Ingen bønn for bøndene hvis Oslofjorden skal reddes

– Oslofjorden har et stort nedslagsfelt med store jordbruksarealer. Høstpløying kombinert med mer ekstremvær og kraftig nedbør fører til at store mengder næringsstoffer og sedimenter ender i vassdrag som renner ut i Oslofjorden, påpeker Kjetil Johannessen, avdelingsleder plan og friområde i Oslofjordens Friluftsråd.

– Ved å redusere høstpløying og sette av gode kantsoner mot vassdrag, vil en kunne hindre mye av avrenningen. Det er følgelig viktig at det arbeides overordnet og regionalt med dette, mener han.

[ Pelletsforurensere kan gå fri ]

– Ikke et supperåd

I forbindelse med at «Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv» ble lagt fram av regjeringen i vår, ble det bestemt at Oslofjordrådet skulle opprettes, «for å sikre lokal- og regionalpolitisk forankring» av de 63 foreslåtte tiltakene i redningsplanen.

Tirsdag hadde Oslofjordrådet sitt første og konstituerende møte.

– Jeg synes ikke at Oslofjordrådet skal være en koseklubb eller et supperåd, slo klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) fast.

– Oslofjordrådet skal sørge for at fjorden blir ren og frisk igjen.

Det er en krevende utfordring, for miljøtilstanden til Oslofjorden er dårlig, noe som er konstatert på mange ulike vis i lang tid, og også omtalt av Dagsavisen flere ganger tidligere.

– Torsken er nesten borte, tareskogen forsvinner, ærfugl dør, vi gjødsler fjorden altfor mye, konstaterer Rotevatn.

[ Strandsonen bygges ned ]

– Den største bidragsyteren

Oslofjordrådet, som skal takle den formidable oppgaven det er å bedre tilstanden i fjorden, består av Klima- og miljødepartementet, andre berørte departementer, kommunene og fylkeskommunene rundt fjorden, samt Oslofjorden friluftsråd.

Under tirsdagens møte påpekte Oslofjordens Friluftsråd at det er tre viktige kilder til den elendige tilstanden Oslofjorden har havnet i: Fiske, kloakk og avrenning fra jordbruket.

Ordfører i Hamar kommune, Einar Busterud (By – og bygdelista), som også var til stede og som selv er agronom, gir Oslofjordens Friluftsråd rett i at det må gjøres noe med avrenningen fra jordbruket.

– Jordbruket er den største bidragsyteren til næringssalter i Oslofjorden, og Glomma er den viktigste transportåren. Nitrogenmengdene i Oslofjorden er femdoblet på 150 år.

[ Vil kjøpe mye mer natur ]

– Tålegrensen er nådd

– I deler av Oslofjorden er det nå høy konsentrasjon av nitrogen. Det fører til algevekst og lavt oksygeninnhold, påpeker forsker André Staalstrøm ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA).

– Tareskog er blitt borte. Tilstanden for ålegress er mye verre enn for ti år siden. Det er overgrodd med lurv, noe som er en klar indikasjon på overgjødsling. Grensen for hvor mye fjorden kan tåle av nitrogentilførsel, er nådd, fortsetter Staalstrøm.

Han mener at flere tiltak enn de 63 regjeringen tar til orde for, er helt nødvendige for å få redusert nitrogentilførselen fra kloakk og jordbruket tilstrekkelig.

[ Slurver med å ta hensyn til truede arter ]

Mange mulige tiltak

Hamar-ordfører Busterud, på sin side, påpeker at en rekke tiltak som raskt kan tas i bruk, kan begrense avrenningen fra jordbruket:

• Bruk av fangvekster (vekster som sås etter at hovedveksten er høstet).
• Ingen pløying om høsten.
• Tilsåing av gress langs elver og bekker.
• Oppdeling av store jorder med gress-striper.
• Fang- og fordrøyingsdammer (hvor vannet kan samle seg opp i perioder med kraftig nedbør).
• Fysiske tiltak for å sikre kantene i elver og bekker fra å rase ut (for eksempel ved å legge stein der).

Busterud tror også at bruk av nye teknologier og metoder, kan bremse avrenningen fra jordbruket.

– De fleste av disse tiltakene har betydelig kostnad, tilføyer han.

– Det vil bli enklere å få bonden til å endre atferd hvis vi endrer måten støtten gis på.

[ Skadeskutt før de sultet ihjel ]

Mjøsa-innsats som mal

Også Kjetil Johannessen i Oslofjordens Friluftsråd er opptatt av penger.

– Det er viktig at det følger med nok midler for at en skal kunne oppnå målsettingene og for å gjennomføre de 63 tiltakene som regjeringen har foreslått i tiltaksplanen, understreker han.

– Hvilke forventninger har du til Oslofjordrådet?

– Vi håper at en gjennom Oslofjordrådet kan samle alle aktører og kommuner som er nødvendig for å gjennomføre mange av regjeringens forslag til tiltak i helhetlig tiltaksplan. Når det gjelder vannkvalitet og miljø har en tidligere ved Mjøsa sett at dette er mulig. Alle må være med på å dra lasset, svarer Johannessen.

– På 1970-tallet tvang staten fram et samarbeid for å redde Mjøsa, minner Busterud om.

Også da var kloakk og utslipp fra jordbruket mye av årsaken til omfattende miljøproblemer.

[ Lever opp til sitt dårlige rykte ]

Jobber fram mot 2026

Nærmere 30 aktører får nå ansvar for å gjennomføre de 63 tiltakene som handlingsplanen til regjeringen omfatter. De skal rapporterte om framdriften til Miljødirektoratet, som så tar resultatene videre til Oslofjordrådet, første gang i juni neste år. Deretter er det tilsvarende rapportering annethvert år fram til og med 2026.

– Det er på overtid at en tar tak i situasjonen i Oslofjorden, sier Johannessen.

– Vannkvalitet og nedbygging har i lengre tid vært allment kjent og formidlet av forskere og frivillige organisasjoner. Nå er det viktig at det tas et felles krafttak. Vi har fremdeles tro på at det ikke er for sent å snu situasjonen.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her!