Legger planer for å unngå at dette skal skje igjen

– Vi kan ikke tillate oss å bygge opp igjen på samme måte, sier avdelingsdirektør Elisabeth Longva i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) til Dagsavisen.

Også i Jernbanedirektoratet, Bane Nor, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Direktoratet for byggkvalitet (DIBK) er forebygging av nye ekstremværskader et høyaktuelt tema.

Veier kan bli flyttet

Det samme er tilfellet i Statens vegvesen etter ekstremværet Hans, påfølgende styrtregn både i Trøndelag, Innlandet, Oslo og Viken, og oversvømmelser på til dels overraskende steder.

– Det er snart tre uker siden vi begynte å stenge veier, og fortsatt er det veier som ennå ikke er gjenåpnet, opplyser Bjørn Laksforsmo, direktør i Divisjon drift og vedlikehold i Statens vegvesen.

– Nå må vi se på om vi skal gjenoppbygge veiene på samme sted og med samme metode, eller om vi må gjøre endringer. Dette er vi i ferd med å kartlegge, fortsetter han.

– Er det lange veistrekninger som kan bli flyttet?

– Jeg ser ikke bort fra det, men nå er vi mest opptatt av små områder, som i Østerdalen hvor all gjennomfart ble stengt på grunn av en veistrekning på om lag 150 meter, svarer Laksforsmo.

[ Vanlige folk vil heller ha bedre vedlikehold enn nye veier ]

Får ikke reparert alt i år

«I veldig stor grad» handler skadene på veinettet om flomvann over eller langs veiene. Vannmassene har ført til at deler av veikroppen har blitt vasket bort, kan divisjonsdirektøren også opplyse.

– Det er i bare liten grad skader på tunneler, bruer og utstyr, fortsetter Laksforsmo.

– Hvor mange veier har blitt stengt?

– Vi har ikke tatt en opptelling på det, svarer Laksforsmo.

Likevel har NRK konstatert at 114 veier har blitt stengt.

– Når kan veiene som fortsatt er stengt, bli tatt i bruk igjen?

– Jeg har ingen tidsprognose for det. Noen veier er det enkelt å få åpnet igjen, fordi de ikke har tatt stor skade. Andre veier må det gjøres mer arbeid på før de kan friskmeldes.

– Vi har en tosidig ambisjon nå – å gjenopprette trafikken på veiene og en permanent gjenoppbygging av dem. Vi klarer ikke å få gjort all den permanente gjenoppbyggingen i år.

Der hvor veiene bygges opp igjen på samme sted, vil bedre drenering være et sentralt element, slik at veikroppen i større grad vil klare å takle store nedbørsmengder, informerer Laksforsmo.

– I de tilfellene dere lander på at veien må flyttes, hvor utfordrende kan det bli?

– Enkelte steder er dette mulig å få til i løpet av ikke så lang tid. Andre steder – som i tettbygde strøk, kan det ta lengre tid.

– Stengte veier i så langt snart tre uker – er dette de mest ekstreme konsekvensene av ekstremvær som dere i Statens vegvesen har opplevd?

– Jeg har ikke behov for å gradere dette, men det er veldig spesielt at det har vært fullstendig stengt mellom Oslo og Trondheim, svarer Laksforsmo.

[ – Vi risikerer enda flere feil og mer togstans ]

– Vil skje hyppigere

Heller ikke jernbanen har kommet uskadet fra de seneste ukenes ekstremvær.

– Både ekstremværet Hans og styrtregnet førte til skader på jernbaneinfrastrukturen flere steder. Skadene har blitt fortløpende utbedret, og de fleste av banestrekningene ble relativt raskt åpnet igjen selv om togtrafikken på noen strekninger fortsatt er påvirket, forteller Anne Kirkhusmo, presseansvarlig i Bane Nor.

­– Vi skal framover vurdere vannsikring av våre jernbaneanlegg basert på at klimaendringene medfører villere vær og hyppigere flommer, fortsetter Kirkhusmo.

Det Bane Nor definerer som «den alvorligste hendelsen», skjedde 14. august. Da ble Randklev bru i Ringebu tatt av flommen i Gudbrandsdalslågen. Det stanset togtrafikken på deler av Dovrebanen.

Bane Nor ser nå på flere alternativer for en midlertidig bru, planlegger også en ny permanent bru, og jobber for å øke kapasiteten på Rørosbanen for å få plass til godstog som vanligvis går mellom Oslo og Trondheim på Dovrebanen.

– Vi må være forberedt på at ekstremvær og flom er noe som vil skje hyppigere enn tidligere og at skadeomfanget og kostnadene er store for dem som blir rammet, sier Ruth Høyland Jønsrud, kommunikasjonsdirektør i Jernbanedirektoratet.

– Hvilke endringer kan komme til å tvinge seg fram på grunn av mer ekstremvær?

– Vi har foreslått betydelig økning i midler til drift, vedlikehold og fornyelse av jernbaneinfrastruktur i kommende Nasjonal transportplan, ikke minst for å kunne ruste oss bedre mot et villere og våtere vær som følge av klimapåvirkning, svarer Jønsrud.

– Kan det bli aktuelt å flytte eksisterende jernbanetraseer?

– Det er ingen konkrete planer om det nå. Vi er i gang med en utredning som omfatter en vurdering av klimaendringer på lengre sikt og hvilke konsekvenser det har for videreutviklingen av jernbanen. Da kan det være aktuelt å se på for eksempel framtidige traseer.

[ Forskningsleder: Sett motorveibyggingen på vent ]

Gjennomgår krav

Tusenvis av skader er meldt inn til forsikringsselskapene siden ekstremværet Hans startet sine herjinger i begynnelsen av august. I stor grad handler det om flomskader på bygninger. Dagsavisen kunne nylig fortelle om Hans Anders Olsen i Båstad, som fikk flomvann inn i både et bolighus, en låve og et redskapshus på gården sin, da styrtregnet kom.

Per-Arne Horne, direktør i Direktoratet for byggkvalitet, forteller at flere ting er på gang for å sikre både eksisterende og nye bygg bedre mot ekstremvær.

– Allerede i mars i år satte regjeringen ned en arbeidsgruppe som skal foreta en helhetlig gjennomgang av kravene til sikkerhet mot naturfarer i plan- og bygningsloven og byggteknisk forskrift (TEK17), forteller Horne.

– Ekstremværet Hans var en viktig påminner om hvor viktig dette arbeidet er.

Arbeidsgruppen skal svare på tre sentrale problemstillinger tilknyttet regelverket om sikkerhet mot naturfarer:

• Er sikkerhetsnivået som TEK17 legger opp til, på riktig nivå, og er dagens forskriftsbestemmelser om dette hensiktsmessig utformet?
• Kan det åpnes for organisatoriske sikringstiltak, og hvordan skal dette eventuelt reguleres? (Organisatoriske sikringstiltak er alternativer til fysiske, permanente sikringstiltak, og kan for eksempel være planer om midlertidige sikringstiltak, som sandsekker.)
• Hvordan kan man i større grad sikre at kravene i TEK17 tar hensyn til framtidige klimaendringer?

Arbeidsgruppen skal levere to høringsnotater om dette, i april og desember kommende år.

[ – Bygging av helt nye veier bør være siste alternativ ]

Nye regler for overvann

Før den tid, fra 1. januar 2024, trer nye regler for håndtering av overvann i kraft.

– Med store nedbørsmengder og mer styrtregn enn det vi har vært vant til her i Norge, har håndtering av overvann blitt veldig viktig, sier Horne.

– Dersom kommunale planer ikke stiller krav til håndtering av overvann, sier de nye reglene at løsningene for overvann skal kunne håndtere «nedbør med klimajustert 100-års gjentaksintervall».

– Hva innebærer det?

– Kort sagt er 100-årsnedbør den kraftigste nedbøren man regner med kommer i løpet av 100 år. Og «klimajustert» innebærer at håndteringen av overvannet skal tilpasses forventet framtidig klima for å redusere risikoen fra skadevirkningene av klimaendringer.

– Ved å benytte et klimajustert nivå vil man sikre at byggetiltakene som prosjekteres og utføres, vil tåle fremtidige klimaendringer og være tilstrekkelig robuste, påpeker Horne.

– Hvordan kan klimaendringene komme til å påvirke boligbyggingen?

– Når vi bygger nytt, må vi ta hensyn til hvordan et endret klima har påvirket eksempelvis flom- og skredfare i enkelte områder. Et våtere innlandsklima kan også bety at vi bør se på materialbruk og byggenes omgivelser på nye måter. Håndtering av overvann er blitt langt viktigere, svarer Horne.

– Det mest bærekraftige er ikke å bygge nytt, men å bruke det vi allerede har. Det gir den minste belastningen på klimaet. Et endret klima gjør at vi noen ganger må se på hvordan vi vedlikeholder det vi har, og eventuelt gjøre tilpasninger for å ruste bebyggelse mot et våtere og villere vær.

[ Billigere buss og tog: Stortinget sier nei, folket sier ja ]

85 milliarder

– Sikring er noe av det mest meningsfulle vi gjør, fordi det bidrar til at folk kan bo trygt, sier Brigt Samdal, direktør for skred- og vassdragsavdelingen i NVE.

Han påpeker også at det koster mer å rydde opp etter flomskader enn det koster å forebygge slike skader.

I 2021 ga NVE ut en rapport hvor det ble estimert at den samlede regningen vil komme på rundt 85 milliarder kroner om alle bygg som er utsatt for skred i bratt terreng, flom, erosjon og kvikkleireskred, skal sikres i tråd med kravene i byggteknisk forskrift (TEK17).

Samtidig er det slik at «de aller fleste kommuner» trenger bedre analyser og bakgrunnsdata (såkalte ROS-analyser) om hva som kan skje ved ekstreme nedbørsmengder, opplyser Samdal.

– NVE mener det er faglig riktig å bruke mer ressurser på flom- og skredsikring i Norge. Men det er opp til politikerne å bestemme hvor mye penger det skal brukes på naturfareområdet, påpeker han.

[ Lanserer «redningspakke for naturen»: – Vi står i en akutt naturkrise ]

– Ikke skylde på været

– Vi ser fortsatt mange eksempler på at vi bygger oss sårbare i Norge, sier avdelingsdirektør Elisabeth Longva i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

Dette skjer ved at både bygninger og infrastruktur plasseres for nært flom- eller skredutsatt områder, eller i områder som vil bli rammet av høyere stormflo som følge av havnivåstigning, forteller hun.

– Men vi kan ikke lenger skylde på været, for været kommer. Vi må begynne å prioritere forebygging like høyt som krisehåndtering og beredskap, understreker Longva.

Det innebærer at Norge må bli annerledes etter ekstremværet Hans enn landet var før.

– Vi må bygge mer robust, slik at neste ekstremvær ikke får like store konsekvenser. Det betyr at kritisk infrastruktur – som veier, jernbane og telekommunikasjon, ikke kan ha samme standard eller beliggenhet som før ekstremværet. Og boliger og næringsbygg kan ikke nødvendigvis bygges opp på samme sted, og på samme måte, som før flommens herjinger.

– Nå må kommunale og statlige planmyndigheter være modige og gjøre de framtidsrettede prioriteringene, understreker Longva.

[ Togulykker koster dyrt: – En vogn måtte skrotes og det måtte tilvirkes en ny ]