BERGEN (Dagsavisen): 72 år gamle Johannes Grane sitter mye i godstolen hjemme i eneboligen på Askøy utenfor Bergen. Den tidligere aktive og fingernemme pensjonisten må nå for det meste holde seg i ro, uten for mye anstrengelse eller tunge løft.
Mange av planene han og kona Brith hadde for alderdommen kan de bare skrote.
– Da han pensjonerte seg 68 år gammel, skulle vi riktig kose oss. Før hadde vi reist mye, nærmest jorden rundt. Vi hadde et veldig bra liv før dette skjedde. Nå tør vi ikke bevege oss ut på lange turer. Det kan vi bare glemme, sier Brith Grane til Dagsavisen.
31. januar 2021 var en søndag. Ekteparet hadde tenkt å sove lenge, og nyte en avslappet og langtrukken søndagsfrokost. Men ved 07.30-tiden våknet Johannes av en fryktelig smerte i brystet.
– Jeg har aldri hatt en så markant smerte i brystet før. Jeg fikk vekket Brith og ba henne ringe 113 med en gang, forteller han.
[ Kronisk nyresyk: – Da Wenche fikk en ny nyre endret alt seg ]
Viktig tid forsvant
Panisk ringte kona etter hjelp mens Johannes skrek av smerte. Kort tid senere var en ambulanse utenfor huset, og en lettkledd Johannes trasket ut i nysnøen. Brith var det ikke plass til i ambulansen, så hun satt hjemme og knuget på mobiltelefonen.
På vei til sykehuset tok ambulansepersonalet en EKG av hjertet til Johannes. Klokken 08.14 ble resultatet sendt til medisinsk intensivavdeling (MIO) på Haukeland sykehus, slik at de ansatte der kunne samle troppene. For det hastet. Johannes hadde såkalt «stemi», som er den alvorligste formen for hjerteinfarkt. Rask behandling var avgjørende, ikke bare for overlevelse, men også for hvilken livskvalitet han ville få etterpå.
I snøkavet kjørte ambulansen i full fart mot sykehuset, og ankom akuttmottaket klokken 08.34. Med store smerter ble den da 70 år gamle Johannes trillet inn døren i all hast. Men der sto ingen kardiolog eller hjerte-team klar til å ta imot ham. Siden det var søndag hadde de hjemmevakt med tilkallingsavtale. I stedet trådte en akuttmedisinsk lege til med en ny EKG-undersøkelse. Først en halvtime etter ankomst ble teamet tilkalt.
– Rundt klokken 09.00 fikk jeg en telefon fra sykehuset. De kunne fortelle at de nå skulle kalle inn teamet. Da var det jo gått en time siden han ble hentet av ambulansen. Jeg skjønte ingenting, sier Brith.
[ Sjokket var stort da Jeanette kom hjem: – Jeg følte meg så dum ]
– Ble verre enn det hadde trengt
Den normale prosedyren er at hjemmevaktene har en halvtime på seg å komme til sykehuset etter de har fått tilkalling. Derfor utføres EKG allerede i ambulansen, slik at varsling kan skje tidligst mulig.
I etterkant ble en tilsynssak åpnet hos fylkeslegen i Vestland. I sykehusets egen redegjørelse om hendelsesforløpet, heter det at kardiologen fikk varslet sykepleierne i teamet og dro hjemmefra klokken 09.12. Fremme på sykehuset måtte operasjonssalen klargjøres, mens Johannes ble trillet til rett sted. Litt etter klokken 10 var operasjonen i gang, der de fikk raskt fjernet en blodpropp fra åren inn til hjertet. Da var det gått halvannen time siden Johannes ble innlagt.
I den samme redegjørelsen skyldte sykehuset forsinkelsen på at de aldri hadde mottatt EKG-en fra ambulansen. Senere viste det seg at den faktisk var blitt printet ut på intensiven på hjerteavdelingen elleve minutter etter den var sendt fra ambulansen.
– Hadde de da kalt inn teamet, kunne de ha kommet inn døren på sykehuset omtrent samtidig med meg, sier Johannes.
– De kastet vekk verdifull tid. Det er i de første par timene av et hjerteinfarkt at det skjer størst skade på hjertet. På grunn av denne somlingen, ble resultatet mye verre enn det hadde trengt, nå har han bare rundt 30 prosent hjertekapasitet. Helsen hans kunne vært tilnærmet som før om alt hadde gått etter boken den søndagen, mener kona Brith.
[ De er møkklei turistbusser: – Tilfører ingenting til nabolaget ]
Beklager feilene sterkt
Avdelingsoverlege ved Hjerteavdelingen, Kjell Vikenes, erkjenner at dyrebar tid gikk tapt for Johannes.
– Teamet ble varslet senere enn det som hadde vært ønskelig, og det tok for lang tid fra pasienten kom til akuttmottak og til han var på operasjonssalen. Selve prosedyren var svært vellykket og rask, med etablert blodstrøm i den tette blodåren etter to minutter. Men vi er enige i at hjertefunksjonen antakelig hadde blitt bedre uten forsinkelsene, sier Vikenes til Dagsavisen.
Han forteller at tidstap er noe de er svært opptatt av for pasienter med store hjerteinfarkt, og har sterkt fokus på dette både på avdelingen og i undervisning. Feilene som ble begått i Johannes tilfelle beklager han sterkt.
– Jeg vil beklage de påkjenninger som han og hans pårørende har hatt i denne saken. Det tar vi på det største alvor. Saken har nå i flere omganger vært gjennomgått i detalj internt for at vi skal lære av den, forbedre oss og unngå at det skjer igjen.
[ Hennie (19) ble bedt om å ta taxi til legevakten. To timer senere var hun død. ]
Vet ikke hva som skjedde
Hva som egentlig skjedde i tiden der Johannes ble liggende og vente, er noe uklart.
– Men jeg tror det har hatt betydning at legen på akuttmottaket var opptatt med en annen pasient, og legen som fikk ansvaret ikke var så vant til rutinene. Dermed skjedde ikke tilkallingen av hjerteteamet som den skulle.
– I redegjørelsen til fylkeslegen skrev dere at ambulansen ikke sendte inn EKG. Senere viste det seg at det ikke stemte, at EKG-en faktisk ble skrevet ut på sykehuset i god tid før Johannes ankom. Hvorfor oppga dere feil opplysninger?
– Ifølge den involverte legen ble det muntlig formidlet til ham at EKG ikke var sendt oss og gjorde ikke noe mer med det siden det var kort reisetid til sykehus med ambulanse. Derfor ble heller ikke denne feilopplysningen fanget opp og korrigert. Når vi leverer slike redegjørelser skal de være faktabasert og ikke legge skjul på noe, og jeg har full tillit til at det også var intensjonen til denne legen. Vi vil nå gi beskjed til fylkeslegen om feilen i vår redegjørelse, så kan de gjerne revurdere saken.
Tilsynssaken ble avsluttet i 2021. Sjur Lehmann, fylkeslege i Vestland, har allerede bestemt seg for å gjennomgå saken på nytt internt.
– Dette er helt klart viktige opplysninger, og noe annet enn da vi vurderte saken sist. Om EKG-en var avgjørende for at vi lukket tilsynet den gangen, er ikke så enkelt å si nå halvannet år senere. Men vi går gjennom dette i løpet av de nærmeste dagene, og vil da ta stilling til om saken skal gjenåpnes. En mulighet er å ta et møte med Helse Bergen for å få en avklaring på hva som har skjedd, sier Lehmann til Dagsavisen.
[ Redningen for Hennie kunne vært noen tastetrykk unna ]
For store skader for cellegift
Tiden etter hjerteoperasjonen ble svært tung for ekteparet. Johannes ble liggende to uker på sykehuset, der han ble satt på ulike medisiner, blant annet blodfortynnende. Underveis ble det oppdaget blødninger i magen. Etter hvert ble han skrevet ut til rehabilitering på Åstveit helsesenter, uten at det hjalp. Bare dager senere var han tilbake på Haukeland sykehus med en forverring av hjertesvikten.
Der ble han liggende i halvannen måned. I løpet av denne tiden ble ikke mageblødningen nærmere undersøkt. I stedet fikk Johannes henvisning til spesialist.
– Da han til slutt ble skrevet ut, var han et slakt. Med seg hadde han tolv medisiner han skulle ta daglig, lav blodprosent og lavt blodtrykk, en sterkt redusert hjertefunksjon, magesmerter og søvnproblemer. Jeg skulle være sykepleier oppi dette og passe på alle medisinene og en pustemaskin om natten. Det var jo rene sykehuset her hjemme. En helt forferdelig tid, minnes kona.
Det skulle bare gå fire måneder før det ble enda verre. Magesmertene viste seg å være tarmslyng forårsaket av en svulst i tykktarmen. Nok en gang hang livet til Johannes i en tynn tråd da han måtte på operasjonsbordet og fjerne deler av tarmen. Og det ga ekteparet enda en ting å passe på; en stomipose på magen.
I en sakkyndig vurdering en gastrokirurg fremla for Norsk Pasientskadeerstatning i etterkant, går det fram at dersom hjerteinfarktet var blitt behandlet tidligere og tarmkreften oppdaget lenge før, kunne tarmoperasjonen gått lettere og Johannes hadde sluppet utlagt tarm. I tillegg mente spesialisten at Johannes kunne vært aktuell for cellegiftbehandling, om ikke skadene på hjertet hadde vært så store. Det kunne gitt ham forlenget levetid. Konklusjonen var at behandlingen ikke var i tråd med god medisinsk praksis.
[ «Liker rike, vestlige turister å glane på fattigdom for å føle seg bedre?» ]
Fikk erstatning
Vikenes sier seg enig med gastrokirurgen.
– Dersom tidstapet hadde vært unngått og hjertets pumpefunksjonen da hadde blitt betydelig bedre etter infarktet slik at cellegift kunne gis, er vi enig i at det kunne ha bedret hans prognose relatert til kreftdiagnosen, sier han.
Ekteparet forteller at hverdagen deres har blitt snudd fullstendig på hodet etter sykehusoppholdene i 2021. Der Johannes tidligere stelte i hagen, snekret og måkte snø, er det nå Brith som har overtatt mange av oppgavene, i tillegg til alt det andre.
– Jeg er sykepleier, fysioterapeut, gartner, husmor og advokat. For underveis har jeg virkelig måtte krangle med sykehuset for at de skulle lytte til oss og forstå alvoret, sier hun.
De søkte om pasientskadeerstatning, og fikk medhold i starten av året.
[ Kjernefysiker introdusert som «blogger»: – Mange har opplevd lignende ]
– Kan man bare få hjerteinfarkt i kontortiden?
I tilsynssaken ble Haukeland sykehus også spurt om det er forsvarlig å ikke ha kvalifisert personell på døgnvakt på sykehuset. Svaret fra hjerteavdelingen var at hjemmevakt er en vanlig løsning ved alle norske sykehus som tilbyr akuttkirurgi for hjertet.
«Det er selvsagt et ressursspørsmål der tilstedevakt er en dyrere løsning enn hjemmevakt med tilkalling. Viktigere likevel er mangel på spesialisert personell som kan utføre slike inngrep og begrenset antall akuttprosedyrer kveld og natt. Tilstedeværelse på dagtid prioriteres derfor.» heter det i svaret.
– Det er helt ubegripelig for meg. For hvordan kan et stort regionsykehus ikke ha et hjerteteam på vakt hele døgnet, hele uken? Skal det virkelig være slik at man i Norge må passe på å bare få hjerteinfarkt i kontortiden? spør Johannes.
– Det er forståelig at man som pasient ønsker så optimal beredskap som mulig. Døgnbemanning er imidlertid svært ressurskrevende, og vil kreve veldig mange flere spesialistleger for å få til, noe det er generell mangel på, svarer Vikenes.
Dagsavisen har vært i kontakt med alle sykehus i Norge som tilbyr den samme prosedyren. Flere bekrefter at også de bemannes med hjemmevakt på kveld og helg, mens andre kun benytter dette på nattestid. Bare Ullevål sykehus og Rikshospitalet har tilstedeværende leger hele døgnet.
[ 272 Nav-ansatte har millionlønn ]
Koffert full av medisiner
I februar tok ekteparet sjansen på å reise en tur til sydligere strøk. Håpet var at varmen ville hjelpe på kuldefølelsen Johannes har, som følge av dårlige blodomløp. Mens kona pakket koffertene med klær og sko, fylte han en liten trillekoffert med medisiner og stomiutstyr.
– Kan du tenke deg? Alt dette må jeg drasse med meg, i tillegg til denne listen over medisiner som jeg må vise i tollen. Og så jeg som ikke tok annet en vitaminer og mineraler før hjerteinfarktet, sukker 72-åringen.
