Hansson mener forvaltningen av Oslofjorden så langt har vært «en sammenhengende katastrofe som nesten har tømt fjorden for fisk».
– Hva sikter du spesifikt til da?
– Jeg sikter til det enkle faktum at det er jobben til Fiskeridepartementet – med forgjengere, å forvalte fiskeriene i Oslofjorden som grunnlag for en livskraftig fiskerinæring. Den jobben har Fiskeridepartementet utført elendig, svarer Hansson.
– En gang store fiskerier er nå borte. Norsk fiskeriforvaltning vet utmerket godt at for å opprettholde produktive fiskerier må økosystemet ivaretas. Men norske fiskerimyndigheter og -ministre har knapt løftet en finger for økosystemet i Oslofjorden, før helt til slutt når katastrofen er et faktum. Og det er tvilsomt om de gjør nok selv nå.
Dagsavisen har bedt om kommentarer fra Fiskeridepartementet til det Rasmus Hansson uttaler om forvaltningen av Oslofjorden, uten å få noen slike kommentarer så langt.
Mange fritidsfiskere
Som Dagsavisen tidligere har skrevet, er det fortsatt mange som driver med fritidsfiske i Oslofjorden, selv om tilstanden for livet i Oslofjorden er svært alvorlig.
– Tettheten av fritidsfiskere i Oslofjorden er mye høyere per kvadratkilometer enn i andre regioner, uttalte forsker Alf Ring Kleiven ved Havforskningsinstituttet, til Dagsavisen i 2022.
– Det er relativt logisk fordi det også er høyere befolkningstetthet i dette området enn andre steder i landet, tilføyde Kleiven.
– Året før torskefredningen begynte, gjennomførte vi 780 intervjuer blant 1.500 fritidsfiskere som fisket fra båt eller land i Oslofjorden, da vi reiste fra Vestfold til svenskegrensa, kunne han også fortelle.
Da Dagsavisen snakket med Kleiven i 2022, var han i ferd med å «skalere opp» tallene for å finne ut hvor omfattende fritidsfisket egentlig er. Den jobben nærmer seg nå slutten.
– Vi jobber med målet om at resultatene skal være klare til å presenteres på World Fisheries Congress i Seattle i begynnelsen av mars, forteller Kleiven.
Akkurat nå er det færre fritidsfiskere enn ellers i Oslofjorden, fordi det i juni 2019 ble forbudt med alt fiske i perioden 1. januar til 30. april (med unntak av laks og sjøørret), i 14 områder langs kysten – fra Lindesnes til Sverige. Samtidig ble det forbudt med alt fiske av torsk hele året – også for yrkesfiskere, etter en langvarig og kraftig nedgang i bestanden til det som er blitt omtalt som et «kritisk nivå».
– Både faglige råd og føre-var-hensyn tilsier at fangstpresset må reduseres og områdene der torsken gyter, må beskyttes, uttalte daværende fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp) til NTB, da.
[ Staten betalte staten 200 millioner for skogvern: – Helt absurd ]
Forbud uten effekt
Så langt synes likevel ikke disse tiltakene å ha hjulpet torsken nevneverdig.
– Våre data viser stabilt lave fangster av torsk i hele tiltaksområdet. Til nå ser vi altså ingen endring eller positive effekter av tiltakene som ble satt inn.
Det konstaterte Sigurd Heiberg Espeland, forsker ved Havforskningsinstituttet, i en nyhetssak på instituttets nettsider i januar i fjor.
I en rapport fra mai i fjor, konkluderte NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, med omtrent det samme.
«Vi er enige med Havforskningsinstituttet i at det er ingen eller kun svake positive signaler på effekter av vernetiltakene, og at det er for tidlig å fastslå om tiltakene virker etter hensikten», står det å lese der.
I denne rapporten pekes det også på at Oslofjordens økosystem er under påvirkning fra «fem sterke eksterne stressfaktorer»: klimaendringer, overgjødsling, miljøgifter og fysiske forstyrrelser (strandsoneutbygging, mudring med mer) og overfiske.
Likevel gis det dispensasjoner for fiske av torsk.
– Det er snakk om 15–20 fiskere som har dette som sitt levebrød og sitt livsgrunnlag, opplyste statssekretær Kristina Hansen (Ap) i Nærings- og fiskeridepartementet til NRK i romjula.
Til tross for den kritiske situasjonen for torsken mener Nærings- og fiskeridepartementet at yrkesfisket av torsk er for lite til at det bør stanses.
– Vi tror den største beskatningen som kanskje er skadelig for torsken, kommer fra fritidsfiske. Det er sannsynligvis store mørketall, sa statssekretær Kristina Hansen til NRK om dette i romjula.
[ Krever «godteripoliti» for å redde barns helse ]
– Snodig å være torsk
I samme NRK-sak framkom det også at 14 organisasjoner – blant andre Naturvernforbundet, Norges Jeger- og Fiskerforbund og Den Norske Turistforening, vil ha slutt på at yrkesfiskerne får lov til å fiske torsk i Oslofjorden.
Rasmus Hansson i MDG er av samme mening.
– Ja. Det er må være snodig å være en fredet torsk når man samtidig kan bli fisket av yrkesfiskere. Foreløpig virker torskefredningen ikke, ifølge Havforskningsinstituttet. Da er det på tide å teste en fredning som er en virkelig fredning, sier han.
– Mener du at det også bør bli forbudt med alt fritidsfiske – året rundt – uavhengig av art, i Oslofjorden?
– Det spørsmålet må fiskeriministeren besvare hvis hun mener alvor med å redde Oslofjorden, svarer Hansson.
– Det vi foreløpig vet fra Havforskningsinstituttet, er at den såkalte torskefredningen ikke har virket. De andre artene har myndighetene svært lite faglig dokumentasjon om, ut over det alle vet – i selve Oslofjorden er de nesten borte.
Rett før jul stilte Rasmus Hansson spørsmål om dette til fiskeriminister Cecilie Myrseth (Ap).
Han ba da om svar på følgende: «Hvor stor er årlig beskatning på torsk og andre større arter som sei og lyr med mer i indre Oslofjord og sør til Skagerrak, fra henholdsvis kommersielt fiske og fritidsfiske?»
[ Slakter regjeringsvedtak: – Stikk i strid med naturavtalen ]
Mangler kunnskap
Men det klarer ikke fiskeriministeren å si noe sikkert om.
«Det er ikke på dette tidspunkt tilgjengelige tall for Oslofjorden isolert sett», skriver Myrseth i svaret til Hansson, som nå foreligger. Hun opplyser også at det dessuten er slik at fangstene som fritidsfiskerne får, ikke blir registrert – med unntak av fisk de selger videre.
«Det er antakelig kun en marginal andel av fangsten fra fritidsfiske som omsettes», konstaterer Myrseth.
Hun setter nå sin lit til at Havforskningsinstituttets kartlegging av både fritidstidsfisket – som omtalt tidligere i denne saken, og også turistfisket, bidrar til mer kunnskap om omfanget.
«Sannsynligvis vil (det) styrke datagrunnlaget betraktelig», skriver Myrseth.
Oversiktene som fiskeriministeren så langt kan vise til, gjelder i stedet hele Norges økonomiske sone i Skagerak, altså et betydelig større område enn Oslofjorden alene.
I svaret til Rasmus Hansson omtales fangsttall for 14 ulike fiskeslag i denne sonen. For ti av disse – blant annet for torsk, var det en nedgang i fisket fra 2022 til 2023. Innrapportert fangst av torsk gikk ned fra 110.279 til 103.469 kilo fra i forfjor til i fjor.
Også for sei, lyr, hyse, lysing, brosme, kveite, blålange, uer og gråsteinbit ble det innrapportert mindre fangster i 2023 enn i 2022.
Bare breiflabb, lange, hvitting og skjellbrosme ble det fisket mer av i Norges økonomiske sone i Skagerak i 2023 enn i 2022.
[ Mannsdominerte energiselskaper: Stor mangel på «kraftkvinner» ]
– Ikke dure på som før
Rasmus Hansson er på ingen måte fornøyd med det han leser i svaret fra fiskeriministeren.
– Generelle data for hele Skagerrak, som omfatter både fisk fra lokale bestander og større bestander i Skagerrak/Nordsjøbestander, gir dårlig grunnlag for å forvalte lokal fisk og økosystemet i selve Oslofjorden, påpeker MDG-politikeren.
– Disse fiskene er nøkkelarter i økosystemet fordi de er store predatorer som påvirker og styrer mange andre arter. Man får ikke et økosystem på beina igjen uten å ha kontroll på sånne arter.
– Hvilke konkrete grep mener du må tas for å bygge opp fiskebestandene igjen?
– Skaff god nok fagkunnskap til å virkelig kunne svare på det spørsmålet. Og før den kunnskapen finnes, bruk føre-var-prinsippet, som helt siden Gro Harlem Brundtlands tid liksom skulle være selve grunnprinsippet i forvaltningen av natur og miljø i Norge, svarer Hansson.
– Det prinsippet betyr at når vi vet for lite skal vi velge den mest forsiktige løsningen – ikke dure på mest mulig som før.
7. november mottok klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) den andre statusrapporten for gjennomføringen av tiltakene i handlingsplanen for å redde Oslofjorden, fra det såkalte Oslofjordrådet. Det var Solbergregjeringen som både lanserte denne handlingsplanen og opprettet Oslofjordrådet, hvor Miljødirektoratet er sekretariat.
I den andre statusrapporten anbefales det blant mye annet å utrede en utfasing av trålingsaktiviteten og etablering «nullfiskeområder» – områder som «fritas for fritidsfiske». Om regjeringen velger å følge opp denne anbefalingen, eller på andre måter utvider forbudet mot fritidsfiske, vil det også ramme Rasmus Hansson.
– Det ville i så fall være ille for meg og andre som har fisket i fjorden hele livet, men blir det nødvendig så blir det nødvendig, sier MDG-politikeren.
[ «Grønn vekst er en større bløff enn rusfritt arrangement» ]
