Forsker om vold mot lærere: – Det hersker en betydelig kultur for å feie ting under teppet

– Mange føler seg sviktet og alene uten skikkelig støtte og oppfølging fra sjefer og kolleger. De forteller at det verste ikke er det voldsutøveren har utsatt dem for, men krenkelsen de har kjent på i ettertid fra dem som skulle gitt støtte og forståelse, sier Børge Skåland.

Han er tidligere førsteamanuensis ved OsloMet og har skrevet doktorgrad om vold mot lærere. Skåland forteller at konsekvensene av å bli behandlet på denne måten av omgivelsene, kan være fatale for den voldsutsatte:

– Mange blir utrygge både på hvem de er som yrkesutøver og hvem de er som menneske. De blir usikre i møte med andre mennesker, urolige for hva andre mener om dem og ikke minst hva de kan finne på å utsette dem for.

Flere tusen rammes

Skåland har intervjuet mange lærere som har vært utsatt for vold og trusler på jobb, og sier det er mange klare fellestrekk. Plager som dårlig søvn, irritabilitet, manglende overskudd og livsglede, er ikke uvanlig, sier forskeren.

– Flere av mine informanter har også fortalt at de har sluttet å gjøre ting som tidligere ga dem stor glede i hverdagen, sier Skåland.

Jeg har stor omtanke for læreren.

—  Marte Gerhardsen, direktør i Utdanningsetaten i Oslo kommune.

Tall fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) viser at hele 36.000 arbeidstakere innenfor undervisning utsettes for vold eller trusler årlig. Verst er det i grunnskolen. Mandag fortalte Dagsavisen historien om Oslo-lærer Dan Vegard Hansen, som har slitt etter at han ble brutalt lagt i bakken av en tidligere elev.

– Jeg har aldri vært nervøs eller utrygg, men etter denne opplevelsen er det akkurat som redselen har satt seg i kroppen. Bare jeg går på fortauet er jeg redd for å passere andre mennesker for tett på. Jeg tenker at hvis jeg uforskyldt dulter bort i dem, kan det smelle, sa Hansen til Dagsavisen.

[ Voldsutsatt Oslo-lærer: – Jeg ville jo ikke være noen «dramaqueen» heller ]

«Følte meg dønn ensom»

Skåland forteller at historien til en av de kvinnelige lærerne han har intervjuet, gjorde dypt inntrykk.

– Tidligere på dagen hadde hun blitt slått hardt i hodet av en elev med ADHD. Denne ettermiddagen var hun den eneste gjenværende læreren på skolen der hun satt og forberedte seg til neste dag. Den eneste andre som var til stede, var rektor på sitt kontor. Mens hun satt der alene og skulle konsentrere seg fikk hun plutselig en voldsom reaksjon etter slaget – det kjentes som en akutt «dødsangst».

– Fortvilet banket hun på kontordøra til den mannlige og svært rutinerte rektoren, og uttrykte at hun var redd for å dø. Svaret hun fikk sjokkerte: «Sett en stol foran deg så unngår du å bli drept», gjenforteller Skåland.

Han fremholder at dette er informantens eget utsagn, og sier at om det ikke skulle være husket helt ordrett, sier det likevel noe om lærerens opplevelse av mangel på støtte.

I etterkant av rektors kommentar sa kvinnen: «Etterpå gikk jeg fra rektors kontor og følte meg dønn ensom.»

[ ME-syke Anette har 1672 kroner igjen å leve for etter faste utgifter ]

Skyves under teppet

Skåland mener hendelsen er et nedslående eksempel på den manglende empatien og forståelsen mange møter etter å ha blitt utsatt for vold og trusler på jobben.

– Det hersker en betydelig kultur for å feie ting under teppet, ifølge han.

Han mener dette særlig skyldes to forhold:

• «Troen på en rettferdig verden»: Når noe vondt skjer med et annet menneske blir verden også utrygg for oss. Ved å si at det var noe feil med den andre som forårsaket hendelsen, gjenopprettes trygghet og balanse i eget liv. Teorien kalles for «troen på en rettferdig verden» eller «Believing in a Just World (BJW)». Den fungerer som et selvforsvar for å kunne leve med situasjonen. Det samme har vist seg i voldtektssaker og andre voldssaker, der offeret ofte klandres av sine egne.
• «Omdømme betyr alt»: I Oslo og mange andre fylker følger pengene eleven gjennom fritt skolevalg og stykkprisfinansiering. Skolenes økonomi påvirkes derfor av opptaksmodell og elevenes innsøking. Dermed blir det også svært viktig for skolene å fremstå i et positivt lys. Dårlig omtale rammer både skolens pengesekk og hvor attraktiv skolen er som arbeidsplass for flinke lærere. Dyktige ansatte skal sikre skolens anseelse.

---

TIPS OSS

Har du opplevd vold eller trusler i jobben din som ansatt i norsk skole? Eller kjenner du noen som er rammet? Jeg vil gjerne snakke med deg, enten du vil stå fram med din historie eller fortelle den anonymt. Du når meg på 982 49 803 eller karin.fladberg@dagsavisen.no

---

Skåland forteller om lærere som sier de har fått eksplisitt beskjed om å «dempe seg» og ikke snakke om det de har vært utsatt for:

– Jeg har eksempler på lærere som er blitt regelrett fryst ut fordi de ikke har rettet seg etter press fra skolens ledelse.

– For noen går det så langt at de til slutt blir sykmeldt og kan ende opp med å skifte arbeidsplass. Dette kalles for «secondary victimization». På norsk kan det kanskje best forklares som en dobbel krenkelse, sier Børge Skåland.

[ Da Isabelle skulle få lønna si, fikk hun beskjed om at hun skyldte arbeidsgiveren penger ]

Dårlige nyheter, dårlig nytt

Han mener omdømmetenkningen kommer særlig til uttrykk i Osloskolen, men har stor betydning også andre steder i landet:

– Den som er ansvarlig på skolen vil at skolen skal fremstå best mulig. Det å ha en dårlig nyhet om din egen arbeidsplass er uønsket både fra ledelsens og de ansattes side, sier Børge Skåland.

Det er ikke en oppfatning direktør for Utdanningsetaten i Oslo kommune, Marte Gerhardsen deler:

– Jeg kjenner meg ikke igjen i den beskrivelsen. Vi er opptatt av at vold- og trusselhendelser på skolen rapporteres til oss, og opplever at rektorer og skolene følger det opp, sier hun til Dagsavisen.

Skåland mener på sin side at det er vanskelig å unngå de sterke mekanismene fritt skolevalg utløser:

– Mye kan sies om fritt skolevalg, men i denne sammenheng er det svært uheldig. Så lenge omdømme er knyttet både til innsøking og skolens økonomi, vil det være et sterkt insitament for å skyve problemene under teppet.

[ Ellen mistet jobben etter 23 år i Elkjøp: – Det er møkk å bli behandla sånn ]

I endring

Dagsavisen har bedt Marte Gerhardsen om hennes reaksjon på det Hersleb-lærer Dan Vegard Hansen har fortalt. I en e-post skriver hun:

– Jeg har stor omtanke for læreren. Det er trist å lese om hendelsen og hvordan den påvirker han i dag.

– Hans historie viser hvor viktig det er at vi forebygger vold og trusler om vold i Osloskolen, har gode rutiner for å håndtere hendelser når de skjer og at vi som arbeidsgiver følger opp over tid.

Ifølge Dan Vegard Hansen er mange skoleansatte ikke rustet til å takle bredden i de utfordringene som møter dem i dagens skole.

På spørsmål om utdanningsdirektøren synes han har rett i en slik vurdering, svarer Marte Gerhardsen:

– Bredden i utfordringer skoleansatte møter er stor og i endring. Vi har startet opp et omfattende skolerings- og treningsarbeid i Osloskolen for å gjøre våre ansatte tryggere i møte med elever som utagerer, og forebygge hendelser, skriver Gerhardsen, som sier etaten jobber tett med tillitsvalgte og verneombud for å styrke arbeidet ytterligere.

[ Jeg tør påstå en ting: Foreldre vet veldig lite om hva som skjer i barnehagen ]

[ ME-syke Anette har 1672 kroner igjen å leve for etter faste utgifter ]