Nyheter

– Vi skal ruste partiet vårt til regjeringsmakt

Er det plass til enda en støyende, eplekjekk bergenser i partilederdebatten? Ja, mener MDGs valgkomitè, som går for Arild Hermstad fra Bergen som ny leder for MDG etter Une Bastholm.

Støy- og energinivået kan muligens bli vel høyt med for mange bergensere samlet i et rom, og de siste årene har bare to av ni norske partiledere vært bergensere. Høyre har jo «slitt» med Erna Solberg i 18 år, mens SV på sin side i ferd med å gi slipp på bergenske Audun Lysbakken etter 10 år. Dermed har det jo oppstått et slags bergensk mulighetsrom for enda en partileder fra Vestlandets hovedstad.

Halvt trønder

Lørdag ligger det derfor an til at Miljøpartiet De Grønne (MDG) på sitt ekstraordinære landsmøte velger Arild Hermstad fra Åsane utenfor Bergen til ny partileder etter Une Bastholm. Samtidig regner Hermstad seg som halvt trønder, og Dagsavisen må nesten spørre om dette egentlig er noe som er mulig å kombinere.

– Godt spørsmål, sier Hermstad til Dagsavisen, i det vi møter ham på Stortinget i MDGs lokaler noen dager før landsmøtet.

– Altså, jeg er jo bergenser. Og så er trønderen en slags formildende omstendighet, smiler han, men legger til:

– Jeg er nok mer bergensk enn trøndersk. Når Brann gjør det bra og er best, så er vi best i hele verden. Når Brann gjør det dårlig, så er vi aller dårligst i hele verden. RBK kan vinne serien flere år på rad, og da sier til slutt trønderen: «Jo, no bynne dæm å bli ganske god».

Fra Fosen

Arild Hermstads morsfamilie kommer fra Fosen i Trøndelag. Moren hans har fortsatt et fritidshus der.

– Jeg snakker trøndersk når jeg har vært her en stund, så jeg er godt «integrert», som Hermstad nylig sa det til lokalavisen Fosna-Folket.

Hver eneste sommer i barndommen tilbrakte drabantbygutten fra Åsane på mormor og morfars gård Østigarden på Fosen. Der jobbet han som gårdsgutt. Han kom sammen med sin fire år eldre søster, og moren hans kom også dit i korte perioder om sommeren. Men ellers måtte hun bli igjen i Bergen for å jobbe. Hun ble enke bare 27 år gammel, da den jevnaldrende mannen hennes døde av en hjertefeil.

Barndom på barnehjem

Hermstad var bare to år da faren døde i 1969, så han har ingen egne minner om ham. Men han er vokst opp med historier om faren, som selv mistet sine egne foreldre som barn. Hermstads far tilbrakte deler av barndommen sin på barnehjem, og reiste til sjøs da han bare var 15 år gammel.

Noen år etter at han døde giftet Hermstads mor seg med farens beste venn, og Hermstad fikk en seks år yngre bror. Da Hermstad var 13 år, ble de skilt. Ellers var morfaren i Trøndelag en svært viktig farsfigur for ham. Begge besteforeldrene ble gamle, 97 og 100 år.

– Besteforeldrene mine på Fosen ble en slags reserveforeldre for søsteren min og meg, sier Hermstad.

Arild Hermstad. Fungerende leder i Miljøpartiet De Grønne. Stortinget.

Trang økonomi

Begge foreldrene hans jobbet på Televerket. Da moren ble alene ble det trangt økonomisk.

– Hun var og er og veldig tøff dame, som jobbet hardt og mye for å klare seg. Hun sier sjøl at hun ikke husker så mye fra de årene hun var alene med oss, det var mye arbeid og tøft å stå i. Hun begynte på sentralbordet, men tok etter hvert etterutdanning, og fikk etter hvert en bedre jobb i Televerket, forteller Hermstad, som ikke merket så veldig mye til at økonomien var dårlig.

