Slakter regjeringsvedtak: – Stikk i strid med naturavtalen

WWF nevner disse eksemplene på hva regjeringen har gjort, til tross for naturavtalen:

• Åpnet for bygging av firefelts motorvei gjennom Lågendeltaet naturreservat.
• Åpnet for gruvedrift på havbunnen.
• Igangsatte faglig utredning av reduksjon av bestandsmålene for ulv og bjørn i Norge, arter som er henholdsvis kritisk og sterkt truet her til lands.
• Sørget for mer penger til skadefelling av store rovdyr, mens midlene til sameksistens og konfliktdemping holdes lavt.
• Ga tillatelse til å skyte bjørnebinne med unger, samtidig som bjørnebestanden er under bestandsmålet.
• Har ikke fulgt opp og tatt ansvar for at høyesterettsdommen om vindkraftutbyggingen på Fosen må få konsekvenser.

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) føler seg ikke truffet av kritikken.

– Jeg mener vi har tatt mange gode grep for naturen i Norge, både i tråd med Hurdalsplattformen og den gjeldende handlingsplanen for norsk natur, sier Eriksen.

– Grovt og uetisk

Generalsekretær Karoline Andaur i WWF er derimot ikke nådig i sine karakteristikker av de nevnte vedtakene.

– Dette er uforståelig og stikk i strid med den nylig inngåtte naturavtalen. Det bidrar til ytterligere nedbygging av natur og økte utslipp av klimagasser, sier hun om vei gjennom Lågendeltaet naturreservat.

Vedtaket om gruvedrift på havbunnen omtaler Andaur som «et svært grovt brudd på både naturavtalen og internasjonalt og nasjonalt lovverk, og spikeren i kista for Norge som ansvarlig havnasjon.»

«Urovekkende», «uheldig» og «viser et ikke-bærekraftig fokus» er formuleringer Andaur bruker om vedtakene som gjelder bestandsmålene for ulv og bjørn og pengene bevilget til å felle disse rovdyrene.

– Grovt og uetisk, i strid med norsk lovverk, og viser manglende vilje til å jobbe for faglig fundert rovviltforvaltning, sier Andaur om tillatelsen til å felle bjørnebinna og ungene.

Når det gjelder Fosen-dommen, sier WWFs generalsekretær at regjeringen «nærmest virker handlingslammet».

– Jo mer regjeringen drar dette ut i tid, jo mer virker det som om de ikke ønsker å tillegge samiske interesser noen særlig høy verdi i arealforvaltningen.

[ Storsatsing på ombruk: Skal stanse kasting av møbler ]

– Summen er avgjørende

Dagsavisen har presentert de ulike vedtakene som WWF reagerer på for Klima- og miljødepartementet, og spurt om regjeringen har fattet vedtak som er i strid med naturavtalen i året som har gått siden avtalen ble inngått.

– Det er summen av alle enkeltbeslutninger som er avgjørende for naturen, svarer Andreas Bjelland Eriksen på dette spørsmålet, før han fortsetter.

– Vi trenger en helhetlig naturpolitikk der vi ser utfordringene i sammenheng, og samarbeider på tvers av sektorer og forvaltningsnivå for bevaring og bærekraftig bruk.

– Handlingsplanen for naturmangfold vil gjøre det lettere å både iverksette naturpositive tiltak, og følge opp virkningene av politikken, sier Eriksen.

Regjeringen varslet i februar at den ville legge fram en slik handlingsplan i form av en stortingsmelding, i 2024.

Dagsavisen har også spurt hva regjeringen tenker om egen oppfølging av naturavtalen.

– Naturavtalen gir verdens land et globalt veikart for å kunne ta tak i årsakene til at vi står overfor naturtap. Alle land må bidra for at vi skal lykkes. Regjeringen vil følge opp avtalen med en sterk innsats her hjemme, svarer Eriksen, før han igjen viser til den kommende handlingsplanen.

[ Lysforurensning: – Ikke nok tiltak ]

Bevare og restaurere

Den globale naturavtalen ble vedtatt i Montreal i Canada 19. desember i fjor. Avtalen omhandler 23 internasjonale mål, blant annet at verdens land innen 2030 skal sikre at:

• Tapet av arealer som er viktige for naturmangfold, inkludert økosystemer med god økologisk tilstand, nærmer seg null.
• Det er iverksatt effektiv restaurering av minst 30 prosent av arealene med forringede økosystemer på land, i elver og innsjøer, langs kysten og i havet, for å forbedre naturmangfold og økosystemfunksjoner.
• Minst 30 prosent av arealene på land og i elver og innsjøer, og av arealene langs kysten og i havet, spesielt områder som er særlig viktige for naturmangfold og økosystemfunksjoner og -tjenester, er effektivt bevart og forvaltet.

– Dette er avtalen som skal hjelpe oss å løse naturkrisen og gi oss mer natur i stedet for mindre, sa daværende klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap), kort tid etter at det var blitt enighet i Montreal.

[ – Lysforurensningen øker i et rasende tempo ]

– Mer natur – overalt

– 2024 blir et avgjørende år for hva naturavtalen skal bety på norsk, sier Karoline Andaur i WWF, med tanke på den varslede nasjonale handlingsplanen fra regjeringen.

– Vi setter vår lit til at klima- og miljøministeren lever opp til det han skrev i Dagsavisen – «Vi trenger mer natur – overalt og samtidig», fortsetter Andaur.

Hun henviser til et innlegg fra Andreas Bjelland Eriksen, i Dagsavisen 7. desember.

Der varslet han at regjeringen nå bevilger «én milliard kroner til skogvern i Norge, og øker budsjettet til Norges arbeid for bevaring av tropisk skog med én milliard – til mer enn fire milliarder kroner totalt.»

– Men naturpolitikk angår alle sektorer i samfunnet, og er ikke noe kun Klima- og miljødepartementet skal ha fokus på, påpeker Andaur.

– Alle dem som bruker av naturen må implementere naturavtalens målsettinger, og vi forventer at hele regjeringen lever opp til sitt løfte i Hurdalsplattformen om at «klima og natur skal være en ramme rundt all politikk».

[ Naturvernforbundet: Stans nye motorveier nå ]

– Mer natur er vinn-vinn

Samtidig som WWF er sterkt kritisk til en rekke vedtak regjeringen har fattet siden naturavtalen ble inngått, er miljøorganisasjonen også frustrert over mangelen på handling i en rekke andre saker. WWF reagerer på at det:

• Fremdeles er tillatt med hummerfiske uten strengere regler.
• Fortsatt blir gitt dispensasjoner for yrkesfiskere i Oslofjorden for fiske etter torsk.
• Fremdeles er, slik WWF oppfatter det, «store mangler og et stort negativt fotavtrykk», hos oppdrettsindustrien i norske havområder, og også «et svært mangelfullt» tilsyn av oppdrettsnæringen.

Tiltak som bedrer situasjonen for naturen og de mange artene som lever i den, vil også ha betydning for klimaet, påpeker Andaur, i kjølvannet av klimatoppmøtet i Dubai.

– Å ta vare på natur er som hovedregel ett av de viktigste klimatiltakene som finnes, understreker hun.

– Når vi verner og bevarer naturlige karbonlagre i skoger og hav, binder det karbon og demper klimaendringer samtidig som de skaper leveområder for arter og gir oss tilgang på fornybare råvarer.

– Mer natur er vinn-vinn. Det er også god distriktspolitikk. Naturen er grunnsteinen for næringsliv og bosetning i store deler av Kommune- Norge, og for å sikre gode boforhold i distriktene må vi ta bedre vare på naturen framover, enn i dag.

[ Forskningsprosjekt kan stanse insektdød ]

Langt unna vernemålet

WWF mener den kommende stortingsmeldingen om hvordan målene i naturavtalen skal nås, blant annet må omfatte vern og bevaring av minst 30 prosent av Norges arealer på land, i ferskvann og til havs.

Det er ingen selvfølge, selv om dette er ett av målene i naturavtalen, som også Norge har skrevet under på.

– Dette er et globalt mål som ikke gjelder for hvert enkelt land, har Espen Barth Eide uttalt til Dagsavisen.

Og som Dagsavisen skrev tidligere i år, er det fortsatt flere kommuner hvor det ikke er vernet noe som helst – verken i form av nasjonalpark, naturreservat, landskapsvernområde eller marint verneområde. I tillegg er det lokal motstand mot vern i flere av disse kommunene.

Så langt er 17,6 prosent av landarealene og 3,6 prosent av havarealene i Fastlands-Norge vernet, viser tall fra inngangen av 2022, fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

WWF vil også at den kommende stortingsmeldingen skal bidra til en endring på det forholdet at det i dag er «gratis å bygge ned og forbruke uberørt natur». Miljøorganisasjonen ønsker seg derfor en naturavgift som skal brukes til å restaurere annen natur, i de tilfellene det ikke er mulig å unngå nedbygging av natur i forbindelse med ulike prosjekter.

[ Forsvaret skal kutte i klimautslippene: Anbefaler å utrede bruk av kjernekraft ]

Mindre, ikke mer natur

Som Dagsavisen tidligere har skrevet, går store naturområder tapt hvert eneste år som følge av blant annet vei- og hyttebygging.

Bare i perioden 2008–2019 ble om lag 540 kvadratkilometer bygget ned, ifølge SSB. Til sammenligning er hele Oslo kommune på 454 kvadratkilometer.

Samtidig er man kommet bare omtrent halvveis til målet av vern av 10 prosent skogen, som Stortinget fattet i 2016. Samme år vedtok også Stortinget at 15 prosent av naturen som er blitt ødelagt, skal restaureres, men bare småpenger er blitt bevilget til dette så langt, sammenlignet med hva som trengs for å klare dette, har blant annet miljøorganisasjonen Sabima konstatert.

– Det vil ta 10.000 år å nå målet om restaurering av natur med regjeringens forslag til statsbudsjett, uttalte generalsekretær Christian Steel i Sabima, til Dagsavisen i oktober.

[ Oversvømmes av reparasjonsoppdrag: – Det øker for fort ]

Ser noen lyspunkter

Selv om WWF har mye å utsette på regjeringens innsats for naturen, er det også initiativ som miljøorganisasjonen er positiv til. Det gjelder blant annet det at regjeringen har:

• Etterspurt råd fra etater, institusjoner og direktorater utenfor naturforvaltningen for hvordan de skal bidra til at målene i naturavtalen nås.
• Søkt bredt for å få innspill fra ulike samfunnsaktører over hele landet til hvordan de skal nå målene i avtalen.
• Lovet å legge fram et lovverk som skal kunne gjøre det mulig å verne natur til havs utenfor 12 nautiske mil.
• Foreslått et generelt forbud mot ødeleggelse av myr.
• Kommet med det høyeste skogvernbudsjettet noensinne, etter budsjettforhandlingene med SV (800,4 millioner kroner).

WWF påpeker dessuten at Norge var en av pådriverne for å få på plass en ny global avtale for både å øke beskyttelsen av internasjonalt farvann og dele havforvaltningskompetanse og teknologi med utviklingsland.

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen nevner på sin side følgende eksempler på det han mener er «mange gode grep for naturen i Norge»:

– Regjeringen har blant annet igangsatt arbeid med meny av tiltak for økosystemene, naturregnskap og naturrisikoutvalg. Nå legger vi planer for hvordan vi skal følge opp den nye, internasjonale naturavtalen. Resultatet av disse vurderingene vil komme fram i neste års stortingsmelding.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen