Mobiliserer for plastrydding: – Skal ta fjord for fjord

– Neste år skal vi rydde Sognefjorden, og så skal vi ta fjord for fjord.

Det sier Kenneth Bruvik, som nylig fikk Kongens fortjenstmedalje for det han allerede har utrettet.

Bare noen måneder etter at Bruvik hadde vært sentral i det han omtaler som «en av verdens største ryddeaksjoner» i Hardangerfjorden, ble han tildelt Kongens fortjenstmedalje for sin særlig samfunnsnyttige innsats innenfor sosialt arbeid og bærekraftig miljø gjennom mange år.

– 20. april var jeg i audiens på Slottet og takket for medaljen, forteller Bruvik til Dagsavisen.

Men det var ikke alt han gjorde der.

– Jeg inviterte også kongen til å delta når vi skal rydde Sognefjorden.

– En vanvittig kraft

– Det startet som en gal idé for over ett år siden, forteller den 56 år gamle bergenseren, som er primus motor og styreleder i miljøstiftelsen Framtidshavet, og også kjent som programleder i NRK-serien «Plasthavet».

Ideen var likevel ikke galere enn at da ryddeaksjonen «Rein Hardangerfjord» gikk av stabelen i midten av september i fjor, var det med så mange som om lag 2.500 frivillige, ifølge evalueringsrapporten etter aksjonen.

De ryddet om lag 1.000 kilometer med strandlinje og fjernet 23 tonn med plast fra Norges nest lengste og verdens femte lengste fjord.

– Bare for å nevne noen, så fikk vi med oss Lingalaks og 11 andre oppdrettsselskaper, Senter mot marin forsøpling, Sjømat Norge, Fiskarlaget, Hold Norge Rent, Naturvernforbundet, Miljøvernforbundet, friluftsrådene, jeger- og fiskerforeningen, Sparebankstiftelsen, Vestland fylkeskommune, båtforeninger, grendelag, X antall skoler, en del firmaer …

Bruvik bare fortsetter å ramse opp.

– Det var et eventyr! Alle disse utgjorde til sammen en vanvittig kraft.

– Og nå skal vi utvikle en metodikk for å rydde fjorder både i Norge og globalt, tilføyer Bruvik.

– Forskningsinstituttet Norce er i gang med spennende forskning om hvordan vi best kan gjøre dette i framtiden.

Hovedmålet for denne forskningen er en «plastren fjord» takket være en ryddemodell «som hensyntar miljøet, lokale næringer, inkluderer sirkulære verdikjeder og innovasjon innen ryddemetoder». Samtidig skal ryddemodellen være slik at den «engasjerer og inkluderer lokale krefter og forvaltende myndigheter», går det fram av den før nevnte evalueringsrapporten.

[ Kastet fra seg 1.055 tonn søppel i Oslo: – Handler om oppdragelse ]

– Folk får sjokk

Bruvik og hans mange forbundsfeller er likevel ikke ferdige med den 183 kilometer lange Hardangerfjorden ennå. I september er det klart for en ny, stor ryddeaksjon der.

– Hardangerfjorden er en av de mest ryddige fjordene i Norge nå. Når vi skal rydde på nytt vil vi få en indikasjon på hvor fort den fyller seg opp igjen med plast. I fjor ryddet vi halvannet tonn i de verste vikene, opplyser Bruvik.

Men det var ikke bare ny plast som ble fjernet i fjor.

– Det er mye «gammel moro» på små dumpingplasser flere steder. Det var sånn de gjorde det før – dumpet det i fjorden. Mye har ligget der ekstremt lenge – i 60–70 år, forteller Bruvik.

– Folk får sjokk når de ser hvor mye drit det er.

At folk ved selvsyn oppdager dette og blir med på å gjøre noe med det, er svært viktig, mener han.

– Vi har vært avkoblet fra naturen for lenge. Strandrydding kan bringe en ny generasjon tilbake til naturen.

– Tusenvis av mennesker får et fysisk forhold til fjæra da, og sammen kan vi stoppe kildene til det som havner i en fjord.

[ Bjørner blir burgere: – Dette er ikke kjøtt ment for å spises ]

Sognefjorden i 2024

Etter den nye ryddeaksjonen i Hardangerfjorden, står så Sognefjorden for tur i 2024 – med eller uten kongelig hjelp.

Det blir en enda mer formidabel oppgave, ettersom Sognefjorden er hele 205 kilometer lang, noe som gjør den til Norges lengste og verdens nest lengste fjord. Bare Scoresbysund på Grønland, er lengre med sine 350 kilometer, ifølge Store norske leksikon.

– Jeg har vært i kontakt med lokalt næringsliv ved Sognefjorden, og de vil være med på en ryddeaksjon, forteller Bruvik.

– Oppdrettsnæringen der utgjør en helt formidabel kraft. Og så må vi også få med oss så mange andre aktører som bare mulig.

Bruviks ryddeambisjoner stanser på ingen måte der.

– Vi skal få ting til å skje. Vi skal rydde fjord etter fjord, sier han.

– Inkluderer det Oslofjorden, som allerede har fått en egen handlingsplan for å redde den?

– Friluftsrådene har gjort en fantastisk innsats for Oslofjorden, men hvis det er et ønske om det, rydder vi også Oslofjorden. Ingen fjord er for stor og ingen for liten, svarer Bruvik, som også påpeker at han ser for seg en innsats som må gå over mange år.

Norskekysten er et av områdene i verden med flest fjorder, og det er 1.732 navngitte fjorder i Norge, ifølge Wikipedia.

[ Sjøfartsdirektoratet: Pelletsutslippet kunne vært unngått ]

– Vekker kjærlighet

– Skal dere rydde fjordene for hånd?

– Det er det som virker, og det vekker kjærlighet til naturen, svarer Bruvik.

– «Cluet» er at vi må inspirere folk og få hendene, hodet, hjertet og sinnet til å jobbe i lag. Det er utrolig viktig at vi alle får mer empati og omtanke for kysten og naturen.

– Vi må også få hele samfunnet til å endre holdning til hvordan vi håndterer plasten. Vi må få næringslivet med, og vi må få forskningen med. Vi må også få på plass produsentansvarsløsninger – noe som er på gang. Og regjeringen bør også inn i dette med større bevilgninger, i stedet for de kuttene vi har sett fra sentralt hold, i bevilgningene til strandrydding.

Som Dagsavisen tidligere har skrevet ved flere anledninger, har det vært et stort engasjement for strandrydding de seneste årene, etter funnet av en gåsenebbhval med magen full av plast, ved Sotra i 2017.

Også utslippet av 13,3 tonn plastpellets i februar 2020, som førte til at millioner av små plastperler drev i land på strender i Oslofjorden, førte til et stort engasjement fra frivillige.

Den årlige Strandryddeuka i september, i regi av Hold Norge Rent, samler også årlig tusenvis av deltakerne.

Bruvik har selv erfart at folks engasjement er stort – utover det han selv har vært involvert i.

– «Rein Hardangerfjord» i fjor utløse en rekke andre impulsaksjoner rundt fjorden, forteller han.

[ Kameraovervåking i skog og mark: – Må være snakk om titusener ]