet cirka 30 evakuerte på hotellet som politiet har oversikt over.
En del har også evakuert seg selv fra Øyragata og gått andre steder så politiet har per nå ikke et helt nøyaktig antall som er evakuert, skriver han i en oppdatering klokken 10.03.
– Traumatisk
– Jeg har akkurat fått vite om dette selv og er på vei ned. Jeg frykter det verste, sier ordfører Audun Mo (Ap) i Lærdal til VG.
Lærdal har vært rammet av flere dramatiske branner tidligere.
– Det er klart at dette er traumatisk, sier ordføreren.
– Det vi har lært fra forrige gang er at man må trykke på den store rade knappen tidlig, ikke avvente. Nabokommunene kom raskt til unnsetning, og samarbeidet med brannmannskapene derfra har fungert, sier Mo til Firda.
Storbrann i 2014
Brannen foregår i gamle Lærdalsøyri, den eldste delen av bygdedelen i Lærdal, der det er en rekke vernede bygninger, og i nærheten av der det brant i 2014.
Da startet en storbrann før midnatt 18. januar. Da brannen var slukket neste kveld, var 40 bygninger i Lærdalsøyri, blant dem 17 boliger, totalskadet, inkludert seks-sju bygninger av historisk verdi. Mellom 50 og 70 personer ble hjemløse som følge av brannen. Ingen liv gikk tapt.
(©NTB)
Musk: Det er behov for et nytt parti i USA
Elon Musk mener det er behov politisk parti i USA som kan representere alle dem som føler at de ikke passer hos de to etablerte partiene.
Torsdag gjennomførte Musk en meningsmåling blant sine følgere på X, hvor han spurte om det var nødvendig med et parti som representerer de «80 prosent i midten». Av de over 5,6 millioner som har stemt, svarer 80 prosent at de mener det er behov for et slikt parti.
– Folket har talt. Vi trenger et nytt politisk parti i USA som kan representere de 80 prosent i midten. Og 80 prosent enig i det, skriver Musk på X.
Milliardæren, som er grunnlegger av Tesla og SpaceX, og eier av X-plattformen, havnet torsdag i en offentlig krangel med president Donald Trump i sosiale medier. Musk har vært særlig kritisk til Trumps budsjettforslag, som han mener ikke går langt nok i å kutte skatter og utgifter.
Trump har truet med å avslutte alle Musks betydelige kontrakter med føderale myndigheter. Milliardærens to største selskaper er elbilprodusenten Tesla og romfartsselskapet SpaceX. Førstnevnte har dratt nytte av offentlige subsidier, mens det andre har store kontrakter med den amerikanske staten.
(©NTB)
217.000 tyske industriansatte borte siden 2019
Den pågående økonomiske krisen har kostet tysk industri mer enn 100.000 arbeidsplasser i løpet av ett år. Landets bilsektor er hardest rammet, ifølge en ny rapport.
Det er en analyse fra revisjons- og konsulentfirmaet EY, som nyhetsbyrået DPA har sett, som viser det enorme kuttet i arbeidsplasser det siste året.
Bare i bilsektoren ble rundt 45.400 stillinger kuttet netto.
Ved utgangen av første kvartal sysselsatte tysk industri 5,46 millioner mennesker. Det er 1,8 prosent – eller 101.000 færre enn året før – ifølge tallene som er basert på data fra det tyske statistiske sentralbyrået.
Siden 2019, året før koronapandemien, har antall ansatte falt med 217.000, noe som er en nedgang på 3,8 prosent. I 2018 hadde industrien rundt 5,7 millioner ansatte.
Det er flere grunner til nedgangen, ifølge EY. De peker blant annet på at prisene presses ned, at etterspørselen i Europa har stagnert på et lavt nivå, og betydelig usikkerhet rundt det amerikanske markedet. I tillegg sliter selskapene med høye kostnader, blant annet til strøm og lønn.
– Vi kommer til å høre mye dårlig nytt før ting begynner å bedre seg igjen, sier Jan Brorhilker, som er administrerende partner i EY.
Han tror minst 70 000 flere industrijobber vil gå tapt innen utgangen av året.
(©NTB)
Brann i Lærdal har spredt seg
Det brenner i en eldre trebygning i Lærdal sentrum lørdag morgen. Brannen har spredt seg til en nabobygning og politiet evakuerer nærliggende bygninger.
Brannen skal ha oppstått i en butikk i bygget. Politiet fikk beskjed om brannen klokken 07.50. Under tjue minutter senere opplyser politiet at brannen har spredt seg til en bygning til og at evakuering av nærliggende bygg har startet.
De som var i bygget der brannen oppsto, kom seg ut. Så langt er det ikke meldt om noen skadede og det skal ikke være flere folk igjen i bygget.
– Det er en del røyk i Lærdal nå og beboere i Øyragata holder på å bli evakuert. Det brenner fremdeles i flere bygg, skriver operasjonsleder Knut Dahl-Michelsen i Vest politidistrikt i politiloggen klokken 8.34.
Krisestab
Vi har ikke oversikten over antall som er blitt evakuert. Det er opprettet samleplass for evakuerte på Lærdal hotell. Kommunen er varslet og har satt krisestab, opplyser Dahl-Michelsen.
Brannmannskaper er på stedet og har startet slokking. Det er sendt inn røykdykkere og det er kalt inn ekstramannskaper fra nabokommunene Aurland og Årdalstangen.
Vaktkommandør i 110-sentral Vest, Tore Fanebust, sier til VG at det er tett trehusbebyggelse rundt brannen.
– Vi frykter videre spredning, det er vi redd for, sier han.
– Traumatisk
– Jeg har akkurat fått vite om dette selv og er på vei ned. Jeg frykter det verste, sier ordfører Audun Mo (Ap) i Lærdal til VG.
Lærdal har vært rammet av flere dramatiske branner tidligere.
– Det er klart at dette er traumatisk, sier ordføreren.
Storbrann i 2014
Brannen foregår i gamle Lærdalsøyri, den eldste delen av bygdedelen i Lærdal, der det er en rekke vernede bygninger, og i nærheten av der det brant i 2014.
Da startet en storbrann før midnatt 18. januar. Da brannen var slukket neste kveld, var 40 bygninger i Lærdalsøyri, blant dem 17 boliger, totalskadet, inkludert seks-sju bygninger av historisk verdi. Mellom 50 og 70 personer ble hjemløse som følge av brannen. Ingen liv gikk tapt.
(©NTB)
Innenriks
18 år siden sist: Slik var forrige storstreik
Mens LO-ledelsen var utenlands, stemte medlemmene mot resultatet partene hadde meklet fram. Kort tid før satte noen fyr på Yngve Hågensens hus. Temperaturen var høy ved forrige storstreik i 2000.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Den første storstreiken på nærmere 20 år kan bli resultatet dersom partene i lønnsoppgjøret ikke blir enige når de møtes til mekling i morgen.
Faren for storstreik er høyst reell, har kilder i begge leire tidligere understreket overfor Dagsavisen. Lønnsoppgjøret er også blitt beskrevet som «tidenes tøffeste oppgjør».
Les også: Brudd i forhandlingene mellom LO, YS og NHO
Godtok ikke luselønn
Men frontene var steile også ved forrige storstreik i år 2000. Da sto striden hovedsakelig om lønn, forteller Per Østvold, som på det tidspunktet var leder i Norsk Transportarbeiderforbund.
Den gang foregikk forhandlingene mellom partene til langt utpå morgenkvisten 1. april 2000, minnes han. Mot stemmene til Østvold og tre andre forbundsledere, ble LO og NHO til slutt enige om et generelt tillegg på 75 øre.
Da LO-leder Yngve Hågensen og resten av forhandlingstroppen forlot møterommet i de tidlige morgentimene, ble de møtt med følgende overskrift på forsida av VG: «LO-Yngve forsvarer: 4,4 mill. til Norvik. 75 øre til deg». Harald Norvik hadde året før gått av som Statoil-sjef og tok med seg en svært gyllen fallskjerm, noe Hågensen hadde anbefalt da han satt i styret til Statoil.
– Det satte tariffoppgjøret i perspektiv. Egentlig var det jo et luseoppgjør. Tillegget på 75 øre kom etter 16 år med moderasjonspolitikk, samtidig som bedriftsledere hadde håvet til seg penger med begge armer, forteller Østvold.
Under forhandlingene stilte også NHO et ultimatum: enten måtte LO gå med på å utvide tariffperioden fra to til tre år, ellers ble det ingenting av den femte ferieuka. Igjen ble ultimatumet godtatt mot fire stemmer, skrev Aftenposten den gang.
Det var siste dråpen som fikk begeret til å renne over for mange LO-medlemmer, ifølge Østvold.
– Det gjorde folk ekstremt rasende. Det var en utaktisk avgjørelse, sier Østvold.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
Hågensens hus tent på
Men dramaet hadde så vidt begynt. Få timer etter at Hågensen hadde tatt daværende NHO-leder Finn Bergesen jr. i hånda, satte han og flere i LO-ledelsen seg på et fly til Sør-Afrika for å delta på en internasjonal arbeiderkongress.
Få dager etter fikk Hågensen sjokkbeskjeden om at huset hans i Ski sto i fyr. Gjerningsmannen viste seg å være en 26 år gammel mann med en autisme-diagnose. Motivet skal ha vært motstand mot den femte ferieuka, som var et av LOs hovedkrav i forbindelse med lønnsoppgjøret. Mannen skal også ha truet Hågensen og leder Kjell Bjørndalen i Fellesforbundet på livet, skrev VG da.
Punktum var imidlertid ikke satt for den lettantennelige konflikten. Da Hågensen forlot landet, overlot han samtidig arenaen til de fire forbundslederne som var tydelig misfornøyde med resultatet av forhandlingene med NHO.
– Det skal man ikke gjøre, humrer Østvold.
Resultatet ble et sviende nederlag for Hågensen: 64,3 prosent av LO-medlemmene stemte mot forhandlingsresultatet i uravstemningen.
– Jeg tror Yngve undervurderte stemningen blant medlemmene sine, og så hadde han ikke gode nok lytteposter, sier Østvold.
– Bidro dere til å piske opp stemningen?
– Det var vel slik Yngve følte det, men han tok det med fatning. Han gikk rett opp på barrikadene og ledet streiken på en god måte. Yngve kunne skjelle og smelle, men han var aldri sur lenger enn 30 sekunder om gangen, sier Østvold.
Les også: Mange nøtter å knekke for å unngå storstreik i april
– Må lytte til medlemmene
3. mai 2000 ble altså 93.000 LO-medlemmer kastet ut i den største streiken siden andre verdenskrig. Etter en ukes tid varslet LO opptrapping med ytterligere 9.000 streikende. Meklingen med NHO ble gjenopptatt, og tre timer før opptrappingen skulle igangsettes, ble et nytt forslag lagt på bordet – denne gangen med to års tariffperiode og et høyere lønnstillegg. Forslaget ble vedtatt med 78,6 prosent ja-stemmer, skriver Frifagbevegelse.
– Jeg tror lærepengen både for LO-kollektivet og arbeidsgiver er at man ikke bør tøye strikken for langt, særlig i tider der arbeidsgiver ikke viser moderasjon selv. Og så er det viktig å lytte grundig til stemningen blant medlemmene, sier Østvold.
Hågensen var ikke tilgjengelig for en kommentar da Dagsavisen gikk i trykken, men han uttalte til Aftenposten i 2000 at han «ikke tvilte et øyeblikk» på at det var riktig å reise utenlands etter at forhandlingene med NHO var sluttført.
Les portrett med NHO-sjefen: – Det blir litt for mye «ikke slit deg ut, vennen» når damer snakker sammen (Dagsavisen +)
Store ringvirkninger
Dersom det blir storstreik også i år, vil det få større ringvirkninger enn tidligere, tror arbeidslivsforsker Kristine Nergaard i forskningsstiftelsen Fafo.
– Vi produserer ikke like mye lagervarer som i gamle dager, så vi vil nok merke det mer nå. Litt avhengig av hvor LO gjør uttaket, vil det først og fremst merkes i servicebransjen, og etter hvert også i næringsmiddelindustrien, sier Nergaard.
– En streik i et samordna oppgjør, som i år og i 2000, rammer bredt, sier hun.
Lovendring
Nergaard vil ikke spå utfallet av meklingen mellom partene, men hun peker på at flere krevende saker ligger på bordet – både spørsmålet om pensjon fra første krone og en ny AFP-modell, samt den fastlåste striden om reise, kost og losji i verftsindustrien.
– I flere av pensjonskravene er partene avhengige å få med seg regjeringen på laget. Det gjelder for eksempel pensjon fra første krone, hvor en lovendring må til før det kan bli fastsatt. Det skjer antakeligvis ikke med mindre LO og NHO blir enige om kravet først, sier Nergaard.
For at partene skal komme til enighet, tror Nergaard NHO må gi LO noe både i reise, kost, losji-saken og på pensjonsområdet.
– Det kan for eksempel være et slitertillegg, for der har man åpenbart kommet et godt stykke på vei allerede, sier forskeren.
Hun understreker også det samme som Østvold: LO må forhandle fram et resultat som medlemmene kan godta.
– Det holder ikke at de på toppen tenker at «dette kan vi kjøpe». De må også selge det medlemsmassen, og det er det slettes ikke gitt at de klarer. Det viser erfaringene fra 2000.
Les reportasje: - Det er kanskje litt egoistisk, men det føltes naturlig å bryte med fagbevegelsen. (Dagsavisen +)
Lønnsoppgjøret 2018
* Årets lønnsoppgjør er et hovedoppgjør. Det betyr at det ikke bare skal forhandles om lønn, men at alle tariffavtalenes bestemmelser er åpne for revidering.
* Først ute er oppgjøret i privat sektor mellom NHO og LO og YS, der det ble brudd i forhandlingene 22. mars.
* Tvungen mekling hos Riksmekleren starter onsdag 4. april med frist 7. april.
* Fører ikke meklingen fram, kan det bli storstreik fra og med 8. april.
* LO har varslet plassoppsigelse for 175.000 av sine medlemmer, mens YS har varslet plassoppsigelse av i overkant av 28.000 medlemmer.
* Oppgjøret er for første gang på ti år et samordnet oppgjør. Det innebærer at LO og NHO sentralt og YS og NHO sentralt forhandler.
* Forhandlinger om lønn, en ny AFP-ordning, samt om krav knyttet til reise, kost og losji for ansatte som blir sendt på oppdrag, er ventet å bli de mest krevende sakene i årets forhandlinger.
* NHOs representantskap har vedtatt at det er rom for maksimalt 2,7 prosent lønnsøkning i år.
Kilde: NTB
