Navn i nyhetene

Fugleinfluensa drepte 24.000 fugler: – Stor fare for flere masseutbrudd

– Norske velgere er en betydelig del av problemet, sier Martin Eggen. Han mener mange må bytte parti for at naturen skal bli reddet, etter sommerens massedød av fugler.

---

Hvem: Martin Eggen (45).

Hva: Naturvernrådgiver i BirdLife Norge.

Hvorfor: Aktuell med boka «Uten fugler blir ikke livet det samme».

---

I sommer har fugleinfluensa tatt livet av 24.000 krykkjer og andre måker i Nord-Norge, ifølge Mattilsynet. I boka di omtaler du en rekke tidligere tilfeller av massedød i flere land på grunn av fugleinfluensa. Hvor alvorlig er denne trusselen mot verdens fugler?

– De farlige utgavene av fugleinfluensa, som har sitt opphav i menneskelig hold av fugler, blant annet til industriell matproduksjon, er svært alvorlig. Fuglearter som allerede er truet og i hurtig tilbakegang, er rammet. Fugleinfluensa har selvsagt ikke bare konsekvenser for artene selv, men påvirker hele økosystemet de lever i og artene de deler landskapet med. Dessverre er det også alarmerende at vi ser utbrudd hos pattedyr, etter hvert som nye varianter av viruset dukker opp. I tette besetninger med kyllinger og andre fugler har viruset spesielt gode forhold for å mutere videre.

«Minst 121 ulike arter testet positivt for fugleinfluensa i 2022», konstaterer du i boka di. Er det bare et tidsspørsmål før neste tilfelle av massedød av fugler her i Norge?

– Tidligere spredte de farlige variantene av fuglevirus seg sjelden til ville fugler. Når det hendte rammet det et begrenset antall arter og hadde kort varighet. Utbrudd var tidligere oftest knyttet til flokker med overvintrende fugler. Dette er ikke lenger tilfelle. Fugleinfluensa er en betydelig utfordring for fuglefaunaen vår hele året, også i tette hekkekolonier. Det er dermed stor fare for at vi kan få flere lignende masseutbrudd også i Norge. For krykkja sin del antar man at det kun er rundt 10 prosent igjen av fuglene vi hadde på 1980-tallet, her til lands. Krykkja har vært en av våre mest tallrike fugler. Nå står hekkeplassene tomme de fleste steder.

Hva kan gjøres for å forhindre massedød som følge av fugleinfluensa?

– Betydelig innsats må til for å beskytte fuglene våre, som å styrke fuglebestandene gjennom langt flere verneområder og bedre forvaltning av maten de er avhengig av. Samtidig må man se på verdens matproduksjon for å begrense smittespredning og utvikling av nye, farlige varianter. Å fjerne døde fugler fra naturen raskt og effektivt, er viktig. Etter store utbrudd i Europa i 2022, hadde det ikke vært urimelig at naturvernmyndighetene i Norge hadde hatt en høy beredskap i vår og sommer, også med aktiv overvåkning av kolonier og kyststrekninger.

«De siste 500 årene har 187 fuglearter dødd ut, og faren for utryddelse er overhengende for et stort antall av verdens fuglearter», skriver du også i boka di. Hvorfor står det så ille til?

– Mens man tidligere så at fugle- og dyrearter var truet av jakt og fangst, blir tap av levesteder en stadig større trussel. Det er vanskelig å gjøre noe med i en verden hvor forbruket per person når stadig nye høyder samtidig som vi har fordoblet antallet mennesker i min levetid. Vi ensretter landskapet gjennom jord- og skogbruket, og i tillegg beslaglegger vi store arealer gjennom nedbygging. Det er hovedtrusselen mot fuglene, også i Norge. I tillegg slår klimaendringer inn og forandrer leveforholdene i hav og fjell.

Frykter du at flere arter kan forsvinne fra norsk natur?

– I Norge gjør dessverre myndighetene lite for våre mest truede fuglearter, slik som svarthalespove, vipe, åkerrikse, hettemåke og lomvi. Mange er allerede borte mange steder. Kommunale avgjørelser forverrer situasjonen, og et godt statlig rammeverk for å beskytte truet natur, mangler. For enkelte av fugleartene er det faktisk en reell mulighet med ytterligere bestandsreduksjoner og i verste fall kan de mer eller mindre grad forsvinne som hekkefugler, ja.

Boka di har undertittelen «Hvorfor fuglene forsvinner, og hva vi kan gjøre for å hjelpe dem». Så hva er det viktigste vi kan gjøre for å hjelpe dem?

– Løsningene er selvsagt i stor grad politiske, og i dag er det ikke flertall i Norge for å føre en politikk som gir oss mer natur. Vi har en inngrodd politikk for å gi oss mindre natur helt målbevisst. Norske velgere er en betydelig del av problemet. De må bytte parti eller heie fram de naturvennlige politikerne i styringspartiene. De må melde seg inn i organisasjoner med tillitsvalgte som hver dag jobber for naturen. De må bli engasjert selv.

Over til våre faste spørsmål i denne spalten. Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Jeg tror jeg må nevne en annen fuglebok, fantastiske «Sjøfuglenes skrik» av Adam Nicolson. Det er en populærvitenskapelig bok om sjøfugler. Til tross for tittelen husker jeg ikke boka som en bok med et alarmerende budskap. Først og fremst er det en bok som beskriver de utrolige reisene og tilpasninger sjøfugler har.

Hva gjør deg lykkelig?

– Jeg blir lykkelig av å sitte på et nes ytterst i Lofoten når pålandsvinden blåser sånn passe sterkt. Når lys, bølger og vind skaper sterke visuelle inntrykk på en god trekkdag, og alt klaffer med meg bak et teleskop med orkesterplass. En god dag må inneholde mengder med sjøfugler som er på vei ut mot storhavet eller langs kysten. Flokker med krykkje, havhest og grålire som passerer – en verden ukjent for de fleste, men et vitnesbyrd om at kloden fortsatt virker .

Hvem var din barndomshelt?

– Ronnie James Dio, men i overført betydning. Musikere er sjelden kjent for hvem de er, hvordan de handler eller hva de har gjort for verden. De er kjent for musikken. Jeg kan trygt si at musikken Dio skapte som soloartist og som frontmann i legendariske Black Sabbath gir styrke og skjønnhet, en positiv kraft som befestet seg i sjela og som bare blir værende.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Da slår jeg av mobilen, kobler av fra verden. Det er blitt en luksus man dessverre må tvinge seg til. Også jeg har havnet i liv med mange mentale sperrer om produktivitet, effektivitet og plikter. Men fortsatt evner jeg å skifte gir. Naturopplevelser alene eller sammen med andre er og blir nødvendig medisin. Jeg unner alle å ha rikelig tilgang på nærnatur.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Det er mye jeg kunne gått i demonstrasjonstog for og imot. Det klassiske naturvernet står opplagt hjertet nært, men jeg er også bekymret for demokratiet som helhet, og går gjerne i demonstrasjonstog mot svekking av rettigheter av demokratiske rettigheter eller andre ting som svekker folkestyret.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Datteren min Astrid. Timer brukt med henne er aldri bortkastet. En perfekt skapning, som jo også myrsnipa sa om sine barn i et kjent norsk folkeeventyr. Jeg er svært stolt av min flotte familie.


Mer fra Dagsavisen