Faren for storstreik i privat sektor øker etter at det torsdag ble brudd i årets lønnsforhandlinger mellom NHO, med Kristin Skogen Lund i spisse, og Hans-Christian Gabrielsens LO, samt YS på arbeidstakersiden. Nå er det opp til Riksmekleren å få partene til å komme til enighet.

Storstreik truer

Streikespøkelset henger over partene i lønnsoppgjøret når de møtes til mekling etter påske.

Hvor mye mer får du i lønn neste år? Hva skal skje med pensjonen vår?

Dette er noen av kjernespørsmålene som ble for vanskelige for LO og NHO å løse alene. Torsdag kom de derfor, som ventet, fram til at forhandlingene må flyttes opp til Riksmekleren.

Hvis partene ikke blir enige innen 8. april rammes Norge av den første storstreiken på 18 år.

Kilder i begge leire understreker overfor Dagsavisen at faren for storstreik er høyst reell, i det som har blitt beskrevet som «tidenes tøffeste oppgjør».

Les også: Brudd i forhandlingene mellom LO, YS og NHO

Pensjon

Det er i de åpenbart komplekse sakene det står stille for LO og NHO: Pensjon fra første krone, hva skal gjøres med AFP-ordningen, og hvor mye mer arbeidstakerne i privat sektor skal få i lønn.

Så hva handler egentlig disse stridsspørsmålene om?

Pensjon fra første krone: I dag er det nemlig slik at arbeidsgiver ikke trenger å betale inn pensjon fra første lønnskrone til dem som er under 20 år, eller har små stillingsbrøker. For lønn under 94.000 kroner (1G) kan du også få begrenset pensjonsopptjening. LO vil i dette oppgjøret kreve pensjonsopptjening både fra første krone, for alle stillingsandeler, og for alle ansatte fra de er 13 år. NHO er skeptisk, som sier det vil koste flere hundre millioner kroner ekstra for arbeidsgiver med en slik endring.

AFP: Hovedproblemene med dagens AFP-ordningen i privat sektor er at for mange mister pensjon, og at hvem som rammes kan være ganske vilkårlig. Arbeidstakere som faller ut av ordningen med avtalefestet pensjon, risikerer å tape om lag en million kroner selv etter mange år som ansatt i en AFP-bedrift.

Les også: Denne pensjonsfloken må de løse

LO og NHO er enige om mange av problemene med dagens ordning, og skal i de innledende forhandlingene ha nærmet seg noe når det gjelder det såkalte slitertillegget. Sliterne er ulike grupper av eldre arbeidstakere som har det til felles at de enkelt sagt er for utslitt til å jobbe og for friske til å motta trygd. LOs beregninger viser at arbeidstakere født etter 1963 og som mellom 2025 og 2030 går av ved 62 års alder kun vil motta om lag 45 prosent av lønna si i pensjon fra folketrygden og AFP. Men det er uansett langt fra sikkert at partene blir enig om en helt ny AFP-modell. Trolig blir de enige om noen prinsipper som kan brukes for å utrede en ny modell.

Les også: Derfor kan han godta samordnet oppgjør

Reise, kost og losji

Årets lønnsoppgjør er også et samordnet oppgjør, med forbundsvise tilpasninger. Det betyr at det er LO og NHO sentralt som går i front og forhandler på vegne av medlemmene.

Men når det gjelder spørsmålet om reise, kost og losji, forhandler Fellesforbundet (LO) med Norsk Industri (NHO). Det skal de fortsette med hos Riksmekleren etter påske. Dette blir altså et parallelt løp ved siden av de sentrale forhandlingene.

For å spare utgifter knyttet til reise, kost og losji, har enkelte arbeidsgivere opprettet det Fellesforbundet beskriver som rene postboksselskap nær arbeidsstedet. Dermed får ikke innleide arbeidstakere betaling for disse utgiftene, selv om de gjerne reiser til Norge eksempelvis fra østeuropeiske land for å jobbe. NHO har uttalt at «de ikke ønsker et arbeidsliv der bedriftene etablerer seg på nytt hver tredje måned» for å unngå disse bestemmelsene, men at de vil unngå regler som hindrer eller begrenser friheten til å etablere bedrifter.