– Men det var nulltoleranse for ikke å spise opp maten sin, og det å få noe nytt, det var det andakt over. Jeg husker en gang jeg skulle få nye selskinnsstøvler. Da dro vi til et fabrikkutsalg utenfor byen, med buss og med ferje. Så langt bare for å kjøpe noen billige støvler! smiler Hermstad, som ikke ser bort fra at det å vokse opp i trange økonomiske kår i en drabantby med sosial uro har gjort noe med ham. Som at han i dag har et sosialt engasjement, og at han begynte å studere økonomi og jobbet i bank da han var helt ung. Det siste fordi han søkte økonomisk trygghet.

– Penger var nok viktig for meg i begynnelsen, innrømmer Hermstad.

Men etter noen år med økonomistudier reiste han på et to måneders opphold til Guatemala, der han fikk se virkelig fattigdom og nød. Den reisen forandret livet hans. Da han kom hjem, byttet han studier til geografi, der han møtte hun som skulle bli kona hans. Det ble flere opphold i Latin-Amerika, og Hermstad ble opptatt av miljø, klima og internasjonal solidaritet. I 16 år ledet han miljø- og solidaritetsorganisasjonen Framtiden i våre hender.

Skuffende valg

Hermstads «lag» i tillegg til Brann er selvsagt MDG, som gjorde et skuffende stortingsvalg i 2021 med 3, 9 prosent, akkurat litt for lite til å komme over sperregrensen. De fikk bare tre representanter i stortingsgruppa: Rasmus Hansson, Une Bastholm og Lan Marie Berg. Selv kom ikke Arild Hermstad inn, som førstekandidat for Hordaland. MDGs gruppe på tre deler en etasje i stortingsbygningen i Prinsens gate med et annet lite parti med en gruppe på tre, KrF (noe som visstnok gir MDG-erne god tilgang på kaker til kaffen på fredager).

Nå er Hermstad innstilt som nummer to på MDGs Oslo-liste foran neste års kommunevalg, og kan fort ende opp som byråd der hvis de rødgrønne vinner valget i Oslo. Hermstad har tidligere vikariert som nettopp Oslo-byråd, og siden august har han vært konstituert partileder etter at Une Bastholm overraskende trakk seg.

Ønsker seg regjeringsmakt

Det Hermstad mener man kan lære av det skuffende valget, er at MDG må profilere seg som et bredere parti enn at de «bare» er gode på klima og miljø. MDG satser for fullt på kommune- og fylkestingsvalget i 2023, og langtidsstrategien er at de vil sikre se makt flere steder på veien til å bli et nasjonalt maktparti før 2030.

– Det som er viktig, er at vi skal ruste partiet vårt til regjeringsmakt, og da må oppslutningen bli høyere. Vi må også ha masse folk som skal klare denne oppgaven og få med oss hele laget, sier Hermstad.

– Vi leverer allerede god politikk på miljø, klima og natur, men vi må også vise fram solidaritetspolitikken vår. Vi må vise at vi leverer god politikk også ute i landet, ikke bare i Oslo. Og så må folk bli mer kjent med politikken vår, og ikke bare med mytene om oss, sier Hermstad.

– Halloææn! er det plutselig noen som roper på dårlig bergensk. Det er Rasmus Hansson, MDGs enmannsgruppe på Stortinget i forrige periode, som kommer forbi. Hodet hans dukker fram noen grønne planter, og Hermstad ler:

– Nå er du litt som den sjuende far i huset!

– Ja, jeg henger i hornet og knirker når jeg hører noe jeg ikke liker, sier Hansson i en ertende tone.

Utfordreren

Men også Hansson har nå gitt sin støtte til Arild Hermstad som partileder. De fleste antar at Hermstad blir valgt som ny leder lørdag, selv om han faktisk har en benkeutfordrer i Viken, MDGs Kristoffer Robin Haug. Men det var Hermstad valgkomiteen samlet seg om til slutt. Hermstad selv virker ikke spesielt bekymret for at Haug i siste liten snapper partilederjobben fra ham under avstemningen lørdag.

– Jeg håper jo at jeg har flertallet av partiet bak meg, sier han.

– Valgkomiteen har gjort en grundig jobb, og dette har vært en åpen, demokratisk prosess.

– Det blir «benking» på lørdag, men det er bare et uttrykk for sunne, antiautoritære vibber i partiet, mener rådgiver Ingvild Wathne Johnsen.

– Mye å lære

Selv om Hermstad har vært en del av MDG-ledelsen i fire år allerede, innrømmer han at han er litt spent på å ta fatt som partileder.

– Jeg vet at jeg fortsatt har mye å lære, sier han.

– Av ledelsesutfordringer tror jeg dette er noe av det mest krevende du kan gjøre. Du skal lede folkevalgte, tillitsvalgte og ansatte – man har mange forskjellige roller i partiet. Hver eneste dag er det saker i offentligheten som man bør ha en mening om. Det er jo det som er så fascinerende med politikk: Du får være med å prege den tiden du lever i. Det er også veldig målbart, du har jo meningsmålinger hele tiden, og er helt avhengig av å få tillit fra både parti og velgere. Dette er noe av det mest spennende og gøye du kan jobbe med, mener Hermstad.

Fordelen med voksne barn

Hermstad har tidligere vikariert som nettopp Oslo-byråd, og siden august har han vært konstituert partileder etter at Une Bastholm helt overraskende trakk seg fordi hun ville tilbringe mer tid med familien. Selv har Hermstad to voksne barn på 22 og 27 år. «Mine barn er flyttet ut, det er en fordel», ble han sitert på i Aftenposten. En debatt om småbarnsforeldrenes plass i politikken fulgte: Skulle det bli slik at bare folk på 50 pluss med voksne barn kunne være partiledere – mens småbarnsforeldre måtte gi tapt?

– Den koblingen var det ikke meg som gjorde. Men jeg ble spurt: «Hvordan er din livssituasjon?», og da svarte jeg at mine unger har flyttet ut, han ene bor i Bergen og han andre bor på Ås. «Det betyr vel at du har bedre tid? ««Ja. Jeg har jo det», måtte jeg si. Men den koblingen var ikke min, jeg mener jo at politikken må tilrettelegges slik at man får med seg alle. Det gjelder også småbarnsforeldre, unge folk, kvinner, folk med en kulturbakgrunn. Jeg er for et levende mangfold i politikken.

– Men du ble forstått som at du sa: «Best å velge meg, for jeg har faktisk tid til å være partileder».

– Det ville vært en veldig dårlig begrunnelse for å velge meg som partileder. Det bør være en bedre en begrunnelse enn det!

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

Arild Hermstad

  • Født 15. oktober 1966 i Bergen, i dag bosatt i Oslo med ektefellen. To voksne barn på 22 og 27 år.
  • Utdannet samfunnsgeograf med et par år på Norges Handelshøyskole i Bergen.
  • Bakgrunn fra Sunnmørsbanken, som brigadekoordinator i Latin-Amerika og ansatt i Raftostiftelsen.
  • Leder for organisasjonen Framtiden i våre hender fra 2001 til 2017.
  • I perioden 2018–2020 var han MDGs nasjonale talsperson sammen med Une Bastholm.
  • Valgt til MDGs nestleder på landsmøtet 25. april 2020.
  • Fra 2. januar 2020 til 9. mars 2021 var han vikarierende byråd i Oslo, for miljø og samferdsel og for byutvikling.
  • Fra 22. august 2022 er han fungerende leder i MDG etter at Une Bastholm trakk seg som partileder av personlige årsaker. 26. november blir han trolig valgt til ny partileder på MDGs ekstraordinære landsmøte.

---






Nyeste fra Dagsavisen.no: