Innenriks

Millionskrell for strandryddere: – Blir betydelig svekket

Frivillige har fjernet over 10.000 tonn søppel fra norsk natur. Nå kutter likevel regjeringen kraftig i støtten til tiltak mot marin forsøpling. Det høster storm.

– Jeg er bekymret for arbeidet på dette feltet nå. Frivillighetens innsats mot marin forsøpling blir betydelig svekket med dette kuttet, sier Lise Keilty Gulbransen, daglig leder i Hold Norge Rent.

Dermed kan det bli langt færre ryddeaksjoner som involverer barnehager, skoler, studenter, idrettslag, familier, lag og foreninger, bedrifter, kommuner og forskere, frykter hun.

– Mindre oppryddet avfall

I år er tilskuddsordningen for tiltak mot marin forsøpling på 50 millioner kroner. I forslaget til statsbudsjett for 2023, foreslår regjeringen å krympe den med 20 millioner.

«Ordningen forvaltes av Senter mot marin forsøpling (Marfo). På tross av reduksjonen videreføres ordningen med 30 millioner kroner i 2023. Regjeringen ønsker at Marfos arbeid i enda større grad innrettes mot å samordne oppryddingstiltak finansiert av en lang rekke ulike aktører», skriver regjeringen om bakgrunnen for dette kuttet.

– Dette kuttet fører til at Senter mot marin forsøpling må prioritere hardere når vi tildeler midler for neste år, sier Håkon Arnljot Arctander, fungerende direktør i Marfo.

– Frivillig strandrydding fører til økt bevissthet og engasjement om problemet. Det vil si at mindre penger ikke bare kan føre til mindre oppryddet avfall, men det kan også føre til at engasjementet for dette store problemet avtar, konstaterer Arctander.

Både i 2021 og i 2020 ble det avsatt 70 millioner kroner til tilskuddsordningen for tiltak mot marin forsøpling. I 2019 ble det satt av 65 millioner, og i 2018 hele 80 millioner kroner.

Samtidig er det hvert år siden ordningen ble etablert i 2015, blitt søkt om langt mer enn det har vært penger til. i Toppåret 2018 ble det totalt søkt om 335 millioner kroner fordelt på 165 søknader.

– Dette rimer dårlig

Lokale og nasjonale miljøorganisasjoner, friluftsråd, avfallsselskap og lokale og regionale ryddeaktører er blant dem som har mottatt støtte fra ordningen. Også Hold Norge Rent har fått «en god andel» av pengene som er blitt stilt til rådighet, opplyser Gulbransen.

I år er Oslofjorden Dykkesenter, Norges Dykkeforbund og Norges Jeger- og Fiskerforbund Telemark blant dem som har fått penger til rydding av strender, elver og fjorder.

Også Friluftsrådenes Landsforbund er bekymret for hva som kan komme til å skje, hvis regjeringens forslag til kutt blir vedtatt.

– Et så stort kutt er dramatisk og vil ha store konsekvenser for nivået på ryddearbeidet, sier Morten Dåsnes, daglig leder i Friluftsrådenes Landsforbund.

– Dette rimer dårlig med den sentrale rollen Norge har tatt og ønsker å ta i det globale arbeidet mot marin forsøpling. Det kan sette vår troverdighet i fare, mener Dåsnes.

Det er Lise Keilty Gulbransen i Hold Norge Rent enig med ham i.

– Det er kjempebra at Norge satser stort internasjonalt på dette, men når den samme innsatsen svekkes nasjonalt, henger ikke det sammen, sier hun.

Både Dåsnes og Gulbransen mener nå at det foreslåtte kuttet må reverseres, slik at det også i 2023 blir bevilget 50 millioner kroner til formålet. Også Naturvernforbundet ber om en slik reversering.

Hold Norge Rent og Naturvernforbundet har nå i felleskap sendt et brev om dette til regjeringen, og det arbeides dessuten med å samle flere organisasjoner til et opprop om det samme.

Én av tre har ryddet

«Tilskuddsordningen for støtte til tiltak mot marin forsøpling har muliggjort omfattende frivillig opprydding i Norge», påpeker Hold Norge Rent og Naturvernforbundet i brevet til regjeringen.

«Ifølge data fra Hold Norge Rents folkeforskning, har frivillige ryddere fjernet over 10.000 tonn søppel fra norsk natur siden 2011, og ifølge en Ipsos-undersøkelse utført på vegne av Hold Norge Rent i 2021, har 34 prosent av nordmenn deltatt på ryddeaksjoner siden 2011», heter det videre i brevet.

Her går det også fram hva pengene fra tilskuddsordningen brukes til:

«Tilskuddsordningen dekker kostnader til mobilisering, tilrettelegging og koordinering så vel som til organisering og gjennomføring av frivillige ryddeaksjoner, og til innsamling, analyse og formidling av data fra ryddeaksjonene. Dette innebærer blant annet kunnskapsformidling, veiledning av frivillige, distribusjon av gratis ryddeutstyr, transport av frivillige, frakt av innsamlet avfall og innlevering og behandling av innsamlet avfall.»

– Tilskuddsordningene dekker blant annet kostnader for innlevering av søppel. Avfallsbransjen har nemlig ikke lov til å ta imot det gratis. For frivillige som ønsker å rydde, er det derfor en sjanse for at de møter stengt dør hos avfallsselskapene uten disse tilskuddene, sier Gulbransen.

«Sparer store kostnader»

«Forsøpling påfører samfunnet både miljømessige og økonomiske kostnader, og ved å fjerne store mengder marin forsøpling, sparer frivilligheten blant annet naturen for store skader og både myndighetene og næringslivet for store kostnader», påpeker Hold Norge Rent og Naturvernforbundet også i brevet til regjeringen.

«Frivillig opprydding er vårt viktigste og mest effektive holdningsskapende tiltak mot forsøpling. Alle som deltar på frivillig opprydding, blir mer bevisst egen rolle både som en del av problemet og som en del av løsningen», heter det videre.

«Frivillig opprydding er også vår viktigste kilde til kunnskap om forsøpling. Gjennom folkeforskning har frivillige bidratt til innsamling av data om marin forsøpling siden 2011, og per i dag er dette Norges største datasett om forsøpling. Denne kunnskapen har blant annet gitt oss verdifull innsikt i sammensetningen av forsøplingen i Norge og kildene til denne forsøplingen. Dette har igjen vært en viktig del av kunnskapsgrunnlaget for utviklingen av tiltak mot marin forsøpling», påpekes det også.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen







Nyeste fra Dagsavisen.no: