– Min kultur er et fristed for overgripere

«Aisha» forteller at hun var seks år gammel da hun ble utsatt for et seksuelt overgrep av en ukjent person.

– Jeg fikk en tier i hånda, og ble bedt om å holde det hemmelig, forteller hun. Aisha er ikke hennes egentlige navn, men det vi har valgt å kalle henne i denne saken.

Dette var den første løgnen hun fortalte familien, og er et av de første barndomsminnene hun har. Foreldrene oppdaget pengene og spurte hvor hun fikk dem fra. Hun sa en venninne hadde gitt dem til henne.

Selv om hun som voksen fortsatt husker detaljene fra overgrepet, mener hun bestemt at dette ikke var det verste hun har opplevd. Flere år senere skal hun ha opplevd en annen episode.

– Jeg var 13 år gammel, på vei hjem fra skolen. Asfalten var varm og jeg husker hvordan blomstene luktet, forteller hun.

På vei hjem fra skolen ble hun stoppet av en bekjent som kjørte taxi i nærmiljøet. Han bodde heller ikke så langt unna Aisha, var i 40-årene og en familiemann, forteller hun. Aisha satt ofte på med ham til skolen, sammen med hans egne barn.

Hun var takknemlig for skyssen.

Han tok en sving og kjørte til et lite skogsområde.

– Det var det andre overgrepet jeg opplevde. Når jeg sier at det var verre enn det første, er det fordi jeg hadde tillit til ham. Jeg skammet meg, og fortalte det aldri til familien min, fordi jeg visste at konsekvensene ville være store.

Hun er ikke alene. Dagsavisen har samlet flere historier fra personer i en av de største minoritetsgruppene i Norge. Felles er at de opplever manglende aksept for å snakke om seksuelle overgrep i deres kultur.

– Jeg hadde blitt sett på som skitten. I tillegg hadde familien min mistet ære. Kulturen min har dessverre blitt en fristed for overgripere, mener Aisha.

Jeg ble voldtatt av onkelen min. Jeg var bare 15 år og pappa sa «hadde du kledd på deg, så ville ikke dette ha skjedd». I dag er jeg 21 år og sliter fortsatt. Alle snudde ryggen til meg.

—  Anonym kilde med minoritetsbakgrunn på Facebook

Anmeldte ikke

Hjemme var ikke sex et tema, nærmere et tabu. Aisha husker kun én time med seksualundervisning på skolen.

I frykt for å bli identifisert, anmeldte Aisha aldri overgrepene. Over 80 prosent av alle anmeldte voldtekter i Norge blir henlagt, og kun 1 av 10 voldtektssaker ender med fellende dom, ifølge en rapport fra Riksadvokaten. Den dystre statistikken virket også avskrekkende på Aisha.

En kollega så at Aisha slet, og anbefalte henne å søke hjelp.

– Da jeg forklarte hjemme at jeg gikk til psykolog, lo moren min og sa at det ikke hjelper. Hun mente heller at jeg skulle lese vers fra Koranen.

Hele Aishas historie gjengis i psykologens rapport, som Dagsavisen har fått tilgang til. I rapporten blir hun også diagnostisert med angst, depresjon og PTSD. Dette er diagnoser som rammer mange overgrepsofre.

Når Aisha har valgt å være åpen om overgrepene overfor potensielle partnere, har responsen gjort henne mer tilbakeholden.

– Jeg har hatt noen forhold med menn fra samme miljø. Men ærligheten gjorde at jeg aldri ble god nok til å ta med til familien deres. En av dem sa til og med at jeg fortjente å bli voldtatt. Det var sårende.

Jeg føler meg sviktet av systemet, det pakistanske miljøet, og av de tradisjonelle og religiøse personene i vårt samfunn. Det er synd at vi skal lide og overgripere skal gå fri.

—  Anonym kilde på Facebook

[ – Hvis han blir tiltalt, blir han skuddsikker ]

Ressurssenter: Få ofre tar kontakt

– Det er veldig få med minoritetsbakgrunn som tar kontakt med oss. De som faktisk tar kontakt er svært opptatt av at det ikke må komme fram at de går til oss, forteller daglig leder ved Dixi ressurssenter mot voldtekt, Rannveig Kvifte Andersen, og legger til:

– Om de bestemmer seg for å komme, hender det at de sjekker hvem som arbeider her i forkant, og hvor synlig det er å komme hit. Dette er jo med bakgrunn i sosial kontroll, sier hun.

Hun anslår at av de 500 brukerne som tar kontakt med ressurssenteret i løpet av et år, så kan rundt 40 ha minoritetsbakgrunn.

Dixi tror at det er viktig å nå talspersoner i miljøene for å skape mer åpenhet om temaet, og sier at ressurssenteret tidligere har vært i kontakt med moskeer med forespørsel om å holde foredrag. Da bet ingen på. I møte med bistandsadvokater og overgrepsmottak har de også orientert om hvordan ressurssenteret kan være en trygg instans for alle, uavhengig av bakgrunn.

Hva som kunne hjelpe flere til å si fra er vanskelig å si, men Andresen mener skolene, politiet og helsevesenet mangler kompetanse om negativ sosial kontroll.

Selv har ikke Dixi tatt initiativ til et samarbeid med noen av nevnte aktørene.

[ – Jeg var så lei av å bli voldtatt. I flere år levde jeg nærmest som en sexslave ]

Økning i negativ sosial kontroll

En rapport fra minoritetsrådgiverne på 59 VGS og ungdomsskoler over hele landet melder om en økning av saker med negativ sosial kontroll. De totalt 59 rådgiverne hadde de første seks månedene av 2021 gitt råd og veiledning i 445 saker. Dette er en økning på nærmere 60 prosent, sammenlignet med vårhalvåret 2020.

Libe Rieber-Mohn, direktør ved IMDI, mener det er to måter å tolke økningen på.

– Det er vanskelig å si hvor mange som er berørt av negativ sosial kontroll, men dette kan gi en pekepinn. Sannsynlig er det store mørketall her. Økningen i saker hos minoritetsrådgiverne kan ses på to måter: enten har sakene økt eller så har flere blitt flinkere til å si ifra.

[ – Jeg har sittet med folk på over 60 år som har blitt suicidale av all motgangen (+) ]

---

Trenger du å snakke med noen?

• Kontakt Dixi ressurssenter mot voldtekt på telefon: 22 44 40 50 eller på e-post: dixi@dixioslo.no
• På nettsiden Dinutvei.no, som driftes av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), kan du også finne hjelpetilbud.
• Politiet kan gi råd og veiledning til de som har opplevd overgrep. Du trenger ikke å oppgi navn på andre som er involvert, eller bestemme deg for å anmelde. Politiet tilbyr tolk når det er behov for det. Politiet vil kunne vurdere løsninger sammen med de som er utsatt for overgrep, og eventuelt igangsette beskyttelsestiltak.
• Nettstedet Nora handler om frihet til å bestemme hvordan vi kan leve livene våre. Uten overvåking, kontroll og tvang. Nettstedet Nora deler historier og vet hvem det er bra å snakke med. Her kan du også finne kontaktinformasjon til minoritetsrådgivere.

---

– Voldtekt er ikke et tabu-tema

Islamic Cultural Centre (ICC) er en av de største moskeene i Oslo. Driftsleder Ikhlaq Ahmad forteller at de er en av de moskeene Dixi var i kontakt med for å ta opp utfordringen med voldtekt i miljøer som er preget av negativ sosial kontroll.

– Vi ser at vi mottok en e-post tilbake i begynnelsen av 2017 fra Dixi som har blitt videresendt, men dessverre stått ubesvart. Det er beklagelig, sier han.

Ahmad er åpen for å opprette dialog med Dixi.

– Er voldtekt et tema som blir diskutert i miljøet, eller er det fortsatt tabu å snakke om?

– Dette er ikke et tema vi har observert som «tabu» i våre miljøer, men dersom ICC som trossamfunn kan bidra med forebygging av et så alvorlig problem som voldtekt, så bidrar vi med det vi kan, sier han.

[ Hennie (19) ble bedt om å ta taxi til legevakten. To timer senere var hun død ]

Ahmad forteller at de allerede jobber med å skape åpenhet om ulike temaer ved at de disponerer stands til aktører på fredager for å dele ut brosjyrer. Han mener moskeene kan fungere som et bindeledd opp mot hjelpeapparatene, og at brosjyrene kan vært en anledning til å bryte ned eventuelle barrierer om å melde fra.

ICC bidro også til regjeringens handlingsplan mot negativ sosial kontroll og tvangsekteskap i 2017. De har også vært medstifter av et samarbeidsprosjekt om samme tema, via deres paraplyorganisasjon Muslimsk Dialognettverk (MDN).

Da har både ledere, imamer og unge i moskeen deltatt.

[ Mann siktet for overgrep mot barn fikk fortsette å jobbe tett med mindreårige, tross flere varsler ]

– Tillit til politiet spiller inn

Seksjonssjef John-Magnus Løkenflaen ved straffeseksjonen i Politidirektoratet sier at de ikke har holdepunkter for å slå fast at mennesker i minoritetsmiljøer som blir utsatt for seksuelle overgrep, i mindre grad anmelder til politiet.

– Det å være utsatt for negativ sosial kontroll fra familie, og kanskje også en storfamilie, vil kunne vanskeliggjøre ytterligere å gå til politiet med det som ofte oppleves skambelagt. Tillit til politiet spiller selvsagt også inn her. Vi vet at ulike deler av befolkningen har ulik grad av tillit til politiet, sier han.

Løkenfalen sier det er opp til hvert enkelt politidistrikt hvordan de jobber med tematikken. Rammene for dette er lagt fra Politidirektoratet gjennom handlingsplanen for dialog, mangfold og tillit.

– Seksuelle overgrep i minoritetsmiljøer og negativ sosial kontroll er et arbeid politiet, sammen med andre aktører, må være bevisst. Her må vi fortsette å ha fokus på problematikken, mener han.

I Oslo har hver fjerde innbygger innvandrerbakgrunn, ifølge SSB. Oslo politidistrikt holder informasjonsmøter med ulike temaer for flerkulturelle kvinner, men likevel er ikke seksuelle overgrep blant temaene.

Pressesjef i Oslo politi, Unni T. Grøndal, sier at de per nå har ikke nok analyse til å kunne uttale seg spesifikt om seksuelle overgrep i flerkulturelle miljøer, og eventuelt hvorfor og om noen ikke anmelder på grunn av negativ sosial kontroll.

– Vi inviterer blant annet til informasjonsmøter, rettet mot kvinner i flerkulturelle miljøer. Det er fokus på ulike temaer i informasjonsmøtene, men ikke spesifikt mot dette. For øvrig jobber politiet mye med vold i nære relasjoner, understreker hun.

Om det er et tema de kommer til å ta opp på disse møtene har ikke Grøndal svart på.

[ Kronisk nyresyk: – Da Wenche fikk en ny nyre endret alt seg ]

Klarte ikke å nå innvandrerbefolkningen

At det mangler forskning på seksuelle krenkelser mot mennesker med innvandrerbakgrunn bekreftes av en IMDi-rapport i 2022. Forskningen som finnes, gir ikke grunnlag for å konkludere entydig om det er flere overgrep i flerkulturelle miljøet enn i resten av befolkningen.

I rapporten kom det fram at æreskultur, og betydningen av kvinners seksuelle ærbarhet for familiens og slektas sosiale omdømme, kan bidra til at kvinner med innvandrerbakgrunn sjeldnere oppsøker hjelp ved seksuelle krenkelser enn andre.

En ny rapport fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress viser at 1 av 5 kvinner rapporter at de har blitt utsatt for voldtekt ved makt eller tvang og/eller sovevoldtekt. Det kommer også fram at selv om studien viser en høy andel kvinner som rapporterer å ha blitt voldtatt, er tallet på kvinner som anmelder disse overgrepene lavt.

Forsker Maria Teresa Grønning Dale ved senteret forteller at den aktuelle studien var på bestilling fra Justis- og beredskapsdepartementet.

– Justisdepartementet hadde et ønske om å løfte innvandrerperspektivet i rapporten. Det er viktig å få fram mer forskning på dette, men helt slik gikk det dessverre ikke, forteller hun.

– En av utfordringene var blant annet språkkompetanse. Intervjuene foregikk bare på norsk og engelsk, og slik mistet vi flere av dem som hadde blitt trukket fram for å representere innvandrerbefolkningen. Ikke minst hadde vi utfordringer med å nå deltakerne. Vi fant ikke telefonnumrene, forteller hun.

Dette resulterte i en svarprosent på 14 fra innvandrere, mot 26 prosent fra utvalget som representerte hele befolkningen. I rapporten kommer det fram at det å ha dårligere råd har sammenheng med voldsutsatthet.

– Vi håpet på det beste, men de som svarte var de innvandrere som hadde høyere utdanning enn folk flest i landet.

Lenge presset familiemedlemmer og andre meg til å trekke anmeldelsen av onkelen min, noe jeg til slutt gjorde. De ba meg holde kjeft og tvang meg til å hilse på ham og være sammen med ham i familiefester etter at han voldtok meg.

—  Anonym kilde med minoritetsbakgrunn på Facebook

[ I halvannen time ble Johannes liggende og vente på hjelp ]

[ Utlyste jobb der man skulle «ta seg godt av de kvinnelige ansatte»: – En spøk ]

---

Har du tips til saken?

• Kontakt vår journalist på telefon 93686371 eller på e-post hina.aslam@dagsavisen.no

---