Nyheter

Mannsdominerte energiselskaper: Stor mangel på «kraftkvinner»

Bare 5 prosent av topplederne i de nordiske energiselskapene er kvinner. – Situasjonen er etter min erfaring ofte enda skjevere, sier Pernille Bonnevie Hansen, nestleder i Naturvernforbundet.

– Den ene kvinnen i en lederrolle, har ofte har et «mykere» ansvarsområde – som HR (Human Resources/menneskelige ressurser, journ. anmrk.) eller kommunikasjon, og dermed mindre tyngde bak sin stemme, fortsetter Hansen.

Også i styrene i de nordiske energiselskapene er kvinnene i markant mindretall. De har bare 16 prosent av plassene.

Kvinner er dessuten underrepresentert blant de heltidsansatte i energiselskapene. De utgjør bare en tredel av dem, ifølge en rapport fra Nordisk energiforskning, som utfører forskning for Nordisk ministerråd – samarbeidsrådet for de nordiske regjeringene.

– Mer engasjert i klima

Nordisk ministerråd mener denne mangelen på kjønnsmessig balanse i energiselskapene, forsinker omstillingen til fossilfri energi.

«Overgangen til et bærekraftig energisystem er en vekstmotor i den grønne økonomien. En sterk underrepresentasjon av kvinner i energisektoren risikerer (…) å redusere effektiviteten når det gjelder å nå klimamålene. Mangel på mangfold og likeverd gir mindre perspektiv, mindre innovasjon og et smalere spekter av løsninger og resultater. Sagt annerledes har de nordiske landene så langt bare mobilisert en brøkdel av sin innovasjonskraft i energiomstillingen.»

Dette står å lese i «Nordisk kunnskapsbank. Et grønt og likestilt Norden – slik gjør vi det i praksis», som Nordisk ministerråd nylig lanserte.

I en pressemelding om den nye kunnskapsbanken skriver Nordisk ministerråd dessuten følgende:

  • «Kvinner er mer engasjert i klimaspørsmål enn menn, men menn er overrepresentert i bransjer der klimaspørsmålene skal løses. Få kvinner har innflytelse på energiomstillingen, og bare én av tre nordboere med grønn jobb er en kvinne.»
  • «Kvinner spiser og reiser mer bærekraftig. Menn som gruppe har høyere klimaavtrykk enn kvinner som gruppe, spesielt når det gjelder matforbruk og transport.»
  • «Ny nordisk forskningsoversikt fra Göteborgs universitet viser at individer som tar stort omsorgsansvar – uansett kjønn – har en tendens til å være mer engasjert i bærekraftspørsmål og klima.»

– Overgangen krever kraftkvinner

Nordisk ministerråd konkluderer derfor med at «overgangen til fossilfri energi krever kraftkvinner».

«Fossildrevet energi bærer den største skylden for klimaendringene, i Norden og i verden. Samtidig holder energisektoren liv i samfunnene. Derfor er den sentral for å løse klimakrisen. Akkurat nå gjør hele Norden enorme investeringer i smarte løsninger for fornybar og fossilfri energi. I denne avgjørende samfunnsendringen deltar kvinner og menn på ulike premisser», konstateres det også i rapporten som utgjør den nordiske kunnskapsbanken.

– Jeg mener styrende ledd i enhver organisasjon bør søke å representere mangfoldet i befolkningen, sier Pernille Bonnevie Hansen i Naturvernforbundet.

– Det jobber jeg for i egen organisasjon, og jeg håper at hvite, norske, funksjonsfriske, høyt utdannede menn i styrerom forstår at de går glipp av mye når det store mangfoldet mangler, fortsetter Hansen.

– Den norske diskusjonen om omstilling vekk fra fossil energi mangler allerede mange stemmer. Gruppene som rammes hardest av klimaendringer får i liten grad slippe til, og unge er underrepresentert både i styrerom og i politikken.

– Mannsdominansen er bare toppen av isfjellet i så måte, men viktig i seg selv.

– Det har historisk sett vært enda verre i energisektoren enn i dag. Nå ser vi heldigvis at det kommer flere og flere kvinner opp og frem, sier Åslaug Haga, leder i Fornybar Norge.

– Mer enn kosmetiske endringer

– Tror du at flere kvinner i energiselskapene, kunne ha bidratt til en raskere omstilling til fossilfri energi?

– Jeg ser ikke bort fra det, svarer Hansen.

– Hvorfor det?

– Ikke fordi menn er fra Mars og kvinner er fra Venus, men fordi det handler om å gi plass til ulike erfaringer og forståelser av verden, seg selv og arbeidsplassens samfunnsansvar, svarer Hansen.

– Min erfaring fra Naturvernforbundet er at større bredde gir færre skylapper og bedre beslutninger.

– I energispørsmål er vi nødt til å ta hensyn til både naturkrise og klimakrise, men også sosial rettferdighet. Det er en vanskelig, men viktig øvelse som krever at vi lytter til ulike stemmer.

– Flere oljeselskaper har tatt beslutningen om å bli energiselskaper de siste åra, men i navnet mer enn i gavnet, fortsetter Hansen.

– Med en bredere styresammensetning ville de kanskje forstått at dét ikke holder – en reell og rettferdig grønn omstilling må være så mye mer enn kosmetiske endringer.

– Menn har drevet utviklingen

– Mener du at menn i større grad enn kvinner kan lastes for at vi fortsatt har en akutt klimakrise, med få år på oss til å begrense den globale oppvarmingen til et levelig nivå?

– Norge har politikere som deler ut nye oljelisenser selv om de vet at verden allerede har funnet mer olje og gass enn atmosfæren tåler, og vi har en næring som går inn for ny norsk fossil investeringstopp i 2024. Mange av dem som har drevet denne utviklingen framover siden 1969, har vært menn, svarer Hansen.

– Men det er mange grupper som ikke har vært involvert. Har vårt eget urfolk samene fått være med på beslutninger om nedbygging av naturen de har lange bånd til, og som lagrer karbon for oss alle? I liten grad.

– Du var til stede under klimatoppmøtet i Dubai. Merket du noen forskjell på hvordan kvinner og menn agerte der?

– Alle kjønn var representert i den internasjonale miljøbevegelsen, som også er veldig bevisst på å løfte fram urfolk, stemmer fra sør og andre som fort blir marginalisert av verdenssamfunnet. Kjønnsbalansen blant de 2.500 som var der fra oljeindustrien, har jeg lite inntrykk av. De har ikke store folkemarkeringer, og oppholdt seg kanskje mest i lukkede rom?

– Utviklingen går for tregt, sier Elisabeth Brattebø Fenne, direktør for organisasjon og arbeidsliv i bransjeforeningen Offshore Norge.

– Har vært enda verre

Åslaug Haga er et eksempel på en kvinne som bidrar til omstillingen til fossilfri energi. Hun er leder av Fornybar Norge – interesse- og arbeidsgiverorganisasjonen for hele fornybarnæringen.

– Det er et problem for hele samfunnet at kvinner er underrepresentert i deler av arbeidslivet, og spesielt i lederstillinger. Det har historisk sett vært enda verre i energisektoren enn i dag. Nå ser vi heldigvis at det kommer flere og flere kvinner opp og frem, sier Haga.

– Fornybarnæringen er helt avgjørende for energiomstillingen vi skal gjennom, og vi er avhengige av å rekruttere bredt. Det handler ikke bare om å ha nok folk, men også om å ha folk med ulik erfaring, bakgrunn og kjønn, fortsetter Haga.

– Vi er selv opptatt av at vi skal ha kjønnsbalanse i vår egen organisasjon, og har en ledergruppe bestående av tre menn og fem kvinner.

Hvordan forklarer så Haga at energisektoren i så stor grad er mannsdominert?

– Mye av statistikken skyldes nok at det tradisjonelt har vært mange fysisk tunge arbeidsoppgaver i næringen, sier Haga.

– Master skal løftes og ledninger skal trekkes – og dermed er det menn som har blitt værende i næringen og endt opp i styre og stell. Slik er det til dels fortsatt.

– Nå som det kommer mange flere kvinner fra universitetene vil det bli flere kvinner i administrative og lederstillinger, tror Haga.

– Utviklingen går for tregt

Også Elisabeth Brattebø Fenne, direktør for organisasjon og arbeidsliv i bransjeforeningen Offshore Norge – tidligere Norsk olje og gass og Oljeindustriens Landsforening, har tro på flere kvinner i energiselskapene etter hvert, selv om mye ennå ikke er på stell.

– Utviklingen går for tregt. Den kommer ikke av seg selv og innsatsen må legges ned på flere områder. Fortsatt tar kvinner og menn tradisjonelle utdanningsvalg, men det er noen positive tegn, sier Fenne.

– Det var for eksempel 815 flere jenter som søkte teknologi- og industrifag i 2022, enn i 2020. På toppledernivå og i profilerte posisjoner ser vi oftere dyktige kvinner enn før.

– Det er viktige rollemodeller. Men vi må gjøre mer. I Offshore Norge har vi blant annet et eget lederutviklingsprogram for kvinnelige talenter som bedriften ser potensialet i og ønsker å satse på, slik at flere kvinner kommer i posisjon til lederroller og styreverv, forteller Fenne.

Hun sier også at Offshore Norge er positiv til regjeringens vedtak om krav om 40 prosent kjønnsbalanse i styrer i mellomstore og store selskaper.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra Dagsavisen