– Hvordan går det med venstresida om dagen, syns du?
– Hvis du definerer venstresiden bredt, så er jo oppslutningen historisk svak. Det er åpenbart at venstresiden får bære noe av skylden for ting som høye strømpriser og problemene som oppsto etter at Russland gikk til krig mot Ukraina. Jeg syns ellers et av problemene for venstresiden er at den har få nye prosjekter og nye ideer.
– Hva mener du med det?
– Jo, det høres ut som om stat, regulering og skatt er de eneste sakene som venstresiden bryr seg med. Den bryr seg i for liten grad med eierskap og i praksis for lite med økonomisk maktkonsentrasjon. Venstresiden snakker om det, men mange blir det jeg kaller «virkemiddelradikalere», der venstresideorienteringen defineres av hvilke virkemidler en vil bruke, mer enn av hvilke resultater en kan oppnå med disse virkemidlene. Alt kan ikke ordnes med mer stat og regulering. Venstresiden bør komme mer på offensiven når det gjelder maktkonsentrasjon, i lys av hvor grotesk mye inntekt og formue som er samlet hos en prosent av befolkningen. Få på venstresiden har en gjennomtenkt politikk når sjansene byr seg til å motvirke maktkonsentrasjonen.
Les også: Kjønnsforsker knuser myter om «tinderfisert sexkultur»
– Under pandemien, for eksempel, gikk store overføringer vilkårsløst til kapitaleierne for «å redde arbeidsplassene». Regjeringen og Stortinget skulle redde hotellarbeidsplassene til Petter Stordalen, men ikke nødvendigvis Stordalen selv! Det var mange andre måter å sikre arbeidsplassene på som kunne gitt omfordeling av formue og makt. Men siden en ikke hadde diskutert noe av dette i forkant, fikk vi de rekordstore overføringene til de rike i stedet. Generelt blir de rikeste behandlet svært godt i Norge. De har de beste støtteordningene. Likevel er det de rikeste som klager mest.
---
Veien videre for venstresida
- Norge har et historisk rødt storting, men hva kjemper det egentlig for?
- Venstresiden taper samtidig oppslutning ved valg, og sliter med sin troverdighet som et reelt alternativ til sentrum/høyresiden.
- «Vi kommer ikke unna at vi ikke har et tydelig nok politisk prosjekt. Vi har mange gode enkeltsaker som jeg er stolt av. Men det tydelige prosjektet og fortellingen om hvor vi skal – den er vi nødt til å bygge, har AUF-lederen sagt.
- Så hva bør være det neste store prosjektet på venstresiden?
- Dagsavisen snakker med spennende stemmer for å finne en ny retning for venstresida i norsk politikk.
- Les flere saker i serien «Veien videre for venstresida».
---
Les også: Snart vil tusenvis av fattige nordmenn miste bostøtten og ekstra strømstøtte
– Hva bør være venstresidas viktigste utfordring, sett fra ditt ståsted?
– Jeg er ikke politiker. Men å se Norge i verden tror jeg er spesielt viktig. Oljen gjorde oss til ufrivillige krigsprofitører særlig i 2022 og 2023. Vi fikk enorme ekstragevinster i Norge på grunn av de høye olje- og gasspriser som fulgte av krigen i Ukraina. Da burde det være et venstresideprosjekt å argumentere for at dette selvfølgelig ikke er inntekter som tilhører Norge moralsk sett. I stedet burde vi ha opprettet et internasjonalt hjelpefond til gjenoppbyggingen av Ukraina og Gaza – samtidig som fondet burde støtte nordafrikanske og andre fattige land som rammes av de høye energiprisene. Det mangler ikke på muligheter til å se Norges spesielle situasjon i et internasjonalt perspektiv, men der er kanskje venstresiden for svak.
– Sosialdemokratiet og venstresida tar gjerne æren for å ha bygd opp den norske velferdsstaten. Men hva bør være venstresidas neste store prosjekt?
– I dag kunne vi kanskje tenke mer på å styrke velferdsstatsordningene ved å forenkle dem. Vi kunne for eksempel innføre en grunninntekt til alle. Ikke til fortrengning av de andre viktige oppgavene som velferdsstaten har, men en grunninntekt som sikrer at under dette kan ingen falle. Vi kunne utforme dette som en slags samfunnsbonus, for eksempel ved at 10 prosent av nasjonalinntekten deles likt på alle. Det gir ikke en inntekt å leve av, men et trygt gulv å stå på. Slik kunne vi forsterke og forenkle velferdsstaten på samme tid. I tillegg blir det en bonus for kollektiv fornuft. En grunninntekt bør derfor gå til alle innbyggere, men det er også mulig å la den gå til de gruppene som trenger det mest, etter visse kriterier. Med de trygdeordningene vi har nå, kan folk straffes når de får jobb. Da kan de miste trygden, noe som derfor virker som en høy skatt på lave inntekter. Hadde uføre i dag hatt en grunninntekt i bånn, kunne de vært bedre sikret av den grunninntekten dersom de forsøkte seg i arbeidslivet igjen. Det ser heldigvis ut som Tonje Brenna er villig til å prøve ut noe av dette.
– Hvordan ser du for deg morgendagens samfunn? Det er litt av et spørsmål, jeg skjønner det …!
– Jeg tenker ofte på hva folk om 30-40 år vil si om dagens samfunn. Når de ser seg tilbake, hva syns de vi, som lever nå, forsto dårlig og gjorde for lite med? Da tipper jeg at de i tillegg til miljø, natur og klima vi trekke fram internasjonale fordelingsspørsmål. De vil spørre: «Forsto dere ikke at dette kom til å gå skikkelig galt?» Om 30 år vil folk også undre seg på hvorfor vi ikke fikk til en skikkelig arveskatt. De vil trolig peke på hvor rart det fortoner seg at arveskatten ble avskaffet i de landene som ble regnet blant de mest egalitære i verden - som Sverige og Norge. Venstresiden bør derfor gå inn for å innføre en ny arveskatt med et mye høyere innslagspunkt (for eksempel skatt på arv som overstiger 15 millioner). Poenget er å ha en skatt som kan forhindre at gamle dynastier styrker seg og at nye bygges opp.
---
Karl Ove («Kalle») Moene
- Samfunnsøkonom og professor emeritus i økonomi ved Universitetet i Oslo
- Kjent debattant som gjerne uttaler seg om økonomi, politikk og samfunnsspørsmål
---
– «Vi kommer ikke unna at vi ikke har et tydelig nok politisk prosjekt», har AUF-lederen uttalt. Er du enig i at venstresida mangler et klart, felles mål?
– Ja, venstresiden mangler et viktig mål – særlig på lang sikt. Deler av venstresiden er for opptatt av at det er markedene som er feil, at det er her kilden til alt ondt ligger. Men en markedsøkonomi kan fungere som et representativt demokrati dersom stemmesedlene (det vil si inntektene) ikke er for ulikt fordelt. Det vi må gjøre noe med, er derfor konsentrasjon av inntekt, formue og makt.
Les også: Donald Trump på bunn i ny undersøkelse: Kan bli tidenes verste president
– Hvis man ønsker politisk endring her i verden, hvor oppnår man det best: I et politisk parti, i fagbevegelsen eller gjennom aksjoner og demonstrasjoner?
– Vi må ha en kombinasjon av alle tre, for alle tre er viktige. Det er kjempeviktig med en fagbevegelse som er organisert nedenfra, med representanter spredt utover hele næringslivet og i offentlig sektor. Fagforeninger må kombineres med politiske partier som de kan være i allianse med og som kan presse på. Partier til venstre for Ap er viktige blant annet for å hindre Ap fra å gå til høyre. Direkte aksjoner er viktige for å dra oppmerksomhet mot umiddelbar urettferdighet som det haster å få gjort noe med. Som i Fosen-saken, der aksjonistene virkelig fikk satt dagsorden. Jeg syns det er et tankekors at Fosen-aksjonistene nå sitter i retten og risikerer å måtte betale høye bøter til staten, mens reineierne på Fosen fikk millioner i erstatning fra den samme staten.
– Hva er ditt eget forhold til arbeiderbevegelsen? Kan du første vers av «Internasjonalen», for eksempel?
– «Internasjonalen» er en fin sang som jeg gjerne synger - i det minste hver 1. mai. Jeg kan i motsetning til mange andre til og med tredje vers, det som begynner med: «Imot oss statens lover bøyes, av skatter blir vi tynget ned». Det burde flere lære seg!
Les også: – Hvorfor skal ansvaret legges på redde, nedbrutte jenter? (+)
– Ja, dette verset appellerer vel kanskje spesielt til deg, som økonom?
– Kanskje det. De fleste har glemt hva arbeiderbevegelsen var skeptisk til. Historisk var kampen mot høye skatter og for fri handel viktige kampsaker for venstresiden. Skattebyrdene skulle ikke legges på vanlige folk. Venstresiden kjempet mot statlige reguleringer som beskyttet de store jordeierne mot internasjonal konkurranse. I England allierte derfor venstresiden seg med frihandelsbevegelsen i kampen mot kornlovene som forhindret import av billig mat. I den voldsomme politisk konfrontasjonen i Manchester 1819, bar de fattige industriarbeiderne paroler for fri handel og for avskaffelsen av de urimelige kornlovene. De var for markeder, mot reguleringene.
Les også: Skrev bok om livet som fattig: – Lærte tidlig at det lønner seg å holde kjeft
– Anser du deg selv som sosialdemokrat?
– En kan ikke være noe uten å gjøre noe. Men jeg har ikke problem med å si at jeg sympatiserer med sosialdemokratiet og resten av den politiske venstresiden. Om jeg ble tvunget til en politisk egenmelding, ville jeg si jeg er en sosialdemokrat som er skeptisk til mange statlige reguleringer. I privat sektor er jeg tilhenger av et betydelig større innslag av medarbeider-eide – kall dem gjerne demokratiske – bedrifter. De som skaper verdiene bør også disponere overskuddet. Vi lever med samfunnsordninger som er skapt i samfunn der kapitalen var den knappe innsatsfaktoren. I dag er den ikke lenger det, det er arbeidskraftens kunnskaper og ressurser som nå er knapp. Det kommer på sikt til å gjenspeile seg i hvem som eier virksomhetene. Dersom du skal ha et navn, kall meg gjerne en markedssosialist.
Hjelp oss å bli enda bedre. Delta i vår spørreundersøkelse
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
