Nyheter

Høyre vil igjen kutte i barnetillegget til uføre: – Rammer dem som har det kjipest

En analyse fra Nav viser at kuttet i barnetillegget til uføre, som den borgerlige regjeringen innførte i 2016, rammet personer med lavest inntekt hardest. Nå vil Høyre gjeninnføre kuttet.

I januar 2016 innførte Solberg-regjeringen et kraftig kutt i barnetillegget til uføretrygdede. Høyre viste til at dette tillegget i kombinasjon med uføretrygd kunne gi høyere inntekt enn ved å stå i jobb.

Hovedargumentet for endringen var altså at det for enkelte ikke ville være lønnsomt å jobbe og at det gamle regelverket kunne «låse folk i en fattigdomsfelle».

Solberg-regjeringen bestemte derfor at summen av uføretrygd og barnetillegg maksimalt kunne utgjøre 95 prosent av inntekten før uføretidspunktet.

Flere av opposisjonspartiene gikk hardt ut mot kuttet og mente det var usosialt fordi det kom til å ramme personer og barnefamilier med lav inntekt hardt.

Høsten 2021 reverserte dagens regjering dette kuttet i budsjettforhandlingene med SV, og reverseringen fikk virkning fra juli i år. Men saken er ikke lagt død.

I sitt alternative budsjett foreslår Høyre nå å gjeninnføre 95-prosentregelen.

– Det er et håpløst forslag. Høyre fastholder en politikk som forskningen viser ikke fungerer i det hele tatt, og den rammer dem som har det kjipest i Norge, nemlig uføre med barn. Jeg synes dette sier mye om Høyre som parti, sier Mimir Kristjansson i Rødt.

Navs analyse

Det er nå gjort en analyse av hva som ble konsekvensene av regelendringen i 2016. Den ble gradvis innført og fikk først full effekt i 2021. Hovedkonklusjonen i analysen som er publisert i Arbeid og velferd, er at innføringen av maksgrensen førte til en betydelig reduksjon i barnetillegget for uføre.

I analysen står det at de som hadde mer enn ett barn og lav inntekt før de ble uføretrygdet, ble hardest rammet. I analysen anslås det at de med mer en tre barn fikk en reduksjon i barnetillegget på hele 62.000 kroner i 2021.

Dette året var det rundt 3.000 personer som fikk et kraftig kutt i barnetillegget, og gjennomsnittlig utbetalt barnetillegg var på rundt 86.000 kroner – som er 50.000 kroner lavere enn hva de ville fått med det gamle regelverket.

Saken fortsetter under videoen

Analysen forsøker også å gi svar på om regelendringen førte til at flere jobbet mer. Hovedkonklusjonen er at de ikke ser en tydelig effekt.

– Jeg finner ikke en entydig effekt på økt arbeid hos dem som er berørt. Det er heller ikke så uventet siden uføre har begrenset arbeidskapasitet, sier Eirik Lamøy, som står bak analysen.

Seniorrådgiveren i Arbeids- og velferdsdirektoratet viser også til at det er svake insentiver for å jobbe mer for en person som er uføretrygdet, fordi trygden avkortes fra arbeidsinntekt og fordi barnetillegget behovsprøves ut fra familiens samlede inntekt.

Han fant riktignok at menn og personer som har en gradert uføretrygd, jobbet noe mer, men tallmaterialet er usikkert, og i analysens oppsummering står det:

«For utvalget som helhet viser resultatene likevel ikke en entydig effekt på arbeidsdeltakelsen, noe som betyr at regelendringen neppe medførte noen stor samlet effekt på arbeidstilbudet til uføre med barn.»

– Min siste bekymring

Mimir Kristjansson i Rødt er ikke overrasket over det som kommer fram i analysen.

– Det som overrasker meg minst er det med arbeid. Folk går på uføretrygd fordi de er syke og skadde på ekte. Da hjelper det ikke å kutte i stønaden, sier Kristjansson, og legger til:

– Det som overrasker meg, er at et stort politisk parti ikke forstår hva som er hverdagen til folk som går på trygd. En stor del av befolkningen sliter nå med å få råd til mat og strøm, og det er ekstra hjerteskjærende når det går ut over barn. At et stort parti ikke forstår situasjonen til disse menneskene, er rystende.

Til Høyres argument om at enkelte kan komme bedre ut av å kombinere uføretrygd og barnetrygd enn ved å jobbe, svarer han:

– Jeg er null prosent bekymret for at uføre, som har barn som de må ta seg av, får det for fett. Det er min siste bekymring for denne gruppa.

Svar fra Høyre

Dagsavisen har kontaktet Høyre og lagt fram kritikken fra Rødt. Partiet har også fått spørsmål om hvorfor de vil gjeninnføre dette kuttet i en tid hvor mange uføretrygdede sliter tungt økonomisk og om det som kommer fram i analysen var en ønsket effekt av regelendringen i 2016.

Anna Molberg, stortingsrepresentant for Høyre, skriver i en e-post at hun mener det er «riktig» at man ikke skal tjene mer som uføretrygdet enn om man er i jobb.

– Det sender feil signaler om at det ikke lønner seg å jobbe. Dette var en regel som gjaldt i en ganske kort periode, så det er vanskelig å si noe om langtidseffekter.

Anna Molberg (H) sitter arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget.

Analysens hovedkonklusjon er altså at man ikke ser en klar effekt når det gjelder spørsmålet om flere jobber mer som følge av regelendringen.

– Rapporten konkluderer også med at flere uføretrygdede kompenserte for deler av inntektsbortfallet ved å jobbe mer. Noe som betyr at regelen fungerer med tanke på at flere får brukt sin restarbeidsevne. Videre mener vi det er feil at man skal kunne få mer i ytelser enn om man er i jobb, skriver Molberg, og legger til:

– Til gjengjeld økte vi barnetrygden for første gang på 20 år da vi satt i regjering, og vi øker den ytterligere i vårt alternative budsjett for neste år. Dette er et viktig bidrag for uføretrygdede med barn.

Hun skriver også at mange uføretrygdede som ønsker å jobbe, enten litt eller mye, ikke blir fulgt godt nok opp etter vedtak om uføretrygd.

– Høyre mener det er viktig å få flere som kan og vil inn i jobb, og derfor foreslår vi mer penger til flere tiltaksplasser.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra Dagsavisen