Innenriks

Strandsøppelet vil ingen ende ta

Over 10.000 ryddeaksjoner med flere enn 105.000 frivillige er gjennomført på norske strender siden verktøyet «Rydde» ble lansert i 2020. – Vi må stoppe tilførselen av plast, sier direktør Ann-Helen Ernstsen i Marfo – senter mot marin forsøpling.

Etter at «Rydde» ble lansert er det gjennomført ryddeaksjoner over hele landet, inkludert Svalbard. Det har vært flest ryddeaksjoner i Nordland, Vestland og Viken fylke.

Nylig skrev Dagsavisen om organisasjonen Hold Norge Rent som vil inkludere flere produkter i EUs plastdirektiv, som blant annet omfatter forbud mot en rekke engangsartikler i plast.

Flere av produktene som Hold Norge Rent vil inkludere, er gjengangere i ryddeaksjonene gjennomført ved hjelp av «Rydde», slik som sprengkabler, armeringsfiber og isopor.

4.291 tonn søppel

Dette er de ti vanligste funnene i ryddeaksjonene siden lanseringen av «Rydde» i 2020 (Antall i parentes):

  • Sprengkabler (123.758).
  • Armeringsfiber (108.696).
  • Tau (106.106).
  • Uidentifiserte plastbiter (106.041).
  • Tau under 50 centimeter (81.523).
  • Plastpellets (55.333).
  • Uidentifiserte plastbiter under 50 centimeter (47.342).
  • Sigarettsneiper (40.046).
  • Isopor over 5 centimeter (38.455).
  • Plastflasker (32.752).

Til sammen er det registrert 4.291 tonn søppel som er ryddet vekk av frivillige.

– Marin forsøpling er et alvorlig globalt miljøproblem, sier direktør Ann-Helen Ernstsen i Marfo – senter mot marin forsøpling.

– Stoppe tilførselen

– Strandrydding er et viktig tiltak, men vi er nødt til å stoppe tilførselen av plast, sier Marfo-direktør Ann-Helen Ernstsen.

– Dette kan gjøres gjennom bevisstgjøring av forbruk og materialvalg. Her kan alle, både privatpersoner og næringsliv, bidra, fortsetter hun.

– I tillegg kommer regulativer som forbyr plastartikler. Gode systemer rundt avfallshåndtering er viktig for å bekjempe marin forsøpling globalt.

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) har opplyst til Dagsavisen at plastproduktene i EU-direktivet «er produkter som er funnet som forsøpling under opprydning av strender i Europa. Produktene som det finnes mer miljøvennlige alternativer til, er blitt forbudt.»

På spørsmål om Norge vil forby flere plastprodukter i likhet med flere andre land, nøyer Eide seg med å si at «i framtiden vil vi vurdere tiltak for eksempelvis snus som er populært og en kilde til plastforurensing i Norge.»

«Samtidig er det lov å bruke hodet. Kontaktlinser skal ikke kastes i toalettet, selv om det per i dag ikke er definert i direktivet», sier Eide også, om et annet av plastproduktene som Hold Norge Rent vil inkludere i EUs plastdirektiv.

85 prosent av avfallet

Under FNs havkonferanse, som ble avholdt i slutten av i juni i Lisboa, var plastforurensning et sentralt tema. Ifølge FN utgjør plast 85 prosent av avfallet i havet, og plasten setter alt liv i havet i alvorlig fare.

«Sigarettsneiper, som hovedsakelig er laget av mikroplast, er det vanligste plastavfallet som finnes på strender. Ved inntak forårsaker de farlige kjemikaliene langsiktig dødelighet hos både planter, fisker og andre dyr under havoverflaten», skriver FNs regionale informasjonskontor for Vest-Europa.

«En drastisk reduksjon av unødvendig plast er avgjørende for å takle den globale forurensningskrisen vi står ovenfor», påpekes det også, med henvisning til FNs miljøprogram (UNEP).

Elendigheten stanser ikke med plasten.

«Kjemisk forurensning er også et problem. Olje og andre skadelige væsker, gjødsel og plantevernmidler samt solkrem og legemiddelavfall forårsaker utviklingsforstyrrelser, svekket immunforsvar og redusert fruktbarhet hos akvatiske arter», skriver FN informasjonskontor.

Større enn Frankrike

– Cirka 8 millioner tonn plastavfall havner i havet hvert år. En plastmasse i Stillehavet er større enn Frankrike, opplyste FNs generalsekretær António Guterres i sin tale på havkonferansens første dag.

Han oppfordret til drastiske tiltak for å redde havet.

Også Marfo var til stede under havkonferansen i Lisboa, i likhet med flere norske statsråder.

– Vi har vært i dialog med aktører fra alle verdenshjørner og vi ser at det som er viktig, er at vi får til gode samarbeid på tvers av landegrensene, sier Marfo-direktør Ann-Helen Ernstsen.

– Marin forsøpling er et alvorlig globalt miljøproblem som vi kun klarer å løse gjennom samarbeid, og det haster, konstaterer hun.

Men også her til lands må det gjøres mer.

– Det er ønskelig at mange flere i Norge kommer på banen og bidrar til redusert forbruk og jobber med å redusere marin forsøpling til havene våre, sier Ernstsen.

Hun oppfordrer dessuten flere til å ta i bruk «Rydde» og det lignende verktøyet «Rent hav».

For alle frivillige

Marfo beskriver «Rydde» som «verktøyet for alle landets frivillige strandryddere». «Rydde» finnes både på app og web, og «gjør det mulig å mobilisere til strandrydding», samt samle inn data om hva slags søppel og hvor store mengder av det som havner i naturen og havet ulike steder. Per i dag er det drøyt 8.600 brukere av «Rydde», får Dagsavisen opplyst.

I februar i år lanserte Marfo i tillegg verktøyet «Rent hav» for dem som jobber med marin forsøpling i det daglige. Takket være «Rent hav» er allerede 432 tonn med søppel fjernet.

Det overordnede målet til Marfo, som er et statlig forvaltningsorgan under Klima- og miljødepartementet, er «et renere hav gjennom redusert marin forsøpling».

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen