Innenriks

Sjøfartsdirektoratet: – Pelletsutslippet kunne vært unngått

Utslippet av plastpellets fra skipet Trans Carrier kunne vært unngått, mener Sjøfartsdirektoratet. Nå jobbes det med en regelendring som kan redusere risikoen for nye lignende utslipp, etter en pelletskatastrofe utenfor kysten av Sri Lanka.

13,3 tonn plastpellets (også kjent som plastgranulater) rant ut i sjøen fra Trans Carrier i mars 2020, da skipet var på vei fra Rotterdam til Rogaland. Fortsatt skylles slike små plastperler fra utslippet i land på strender i Oslofjorden.

– Om plastgranulater var definert som farlig last i IMDG-koden, er det mulig at containerne ikke hadde blitt plassert ytterst på værdekket, noe som var tilfellet i utslippet fra Trans Carrier. Utslippet kunne derfor vært unngått, sier Espen Blomvik, seniorrådgiver i underavdeling regelverk og avtaler i Sjøfartsdirektoratet.

Slapp ut 11.000 tonn

IMDG-koden, eller «International Maritime Dangerous Goods Code», er retningslinjene til FNs særorgan for skipsfart (IMO) for sikker transport av farlig last og forurensede materialer på sjøen.

– Plastgranulater er i dag ikke listet i IMOs transportregelverk, i og med at plastgranulater ikke vurderes som miljøskadelig/farlig gods, opplyser Blomvik.

Et initiativ fra myndighetene på Sri Lanka til IMOs miljøkomité, som norske myndigheter nå har fulgt opp, kan bidra til å endre på det. Foranledningen var havariet til det 186 meter lange containerskipet X-Press Pearl utenfor kysten av Colombo på Sri Lanka, i mai i fjor. Skipet tok fyr og brant i dagevis før det til slutt sank.

Det som deretter skjedde er blitt omtalt som verdens verste enkelthendelse med plastforurensning til sjøs, av komiteen som ble nedsatt for å granske havariet og utslippet.

– 11.000 tonn plastpellet ble sluppet ut, forteller Blomvik.

Det er langt over 800 ganger mer enn det som lekket ut av plastpellets fra Trans Carrier.

Eksperter har beregnet at de miljømessige skadene for Sri Lanka, rent økonomisk, beløper seg til opp mot 7 milliarder dollar. Det tilsvarer om lag 68 milliarder norske kroner.

Oppryddingsarbeidet er på ingen måte avsluttet, noe som alle de frivillige ryddemannskapene etter Trans Carrier-utslippet nok skjønner årsaken til. Det kan være svært krevende å samle opp bittesmå plastpellets.

Containerskipet X-Press Pearl brant i nærmere to uker for det sank.

Forslag fra norske myndigheter

Etter at myndighetene på Sri Lanka rapporterte om det enorme utslippet av plastpellets til IMO, responderte norske myndigheter ved å utarbeide flere forslag til endringer.

– Norge (ved Sjøfartsdirektoratet) foreslo blant annet å klassifisere plastpellets som skadelige for det marine miljøet, for å redusere miljørisikoen ved transport av plastpellets, forteller Blomvik.

– Norge (ved Kystverket) sendte også inn forslag om at IMO utarbeider retningslinjer for å respondere på utslipp av plastpellets, og informerte om erfaringene Kystverket hadde gjort seg i forbindelse med hendelsen med Trans Carrier, fortsetter han.

En «korrespondansegruppe» i IMO, som ledes av Norge og Spania, arbeider nå videre med disse forslagene. Deres konklusjoner skal legges fram for IMOs «Sub-Commitee on Pollution Prevention and Response» i april neste år.

– Mandatet for arbeidet er å vurdere mulige tilnærminger for å redusere miljørisikoen ved transport av plastpellets og komme med en anbefaling. Norge har ansvar for den delen som handler om plastpellets, opplyser Blomvik.

Utfallet er ikke gitt.

– Det er ikke bestemt at plastpellets skal defineres som farlig last og dermed falle inn under IMDG-koden, men dette kan være en tilnærming, sier Blomvik.

For dyrelivet i området hvor X-Press Pearl havarerte har det enorme utslippet av plastpellets fått store konsekvenser, og lokale fiskere er blant dem som har krevd økonomisk kompensasjon for tapte inntekter.

Bindende krav eller anbefalinger

Hvis plastpellets blir definert som farlig last, vil det i praksis innebære at det blir strengere krav til at containere med plastpellets skal plasseres på mindre utsatte områder på fartøyene, og til sikring av lasten. Det vil bidra til å redusere risikoen for utslipp, mener altså Sjøfartsdirektoratet.

Utslippet fra Trans Carrier skjedde i det som omtales som «høy sjø» av Øst politidistrikt, som etterforsket saken.

Som følge av den høye sjøen «forskjøv deler av lasten seg, slik at det oppstod hull på en container med et utslipp på cirka 13,3 tonn plastpellets til sjøen i tysk territorialfarvann. Pellets drev deretter med havstrømmene, og på land i et belte fra cirka Göteborg i Sverige til Agder i Norge. Betydelige menger plastgranulater har således forurenset store deler av en lang kystlinje.»

Det skriver Øst politidistrikt om det som deretter skjedde, i et brev til Kystverket i desember i fjor.

– Hvor lang tid kan det ta før det blir klart om plastpellets vil bli definert som farlig last eller ikke?

– Det er mulig man får avklart om det er støtte (fra et tilstrekkelig antall land) for bindende krav eller ikke i april 2023, svarer Blomvik.

– Bindende krav kan tidligst bli vedtatt i 2024, men det vil mest sannsynlig ta en del lenger tid enn dette, antakelig flere år, litt avhengig av hvilken tilnærming man eventuelt blir enig om, fortsetter han.

Men det kan også skjer endringer før den tid.

– Retningslinjer med anbefalinger kan utstedes av IMO på forholdsvis kort varsel og det kan skje allerede til neste år. Anbefalinger kan også være en midlertidig løsning mens man utvikler bindende krav, påpeker Blomvik.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen