Ut mot nytt skolevegringsprogram: – Direkte skadelig for barn

Sist uke skrev Dagsavisen om hvordan et nytt behandlingsprogram kalt «Back2School» skal hjelpe elever med stort skolefravær tilbake på skolen gjennom et intensivt behandlingsopplegg for barn og unge i alderen 6–16 år.

Kjernen i programmet, som skal prøves ut flere steder i landet, er en psykologisk samtalebehandling der målet er å endre elevenes tankemønster og atferd slik at de kommer seg tilbake på skolen. På fagspråk omtalt som kognitiv atferdsterapi.

Dette fikk to av Norges aller fremste barnepsykiatere, Stein Førde og Trond Diseth ved Rikshospitalet i Oslo, til å reagere kraftig i Dagsavisens spalter.

De mener blant annet at programmet er alt for individfokusert, samtidig som forhold på skolen ikke får den oppmerksomheten som kreves for å bedre elevenes situasjon.

[ Nytt program mot skolevegring: Ber elevene svare på om de lyver, stjeler og har hatet seg selv ]

− Klarer ikke å følge med faglig

Selv om årsakene til stort skolefravær og skolevegring ofte er sammensatt, mener de to å se noen klare fellestrekk hos denne pasientgruppe de selv har lang erfaring med å behandle:

− Et hovedtrekk hos våre pasienter er at de ikke klarer å følge med faglig i skolens opplegg. Noen trekker seg tilbake fordi skolemiljøet i seg selv innebærer en emosjonell belastning. Noen skulker og gjør andre ting i skoletiden, men de fleste er fortvilet, nedfor og engstelige blant annet fordi de kjenner på skolestress og manglende mestring, uttalte professor og avdelingsoverlege Trond Diseth, med sterk støtte fra mangeårig kollega Stein Førde:

− Der utredningen er fokusert rundt barnet fører det ofte til en forsterking av problemene, samtidig som skolen får en mer perifer rolle og i stor grad går fri.

− Vår erfaring er at skolesituasjonen ofte er en viktig bidragsyter til utvikling av ufrivillig skolefravær, uttalte Stein Førde, som mente dette ikke i tilstrekkelig grad gjenspeiles i Back2School-programmet.

Det er ikke sånn at «one size fits all».

—  Hedvig Montgomery, psykolog og forfatter av bokserien «Foreldremagi» som er oversatt til 23 språk.

De to mener også at de omfattende og nærgående spørsmålene barna skal svare på, ikke tjener en god utredning og i seg selv er en stor ekstrabelastning for sårbare barn som allerede sliter.

Nå får de to nestorene støtte av en av Norges aller fremste psykologer og eksperter på barn; Hedvig Montgomery, som selv har hatt mange skolevegrere blant sine pasienter.

[ Ber Brenna stoppe skolevegringsprogram ]

– Vil gjøre vondt verre

Montgomery fremholder at hun i utgangspunktet glad for at det jobbes aktivt med nye tilnærminger på området:

– Absolutt. Skolefraværsproblematikk trenger mer oppmerksomhet og flere verktøy, slår hun fast.

Likevel reagerer den anerkjente terapeuten på tilnærmingen i Back2School:

– Et skolefraværsprogram bør ta utgangspunkt i hva skolen kan gjøre for å lage plass til nettopp dette barnet sånn at det kan føle seg forstått og kjenne at det passer inn. Her velger man isteden kognitiv atferdsterapi som metode før man vet hva problemet er. Det er ikke sånn at «one size fits all», sier Hedvig Montgomery og fortsetter:

– Hvor du setter passerspissen betyr noe – både for hva du finner og hva du ser. Derfor skal vi være ekstra varsomme, særlig med barn. Back2School setter tilsynelatende passerspissen rett på barnets hode. Ikke bare er det feil. Jeg mener det er direkte skadelig for barn og vil gjøre vondt verre for mange, sier Hedvig Montgomery.

Selv om hensikten er god må vi passe oss så vi ikke lager et barnefiendtlig rigg.

—  Hedvig Montgomery, psykolog og forfatter.

– På hvilken måte kan det gjøre skade?

– Hvis barn som sliter faglig, har det vanskelig med læreren sin eller er forsiktige og engstelige, får det verre, hjelper det ikke at barn med dårlige arbeidsvaner drar nytte av behandlingen. Selv om hensikten er god må vi passe oss så vi ikke lager et barnefiendtlig rigg gjennom et universelt program. I det legger jeg at barn som i liten grad kan påvirke sin egen hverdag skal føle at de er problemet. Jeg savner en mer åpen og nysgjerrig tilnærming, sier Hedvig Montgomery.

Ifølge mannen bak Back2School, den danske professoren Mikael Thastum, er det en stor fordel om spørreskjemaene som blant annet skal avdekke angst, redsel, egen atferd og humør hos det enkelte barn, fylles ut før de innledende samtalene med det kommunale behandlingsteamet starter.

– På den måten har man mer informasjon å ta utgangspunkt i, uttalte Thastum til Dagsavisen sist uke.

Montgomery mener tvert om.

[ – Barna blir kasteballer i systemet ]

Frykt og maktesløshet

– Spørsmålene endrer den som får dem. Hvis jeg spør deg om du har en maktsyk sjef, er lei deg eller har hatet deg selv, gjør det noe med hva du føler. Det samme gjelder for barn. Spørsmålene i Back2School-programmet gjør noe med hva barnet tenker om seg selv og omgivelsene sine, sier Hedvig Montgomery.

Skolefravær er bare et symptom på at noe ikke fungerer.

—  Hedvig Montgomery, psykolog og forfatter.

Hun mener frykten og maktesløsheten både skolen, foreldrene og andre involverte kan kjenne på når barn ikke makter å komme seg på skolen, kan stå i veien for å løse problemene på en god måte. Selv legger hun vekt på å være åpen for alle muligheter når fortvilte foreldre med barn som ikke vil på skolen kommer til henne:

– Årsaken til ufrivillig skolefravær kan virkelig være hva som helst, og da mener jeg hva som helst. Skolefravær er bare et symptom på at noe ikke fungerer, sier Montgomery.

Hun har selv erfart hvordan lærevansker, dårlig hørsel, kaotisk hjemmesituasjon eller en lærer som barnet opplever som en uvennlig mobber, er det som gjør at barnet ikke vil på skolen:

– Min jobb er å nøste opp i dette på en skånsom måte der barnet kan kjenne trygghet og tillit, forklarer psykolog Hedvig Montgomery.

[ Flere opplever skolen som utrygg ]

− Feil fokus

Dagsavisen har siden tidlig i våres satt søkelys på et stadig voksende problem i norsk skole: Barn helt ned i 6-års alder som ikke makter å gå på skolen og ender opp med et bekymringsfullt stort skolefravær – ofte omtalt som ufrivillig skolefravær eller skolevegring. Fraværet kan i verste fall strekke seg over flere skoleår og ødelegge for barnets faglige, sosiale og emosjonelle utvikling.

Fokuset flyttes fra å gjøre det bedre for barnet på skolen til å problematisere hjemmene.

—  Silje Couling-Aas, trebarnsmamma til skolevegrer.

I august fortalte trebarnsmamma Silje Couling-Aas Dagsavisen om hvordan to av hennes barn har opplevd mobbing og utenforskap, som har ført til at de ikke har klart å gå på skolen i lange perioder. I mange år har familien kjempet for å bli hørt og vært dypt fortvilet over situasjonen.

– Fokuset flyttes fra å gjøre det bedre for barnet på skolen til å problematisere hjemmene, sa Couling-Aas, som etterlyste en holdningsendring der søkelyset i større grad må rettes mot skolerelaterte faktorer som mobbing, utrygt skolemiljø, manglende samhandling i hjelpeapparatet og hva slags kunnskap skolene og kommunene har om ulike diagnoser.

Hun får støtte fra faglig hold. I forrige uke beskrev Ole Jacob Madsen, professor ved psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo og forfatter av boka «Skolevegringsmysteriet» situasjonen slik i en større artikkel Dagsavisen:

− Det virker på meg som mange foreldre i Norge opplever at manglende ressurser og kompetanse både på skolen og i kommunen fører til at barna deres ikke får den tilpassede opplæringen og oppfølgingen de har krav på, og at skolevegring og fravær oppstår som en konsekvens av dette, sa Madsen til Dagsavisen.

[ Hva kan du gjøre når barnet ditt ikke vil på skolen? ]

– Skoleforhold må kartlegges bedre

Ingrid Lund er professor i spesialpedagogikk ved Universitetet i Agder. I tillegg til forskning jobber hun med det psykososiale læringsmiljøet i skoler og barnehager rundt omkring i kommunene.

Hun deler oppfatningen til de to barnepsykiaterne Stein Førde og Trond Diseth, som mener Back2School-programmet er for individorientert og for lite opptatt av forhold på skolen:

– Mitt viktigste ankepunkt er at det legges for liten vekt på en grundig kartlegging av det psykososiale læringsmiljøet på skolen, hvordan skolen er organisert og ikke minst hvilke systemer og rutiner skolen har for fange opp alvorlig mistrivsel.

Dette er å begynne i helt feil ende.

—  Ingrid Lund, professor i spesialpedagogikk UiA.

– Min erfaring er at det psykososiale miljøet på skolen ofte er en viktig årsak til bekymringsfullt skolefravær. Noen skoler er veldig gode til å jobbe med disse tingene, hos andre skorter det veldig på gode rutiner for forebygging og oppfølging, sier professor Ingrid Lund til Dagsavisen.

Hun synes også at spørreskjemakartleggingen i Back2School er for tøff og konfronterende.

– Spørsmålene er ledende og veldig negativt ladet. For mange barn kan det oppleves som krenkende å begynne her, fremholder Lund.

Selv tar hun ofte utgangspunkt i hvor eleven faktisk er og legger stor vekt på å føle seg fram rundt elevens sårbarheter. Ifølge Lund må vanskelige spørsmål introduseres etter hvert, og ikke minst bli stilt av en person eleven kjenner og er trygg på.

– Her synes jeg settingen virker for tilfeldig. Mange av elevene som har vært hos meg ville ikke kunne svart på vonde og nærgående spørsmål om egen psyke, angst og atferd i innledningen til en samtale med en fremmed. Dette er å begynne i helt feil ende, sier Lund, som også setter spørsmålstegn ved oppfølging etter endt program.

– Selve programmet tar 12–13 uker, og det er for så vidt greit. Jeg undrer meg mer på hvordan dette skal følges opp i etterkant. Min erfaring er at behandling ofte skjer ganske løsrevet. Viktige personer som er tett på eleven i hverdagen, får ofte ikke viktig informasjon og kunnskap for å følge opp på en god måte i etterkant, sier professor Ingrid Lund til Dagsavisen.

[ Stor økning av fortvilte foreldre ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

[ Ap med ny historisk svak måling ]