– Jo mer sjuk karakteren er i pæra, jo lettere er det å lage magnetisme med publikum.
Henrik Mestad sitter overfor Dagsavisen i foajeen til Oslo Nye Teater. Vi har nettopp bevegd oss opp fra snekkerverkstedet nede i kjelleren, hvor det gjøres klart for presseslipp av vårprogrammet til teatret. Programmet viser blant annet at Lars von Triers ikoniske TV-serie «Riket» settes opp på Centralteatret i mars 2023, med Mestad i hovedrollen som den svenske overlegen Stig Helmer, som i TV-serien originalt ble spilt av Ernst-Hugo Järegård.
Helmer er en lite sympatisk fyr som nyter kontrollen og makten som følger med rollen som overlege, og lar stadig sin til tider uforståelige frustrasjon gå utover sine ansatte. Mestad har ikke mye skryt å komme med om hans nyeste karakters personlighetstrekk.
– Han er et helt forferdelig menneske. Han er overlegearrogant, samtidig som han er en juksemaker og sannsynligvis ikke spesielt god i jobben sin. Han er en pompøs kødd, og slike har vi i Norge også, men enda flere av dem er det i Sverige.
Likevel gleder han seg til å ta fatt på Helmer.
– Det er definitivt best å spille et forferdelig menneske. Det finnes karakterer som bare er sympatiske mennesker, og de er det vanskelig å få interessante.
[ Lars von Trier åpner porten til helvete og «Riket» på nytt (+) ]
Skal spille på svensk
Første sesong av «Riket» ble sluppet i 1994, etterfulgt av sesong to i 1997. Seriens handling er lagt til det danske Rigshospitalet hvor det skjer en rekke merkelige hendelser. Ettersom flere av hovedrolleinnehaverne har gått bort i mellomtiden, ble tanken om en sesong tre lagt på is. Men nå, 25 år etter vi forlot Riket sist, er Trier tilbake med en sesong tre: «Riket Exodus», som ble sluppet i oktober i år.
Det er den danske regissøren Kasper Wilton som har fått i oppgave å sette opp «Riket» på Oslo Nye Teater den kommende våren. Han lover en rutsjebane av en forestilling når han skal fortolke Lars von Triers kultklassiker på teaterscenen, skriver Oslo Nye Teater i en pressemelding.
TV-serien om maktkampen mellom legene på Rikshospitalet – og om kampen mellom vitenskapen og det overnaturlige, ble enormt populær da den kom på 90 tallet. I løpet av en to og en halv time lang forestilling, skal Centralteatret romme et vell av intriger og alt annet «Riket» har å by på, i en oppsetning som både er en grøsser og en komedie.
I serien er Helmer svensk, mens resten av karakterene er danske. I denne norske teaterversjonen forblir Helmer svensk, mens resten av skuespillerensemble får holde seg til norskspråket.
– Han må være svensk, sier Mestad, som understreker at dette teaterstykket foregår i Norge i nåtid, på Rikshospitalet på Gaustad i Oslo.
– Vi setter ikke opp TV-serien. Vi beholder de samme karakterene og forteller historien på ny. Denne dannede svensken kommer til lillebror-landet og et folk han har sett ned på alltid, men som har blitt jævla rike de siste årene.
Mestad har snakket svensk litt av og på siden vi møtte ham nede på snekkerverkstedet. For tiden har han svensk på øret daglig, og faktisk er det ikke lenge siden han spilte en svensk rolle sist, i en stor produksjon som ikke har kommet ut ennå. Stadig slår han om til nabospråket under intervjuet, som nå, når han understreket at «absolut, det måste finnas en svensk med i bilden».
[ «De ti bud» er en teaterreise verdt (+) ]
Alvorlig, morsomt og skummelt
Det er egentlig litt for sent å spørre Mestad hva slags forhold han hadde til «Riket» fra før av, forteller han meg. For i det han begynner å jobbe med noe, frigjør han seg fullstendig fra det materialet som finnes fra før.
– Jeg har nesten glemt hva jeg syntes om dette fra før, men noe av det jeg husker best er nettopp overlegen Helmer. Han er veldig lett å lese, ingen avansert psykopat. Du skjønner hva han skjuler og hvilke idiotiske sider han har.
Likevel, etter å ha jobbet med materialet en liten stund, kan han si noe om hva publikum kan forvente seg.
– Når sykehuset kalles for Riget, er det et hint om at det dreier seg om noe større. Dette blir dypt alvorlig, morsomt, thrilleraktig og skummelt. Det er jævla drøye greier, sier han.
Da han fikk telefonen fra avtroppende teatersjef Kim Bjarke, som lurte på om han ville spille Helmer i stykket, var han først litt skeptisk. Men så leste han det danske teatermanuset.
– Jeg skjønte med en gang at dette var veldig spillbart, at det kan bli veldig bra teater av det. Jeez, altså. Det blir så kult og bra.
[ Denne oppsetningen av «Pinocchio» er ikke for de lettskremte (+) ]
Å glemme rollen
– Blir man sliten av å spille en så innholdsrik og på mange måter brutal rolle?
– Nå har jeg drevet med dette i mange år, men jeg kan absolutt bli preget av energien til karakteren, det er klart det smitter litt over.
Han har et minne av en gang han faktisk ble ganske prega av rollen han spilte.
– Da du var nyfødt (han ser på meg og smiler), så spilte jeg en kar som forgriper seg på unge gutter, i filmen «Sønner». Det var sprøtt, for det indre livet hans var en privat sperre jeg måtte sprenge meg gjennom. Jeg var i ganske dårlig humør over en lang filmperiode. Kona mi jobba utenlands, og det var bra, tenker jeg.
– Det var spesielt med den filmen, men ellers er det ikke et stort problem.
Mestad har i et par år nå tenkt at han vil tilbake til teatret igjen. Nylig har han vært på turné med soloforestillingen «Alle fantastiske ting», og i 2020 satte han opp stykket «Bestevenner» sammen med sin gode venn Bjarte Hjelmeland. Men det er lenge siden han har vært en del av et teaterensemble.
– Da Kim Bjarke ringte om dette var det såpass langt fram i tid at det var lett å se for seg at det kunne gå. Jeg er innmari glad for det, sier han.
Blant hans beste minner fra teaterscenen er da han spilte kongen i «Spelet om Heilag Olav» på Stiklestad.
– Det er det villeste jeg har gjort. Jeg kjente meg som en greker, sier han og begynner å illustrere med kroppen sin hvor mektig den rollen var, før han roper ut et par av de gamle replikkene i foajeen.
[ Bygger på tvers av landegrenser ]
Fem viktige minutter
Mestad har vært tydelig på at det er mye som skiller teateroppsetningen fra TV-serien. Likevel spør jeg ham hvordan de skal gjennomføre oppsetningen i praksis, når TV-serien tar oss med gjennom lange korridorer, forskjellige rom og ofte et innzoomet nærblikk på enkeltpersoner.
– Vi har glemt TV-serien nå, vi lager et scenisk verk. Glem serien, nå er det teater!
Likevel er han klar over at flere blant det kommende publikummet trolig har et forhold til historien de skal fortelle fra før av.
– Når et teater er bra, så glemmer man det man vet fra før i løpet av fem minutter, sier han.
– Hvorfor tror du Oslo Nye Teater velger å sette opp dette stykket?
– Jeg aner ikke, men det er sannsynligvis fordi det er veldig bra teatermateriale her. De tenker vel at dette er nok et fett blikk inn i nåtiden.
Selv tror han forestillingen blir både morsom og skummel, dramatisk og sjokkerende.
– Som nesten alt velfungerende teater, er det begge deler. Man må lade kanonene som faen, for i løpet av det stykket her skal vi innom alle de dårligste sidene ved menneskeheten.
– Og rollen du skal spille er kanskje en av de mest ikoniske rollene i Skandinavia..?
– Absolut! Nej men, det får man inte glömma, han er en rätt exalterad figur.
[ De spiller «Romeo og Julie» 37 år etter (+) ]
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
