Rangerer hverandre som A-, B- og C-elever: Barn går gjennom opptaksprøver

Det kommer fram i årsrapporten «Ikke alt som teller kan telles» fra Mobbeombudet Henrik Raustøl og Elev- og lærlingombudet Sofie Haug Changezi i Oslo for 2023, som Dagsavisen har fått tilgang til.

– Dessverre er ikke dette kun enkeltstående hendelser i noen bydeler eller ved enkelte skoler. Vi opplever tvert imot dette som et fenomen som strekker seg fra barneskolen og inn i videregående skoler over hele Oslo, sier Sofie Haug Changezi, Elev- og lærlingombudet i Oslo til Dagsavisen.

Skolen kan lære oss matte, men de lærer oss ikke å ta vare på hverandre.

—  Elev ved en grunnskole i Oslo

Hun forteller at ombudene får henvendelser som dreier seg om såkalt ABC-grupperinger. Dette innebærer at elever plasserer hverandre inn i hierarkiske grupper som omtales som A, B, C eller «nøytrale» blant elevene.

«Opptaksprøve»

Elever akseptert inn i «A- gjengen» er ansett som de mest populære eller vellykkede. Med «nøytrale» menes elever som ikke er verdig en plass i noen av de definerte gruppene.

– Hvem som er inn og ut av gruppene avgjøres av en sterk indre justis, forklarer Changezi.

Den ferske årsrapporten fra skoleombudene i Oslo beskriver en dramatisk utvikling:

• Den systematiske rangeringen av elever starter i enkelte områder helt ned i grunnskolen, konkret blant 13-åringer på 7. trinn.
• Å få innpass i en spesifikk gruppe krever at man gjør seg fortjent til det. I flere grupper er det en form for «opptaksprøve». Dette kan dreie seg om at eleven må utføre spesifikke tjenester eller at man må bli godtatt av alle i gruppa. Nasking i kiosken er oppgitt som eksempel på et krav for å bli tatt opp i en gruppe.
• Elevene selv forteller at det å tilhøre en A-, B- eller C-gruppe i en bydel, har betydning for hvilke grupper eller elever de bør omgås i andre bydeler på fritiden.

For at lærerne skal kunne gjennomføre elevsamtaler med tiden de har til rådighet, fordrer det at ingen begynner å gråte, forteller om overgrep hjemme eller om psykiske utfordringer.

—  Oslo-lærer om tidspresset i skolen.

Ombudene registrerer også at disse grupperingene har betydning for hvilke videregående skoler elevene søker seg til.

– Det er ikke elevene det er noe galt med. Tvert imot synes det som elevenes atferd er et svar på manglende trygghet, fellesskap og gode relasjoner i skolen – både mellom elevene og mellom elever og voksne på skolen, sier Sofie Haug Changezi.

Hun forklarer:

– I henvendelsene til skoleombudene registrer vi at barn og unge først og fremst er opptatt av det som ikke lar seg telle. Mangel på trygghet, fellesskap og tillit er en gjenganger. Elevene savner å føle seg sett og hørt på skolen, og ikke minst føle seg forstått og inkludert for den de er. De gir uttrykk for at de savner voksne som er til stede og har tid til dem, og som de kan stole på, sier Changezi.

Ifølge ombudenes rapport står dette i sterk kontrast til hva elevene opplever at er viktig for skolen: «At de får tatt prøvene de skal, om de har tilstrekkelig oppmøte, om de har fått anmerkninger eller om de har gode nok karakterer.»

Ikke tid til tårer

Ifølge Elevundersøkelsen, som gjennomføres fra 5. trinn til og med siste året på videregående skole, har det aldri vært høyere mobbetall i Osloskolen. Det har heller aldri vært registrert flere hendelser av vold og trusler i hovedstadsskolen. Dagsavisen skrev nylig om en dramatisk trusselsituasjon der en elev skal ha blitt truet ved skytevåpen inne på en videregående skole i Oslo.

– Elevundersøkelsen 2023 er dyster lesning, og elevene forteller oss at vi ikke har lyktes med å skape trygge og gode skolemiljøer. Lærerne og skolen er presset på tid og ressurser. I mange tilfeller er det rett og slett ikke nok tid til å bygge de gode relasjonene som er avgjørende for et trygt skolefellesskap, utdyper Elevombud Sofie Haug Changezi.

Vi må snakke mindre om, og mer med, barn og unge.

—  Sofie Haug Changezi, Elev- og lærlingombudet i Oslo.

Hun forteller at flere skoler har det så travelt at de ikke har tid til å gjennomføre jevnlige, systematiske elevsamtaler.

En lærer forklarer situasjonen på denne måten i årsrapporten for 2022:

«For at elevsamtaler skal kunne gjennomføres forutsetter det at alle klarer å fatte seg i korthet. For at lærerne skal kunne gjennomføre elevsamtaler med tiden de har til rådighet, fordrer det at ingen begynner å gråte, forteller om overgrep hjemme eller om psykiske utfordringer som eleven avslører for første gang».

Sitatet kommer fra en lærer på en videregående skole med 31 elever i klassen sin.

– For at elever skal få ivaretatt retten til et trygt og godt skolemiljø, må barn og unges stemme være representert og bli hørt i langt større grad enn i dag. Vi må snakke mindre om, og mer med barn og unge, og sikre at hver enkelt elev blir sett, hørt og fulgt opp på en god måte, poengterer Sofie Haug Changezi.

«Eksklusivt samhold»

I rapporten fra skoleombudene blir det fremhevet at miljøer der man er usikker på om man er god nok som den man er, og der det pågår en tøff kamp om plass i det sosiale hierarkiet, så vil klikkdannelser føre til en sterk «vi» og «dem»-tankegang.

Elever som ikke opplever å ha en plass i skolefellesskapet, skaper alternative fellesskap bestående av mindre grupperinger.

Grupper som «lukkes» for andre representerer en sterk kollektiv identitet, og tilbyr et «eksklusivt samhold» som gir en følelse av trygghet for deltakerne. I mange tilfeller er det en falsk trygghet:

– Alternative fellesskap er ikke en utfordring i seg selv, men det er når disse fellesskapene blir viktigere for eleven å tilhøre enn skolefellesskapet at problemene oppstår.

– I realiteten er det ofte i disse gruppene at det er mest utrygt å skille seg ut eller bryte med normene. Dette kan skje blant barn i alle aldersgrupper, og på alle skoler, understreker Sofie Haug Changezi, Elev- og lærlingombudet i Oslo.

Årsrapporten fra skoleombudene i Oslo ble overlevert politikerne i kultur og utdanningsutvalget i Oslo bystyre rett før påske. Neste uke skal de behandle rapporten og forslagene til tiltak (se egen faktaramme nedenfor).

---

ÅRSRAPPORTEN 2023

Årsrapporten for 2023 fra Mobbeombudet og Elev- og lærlingombudet i Oslo, baserer seg på:

• 167 henvendelser til mobbeombudet
• 302 henvendelser til elev- og lærlingombudet
• Samtaler med elevråd i grunnskole og videregående skole
• Ombudenes erfaringer og observasjoner fra enkeltsaker, møtevirksomhet og forebyggende systemarbeid i skoler og barnehage, samt hos skoleeier.
• Ombudenes kontakt med støttesystemene til skolene og eksterne instanser.

Kilde: Årsrapport 2023 «Ikke alt som teller kan telles».

---

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen