Skulle foreslå tiltak for å redde sjøfugl – så ble arbeidet stanset

Dermed er det også helt i det blå når en overordnet handlingsplan for sjøfuglene kan være klar, selv om Stortinget allerede i mai 2016 ba regjeringen om å utarbeide en slik plan.

En videre utsettelse av handlingsplanen kan få store negative konsekvenser for sjøfuglene, mener Svein-Håkon Lorentsen, forskningssjef ved NINA – Norsk institutt for naturforskning.

– Det er kjempeviktig med en slik handlingsplan nå. Det går bare en vei med mange arter. Samtidig er det storstilte planer for utbygging av havvind og andre planer for havområdene, noe som kan påvirke store arealer. Også langs kysten er det mye som skjer som påvirker sjøfuglene, påpeker Lorentsen.

Også naturvernrådigiver Martin Eggen i BirdLife Norge mener det haster med en handlingsplan for sjøfuglene.

– Den langvarige tilbakegangen for mange sjøfugler er skummel. Faren er nå at vi mister enda flere sjøfugler når handlingsplanen lar vente på seg, sier Eggen.

– Vi vurderer fortsatt

I juni i fjor fikk Dagsavisen opplyst fra Klima- og miljødepartementet at «det tas sikte på å ferdigstille en handlingsplan i løpet av 2024». Nå har vi spurt om det fortsatt er målsettingen.

Departementet svarer slik i en e-post:

«Oppfølgingen av Stortingets anmodningsvedtak er fortsatt til vurdering i departementet. Oppfølgingen har tatt lenger tid enn opprinnelig planlagt. Forvaltning av sjøfugl er et komplekst og sammensatt fagområde som involverer mange ulike sektorer. Departementet vil gjøre en nærmere vurdering av hvordan en best kan bedre situasjonen for sjøfugl.»

Dagsavisen har spurt hvordan dette skal forstås.

– Er det ikke lenger gitt at det kommer en handlingsplan for sjøfugl i tråd med Stortingets ønske?

«Vi forholder oss til Stortingets anmodningsvedtak, og vi vurderer fortsatt hvordan vedtaket bør følges opp», svarer Klima- og miljødepartementet i en ny e-post.

[ Militære styrker er klimaverstinger: – Bidrar direkte til global oppvarming ]

24.000 fugler døde

Situasjonen har gått fra vondt til verre for en rekke sjøfugler siden Norsk Ornitologisk Forening (nå kjent som BirdLife Norge) i 2014 ba daværende klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H) om en handlingsplan for sjøfugler.

Polarlomvi har gått fra «sterkt truet» til «kritisk truet» i Norsk rødliste for arter. Lunde har gått fra «sårbar» til sterkt truet». Ærfugl har gått fra «nær truet» til «sårbar».

Sommerens fugleinfluensa, som ifølge Mattilsynet tok livet av om lag 24.000 krykkjer og andre måkearter, var en nytt, hardt tilbakeslag for sjøfuglene.

Krykkje var allerede oppført som en «sterkt truet» art i Norsk rødliste for arter, før fugleinfluensaen førte til at det nærmest begynte å regne døde fugler, ikke minst i Vadsø.

I etterkant av det store utbruddet av fugleinfluensa, har flere etterlyst handlingsplanen for sjøfugler, som allerede har blitt forsinket en rekke ganger.

[ FN ber om fred: – Krig forverrer klima- og naturkrisen ]

Skulle komme med tiltak

Først i 2017, året etter at Stortinget ba om det, fikk Miljødirektoratet i oppdrag fra Klima- og miljødepartementet om å utarbeide et forslag til handlingsplan.

I 2018 opplyste daværende klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) at Miljødirektoratet ville levere dette forslaget «innen sommeren 2019». Men det drøyde til 2020 før Klima- og miljødepartementet fikk forslaget til Miljødirektoratet. I 2021 varslet regjeringen i statsbudsjettet at handlingsplanen ville komme i 2022.

I stedet ble Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) involvert i fjor.

– VKM fikk en bestilling fra Miljødirektoratet våren 2022, om å utarbeide kunnskapsgrunnlaget for en nasjonal handlingsplan for sjøfugl, opplyser Merethe Aasmo-Finne, fagdirektør miljø i VKM.

Seksjonsleder Øystein Leiknes i Miljødirektoratet, opplyser at VKM skulle komme med en anbefaling for mulige mål og tiltak for om lag 14 arter som inngår i det nasjonale overvåkingsprogrammet for sjøfugl (Seapop).

Både polarlomvi, lunde, ærfugl, gråmåke og storskarv var blant de aktuelle artene.

– Egentlig er det 54 sjøfuglarter som trenger vern, påpeker Martin Eggen i BirdLife Norge.

[ Storspleis til Førdefjorden: – Sinnssykt og gammeldags gruveprosjekt ]

Kunne ikke gjøre jobben

I juni i fjor fikk Dagsavisen opplyst fra Klima- og miljødepartementet at VKM skulle levere sin anbefaling med «relevante tiltak» for sjøfuglene, i desember i år.

Men det blir det ikke noe av.

– Oppdraget «Mål og tiltak for utvalgte rødlistede sjøfugl i Norge» var en del av et utviklingsarbeid og ble besluttet delt i to faser – et forprosjekt og et hovedprosjekt, forteller Merethe Aasmo-Finne i VKM.

– Arbeidet med forprosjektet avdekket flere praktiske utfordringer for gjennomføring av hovedprosjektet, og tydeliggjorde noen prinsipielle sider ved oppdraget.

– På bakgrunn av at deler av oppdraget lå utenfor VKMs samfunnsoppdrag og Miljødirektoratets behov for en samlet leveranse, ble begge parter enige om at VKM ikke skulle få ansvaret for å gjennomføre hovedprosjektet, opplyser Aasmo-Finne.

Arbeidet med forprosjektet ble derfor satt på vent i desember 2022 og formelt avsluttet i februar i år, kan hun også opplyse.

Seksjonsleder Øystein Leiknes i Miljødirektoratet, opplyser at «det videre arbeidet med handlingsplanen for sjøfugl ligger til behandling hos Klima- og miljødepartementet».

[ Ikke bare blåbær: Slik er skogens overdådige matfat ]

Ingen har fått oppdraget

Dagsavisen har derfor spurt Klima- og miljødepartementet om hvem det nå er som skal gjøre jobben VKM ikke kunne gjøre. Vi har fått følgende svar per e-post:

«Per nå er det ikke andre institusjoner som har fått i oppdrag å gjennomføre det skisserte hovedprosjektet Vitenskapskomiteen for mat og miljø startet på.»

Dagsavisen har også spurt Klima- og miljødepartementet om de vet hvilke konsekvenser det har fått for sjøfuglene at handlingsplanen for sjøfugler ennå ikke er klar. Departementet svarer i stedet slik:

«Det pågår flere prosesser, og det gjennomføres ulike tiltak, som skal bidra til å bedre situasjonen for sjøfugl. Norge deltar sammen med en rekke andre land om regional handlingsplan for sjøfugl i Nordøst-Atlanteren. Vi støtter også arbeidet med uttak av mink i norske sjøfuglreservater. Vår målsetting er å få på plass flere tiltak som er positive for sjøfugl. Regjeringen legger også fram oppdaterte forvaltningsplaner for de norske havområdene våren 2024. Forvaltningsplanene er et verktøy for blant annet å opprettholde miljøverdiene i havområdene, og er dermed viktig også for sjøfuglene.»

[ Fugleinfluensa drepte 24.000 fugler: – Stor fare for flere masseutbrudd ]

– Trenger ikke å vente

Forskningssjef Svein-Håkon Lorentsen ved NINA, mener at det er flere «åpenbare tiltak» som vil være positive for sjøfuglene.

Han nevner blant annet:

• Uttak av mink.
• Forhindre at fugler blir forstyrret i hekketida.
• Begrense båttrafikken og bruken av vannskutere i viktige og sårbare områder.
• Redusere beslag av arealer langs kysten.
• Forhindre at fugler blir forstyrret i fjærfellingsperioden.

– Det siste gjelder spesielt for ærfugler og andefugler, som mister flyveevnen før de får nye fjær. Hvis de da blir forstyrret kan de slite med å skaffe seg mat, forteller Lorentsen.

Også naturvernrådgiver Martin Eggen i BirdLife Norge peker på flere tiltak som kan iverksettes, selv uten en handlingsplan.

Han nevner blant annet flere verneområder, mer oppsyn med sjøfuglene, og begrensninger i bruken av vannskutere.

Eggen minner også om at Miljødirektoratet leverte et forslag til en handlingsplan til Klima- og miljødepartementet i 2020.

– Så vi trenger ikke å vente på den perfekte planen. Den kan revideres og styrkes med jevne mellomrom, sier Eggen.

[ Legger planer for å unngå at dette skal skje igjen ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen