Reportasje

Klarer seg best alene: Niklas Øymo mener fagforeninger gjør mye viktig, men har selv valgt å forbli uorganisert.
Klarer seg best alene: Niklas Øymo mener fagforeninger gjør mye viktig, men har selv valgt å forbli uorganisert.

Hvor lenge holder den norske modellen?

For gutta på gølvet før i tida var det en selvfølge å organisere seg. I dag velger et flertall av oss å jobbe uten en fagforening i ryggen. Niklas Øymo (27) er en av dem.

Publisert Sist oppdatert

I arbeidsomgivelser enhver tillitsvalgt ville fått ståpels av, har Niklas Øymo (27) funnet seg til rette med MacBooken. Klemt inne mellom barkrakker og tomme krus på Kaffebrenneriet i Grensen midt i Oslo sentrum, finner Øymo arbeidsro. Kun et vindu skiller ham fra skranglete trikker og utålmodige biler i den travle morgentrafikken rett utenfor, men Øymo lar seg ikke affisere. Manglende wifi-forbindelse er foreløpig den eneste bekymringen. Øymo er utdannet journalist, og jobber i dag med innholdsproduksjon og digital markedsføring for startup-bedriften Venture Factory.

– Jeg var medlem av Norsk Journalistlag før, men så bytta jeg jobb og meldte meg ut. Jeg følte ikke at jeg tjente noe på det. Jeg fikk et medlemsblad i posten som jeg ikke leste og var allerede forsikret gjennom banken, og da ble det til at jeg betalte en viss sum i måneden for noe som ikke gagnet meg. Det er kanskje litt egoistisk, men det føltes naturlig å bryte, sier Øymo.

I framtidens arbeidsmarked er det ventet at det blir flere som Øymo: en større andel av befolkningen tar høyere utdannelse, teknologien utvikler seg i hurtig tempo og det er blitt vanligere å bytte jobb mange ganger i løpet av en yrkeskarriere. I takt med de store industribedriftenes fall, har også organisasjonsgraden vært på vikende front de siste 40 årene.

Hei
Du må ha et aktivt abonnement for å lese videre

5 uker - 5 kroner

KJØP

Powered by Labrador CMS