Staten betalte staten 200 millioner for skogvern: – Helt absurd

– Veldig frustrerende og helt absurd, sier Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond.

– Pengene burde heller vært brukt på private grunneiere som stiller opp med skogene sine til frivillig vern, mener hun.

SV har derimot ikke noe å utsette på bruken av de 200 millionene, som var del av budsjettenigheten med regjeringspartiene Ap og Sp i begynnelsen av desember, etter ukevis med forhandlinger.

– Jeg skjønner det kan reageres på at staten betaler seg selv for vern av skog. Men hadde vi ikke betalt Statskog nå, ville vi ha måttet ut med de pengene senere, uansett, sier SVs Lars Haltbrekken.

– Mange av områdene som Statskog nå får erstatning for, er områder de har ventet i mange år på å få betalt for, påpeker han.

Over 7 milliarder

I 2003 gikk startskuddet for et samarbeid mellom skogeierorganisasjonene og miljømyndighetene om frivillig vern av privateid skog. Siden er 887 skogområder vernet som følge av dette samarbeidet. 27 av dem ble vernet så sent som 20. desember i fjor.

– Skogen spiller en avgjørende rolle for naturmangfoldet i Norge. I skogen finnes 1.330 truede arter og 13 truede naturtyper. Dagens vernevedtak bidrar til å sikre at vi har disse artene i norsk natur også i framtiden, forklarte klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap), i en pressemelding da.

Litt over 7 milliarder kroner er blitt bevilget til skogvern siden 2003, opplyser Miljødirektoratet.

Men disse pengene har på langt nær bare blitt brukt til å verne privateid skog. De har også gått til en rekke andre formål – som til å betale erstatning til Statskog for vern av skogområder på Statskogs grunn, og til kjøp av skogeiendommer som Statskog har eid.

Det har skjedd selv om Statskog – som er Norges største grunneier, er et statsforetak som er 100 prosent eid av staten.

I perioden 2005–2023 ble det fattet vedtak om vern av 133 av skogområdene til Statskog – inkludert utvidelser av eksisterende verneområder, opplyser Miljødirektoratet. Ytterligere sju skogområder – som Miljødirektoratet har kjøpt av Statskog, ble vernet i samme periode.

Hvor mye Statskog totalt sett har fått av potten på drøyt 7 milliarder siden 2003, har ikke Miljødirektoratet oversikt over, men siden 2012 er det snakk om 479 millioner kroner.

En god slump av disse pengene fikk Statskog på tampen av fjoråret. 19. desember sendte Miljødirektoratet et brev til det statseide selskapet med beskjed om «delutbetaling på erstatning for tidligere vedtatt vern på Statskog SF sin grunn», på til sammen 200 millioner kroner.

Statskog fikk med det betaling for 47 områder som ble vernet i perioden fra juli 2017 til og med desember 2020.

[ Krever «godteripoliti» for å redde barns helse ]

– Betaler seg selv

– Det er verdifulle skogområder som er vernet på Statskogs grunn, sier Lars Haltbrekken i SV.

– Det er like viktig å verne offentlig eide skoger som private, så lenge det er snakk om viktige naturverdier, mener han.

– Det viktige for SV var å få økt skogvernet. Det har vi fått til, fortsetter Haltbrekken, med henvisning til hva partiet hans oppnådde i budsjettforhandlingene med Ap og Sp.

For inneværende år vil det nemlig bli brukt langt mer penger på vern av skog enn det regjeringen først hadde planer om.

Karoline Andaur i WWF er både enig og uenig med Haltbrekken.

– Klart at det er like viktig å verne skogen uansett om den er statseid eller privat eid, men problemet her er jo at staten betaler seg selv for vern, sier Andaur.

I Sverige gjør de det annerledes.

– Sveaskog (som er den svenske statens versjon av Statskog, journ. anmrk.) frasier seg erstatning selv om de har juridisk rett til å få erstatning, på samme måte som private, påpeker Andaur.

– Med gratis Statskog-vern kunne vi ha fått dobbelt så mye skogvern for samme prisen.

I stedet holdes skogeiere både her og der i Norge på pinebenken, påpeker Andaur.

– Samtidig som mange private grunneiere har ventet i opptil fem år på å få utbetalt erstatning, har mange det siste året fått avslag på vern i mangel av penger på budsjettet, forteller hun.

Dagsavisen omtalte dette i fjor sommer.

[ Slakter regjeringsvedtak: – Stikk i strid med naturavtalen ]

– Prioritere private

Også de to store skogeierorganisasjonene mener at Statskog ikke burde ha fått så mye av potten satt av til skogvern.

– Norskog mener at det hadde vært bedre å prioritere oppgjør til køen av private skogeiere først, da disse har ventet i mange år, sier Benthe E. Løvenskiold, næringspolitisk sjef i Norskog.

– En prioritering av utbetaling til private skogeiere som ønsker å verne, hadde også bidratt til å opprettholde tilliten til ordningen hos denne gruppen, mener hun.

– Ved betaling til Statskog vil jo det meste gå tilbake til Staten. Her betaler man altså seg selv – noe vi mener at kunne vente, fortsetter Løvenskiold.

Per Skorge, som er administrerende direktør i Norges Skogeierforbund, etterlyser en endring av dagens ordning.

– Skogeierforbundet mener at vern av offentlig eid skog skal dekkes av en egen bevilgning og ikke gå av midlene til frivillig vern av familieeid skog, sier Skorge.

– Betaling til offentlig eid skog er i praksis en pengeflytting internt i det offentlige.

Samtidig benytter Skorge muligheten til å skryte av SV, selv om SV altså går god for bruk av store beløp til kjøp av Statskogs skogområder.

– Skogeierforbundet er svært fornøyd med bevilgningen til frivillig vern for 2024, som SV presset fram. Det var også bra at regjeringen snudde i denne saken. Beløpet til frivillig vern er tilnærmet doblet fra i fjor. Det er positivt både for det biologiske mangfoldet og for at skogeierne som tilbyr frivillig vern, skal slippe å stå i en uendelig lang kø, sier Skorge.

[ Mannsdominerte energiselskaper: Stor mangel på «kraftkvinner» ]

– Viktig å sikre Statskog

Forholdet var nemlig at regjeringen først ville kutte i bevilgningen til frivillig skogvern med 188 millioner kroner. I stedet innebærer budsjettavtalen med SV en økning på 261 millioner kroner, slik at den samlede bevilgningen for inneværende år blir på 800,4 millioner.

I tillegg ble beløpet til frivillig skogvern for 2023, økt med de nevnte 200 millionene, gjennom salderingen av budsjettet – noe som altså kom Statskog til gode.

Lars Haltbrekken i SV, synes det er bra at Statskog nå har fått mer penger mellom hendene.

– Det er viktig å sikre Statskogs egenkapital. Det så vi ikke minst i fjor (egentlig i desember 2022, journ. anmrk.) da SV fikk gjennomslag for at Statskog skulle kjøpe en av de desidert største utmarkseiendommene i Norge, Meraker Brug i Trøndelag. Denne ble lagt ut for salg og det var reell fare for at den havnet på utenlandske hender. Vi mener det er viktig at slike områder eies av fellesskapet, men da må fellesskapet – i dette tilfellet Statskog, ha en god egenkapital.

Helt blind for argumentasjonen til skogeierne og WWF er Haltbrekken likevel ikke.

– Det kan være grunn til å se på hvordan vi skal få enda større fart i skogvernet, og se om det finnes flere virkemidler for å få til det, om for eksempel Statskog skal ta en større del av kostnaden selv. Men det er en større diskusjon, og det er argumenter for og imot, sier Haltbrekken.

[ Storsatsing på ombruk: Skal stanse kasting av møbler ]

Statskog vil få mer

Statskog har uansett mer penger i vente fra Miljødirektoratet.

– Det gjenstår fortsatt utbetalinger til Statskog for vern som allerede er gjennomført, opplyser fagdirektør Gunnar Kjærstad i Miljødirektoratet.

Han kan også fortelle at Miljødirektoratet har anbefalt vern av ytterligere Statskog-områder til Klima- og miljødepartementet, og at det i tillegg pågår utredninger av noen områder, utover det.

– Vern av nye områder på Statskog sin grunn vil medføre erstatningsutbetalinger til Statskog, påpeker Kjærstad.

Samtidig vurderer Miljødirektoratet gjennomgangen av Statskogs skogeiendommer med tanke på mulig vern, som «i stor grad gjennomført».

– Det forventes framover ett mindre omfang av nytt vern på deres eiendommer. Dette vil også medføre at det framover forventes brukt mindre penger til Statskog, sier Kjærstad.

– Hvorfor blir skogområder som eies av Statskog innimellom valgt foran skogområder som eies av private skogeiere?

– Prioritering av hvilke skogområder som fremmes for vern, avgjøres av naturfaglige kvaliteter og ikke eierforhold. Det stilles de samme naturfaglige kvalitetene for vern på privat grunn som på Statskog sin grunn, svarer Kjærstad.

[ – Lysforurensningen øker i et rasende tempo ]

Omfattende vern

Totalt sett er 43 prosent av Statskogs ulike typer arealer underlagt en eller annen form for vern, nå.

Av Statskogs skogkledde areal er 25–30 prosent vernet, og av den «drivbare/produktive» skogen er 14–15 prosent vernet, får Dagsavisen opplyst.

– Vernemyndighetene kartlegger og vurderer verneverdier. Deres prioriteringer sikrer at riktige arealer blir vernet. Vernet utløser erstatning for tapte verdier hos grunneier, sier Gunnar Lien, administrerende direktør i Statskog.

– At også Statskog får erstatning er en konsekvens av at Stortinget skal styre omfanget av skogvern gjennom budsjettbehandlingen, fortsetter Lien.

– Vern av skog gjøres for å sikre viktige naturtyper og andre verneverdier, men det har også konsekvenser for lokalt næringsliv, arbeidsplasser og brukere av det tømmeret som skogeierne leverer til norsk industri. Det er derfor viktig å sikre en god balanse mellom de ulike hensynene.

[ Vi kjøper mye mer mat enn vi trenger – men det er ikke bare din egen feil ]

[ Oslo-drosjer: Må være 100 prosent elektrisk ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen