Nyheter

FN ber om fred: – Krig forverrer klima- og naturkrisen

– Fred er mer nødvendig i dag enn noen gang. Klimakaos er over alt, konstaterer FNs generalsekretær António Guterres.

21. september markeres igjen den internasjonale fredsdagen, og som vanlig oppfordrer FNs generalsekretær da til 24 timers våpenhvile og ikkevold.

Ikke bare for de mange som rammes av krigene, men også for klimaet og miljøet vil det være godt med en stans i krigshandlingene.

– Den direkte effekten av krig er helt klart å forverre klima- og naturkrisen, sier Steffen Kallbekken, forskningsleder ved CICERO Senter for klimaforskning.

– Krigshandlinger medfører i seg selv store utslipp og potensielt også omfattende ødeleggelse av natur, påpeker Kallbekken.

FNs generalsekretær António Guterres ber igjen om 24 timers våpenhvile og ikke-vold i anledning den internasjonale fredsdagen, men krigsherrene har tilsynelatende ikke tatt hensyn til denne oppfordringen tidligere år, ifølge Institutt for fredsforskning (Prio).

«Miljømessige nødssituasjoner»

I fjor var det 56 kriger mellom land eller borgerkriger verden rundt. Over 200.000 ble drept på slagmarken, mot om lag 70.000 året før, opplyser Siri Aas Rustad, forskningsdirektør ved Institutt for fredsforskning (Prio), til Dagsavisen.

– Det var to grunner til denne økningen – 80.000 drepte i Ukraina og over 100.000 drepte i Etiopia, i konflikten mellom staten og Tigray-regionen nord i landet, forklarer Rustad.

– Slike statsbaserte konflikter har selvfølgelig negativ effekt på naturen og miljøet, og er også med på å forsterke en del problemer som klimaendringene skaper. Mattilgjengelighet, for eksempel, som problemer med å frakte korn fra Ukraina til land med tørke og lite mat, påpeker Rustad.

Russland gikk til angrep på Ukraina 24. februar i fjor. Et par uker senere uttalte Ukrainas delegasjon under forhandlingene om en global naturavtale i Genève, at «Russlands angrep på Ukraina er også et angrep på miljøet».

Ukrainerne viste blant annet til at bombing av drivstoffdepoter og gassledninger, og angrep på ammunisjonslagre, hadde ført til «miljømessige nødssituasjoner» og spredning av giftige stoffer i naturen.

Det er nærmest en selvfølge at krigshandlinger vil føre til ødeleggelse av naturmiljøet, påpekte Arnt Johnsen, forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), til Dagsavisen på omtrent samme tid.

Siden har kampene pågått for full styrke mellom ukrainske og russiske styrker, og ødeleggelsene vokser fra dag til neste.

Samtidig er krigsskip, jagerfly, tanks og annet motorisert militært materiell verstinger når det gjelder klimautslipp.

Kriger tapper land for ressurser som kunne blitt brukt til klimatilpasning, påpeker Scott Mclisky Sandvik i Røde Kors. – Et eksempel på hva det kan føre til så vi nylig i Derna i Libya da demninger brast som følge av manglende vedlikehold, sier han. Bildet viser dykkere som leter etter flomofre.

– Tap av tillit mellom land

Også på andre måter har det å sette i gang krigsmaskineriet, store negative konsekvenser for kloden vår.

– Klimaproblemene blir vanskeligere å håndtere når det er konflikt og samarbeidsklimaet blir dårligere mellom land, sier Siri Aas Rustad ved Prio.

– Internasjonalt samarbeid er avgjørende for å lykkes med klimaomstillingen, og derfor er tapet av tillit mellom land – som kan være dypt og langvarig ved krig og konflikt, en alvorlig konsekvens, supplerer Steffen Kallbekken ved CICERO.

Kriger og konflikter tapper dessuten landene for ressurser, påpeker seniorrådgiver Scott Mclisky Sandvik i Røde Kors.

– Det blir lite igjen til klimatilpasning, og landene vil dessuten være lite opptatt av det. Evnen til å beskytte innbyggerne mot konsekvensene av klimaendringene forvitrer. Et eksempel på hva det kan føre til så vi nylig i Derna i Libya da demninger brast som følge av manglende vedlikehold.

Så langt er nær 4.000 lik blitt identifisert i Derna etter flomkatastrofen. Samtidig er mer enn 9.000 fortsatt savnet, skrev NTB 19. september, med WHO – Verdens helseorganisasjon som kilde. Både Røde Halvmåne og FNs nødhjelpskontor OCHA opererer med enda høyere dødstall og savnettall – henholdsvis 11.300 og 10.100.

Borgerkrigen i Libya startet allerede i 2011.

– Har klimaendringer ført til kriger?

– Det finnes ingen eksempler på det, men det er åpenbart at slikt som tørke og mangel på vann – som ofte er et resultat av klimaendringer, kan bidra til økt konfliktnivå i og mellom land, svarer Sandvik.

Den internasjonale fredsdagen ble markert første gang i 1981. Fredsduene som ses på dette bildet, ble sluppet løs i Karachi i Pakistan, under markeringen av fredsdagen der, tilbake i 2015.

– Flere brutale konflikter

Den internasjonale fredsdagen har blitt markert siden 1981, og fra 2001 har 21. september vært den faste datoen for fredsdagen. I forkant av årets markering har FNs generalsekretær António Guterres, uttalt blant annet følgende:

«Fred er mer nødvendig i dag enn noen gang. Krig og konflikt utløser ødeleggelser, fattigdom og sult, og driver titalls millioner mennesker fra hjemmene sine. Klimakaos er overalt. Og til og med fredelige land er rammet av gapende ulikheter og politisk polarisering.»

Hva så med den årvisse oppfordringen til FNs generalsekretær om 24 timers våpenhvile i anledning fredsdagen? Er det noen som tar dette på alvor?

– Vi har aldri sett noen spesiell økning i våpenhviler da. Det er mer av våpenhviler før jul og id, sier Siri Aas Rustad ved Prio.

– Men vi har sett flere store, brutale konflikter de seneste ti årene. Om det er del av en trend er vanskelig å si, tilføyer hun.

Heller ikke Jonas Iversen, rådgiver i FN-sambandet, kan fortelle om våpenhviler som følge av oppfordringene til FNs generalsekretær.

– Det eneste jeg har funnet er denne påstanden om Afghanistan, sier Iversen og siterer Wikipedia:

«I 2008 var det en nedgang på 70 prosent i voldelige hendelser på fredsdagen i Afghanistan, etter løfter fra president Hamid Karzai og FN-styrkene om en dag med ikkevold».

Mer fra Dagsavisen