Militære styrker er klimaverstinger: – Bidrar direkte til global oppvarming

– Hvis det amerikanske forsvaret var et land, ville det ha de 47. høyeste utslippene av klimagasser på verdensbasis. Det er mer enn utslippene til Sverige, Danmark og Portugal til sammen, forteller Kleiven.

– Enorme mengder fossilt brensel

Bjerknessenteret for klimaforskning holder hus i Bergen, og er «et av Europas største naturvitenskapelige klimaforskningssentre, med over 200 forskere fra over 30 land», står det å lese på senterets nettsider.

Kleiven forteller om en nær sammenheng mellom krig og klimaendringer.

– Krigføring låser etterspørselen etter olje, gass og kull, noe som hindrer utfasing av fossile brensler. I tillegg bruker militæret enorme mengder fossilt brensel, noe som bidrar direkte til global oppvarming, påpeker Kleiven.

– Når land ruster opp, øker bruken av fossilt brensel – både med og uten konflikt.

– Selv i fredstid konsumerer militæret enorme mengder med energi og står for store utslipp.

Kleiven viser i den anledning til rapporten «Estimating the Military’s Global Greenhouse Gas Emissions» fra november 2022, utarbeidet av forskere tilknyttet «Scientists for Global Responsibility» og «Conflict and Environment Observatory».

Her framgår det at det totale karbonavtrykket til verdens militære styrker utgjør om lag 5,5 prosent av de globale utslippene av klimagasser.

Forskerne mener dessuten at det er «svært sannsynlig» at utslippene vil vokse som følge av krigen i Ukraina.

[ FN ber om fred: – Krig forverrer klima- og naturkrisen ]

Militær- og klimaverstinger

I denne rapporten kan vi også lese at rundt 60 prosent av de globale klimagassutslippene kommer fra bare ti land. Det er Kina, USA, India, Indonesia, Russland, Brasil, Japan, Iran, Canada og Saudi-Arabia.

Alle disse landene – med unntak av Indonesia, er samtidig blant de 20 landene i verden med de høyeste militære utgiftene.

Også blant de ti nest største utslippslandene er det mange land med store militærbudsjetter og/eller et høyt antall med aktivt militært personell, påpekes det. Blant dem finner vi Sør-Korea og Tyrkia.

Kina, som ifølge rapporten er verdens desiderte klimaversting med 24 prosent av de globale utslippene av klimagasser, har samtidig verdens største hær bestående av godt og vel 2 millioner soldater.

USA og India, som er på plassene bak Kina når det gjelder utslipp, har også store hærstyrker, på rundt regnet om lag 1,4 millioner soldater hver.

Totalt er det nær 20 millioner mennesker verden rundt som er heltids soldater, ifølge rapporten.

Mange av dem fikk føle krigens gru på kroppen i fjor. Da var det 56 kriger mellom land eller borgerkriger verden rundt, ifølge Institutt for fredsforskning (Prio).

[ FN-sjefen satte foten ned for Norge ]

Økt bruk av fossilt drivstoff

– For å effektivt bekjempe klimaendringer, trenger vi alle i første omgang å redusere forbrenningen av fossilt brensel, understreker Kikki Kleiven ved Bjerknessenteret for klimaforskning.

Men den norske forsvarssektoren brukte mer fossilt drivstoff i fjor enn året før.

Drivstofforbruket til forsvarssektorens kjøretøy, fly, båter og aggregater var på over 93 millioner liter i 2022.

«Dette representerer en økning på cirka 3 prosent sammenlignet med 2021», står det å lese i rapporten «Forsvarssektorens miljø- og klimaregnskap for 2022», utarbeidet av Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

Det igjen tilsier at forsvarsektoren økte forbruket av fossilt drivstoff med om lag 2,7 millioner liter fra 2021 til 2022.

«Forbruk på fartøy og luftfartøy står for cirka 90 prosent av det samlede drivstofforbruket i sektoren», påpeker FFI i årsrapporten.

Utslippene av klimagasser fra forsvarssektoren var på 257.084 tonn CO-ekvivalenter i fjor, ifølge FFI.

Dette tallet inkluderer blant annet utslippene fra kjøretøy, fly og båter, samt utslipp knyttet til produksjon av elektrisitet og fjernvarme/kjøling.

Når utslippene i forbindelse med slikt som tjenestereiser, innkjøp av varer og tjenester og avfall inkluderes, øker forsvarsektorens utslipp i fjor til 1.279.607 tonn CO2-ekvivalenter, ifølge FFI.

Altså nær 1,3 millioner tonn CO2-ekvivalenter.

Til sammenligning var de samlede utslippene av klimagasser i Norge i fjor på 48,9 millioner tonn CO2-ekvivalenter, ifølge SSB.

[ Kraftverk kan ta kraften ut av flommene ]

– Vanskeligere omstilling

Regjeringen har satt seg som mål å kutte utslippene av klimagasser her til lands med minst 55 prosent innen 2030.

Samtidig er regjeringen opptatt av å øke forsvarsbudsjettet betydelig.

Norge skal oppfylle Natos mål om at 2 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP) skal gå til forsvar innen 2026, kunngjorde statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) i mai.

Det betyr ytterligere milliarder av kroner til forsvarsektoren, som fortsatt i all hovedsak er avhengig av fossilt drivstoff.

– Å sikre friheten vår er en av de viktigste oppgavene for enhver regjering. (…) Russlands angrepskrig mot Ukraina er en trussel mot norsk og europeisk sikkerhet, har forsvarsminister Bjørn Arild Gram sagt om denne pengebruken, i en pressemelding fra regjeringen.

Kikki Kleiven ved Bjerknessenteret for klimaforskning, konstaterer at Russlands angrep på Ukraina har ført til «død, flyktningkrise og en voksende global matkrise».

– Men krigføringen har også ført til enorme ødeleggelser av natur og miljø, og viser oss hvordan krig og konflikt ødelegger biodiversitet og bidrar til klimakrisen, påpeker Kleiven.

– For hver dag som går vil det bli vanskeligere for Ukraina å gjenopprette samfunn og miljø, og ikke minst å kunne gjennomføre en grønn omstilling vekk fra fossilt brensel.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

[ Ikke bare blåbær: Slik er skogens overdådige matfat ]