En samfunnsanalyse utgitt tidligere i år på oppdrag fra Bufdir, viser at unge med bakgrunn fra Afrika utenom Nord-Afrika er gruppen som rapporterer om mest opplevd diskriminering. Her oppgir 71 prosent av respondentene å ha opplevd rasistiske ytringer på minst én arena i løpet av det siste året.
Etter å ha lest kommentarfeltet under innlegg om egen graviditet på videodelingstjenesten Tiktok, er influenser Kristjana Vera nå bekymret for sitt ufødte barn.
– Jeg kan jo ikke bare late som ingenting eller si at det går fint og legge det bort. Jeg må stå fram og si ifra at dette er ikke greit. Ikke minst for barnet mitt som fortsatt ikke har kommet til denne verden, sier influenser Kristjana Vera til Dagsavisen.
Hun er mest kjent på Tiktok, der hun har nesten 120.000 følgere. Vera møtte en gammel flamme i Zanzibar tidligere i år. Hun har tidligere studert ved en Folkehøgskole på øya.
Møtet resulterte i en graviditet. Nå er hun åtte måneder på vei, og skal få en datter, men Vera forteller at responsen på sosiale medier ikke har vært slik hun trodde.
– Jeg har fått mye ufine kommentarer på sosiale medier, etter at jeg fortalte at barnefaren har afrikansk opprinnelse, sier hun og legger til:
– Noen har sagt at jeg nå har blitt skitten fordi jeg har ligget med en svart mann. Og at nå er jeg full av hiv og aids og at jeg burte sjekke meg, sier hun.
Dagsavisen har sett skjermdumper av kommentarer om graviditeten både på Vera sin kanaler på sosiale-medier og på skjermdumper hun selv har tatt.
– Slik var det på 70-tallet
Rådgiver for Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD), Hatem Ben Mansour er ikke sjokkert over det Vera har opplevd på sosiale-medier.
– Dette er jo typisk eksempel på gammeldags-rasismen, som mange påstår at ikke finnes lenger, altså den rasismen som går ut på det biologiske. Det er jo veldig tydelig at den er her. Jeg har en far med afrikansk opprinnelse og en mor som er etnisk norsk. Hun opplevde akkurat det samme i 1978–1979 da hun gikk gravid med meg, sier han og legger til at det er sjokkerende at vi ikke har kommet lenger.
Ben Mansour mener at dette nok har forverret seg etter inntoget av sosiale medier.
– Disse holdningene har jo vært til stede lenge. Det min mor opplevde var kanskje verre. Da ble man konfrontert ansikt til ansikt, noe som opplevdes mer som et angrep. Men nå tror jeg omfanget av dette er større og det skjer oftere i større grad da det har blitt lettere å gjemme seg bak disse holdningene på sosiale-medier.
Han tror at det er lurt av Vera og være obs på hva barnet hennes kan møte av slike holdninger.
– Hvor har man sviktet for å endre disse holdningene?
– I dag lever den gammeldagse biologiske rasismen i beste velgående i Norge. Man må ta en ærlig oppgjør med problemet. Man må i første omgang tørre å bruke ordet rase og rasisme, for det er jo det som er bakgrunnen for rasisme, men man velger heller å trekke seg unna det og snakker om det kulturelle. Vi må tørre å konfrontere de fordommene som er der ute, mener han.
Les også: Tinder for Bygde-Norge: – De orker ikke mer
Bekymret for datteren sin
Den kommentaren Vera reagerte mest på av det hun leste på sin egen Tiktok, er:
«Siden svarthudet mennesker har ekstremt lav IQ så er det dessverre meget stor sjanse for at barnet … også får lav IQ. Og veldig aggressive tendenser. Og en lyst til å utføre kriminalitet».
– Altså hvordan kan noen tenke slikt om et individ som ikke er født engang? Hvordan er det mulig å ha en slik tankegang? Jeg skjønner ikke hvorfor barnet mitt møter på så mye hat før hun er født, sier hun.
– Nå blir jo du en mor for en som har afrikansk far. Er du bekymret for at datteren din skal utsettes for rasisme?
– Absolutt og det har jeg vært helt fra starten av. Jeg vil ikke være «en hvit ignorant mor» fordi jeg har hørt fra flere med en annen hudtone som har oppvokst i hvite norske hjem, at de har blitt ignorert når de har opplevd rasisme. Det ønsker jeg ikke overfor mitt barn, så jeg har prøvd å lese meg opp og snakket med folk som har opplevd rasisme. Så jeg er jo bekymret for henne i magen min og om hva hun kommer til å oppleve, forteller hun.
Når bør man begynne å snakke med barnet sitt om rasisme? Det spørsmålet Vera stilt flere av vennene sin som har mørk hudfarge. Allerede i barnehagen, er svaret.
– Det er jo nesten helt med engang de begynner å forstå noe som helst, sier Vera oppgitt.
Barnefar er informert om og har samtykket til omtalen, men ønsker ikke å kommentere saken selv.
– Systemene er dessverre ikke feilfrie
Foredragsholder og Tiktok-ekspert Carina Elise Godou forteller at Tiktok, som mange andre sosiale medieplattformer, har automatiserte systemer som bruker kunstig intelligens og algoritmer for å identifisere og fjerne uønsket innhold som rasisme.
– Disse systemene er dessverre ikke feilfrie. På grunn av det store volumet av innhold og den subtile måten hatytringer kan uttrykkes på, kan det være utfordrende for algoritmene å fange opp alt. Derfor er det viktig at brukerne også rapporterer innhold som bryter med plattformens retningslinjer.
Godou forteller at plattformene har selv en stor interesse i å skape trygge og inkluderende miljøer, siden det påvirker brukernes opplevelser og deres egen merkevare.
– Uten klare retningslinjer og konsekvenser kan brukere føle seg friere til å uttrykke hat, noe som påvirker både enkeltpersoner og samfunn negativt. En ting er plattformene sine egne regler, men det er viktig å huske på at man også bør anmelde truende eller trakasserende atferd. Det som er flott med å ha ting skriftlig er at man har bevis for hva som faktisk har blitt sagt og gjort, slik at man i større grad unngår ord mot ord, som naturligvis kan slå helt dønn feil ut, sier hun.
Tiktok-eksperten forteller at OMOD har rett i at det er enklere enn noensinne å skjule seg bak anonymitet på nettet, noe som gjør at folk oftere tørr å si ting de aldri ville sagt ansikt til ansikt. Dette er overførbart i mange situasjoner.
– Jeg er usikker på om folk har blitt mer negative og intolerante mot hverandre, eller om det bare virker slik fordi informasjonen er mer tilgjengelig nå enn før. Dessverre tror jeg aldri vi blir kvitt slikt innhold for godt, for vi greier ikke å få med oss hele verden. Uansett er dette helt klart et samfunnsproblem og vi må alle bidra til å redusere spredningen av slikt innhold så mye vi klarer. Diskrimineringen gjelder ikke bare minoriteter i vestlige land, men også globalt for forskjellige etniske grupper, mener hun.
Hennes råd er å gi minst mulig oppmerksomhet til negativt, hatefullt innhold på sosiale medier, slik at det ikke spres mer enn nødvendig.
– Rapporter det, scroll videre og fokuser i stedet på å støtte profiler som bidrar til å normalisere positivitet, mer mangfold og aksept for hverandre, sier hun.
Les også: Making Racism Great Again
Les også: Den høyreekstreme liberaleren Abid Raja
Les også: Det er vanskelig å hate en som forsøker å forstå deg
