Drapsdømt får strafferabatt
Borgarting lagmannsrett reduserer straffen til drapsdømte Svein Jemtland med 125 dager etter et hundretalls ulovlige nakenvisitasjoner.
– Han er tilfreds med å bli hørt på at han er blitt utsatt for 250 menneskerettskrenkelser i form av ulovlige nakenvisitasjoner, isolasjon og urinprøvetaking, men skuffet over at hans forklaring ikke ble lagt til grunn, sier hans forsvarer Lars Mathias Undheim til VG.
Jemtland ble i 2019 dømt til 17 års fengsel dømt for å ha skutt og drept kona Janne Jemtland utenfor familiens hjem i Brumunddal i romjulen i 2017.
Lagmannsretten konkluderer med at nakenvisitasjonene var et brudd på artikkel 3 i Den europeiske menneskerettskonvensjonen.
Selv påsto Jemtland at han hadde blitt utsatt for 644 ulovlige nakenvisitasjoner, men ifølge VG har retten bare lagt til grunn 235 visitasjoner mellom 2018 og 2019 til grunn i sin dom.
(NTB)
Bil kjørte på folkemengde i Tyskland
En mann har kjørt en bil gjennom en folkemengde i byen Passau i Sør-Tyskland. Antallet skadede er uklart, men mannen er arrestert.
Mannen er arrestert av politiet. Hans kone og datter skal være blant de skadede, skriver Bild.
Politiet kan ikke utelukke at det er gjort med vilje, skriver det tyske nyhetsbyrået DPA.
Byen Passau ligger i Bayern i Sør-Tyskland, ved grensen til Østerrike.
Varsler styrtregn på Østlandet
Søndag ettermiddag kan det komme et kraftig styrtregn over deler av Østlandet og på Sørlandet. Meteorologisk institutt har sendt ut gult farevarsel.
Farevarselet gjelder fra klokken 12 søndag og fram til klokka 21.
Det er store lokale variasjoner i intensitet og mengde, og været kan endres raskt, heter det i varselet.
Området som blir rammet er fra Arendal i sør og opp til Minnesund i nord, altså fylkene Agder, Telemark og Vestfold, Buskerud og Akershus.
Det er fare for overvann i tettbygde områder, og vann som trenger inn i kjellere, samt for lokale oversvømmelser, bekke- og elveløpsendringer, jord- og flomskred der de kraftigste regnbygene treffer. Det kan bli lokalt vanskelige kjøreforhold, og fare for lyn. Rens stikkrenner og avløp og kjør forsiktig om du skal ut med bilen, skriver Meteorologisk institutt.
(NTB)
Macron og Frederiksen til Grønland
Frankrikes president Emmanuel Macron skal besøke Grønland 15. juni. Med på reisen blir også Danmarks statsminister Mette Frederiksen.
På Grønland skal Macron og Frederiksen møte med Grønlands regjeringssjef Jens-Frederik Nielsen.
De tre lederne skal blant annet diskutere sikkerhetssituasjonen i Nord-Atlanteren og Arktis, i tillegg til økonomisk utvikling, klimaendringer og energi, heter det i en uttalelse fra Frederiksens kontor.
– Det har vært oppmuntrende å se den sterke internasjonale støtten til Grønland og kongeriket i den vanskelige utenrikspolitiske situasjonen de siste månedene, sier Frederiksen i en uttalelse.
– President Macrons kommende besøk er nok en konkret demonstrasjon av europeisk samhold, sier hun videre.
Grønland har fått mye internasjonal oppmerksomhet etter at USAs president Donald Trump sa at han ønsket å ta kontroll over territoriet. Grønland er i dag stort sett selvstyrt, men er en del av kongeriket Danmark.
Både Danmark og Grønland har blant avvist Trumps tilnærminger.
(NTB)
Trafikkulykke i Hvalertunnelen
Fire personer er kjørt til Kalnes sykehus etter en påkjørsel bakfra i Hvalertunnelen i Fredrikstad. En av personene kan være hardt skadet, opplyser politiet.
Totalt var tre biler involvert i ulykken, som politiet først meldte om klokken 10.42 lørdag formiddag.
Opprinnelig ble det meldt at de involverte ble undersøkt av helsepersonell på stedet og at ingen ble ansett som alvorlig skadet, men i en oppdatering klokken 11.09 skriver Øst politidistrikt på politiloggen at totalt fire personer kjøres til sykehus, og at en av dem muligens er hardt skadet.
Ulykken skjedde på fylkesvei 108 Hvalertunnelen da en bil ble påkjørt bakfra, snurret og frontkolliderte med en møtende bil.
Bilberger er på vei, og Hvalertunnelen er stengt i begge retninger som følge av ulykken.
To av bilene må fjernes av bilberger, mens den tredje bilen er kjørbar og kjørt ut av tunnelen.
(©NTB)
Omkom i trafikkulykke i Volda
En mann i 60-årene omkom etter et sammenstøt mellom en personbil og to motorsykler i Volda i Møre og Romsdal.
Ulykken skjedde på Hornindalsvegen, meldte Møre og Romsdal politidistrikt i en melding til pressen klokken 10.54 lørdag.
Politiet skrev først at ulykken framsto som alvorlig, at en person var alvorlig skadet og at det pågikk livreddende førstehjelp på stedet.
I en oppdatering bekrefter politiet at den ene motorsyklisten er død, og at den andre er fraktet i ambulansehelikopter til sykehus. Pårørende er varslet.
Ifølge vitner skjedde ulykken da personbilen skulle ta av fra hovedveien og da ble påkjørt av en motorsyklist bakfra. En møtende motorsyklist ble truffet av førstnevnte motorsykkel. Det er førerne av motorsyklene som er skadet. Fire personer befant seg i bilen og er fysisk uskadet.
(NTB)
Dødsfall på Equinors Empire Wind-prosjekt
Mandag omkom en ansatt hos en av Equinors amerikanske underleverandører på supplyskipet Polaris. Skipet er knyttet til det omstridte havvindprosjektet.
Den omkomne var ansatt hos underleverandøren Tidewater, som eier supplyskipet. Equinor bekrefter hendelsen og uttrykker sin dypeste medfølelse til de berørte, skriver Stavanger Aftenblad.
Den amerikanske kystvakten etterforsker nå dødsfallet. Tidewater opplyser at førstehjelpsprosedyrer ble iverksatt umiddelbart, men liv kunne dessverre ikke reddes. Selskapet har ikke oppgitt dødsårsaken, men forsikrer at de vil samarbeide fullt ut med kystvakten for å avklare hendelsesforløpet.
Hendelsen skjedde under det som beskrives som normale operasjoner på supplyskipet.
Empire Wind-prosjektet, som skal plassere 54 vindturbiner utenfor kysten av New York og New Jersey, har møtt flere utfordringer. Arbeidet ble midlertidig stoppet i april grunnet en ordre fra Trump-administrasjonen, men ble gjenopptatt i mai. Nylig har lokale fiskere og miljøorganisasjoner også saksøkt Equinor i et forsøk på å stanse utbyggingen
(©NTB)
Unrwa-sjefen refser Sveriges støttestans
Sverige har ennå ikke gjenopptatt støtten til FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (Unrwa). Det er ikke sjef Philippe Lazzarini fornøyd med.
– Sverige har vært en langvarig og pålitelig partner for Unrwa, både politisk og økonomisk. Beslutningen om å plutselig slutte å støtte oss kom som en stor overraskelse og har hatt en svært negativ effekt, sier Lazzarini til den svenske avisa Dagens Nyheter.
Sverige stanset bistanden til Unrwa i desember 2024. Avgjørelsen kom på bakgrunn av at Israel forbød hjelpeorganisasjonen fra å operere i israelskokkuperte områder.
Svenske myndigheter mente at Israels forbud gjorde det vanskeligere for Unrwa-støtten å komme fram til de som trenger det, og sa at de heller ville støtte Gaza gjennom andre hjelpeorganisasjoner.
Lazzarini kaller dette «tomme unnskyldninger», og sier at Unrwa fortsatt driver virksomhet både i Gaza og Vestbredden.
– Vi er den eneste organisasjonen som leverer grunnleggende tjenester inne i Gaza. Vi har åpne helsesentre, sanitæranlegg i flyktningleirer for å forebygge sykdom, vannforsyning og mye mer.
Israel har lenge beskyldt Unrwa for å ha tette forbindelser til Hamas. En gransking, ledet av Frankrikes tidligere utenriksminister Catherine Colonna, konkluderte tidligere i år med at det ikke var lagt fram bevis for at UNRWA-ansatte var medlem av terrorgrupper.
I kjølvannet av en israelsk anklage tidligere i år om at UNRWA-ansatte deltok i Hamas' angrep mot Israel, besluttet en rekke land å midlertidig stanse bistand til hjelpeorganisasjonen. De fleste landene gjenopptok bistanden noen måneder senere.
(©NTB)
Delvis kontroll på brann i Lærdal
Brannen i en av de to bygningene i Lærdal er slukket, mens det fortsatt jobbes med slukking i den andre trebygningen
Det opplyser vaktkommandør Tore Fanebust i 110-sentral Vest i en melding til pressen klokken 9.31.
Brannen i det ene bygget er slukket, mens de jobber med slukking i det andre bygget, opplyser branninspektør Svein Ove Åmas til Firda.
Politiets innsatsleder på stedet, Joachim Malterud, sier til NTB i 10.30-tiden at brannmannskapene nå har delvis kontroll på brannen.
Redusert spredningsfare
– Den er ikke slukket, men spredningsfaren er redusert. Det er en massiv innsats her på stedet, og mannskapene jobber iherdig, sier han.
Vinden skaper foreløpig ikke noen problemer for brannmannskapene.
– Det er lite vind, men det er en del trekk i området, opplyser Malterud.
Brannen oppsto i en butikk i et eldre trebygg i sentrum av Lærdal. Politiet fikk beskjed om brannen klokken 07.50. Under tjue minutter senere opplyste politiet at brannen hadde spredt seg til en bygning til og at evakuering av nærliggende bygg startet.
Mye røyk
De som var i bygget der brannen oppsto, kom seg ut. Så langt er det ikke meldt om noen skadede og det skal ikke være flere folk igjen i bygget.
Brannmannskapene var raskt på stedet med ekstramannskaper fra nabokommunene Aurland og Årdalstangen.
– Det er en del røyk i Lærdal nå og beboere i Øyragata holder på å bli evakuert. Det brenner fremdeles i flere bygg, skriver operasjonsleder Knut Dahl-Michelsen i Vest politidistrikt i politiloggen klokken 8.34.
I en oppdatering på politiloggen klokken 9.20 opplyser politiet at brannvesenet jobber med å begrense brannen og spredningsfaren til en husrekke med fire hus i Øyregata. Det er fremdeles en god del røyk i området, men det brenner for øyeblikket kun på loftet i en av bygningene.
– Det er for tidlig å si noe om brannårsaken, skriver Dahl-Michelsen.
Over 30 evakuerte
Det er opprettet samleplass for evakuerte på Lærdal hotell. Kommunen er varslet og har satt krisestab, opplyser Dahl-Michelsen.
Det er samlet cirka 30 evakuerte på hotellet som politiet har oversikt over.
En del har også evakuert seg selv fra Øyragata og gått andre steder så politiet har per nå ikke et helt nøyaktig antall som er evakuert, skriver han i en oppdatering klokken 10.03.
– Traumatisk
– Jeg har akkurat fått vite om dette selv og er på vei ned. Jeg frykter det verste, sier ordfører Audun Mo (Ap) i Lærdal til VG.
Lærdal har vært rammet av flere dramatiske branner tidligere.
– Det er klart at dette er traumatisk, sier ordføreren.
– Det vi har lært fra forrige gang er at man må trykke på den store rade knappen tidlig, ikke avvente. Nabokommunene kom raskt til unnsetning, og samarbeidet med brannmannskapene derfra har fungert, sier Mo til Firda.
Storbrann i 2014
Brannen foregår i gamle Lærdalsøyri, den eldste delen av bygdedelen i Lærdal, der det er en rekke vernede bygninger, og i nærheten av der det brant i 2014.
Da startet en storbrann før midnatt 18. januar. Da brannen var slukket neste kveld, var 40 bygninger i Lærdalsøyri, blant dem 17 boliger, totalskadet, inkludert seks-sju bygninger av historisk verdi. Mellom 50 og 70 personer ble hjemløse som følge av brannen. Ingen liv gikk tapt.
(©NTB)
Musk: Det er behov for et nytt parti i USA
Elon Musk mener det er behov politisk parti i USA som kan representere alle dem som føler at de ikke passer hos de to etablerte partiene.
Torsdag gjennomførte Musk en meningsmåling blant sine følgere på X, hvor han spurte om det var nødvendig med et parti som representerer de «80 prosent i midten». Av de over 5,6 millioner som har stemt, svarer 80 prosent at de mener det er behov for et slikt parti.
– Folket har talt. Vi trenger et nytt politisk parti i USA som kan representere de 80 prosent i midten. Og 80 prosent enig i det, skriver Musk på X.
Milliardæren, som er grunnlegger av Tesla og SpaceX, og eier av X-plattformen, havnet torsdag i en offentlig krangel med president Donald Trump i sosiale medier. Musk har vært særlig kritisk til Trumps budsjettforslag, som han mener ikke går langt nok i å kutte skatter og utgifter.
Trump har truet med å avslutte alle Musks betydelige kontrakter med føderale myndigheter. Milliardærens to største selskaper er elbilprodusenten Tesla og romfartsselskapet SpaceX. Førstnevnte har dratt nytte av offentlige subsidier, mens det andre har store kontrakter med den amerikanske staten.
(©NTB)
Nyheter
– Nå ble jeg mer misfornøyd enn jeg var
Det er ingen målsetting i Norge å ha så små bestander at de er rødlistet, mener klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap). Likevel sier regjeringen nei til større bestander av flere arter som nettopp er rødlistet.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Ap og Sp var nemlig blant partiene som stemte imot da Stortinget nylig behandlet forslag fra Venstre om høyere bestandsmål for både ulv, jerv og gaupe.
Og ikke bare det – klima- og miljøministeren varslet dessuten at regjeringen kan komme til å redusere bestandsmålene for alle disse tre artene, og i tillegg for brunbjørn.
Det liker Venstres Ola Elvestuen dårlig.
– Nå ble jeg egentlig mer misfornøyd enn det jeg var, sa han etter å ha fått beskjed om disse planene.
Utreder reduksjoner
Stortinget har tidligere bestemt at bestandsmålet for ulv skal være fire til seks årlige ulvekull. Tre av dem skal være helnorske mens resten kan fødes i revirene som holder til både i Norge og Sverige. Venstre ønsker seg åtte til 12 årlige ulvekull, seks av dem helnorske.
Under debatten i Stortinget, gjorde klima- og miljøministeren kort prosess med det ønsket.
– Denne regjeringen vil utrede bestandsmålet for ulv, men da med utgangspunkt i en eventuell reduksjon, sa Andreas Bjelland Eriksen.
– Det er ikke tatt endelig stilling til saken, men dersom regjeringen kommer til at bestandsmålet bør reduseres, vil det selvfølgelig bli lagt fram for bred behandling i Stortinget, tilføyde han.
Venstre ønsker også å øke bestandsmålet for jerv, fra 39 til 64 årlige valpekull.
Igjen vendte Eriksen tommelen ned, og mer enn det.
– Denne regjeringen vil utrede bestandsmålet også for jerv, nærmere bestemt en reduksjon i de nordligste delene av landet. Utgangspunktet for det er at særlig den samiske reindriften framholder jerven som problematisk, sa Eriksen.
– Dette er et arbeid som ikke er påbegynt ennå, men dersom regjeringen kommer til at bestandsmålet bør reduseres, vil det selvfølgelig også på jervområdet bli lagt fram for behandling i Stortinget, fortsatte Eriksen.
Les også: Når nordmenn byr på seg sjæl: Trender på Tinder
Og flere reduksjoner
Når det gjelder gaupe mener Venstre at bestandsmålet må øke fra 65 til 75 ungekull i året.
Men heller ikke gauper har klima- og miljøministeren spesiell lyst til å ha flere av.
– Som for jerv er også gaupe framholdt som særlig utfordrende av den samiske reindriften. Regjeringen tar denne typen tilbakemeldinger på alvor, og vi har derfor også sagt at vi vil utrede en reduksjon av bestandsmålet for gaupe i de nordligste delene av landet, sa Eriksen under debatten i Stortinget.
– Det vil selvfølgelig også, som for de andre bestandsmålene, eventuelt legges fram for Stortinget, hvis vi kommer fram til å foreslå en endring, fortsatte han.
Venstre hadde også levert et forslag om brunbjørn.
«Stortinget ber regjeringen, der det er nødvendig, vedta soner for leveområder for bjørn som er bedre tilpasset bjørnens naturlige leveområder og vandringsmønstre.»
Eriksen responderte ved å vise til at «regjeringen bygger på den regionale forvaltningsmodellen og ønsker å styrke rovviltnemndenes rolle.»
– Jeg ser det derfor som lite aktuelt for regjeringen å frata nemndene ansvaret for å fastsette sonene for områder der brunbjørn skal ha prioritet. Samtidig ser jeg at det er en sammenheng mellom oppnåelse av bestandsmålet og avgrensing av bjørnesonene, og dersom regjeringen kommer til at bestandsmålet bør endres, vil jeg ikke utelukke at det kan være naturlig å se flere ting i sammenheng.
Les også: Boligbobla vi snakker for lite om
– Strammeste i Europa
Ola Elvestuen fra Venstre reagerte på alt dette med et hjertesukk.
– Nå ble jeg egentlig mer misfornøyd enn det jeg var, for her åpner man jo for muligheten til å redusere bestandsmål for flere bestander, til og med bjørn, sa den tidligere klima- og miljøministeren.
Både brunbjørn, jerv og gaupe har status som sterkt truet i Norsk rødliste for arter 2021, mens ulv er i kategorien kritisk truet.
– Da er det viktig at et bestandsmål er et mål, og at man gjerne må ligge over det dersom det ikke fører til andre negative konsekvenser – altså større tap (av husdyr til rovdyr, journ. anmrk.), argumenterte Elvestuen i Stortinget.
Samtidig påpekte Elvestuen at han har stor respekt for rovviltforvaltningen i Norge.
– Og den todelte målsettingen med beitedyr og rovdyr virker. Tap av sau til rovdyr de siste 12–13 årene er vel omtrent halvert, så dette virker. Det er også bakgrunnen for at vi fra Venstres side legger fram forslag om en moderat økning i rovviltbestandene.
– Vi skal huske at dette er moderate endringer i en rovdyrforvaltning som er den strammeste i hele Europa, påpekte Elvestuen også, før han utfordret klima- og miljøministeren.
– Mener statsråden at arter som er rødlistet – sterkt truet eller kritisk truet – skal beholdes som sterkt eller kritisk truet? Burde det ikke heller være et mål at vi kan ha en økt bestand hvis vi klarer det uten at det gir negative konsekvenser?
Les også: Når kommer feriepengene, og hvor mye får du?
– Aktivitet i hele landet
Til det svarte Andreas Bjelland Eriksen slik:
– Mitt poeng er at bestandsmåltallet er satt nettopp for å avveie de to viktige hensynene vi skal veie mot hverandre. Det er ingen målsetting i Norge å ha arter som er rødlistet.
– Vi skal ta vare på rovviltbestandene i Norge samtidig som vi legger til rette for aktivitet i hele landet vårt. Da er det avgjørende at vi setter bestandsmålene våre riktig og følger opp i tråd med det.
– Jeg må få lov til å legge til at for eksempel ulv, har Høyesterett bekreftet at bestandsmålet vårt er i tråd med våre forpliktelser etter Bernkonvensjonen (om vern av ville planter og dyr og deres naturlige leveområder, journ. anmrk.).
– Det viser at det er fullt mulig – gjennom en kunnskapsbasert tilnærming, å ha en bestandsmålmetodikk hvor man fastsetter det på det grunnlaget at vi skal ta vare på rovviltbestandene våre, men samtidig kunne drive med aktivitet i hele landet vårt, fortsatte Eriksen.
– På den måten sørger vi for å ta vårt ansvar overfor artene og dempe de interessemotsetningene og potensielle konfliktene som ligger i rovdyrpolitikken.
Til det hadde Elvestuen følgende svar:
– Bestandsmålene i Norge er overhodet ikke faglig satt. De er rent politisk besluttet på Stortinget gjennom forhandlinger. De er satt som mål fordi det var de eneste målene man klarte å bli enig om tilbake i 2011, og det er blitt strammet inn i 2015 for ulv. Alt har vært politikk.
Bare MDG og SV stemte med Venstre for forslagene om økte bestandsmål for ulv, jerv og gaupe, og de ble dermed nedstemt. Forslaget om bedre leveområder for bjørn fikk i tillegg støtte fra Rødt, men det holdt heller ikke til å bli vedtatt.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
Les også: Kalle Moene: – Venstresida bør forenkle velferdsstaten (+)
