Krever «godteripoliti» for å redde barns helse

I et brev til helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) krever de nå «en effektiv tilsynsmyndighet» som «kan overvåke, men også ilegge betydelige økonomiske sanksjoner og inndra profitt fra selskaper som driver markedsføring rettet mot barn».

Blant avsenderne finner vi blant andre Kreftforeningen, Unicef og Nasjonalforeningen for folkehelsen.

– Ett av fem barn i Norge har overvekt eller fedme. Brus med sukker, potetgull og godteri er viktige kilder til dette, men det er også mye hurtigmat og annen ferdigmat med mye salt, søtt og fett, sier Mina Gerhardsen, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen.

– Usunn mat som bidrar til overvekt og fedme, har betydning for risikoen for alvorlig sykdom som kreft, hjerte- og karsykdom og diabetes 2. Det er derfor gode grunner til å begrense reklamen for slike varer, mener Gerhardsen.

– Høringsforslag før påske

Slike begrensninger skulle allerede ha vært på plass. I juni i fjor ba nemlig et stortingsflertall bestående av Ap, Sp, SV, Rødt og Pasientfokus, regjeringen om å «forskriftsfeste et forbud mot markedsføring av usunn mat og drikke rettet mot barn og unge under 18 år», i løpet av 2023. I dag er aldersgrensen for slik reklame 13 år.

Det klarte ikke Kjerkol og kompani å levere på.

– Vi regner med å kunne legge fram et høringsforslag forhåpentligvis før påske, sa statssekretær Ole Henrik Krat Bjørkholt (Ap) i Helse- og omsorgsdepartementet, til TV 2 i desember.

Han begrunnet forsinkelsen med at «vi må følge de demokratiske prosessene grundig. Det vil ikke være vits å lage et hasteforslag som kan utfordres eller skaper tvil om det vi mener.»

Mina Gerhardsen i Nasjonalforeningen for folkehelsen, kjøper ikke den «unnskyldningen».

– Det er vanskelig å forstå at det skal ta nesten ett år fra Stortingets beslutning om forbud, til det kommer et forslag til oppfølging, som så skal på flere måneder med høring, sier hun.

– Vår utålmodighet handler om at dette er et svært viktig tiltak for å beskytte barns helse. Det er en direkte sammenheng mellom barns kaloriinntak og mengden reklame de ser. Vedtaket fra Stortinget om få loven på plass fra 1. januar (2024) bør være en klar melding til regjeringen om å prioritere denne saken.

[ Slakter regjeringsvedtak: – Stikk i strid med naturavtalen ]

– Et omfattende forbud

– Hva mener Nasjonalforeningen for folkehelsen er å regne som «usunn mat og drikke»?

– Her må vi velge hvilket kategoriseringssystem vi skal lene oss på, WHO (Verdens helseorganisasjon) sitt eller EU sitt. Uansett vil det være behov for noen nasjonale tilpasninger, svarer Gerhardsen.

– Det viktige er at vi får klare parametere for mengde sukker, salt og fett som kan være i et produkt dersom det skal defineres som sunt eller usunt.

– Her blir det helt sikkert noen produkter enkelte vil mene urettferdig havner på usunn side. Vi tenker det sentrale er å få et slikt system på plass nå, selv om det ikke er perfekt. Så får vi heller justere etter hvert.

– Hvem mener dere bør omfattes av det kommende forbudet mot markedsføring av usunn mat og drikke rettet mot barn og unge opp til 18 år?

– WHO gir råd om et forbud som er bredt, slik at reklamen ikke bare flytter seg fra en arena til en annen, svarer Gerhardsen.

– Vi ser for oss et omfattende forbud rettet mot alle aktører som produserer, selger og reklamerer for usunn mat og drikke, fra kiosker og dagligvarehandel til sosiale medier.

– Kiosker kan ikke lenger lage kule TikTok-videoer om nye produkter, og godteri skal bort fra kassa – også i butikker som ikke primært selger dagligvarer, om vi får på plass et effektivt forbud.

– For å få virkning på barns helse handler det om summen reklame barn og unge eksponeres for, så vi må se på helheten av hva som treffer ungene våre.

[ Mannsdominerte energiselskaper: Stor mangel på «kraftkvinner» ]

Alkohol, tobakk og pengespill

– Når dere krever «en effektiv tilsynsmyndighet» for å håndheve det kommende forbudet, vil dere da at det skal opprettes et helt nytt organ eller at denne oppgaven plasseres hos et eksisterende organ?

– For oss er det avgjørende at det blir en effektiv oppfølging av forbudet, slik at det ikke skal lønne seg å ignorere reglene som gjelder. Om dette skal legges til et eksisterende organ eller om det opprettes et eget, er ikke avgjørende, svarer Gerhardsen.

– Det viktige er at det finnes ressurser til å følge opp forbudet, nettopp ved å gjennomføre tilsyn og oppfølging og at det er konsekvenser ved å bryte reglene. Her er det naturlig å se på reaksjoner for nærliggende områder, som brudd på forbud mot å reklamere for alkohol, tobakk eller pengespill. Får vi til dette, vil det ha stor betydning for barns helse.

Hvordan fungerer så forbudet mot for eksempel alkoholreklame, som trådte i kraft i 1989, og ble innskjerpet i 1997?

Helsedirektoratet fører tilsyn med at forbudet overholdes, og kan ilegge tvangsmulkt hvis det ikke blir rettet opp i påpekte ulovligheter.

Dagsavisen har spurt Helsedirektoratet hvor ofte de fatter vedtak om at retting og ilegger tvangsmulkt, men det føres det ikke statistikk over, er tilbakemeldingen.

[ Storsatsing på ombruk: Skal stanse kasting av møbler ]

– Retter seg etter varselet

I stedet har vi fått følgende «kvalitative vurdering» fra avdelingsdirektør Øyvind Giæver i Helsedirektoratet.

– Vi har de siste årene sendt en stor mengde varsler om vedtak om retting av brudd på alkohollovens reklameforbud. De aller fleste aktører retter seg etter varselet, og vi har derfor bare fattet noen ganske få faktiske vedtak om retting. Vedtak om tvangsmulkt, som først er aktuelt etter at aktøren eventuelt ikke har rettet seg etter en angitt frist, har ikke blitt aktuelt de senere årene.

Dagsavisen har også spurt hvilke typer overtredelser på reklameforbudet det i hovedsak er snakk om.

– Overtredelser kan forekomme i ulike kanaler og være av ulik karakter, men det store flertallet av saker der vi har sendt varsler om vedtak de siste årene, dreier seg om sosiale medier. Dette har til dels sammenheng med at vi i 2023 gjennomførte et større tilsyn rettet særskilt mot sosiale medier, svarer Giæver.

Men selv om tvangsmulkt i dag er svært lite brukt «fordi aktørene har god anledning til å rette seg før mulkt blir aktuelt», er det ikke gitt at de som bryter forbudet i tida framover, vil slippe ustraffet fra det.

– Stortinget har vedtatt at direktoratet kan ilegge overtredelsesgebyr ved brudd på alkohollovens reklameforbud. Overtredelsesgebyr kan ilegges ved pågående brudd, og vil bli aktuelt som virkemiddel så fort Helse- og omsorgsdepartementet har gitt forskrift om dette, påpeker Giæver.

[ – Lysforurensningen øker i et rasende tempo ]

Bred støtte i befolkningen

I tillegg til Kreftforeningen, Unicef og Nasjonalforeningen for folkehelsen, krever også Forbrukerrådet, Geitmyra matkultursenter for barn, Tannlegeforeningen, Press – Redd Barna Ungdom, Kost- og ernæringsforbundet, Frisk uten sukker AS og Tine Sundfør – som er klinisk ernæringsfysiolog, «en effektiv tilsynsmyndighet» i oppfølgingen av det kommende reklameforbudet for usunn mat.

I brevet til helseminister Ingvild Kjerkol, vises det også til en nylig undersøkelse utført av YouGov på vegne av Nasjonalforeningen for folkehelsen. Av den framgår det at:

• 60 prosent er enige i at aldersgrensen for reklame for usunn mat og drikke bør heves fra 13 til 18 år.
• 68 prosent er enige i at plassering av sjokolade, brus og lignende bør unngås i kassaområdet i daglighandelen.
• 73 prosent er enige i at man bør slutte med reklame for usunn mat og drikke i sosiale medier som henvender seg til barn og unge.
• 61 prosent er enige i at det bør bli en slutt på «3 for 2»-lokketilbud av usunn mat og drikke.
• 72 prosent er enige i at det bør bli slutt på markedsføring som henvender seg til barn og unge, på emballasje for usunn mat og drikke.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen