Storspleis til Førdefjorden: – Sinnssykt og gammeldags gruveprosjekt

Så langt har Naturvernforbundet og Natur og Ungdom fått nær 1,4 millioner kroner fra ulike givere til å dekke utgifter i forbindelse med det såkalte «Fjordsøksmålet» – rettssaken mot staten som starter i Oslo tingrett førstkommende mandag.

– Det er bra folk bryr seg, sier Dag O. Hessen til Dagsavisen, om de mange donasjonene.

Naturvernforbundet og Natur og Ungdom er ideelle organisasjoner og det er viktig at de får denne støtten, forteller Hessen, som selv har bidratt med 250 kroner til å dekke omkostningene ved Fjordsøksmålet.

– Det er en dårlig idé å bruke matkammeret vårt som søppelkasse, sier han.

Kjentfolk stiller opp

Biologen, professoren og den prisvinnende forfatteren Dag O. Hessen er langt fra den eneste kjente personen som mener det vil være feil å dumpe gruveavfall i Førdefjorden – noe Nordic Mining fikk statens tillatelse til i 2015, i forbindelse med planlagt utvinning av mineralene rutil og granat fra Engebøfjellet.

Også Ivar Nikolaisen, vokalist i rockebandet Kvelertak, støtter Fjordsøksmålet.

– I løpet av mine 25 år som omstreifende rappkjefta rockemusiker har jeg klart å lire av meg enorme mengder dritt. Det er likevel bare en dråpe i havet i forhold til all den dritten som staten lar Nordic Mining pumpe ut i Førdefjorden, sier Nikolaisen i en video på Instagram.

I en lignende video på Instagram, påpeker Dag O. Hessen at «staten har tillatt dumping av 170 millioner tonn gruveavfall i Førdefjorden mot klare innsigelser fra blant annet Havforskningsinstituttet.»

Begge disse videoene har fått flere tusen likes, forteller Tor Bjarne Christensen, kommunikasjonsrådgiver i Naturvernforbundet.

Andre kjentfolk som på ulike måter har bidratt med støtte til Fjordsøksmålet er forfatterne Gunnar Staalesen og Maja Lunde, biologen, professoren og forfatteren Anne Sverdrup-Thygeson, musikerne Marte Wulff og Niilas, samt medlemmer av bandet Fieh.

[ Møkk lei av å vente på nye regler for gjødsling: – Oslofjorden er svært syk ]

Trenger 3 millioner

– Dere har jo bedt om donasjoner på ulike måter for å få dekket utgiftene til Fjordsøksmålet. Hvordan har responsen vært?

– Responsen har vært svært god. Hittil har vi fått inn 753.771 kroner via Spleis. Summen har de siste ukene økt med cirka 100.000 kroner i uka, svarer Christensen.

– Det er også opprettet en rekke underspleiser. Hvis vi legger til dem, blir den samlede summen nå 800.721 kroner fordelt på 1.845 givere.

– I tillegg har vi fått donasjoner til saken på konto, vipps og via Facebook-innsamling, til sammen 592.064 kroner.

– Samlet beløp innsamlet av Naturvernforbundet og Natur og Ungdom til Fjordsøksmålet, blir dermed 1.392.785 kroner per dags dato, oppsummerer Christensen.

– Hvor mye trenger dere?

– Dette søksmålet vil koste oss mer enn 3 millioner kroner i advokatkostnader og sakkyndig bistand, svarer Christensen.

– Vi mener at det er altfor dyrt å ta miljøsaker som dette til retten, overtar Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.

– Både Fosen-saken, Øyfjellet-saken (som begge handlet om vindmøller, journ. anmrk.), bjørnesaken nå i sommer (om fellingen av ei binne og to bjørnunger), skogsbilveisaken i vinter (om utvidelse av en skogsbilvei i Nordre Follo) og de ulike ulvesakene (for å stanse jakt) har alle kostet fra flere hundre tusen kroner og oppover, opplyser Gulowsen.

– I mange tilfeller har miljøorganisasjonene i tillegg blitt idømt statens saksomkostninger ved tap, noe Regjeringsadvokaten også har nedlagt påstand om i Fjordsøksmålet.

For Naturvernforbundet og Natur og Ungdom innebærer dermed Fjordsøksmålet «en betydelig økonomisk risiko», påpeker Gulowsen.

[ 1.354 Oslo-arter på rødlista: Nå er redningsplanen klar ]

– Livene til barnebarna

– I andre land er det annerledes, fortsetter Gulowsen i Naturvernforbundet

– Den internasjonale Århuskonvensjonen fastslår at befolkningen har «rett til å få prøvd beslutninger som har virkning for miljøet av et kompetent overprøvingsorgan uten at dette er uoverkommelig dyrt». I Sverige og Danmark er dette løst ved at de har egne miljødomstoler, påpeker han.

Dette er noe Dagsavisen omtalte i fjor, og som klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) da sa var unødvendig å kopiere her til lands.

En god del av dem som nå har bidratt til å redusere den økonomiske risikoen som Fjordsøksmålet innebærer for Naturvernforbundet og Natur og Ungdom, har kommet med tydelige signaler om at de mener dette er vel anvendte penger.

– Vi har fått mange hyggelige kommentarer fra giverne i spleisen, sier Christensen, før han nevner blant annet disse:

«Lykke til med denne viktige saken for Norge og naturen.»

«Det handler om livene til barnebarna våre!»

«Særs viktig for framtida å stoppe gruveutslipp til alle fjorder i hele verden.»

«Krysser fingre for at fjorden får forbli uberørt av gruveslam! Lykke til!»

[ Forsikring kan bli dyrere: – Vi vet at det kommer flere klimarelaterte naturskader ]

– Håper næringslivet vil bidra

Det har heller ikke vært mangel på protester tidligere mot statens tillatelse til å dumpe gruveavfall i Førdefjorden, påpeker Christensen.

– Havforskningsinstituttet har frarådet å dumpe gruveavfall i Førdefjorden, og protestene fra fiskeri-, sjømat-, reiselivsnæringen og miljøorganisasjonene har vært sterke. Tidligere har også Norges Fiskarlag og Sjømat Norge engasjert seg. Det har også vært stor motstand mot gruveprosjektet lokalt. I 2014 ble det laget et opprop som 60 lokale næringsselskaper undertegnet.

– Er det også organisasjoner blant dem som har bidratt med penger til Fjordsøksmålet?

– Reddvillaksen (som er en ideell stiftelse, journ. anmrk.) har donert 30.000 kroner til spleisen vår, og er sponsor av spleisen. Vi har hittil hatt størst fokus på folkefinansiering og håper at flere fra næringslivet vil bidra nå som søksmålet går i gang for fullt, svarer Christensen.

– Hvor store enkeltbeløp har dere fått?

– 30.000 kroner fra Reddvillaksen er jo nevnt, og vi har også fått fire gaver på 10.000 kroner. Men her er det mange gaver som er tingen, ikke enkelte store bidrag. Mange bekker små er i ferd med å skape en stor å.

[ Fugleinfluensa drepte 24.000 fugler: – Stor fare for flere masseutbrudd ]

– Sinnssykt og gammeldags

Gina Gylver, leder i Natur og Ungdom, understreker at det er svært mye som står på spill, før rettssaken starter i Oslo tingrett.

– Det står mellom en ren og frisk laksefjord og en dumpingplass, sier Gylver.

– Etter å ha kjempet på alle mulige måter i år etter år, er søksmålet nå det viktigste virkemiddelet vi har for å stoppe et sinnssykt og gammeldags gruveprosjekt som alle skjønner er en dårlig idé. Da vi benyttet oss av sivil ulydighet i 2022, fikk vi uendelig mye støtte. Det er bare det at politikerne ikke er modige nok til å stille nye krav.

– Er målet å få stanset all framtidig dumping i alle fjorder?

– Ja. Det det må stilles høyere krav når noen vurderer å rasere natur, svarer Gylver.

– Det at så mange bidrar med penger til Fjordsøksmålet nå, viser at det har bred appell i befolkningen. Motstanden mot å bruke fjorder som dumpingplass er stor.

I fjor ble både Gylver og en rekke andre aksjonister pågrepet av politiet etter å ha lenket seg fast med kjettinger i et forsøk på å stanse gruveprosjektet til Nordic Mining i Engebøfjellet ved Førdefjorden.

[ Legger planer for å unngå at dette skal skje igjen ]

– Vilkår om overvåking

Gruveavfallet som skal dumpes i Førdefjorden vil ifølge Naturvernforbundet og Natur og Ungdom «inneholde store mengder finmalt stein, miljøgifter, mikroplast og kjemikalier. (…) Det vil ramme livet i fjorden hardt. Førdefjorden er en frisk og artsrik fjord med store naturverdier. Fire lakseførende vassdrag renner ut i fjorden, som har et særskilt vern som nasjonal laksefjord. Området hvor deponiet er planlagt, er et viktig område for den truede kysttorsken.»

Miljøorganisasjonene peker også på at Førdefjorden har en rik bunnfauna, og at det lever flere rødlistede og fredede arter i fjorden.

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) har på sin side påpekt i et skriftlig svar til SV, at det i tillatelsen som er gitt, blant annet er «stilt vilkår om overvåking av fjorden før, under og etter deponeringen» og at «driften av forurensende virksomhet (blir) godt innrammet med krav til utslipp, miljøovervåking, utslippskontroll og rapportering, samtidig som forurensningsmyndigheten vil følge driften nøye.»

---

Slik vil de miljøorganisasjonene argumentere

Advokatene til Naturvernforbundet og Natur og Ungdom vil, når rettssaken starter i Oslo tingrett, hevde at fire vedtak som er fattet av henholdsvis regjeringen, Klima- og miljødepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Miljødirektoratet er ugyldige. De vil begrunne dette ved å hevde at:

• Vedtakene bygger på en uriktig tolkning av vannforskriften.
• Det ikke forelå en godkjent avfallshåndteringsplan da tillatelsen til drift av et mineralanlegg ble gitt.
• Miljøkonsekvensene av et sjødeponi er undervurdert og utilstrekkelig utredet.
• Det skulle vært valgt eller utredet en driftsform uten sjødeponi.
• Tillatt forurensning har for stort omfang.

Slik vil staten svare

Statens advokater vil argumentere med at:

• Det overordnede siktemålet med søksmålet fra Naturvernforbundet og Natur og Ungdom er å hindre all etablering av nye sjødeponier for gruveavfall i Norge, og at det ikke rettslig grunnlag for det fordi sjødeponi er lovlig.
• Stortinget har flere ganger besluttet å ikke anmode regjeringen om å trekke tillatelser til sjødeponi tilbake.
• Utenfor Engebøfjellet er Førdefjorden dyp og ligger som et basseng med lite strøm, og er dermed godt egnet som deponi, med liten risiko for at massene skal spre seg.
• Overskuddsmassene fra gruvedriften vil være så store at gruvedrift uten deponi er urealistisk.
• Vedtakene til regjeringen, departementene og Miljødirektoratet – med de miljøvilkår som er satt, bygger på svært grundige utredninger.

---