– For å ta det politiske først, da, så kan man si at … Vent, jeg starter heller i andre enden.
Lan Marie Nguyen Berg (35) sitter på taket av Stortinget, iført treningstights og en T-skjorte med ordet «GRØNN» og en liten MDG-logo printet på. Hun har nettopp gjort noen yoga-øvelser som er en del av et opptreningsprogram hun har fått av fysioterapeuten sin. Øvelsene gjør hun fire dager i uken, og totalt skal hun gjøre dem i åtte uker. Nå er hun akkurat halvveis og synes det har gått veldig bra så langt. Hun er litt usikker på hvordan hun skal forklare dette, hvorfor hun var sykemeldt fra Stortinget fra oktober 2021 til mars 2022. Men at det er et budskap som er viktig for henne å formidle, er hun ikke i tvil om.
– Noe av det som er veldig underkommunisert når det gjelder kvinnehelse, er at veldig mange får utfordringer etter fødsel, sier hun.
[ Lan Marie Berg stiller ikke som nestlederkandidat i MDG ]
Smerter i valgkamp
Det er tre år siden hun fødte datteren Ragna Mai og tre år siden hun begynte å kjenne smerter i bekkenet. Etter kommunevalget høsten 2019, ble Berg valgt inn i bystyret for andre gang. Kun noen måneder etter hun hadde født gikk hun rett inn valgkamp, etterfulgt av tøffe politiske forhandlinger som strakte seg langt over vanlig arbeidstid. Så begynte overskriftene om flere tusen brudd på arbeidsmiljøloven i Oslo kommune å rulle ut i mediene, og da Berg ble sykemeldt i november 2019, skrev hun på Facebook at «det er lett å føle seg dum og mislykka når man ikke føler at man strekker til». Hun avkreftet den gang at det var «arbeidsmiljøskandalen» som gjorde at hun sykemeldte seg, slik det kunne tolkes ut ifra medienes overskrifter.
– Det er fortsatt frustrerende å tenke på hvor forskjellig Bent Høie og jeg ble behandlet når det kom til brudd på arbeidsmiljøloven i underliggende etater. Høie hadde opp mot 500.000 brudd på arbeidsmiljøloven i helseforetakene på under ett år, men han ble ikke presset på samme måte verken av media eller de andre politikerne som jeg ble.
Siden sykemeldingen i 2019 har smertene som kom etter fødselen vedvart. Valgkampen 2021 ble derfor krevende for Berg, som kom seg gjennom den med en god dose smertestillende.
– Hadde du blitt sykemeldt før hvis det ikke var stortingsvalg?
Hun ler, som for å dempe alvoret litt.
– Det var jo ikke bra for meg, men det føltes jo veldig viktig å være til stede og gjøre jobben min i valgkampen. Noen ganger må man bare gjennomføre, men jeg skulle veldig ønske at jeg hadde skjønt hva som var galt og fått hjelp tidligere.
[ Sommerintervju med Lan: – Jeg fikk skjellsord som guling eller pakkis ]
Løsningen
Hun hadde prøvd det som fantes av ulike fysioterapeuter på markedet, tips og triks, forskjellige behandlingsformer, men opplevde ingen bedring. Under et venninnetreff i fjor høst hadde hun så vondt at hun var helt fortvila og følte seg fanga i sin egen kropp. En av venninnene hennes hadde hatt lignende problemer og ga Berg timen hun hadde fått (etter lang ventetid) hos en fysioterapeut som spesialiserer seg på kvinnehelse. Så begynte ting å løsne.
– Det er rørende å tenke på at hun hadde funnet fram til en som faktisk kunne hjelpe, og at hun tilbød meg å få timen som hun selv hadde ventet på. Det er jeg så takknemlig for. Nå har jeg funnet behandlinger som ser ut til å fungere, hatt opptrening og starta på det treningsprogrammet som jeg gjør som et onlinekurs nå. Det er en så stor frihet i endelig å kunne løfte litt igjen uten å få vondt, leve litt mer normalt og ha en utvei for de verste smertene når de kommer.
Det har vært avgjørende for henne å kunne snakke åpent med venninne sine om problemene som kan komme etter fødsel. Flere av dem har hatt lignende eller andre former for problemer.
– Det er ikke gode nok tilbud i helsevesenet for mødre etter fødselen. Etter at barnet er født, blir man bare etterlatt til seg selv. Oppgaven med å identifisere hva slags problemer man har og hvorvidt de kan være knytta til fødsel, blir overlatt til kvinnen.
[ Portrett av Ina Nysæther Rasch: Glemmer ikke Northug-intervju ]
Et likestillingsproblem
Vi har lest og hørt om det lenge, mener Berg; at kvinnehelse er underprioritert. Men å oppleve det selv, å gå såpass lenge som hun gjorde med smerter i bekkenet, utfordringer med rygg og vondt i kroppen, var i overkant frustrerende for henne.
– Kvinnehelse er et av de stedene i likestillingen hvor vi ikke har kommet langt nok, synes jeg.
Nylig trakk Une Bastholm seg som partileder for MDG og begrunnet det med at det var krevende å kombinere livet som mamma med livet som partileder.
– Det er noe som mangler på tilretteleggingssiden, og det går blant annet på mødrehelse. Hvis vi mener alvor med at både kvinner og menn skal kunne ha en karriere og et småbarnsliv samtidig, må vi ha bedre oppfølging både under fødsel og etter fødsel. Kvinner og menn er ikke like. Det er bra og viktig for barna at vi har delte permisjonsordninger, men vi må ta hensyn til at det er kvinnens kropp som bærer den store belastningen, sier Berg.
---
Lan Marie Nguyen Berg
- Født 4. mars 1987 i Oslo.
- Gift med MDG-politiker Eivind Trædal. Sammen har de datteren Ragna Mai (3).
- Ble valgt inn som MDGs stortingsrepresentant for Oslo under valget i 2021.
- Valgt til byråd for miljø og samferdsel i Oslo i 2015 og 2019.
- Har mastergrad i samfunnsvitenskap fra Universitetet i Oslo og har jobbet i forskningsstiftelsen Cicero Senter for klimaforskning.
- Har vært gjenstand for flere mistillitsforslag, sist i forbindelse med milliardsprekken i Oslos nye vannforsyning. Fremskrittspartiet fremmet forslaget.
---
Jobbskiftet
Lan Marie Nguyen Berg meldte seg inn i Miljøpartiet de Grønne i 2014, etter å ha fullført mastergraden sin ved Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo. Det tok ikke lange tiden før hun ble en synlig stjerne på politikerhimmelen da hun ett år senere havnet i bystyret i Oslo og ble byråd for miljø og samferdsel. Etter et mistillitsforslag på bakgrunn av en milliardsmell på byggingen av en ny reservevannforsyning til hovedstaden, måtte hun fratre rollen som byråd i Oslo våren 2021.
Fjorårets valgresultat gjorde henne til en av tre MDG-representanter på Stortinget. Hun beskriver det som en veldig annerledes jobb enn det å være byråd.
– Jeg tipper han synes det er greit at jeg siterer ham på dette.
Hun sier det som om hun er i ferd med å fortelle en hemmelighet.
– Jeg var så heldig å ha Nikolai Astrup (H) som kavaler da vi skulle møte kongen på slottsballet etter valget. Han sa at det å gå fra å være minister til å være stortingsrepresentant er litt som å gå fra å være toppleder for et konsern til å være selvstendig næringsdrivende. Haha!
[ Portrett av Pia Tjelta: Faktisk flink (+) ]
«Vi elsker bomringen»
At flere har påpekt at Berg er hun politikeren som «smiler så mye» er ikke uten grunn, men flere oppfatter henne kanskje også som streng, beinhard politisk, en slags voksen variant av Greta Thunberg på Stortinget, og med en tydelig retorikk. Selv omtaler hun seg som både konfliktsky, sjenert og innadvendt, noe som preget henne i barne- og ungdomsårene. I politikerjobben har hun øvd opp den muskelen, som nå gir henne energi av å være rundt folk, så lenge hun sørger for å få nok tid alene også.
«Dette har jeg gledet meg til å si: Vi elsker bomringen!» nærmest brølte hun glisende på valgvaken til MDG under kommunevalget i 2019. Det falt ikke i god jord hos alle. Hun fikk flengede kritikk og ble utsatt for grov hets og trusler for seierstalen sin. Det overrasket henne.
– Skal vi lykkes med målet om å bli verdens første utslippsfrie storby innen 2030, trenger vi enda flere som elsker bomringen, sa hun til NTB i 2019.
I ettertid har hun tenkt at det kanskje var litt unødvendig å gjenta det slagordet på valgvaken. Men at hun sa det som et oppspill til valgkampen våren før valget, under MDGs landsmøte, angrer hun ikke på.
– Jeg elsker jo ikke bomringen som jeg elsker barnet mitt, men poenget var å være en motvekt til at få partier turte å stå imot dem som prøvde å ødelegge veldig mye av det vi hadde bygget opp gjennom mange år; god kollektivtransport og mindre trafikk i byene, sier hun.
Personretta hets
Våren 2021 ble hun utsatt for massive mengder hets i sosiale medier, og flere politikere fra andre partier tok til orde mot hetsen, mens Oslo-politiet besluttet å etterforske det som straffbare forhold. Gjennom politikerkarrieren sin har hun alltid vært opptatt av å skille mellom kritikk og hets.
– Problemet er at mange kvinner i dag, og spesielt unge kvinner, men også folk med minoritetsbakgrunn eller skeive, får mye mer hets når de mener noe, og ofte personretta hets. Det er lettere for meg å håndtere at noen synes jeg er en idiot fordi jeg mener noe annet enn dem, men hvis de begynner å kommentere på at jeg er kvinne, hvor stygg jeg er, at jeg bør pelle meg tilbake til det såkalte hjemlandet mitt, som noen ganger visstnok er Nord-Korea?
Hun stopper opp og ler med et stort spørsmålstegn i blikket. Berg er født i Norge, mens faren hennes kom til Norge fra Vietnam som 14-åring.
– Men det er klart det treffer hardere og gjør det mer krevende å håndtere. Slik hets er en stor utfordring for demokratiet i dag, og jeg tror det skremmer vekk flere fra å delta.
[ Bastholm får sympati fra politikerkollegaer: – Vil vi virkelig ha det slik? ]
Teknikkene
Hun har delt om opplevelsene knyttet til hetsen i flere intervjuer og sa i et intervju med Dagsavisen i fjor at det kom til et punkt hvor det sto mellom å slutte i jobben eller å lære seg å leve med hatet, og til dels overse det.
– For meg er konklusjonen at det er verdt det, for jeg er så opptatt av den saken vi kjemper for, at vi skal klare å skape en grønnere og bedre verden. Jeg er veldig takknemlig for alt jeg har fått vært med på, så jeg anbefaler alle å gå inn i politikken. I Norge er veien til å kunne påvirke det samfunnet vi lever i, veldig mye kortere enn i mange andre land, sier hun.
– Men hvordan lærer man seg å leve med slik hets?
– Det er jo veldig individuelt. Jeg ønsker ikke at noen skal utsettes for det som jeg og andre har vært utsatt for. Jeg har snakket med flere politikerkolleger som heller ikke vet helt hva de skal svare på det spørsmålet, for selvfølgelig er det vanskelig, og man skal ikke måtte lære seg å leve med det. Men jeg er takknemlig for at jeg tross alt har blitt mindre opptatt av hva andre synes om meg. Mine nære relasjoner har blitt enda viktigere for meg, og man kan lære seg teknikker.
Hun gestikulerer tydelig med armene, som for å tegne en slags oversikt over disse teknikkene.
– Mener du noe offentlig, unngå å lese kommentarfelt hvis det er mye drit der. Og er du redd for at det er trusler der, få noen andre til å lese det for deg. Allier deg med en venn. Husk at disse personene ikke kjenner deg. Det er et uttrykk for maktesløshet å gå til angrep i kommentarfelt på den måten, og det er et uttrykk for at noen prøver å skremme deg vekk fra å delta.
Krise på krise
Det har vært en merkelig tid for stortingspolitikere de siste årene. Vi har vært gjennom en pandemi og står nå i ettervirkningene av den, det er skyhøye strøm- og matpriser, det er krig i Europa, og oppå det hele har vi en pågående klimakrise. Å sitte på Stortinget når Norge forsøker å finne sin vei i alle krisene, er veldig spesielt, synes Berg.
– Jeg tror alt dette er veldig overveldende for folk. Jeg hører fra psykologer at mange av de nye pasientene deres kommer fordi de føler at krisene til sammen er så massive, og det skjønner jeg kjempegodt. Det er mye å ta inn. Den store testen for oss som politikere i alle land nå, er å sørge for å håndtere de kortsiktige krisene, men på en måte som også er med på å løse de langsiktige krisene. Mister vi de langsiktige krisene av syne, risikerer vi å gå inn i et tiår hvor vi bare møter krise på krise, uten å klare å håndtere den viktigste krisen av de alle; klimakrisen, som både vil forsterke andre kriser og forårsake nye.
I tillegg må vi sørge for å opprettholde den grunnleggende solidariteten vår, konstaterer hun.
– Vi må sørge for å ta vare på de svakeste i samfunnet her hjemme, men vi må også huske på at i mange andre land er konsekvensene av alle krisene vi står i så vanvittig mye større.
[ Noen vil endre strategi, andre frykter å ikke være radikale: Dette er MDGs nye lederkandidater ]
Lappe på symptomene
Berg har reist mye før hun landa i politikerrollen og bodd i Kenya, Sør-Afrika, Vietnam og på Tuvalu. Hun har sett verdens kriser på nært hold i områder hvor fattigdom, kriminalitet og naturødeleggelser troner.
– Da jeg bodde i Sør-Afrika, lagde myndighetene fastsatte tidspunkt da de skrudde av strømmen i ulike bydeler, men det er en kjempedårlig idé i et land som er preget av mye kriminalitet. De kriminelle skjønte at de kunne komme akkurat når strømmen ble skrudd av og alarmsystemene ble koblet ut, så etter det kom det heller uforutsette strømkutt.
Strømkuttene skapte store problemer for innbyggerne. Det begynner å bli noen år siden Berg bosatte seg i Oslo, men erfaringene hun hentet fra å bo rundt om i verden, ga henne perspektiver hun fortsatt minnes.
– Jeg tenker mye på det, her i Norge er det mange som opplever stor økonomisk usikkerhet nå, mange bruker opp bufferen på sparekontoen sin og føler det på kroppen. Det må vi håndtere, men vi må gjøre det på en måte som også løser den store krisen der framme som er med på å bidra til disse problemene. Når vi for eksempel ikke gjør det superbillig å spare strøm, men kun gir strømstøtte, bare lapper vi på symptomene, slik jeg gjorde da jeg sto i valgkampen og tok smertestillende, men ikke fikk tatt tak i roten til problemene mine, sier hun.
Holde hodet kaldt i stormen
Til tross for smertene under valgkampen holdt Berg hodet kaldt og sto i det. Første gang hun erfarte at hun hadde den egenskapen, var da hun bodde i Hoi An i Vietnam, og byen ble truffet av en tyfon. Hun hadde rom i øverste etasje av et hotell og var der da taket ble fylt med enorme mengder vann og plutselig brast sammen. Bergs umiddelbare tanke var «okei, nå faller denne bygningen sammen, hva skjer da?». Hun hentet vannflasken sin og tenkte at hvis hele bygget falt, skulle hun i hvert fall ha tilgang på vann.
– Da det egentlig var ganske farlig, med stormkast som gikk rundt og rundt, glassbiter og ting som fløy gjennom lufta og gjennom de knuste vinduene på hotellet, var det en trygghet å kjenne på at jeg ikke fikk panikk. Det har jeg tatt med meg videre, sier hun.
Med det mener hun at hun kan tåle ganske mye uten at panikken brer over henne i selve øyeblikket.
– Når det stormer som verst, holder jeg hodet kaldt, og tenker heller at jeg må håndtere det senere. Det er som pianolæreren min sa etter eksamen: «Jaja, Lan, du kan når det gjelder».
Hun ler igjen, men stiller seg undrende til om hun er født sånn eller blitt sånn.
Gjøre alt riktig
Etter klimatoppmøtet i København i 2009 var hun fortvila og opplevde at verdens ledere svikta de unge da de ikke klarte å komme fram til en løsning om det som gjaldt deres framtid. Da hun kom hjem, tenkte hun at hun fikk ta saken i egne hender. Hun gikk hardt ut; sluttet å spise kjøtt og gjorde det hun kunne for å leve mest mulig klimavennlig. Nå har hun funnet en balanse som funker bedre for henne. Hun spiser stort sett kjøtt fra lokale gårder som behandler dyrene bra, eller det kjøttet som er satt ned til 50 prosent i matbutikkene, og som kastes hvis ingen kjøper det.
Men enkelte er redde for å gjøre feil rundt henne, som å ikke kildesortere riktig.
– Jeg prøver å enten spøke det bort eller anerkjenne at det er vanskelig. Ofte må jeg selv slå opp hvordan jeg skal kildesortere ting, og det til tross for at jeg hadde ansvar for renovasjonsetaten i Oslo, sier hun, og byr på nok en latterkule.
Når hun får spørsmål under foredrag, har hun flere ganger foreslått at de kan google det, fordi hun ikke alltid vet svaret selv.
– Det er vanskelig å vite alt, derfor må vi ha bedre merking og standardisering, vi har en lang vei å gå for å gjøre det enda lettere for folk å ta klimavennlige valg. I dag er det ikke momsfritak på reparasjon og gjenbruk en gang, som gjør at det ofte koster mer å reparere enn å kjøpe nytt. Men det finnes måter å balansere det på, selv om vi alle hele tiden kan bli bedre, meg selv inkludert, åpenbart.
På spørsmål om det er noe i løpet av politikerkarrieren sin hun angrer på, er svaret «åh, mange tusen ting». Men med tida har hun lært og forstått at alle politikere gjør feil, og selv om hun alltid ønsker å gjøre alt best mulig, har hun slått seg til ro med at hun ikke alltid klarer det.
– Jeg har en form for perfeksjonisme i meg som jeg har jobba mye med siden jeg ble politiker.
[ Portrett av Une Bastholm: Unes kamp for rettferdighet (+) ]
To timer i bruktbutikk
Gjennom ungdomsåra gikk hun på dans, taekwondo og spilte piano. Ingen av delene har hun opprettholdt, men skal hun si at hun har en hobby i dag, er det definitivt å stikke på Fretex i Ole Deviks vei i Oslo. Det er ikke vanskelig å tro henne, for med brukthandel som samtaleemne snakker hun på inn- og utpust.
– Det er bare det mest fantastiske stedet i verden. Et tre etasjers kjøpesenter med bruktklær og ting?!
Hun trekker pusten, henter seg inn litt.
– Da jeg var der sist, fikk jeg blant annet denne buksa her (strekker opp beinet i en myk bevegelse og viser stolt fram treningstightsen sin). Altså, jeg har ikke kjøpt treningsbukse siden før jeg og Eivind ble sammen! De jeg har hatt, er slitt ut, gjennomsiktige eller med røket strikk. Så fant jeg disse og et annet likt par, nesten ubrukt.
Hun ble der i to timer den lørdagen. Det kan hun le av selv når hun sier det høyt. Men hør, det krever tålmodighet å handle brukt, sier hun mer alvorlig.
– Jeg fant også et ullteppe, det kjennes ut som ren ull, i lyslilla og mørkegrønt; skikkelig trendy farger. Det hadde litt hull og en del flekker, men nå har jeg gitt det en runde med nylonvask og sitronsåpe, og vipps! Det hadde kosta meg masse penger å kjøpe et slikt teppe nytt, og det var akkurat de fargene jeg ønska meg.
Barndomshjemmet
Berg har en tettpakka kalender, og intervjuet må derfor fordeles over to kortere møter.
På dag to glimter sola til med sine potensielt siste sommerstråler og inviterer oss til nok en prat på Stortingets tak. En litt mindre travel dag for Berg denne gangen, som mellom to avtaler rakk en liten time innom hjemstedet sitt, Kolbotn.
– Jeg kan savne at foreldrene mine bor der, å miste ankeret sitt, barndomshjemmet, kan være litt vondt.
Men det har ikke hindret henne fra å oppsøke Kolbotn iblant. Som denne dagen, da hun satte seg ned ved Kolbotn-vannet, drakk kaffe og spiste et rundstykke. Ja, og så dro hun innom en gjenbruksbutikk, da.
– Fant du noe i dag?
– Ja! Selve merket var litt utvaska, men jeg tror det er en Levis-bukse. Endelig fant jeg en Levis-bukse som passa meg! Den er perfekt.
[ Portrett av Emilie Enger Mehl: – Det har vært en veldig spesiell vinter (+) ]
Generasjonsboligen
Ektemannen Eivind Trædal er også MDG-politiker, og sitter i bystyret i Oslo kommune. De møttes på studiene på Blindern, og faktisk var det han som var først ute med å melde seg inn i partiet. Nå er de en familie, og sammen har de datteren Ragna Mai, som de siste to årene har hatt fire voksenpersoner tett på seg, da de besluttet å flytte inn i en generasjonsbolig sammen med foreldrene til Berg.
– Kan det bli for tett?
– Det har gått overraskende bra og jeg synes det er utrolig fint, jeg får tatt mer del i hvordan foreldrene mine er med barnebarnet sitt og dermed lære mer om meg selv, og dem.
I sommer investerte de i en basketballkurv. Berg hadde ønsket seg det lenge, og da de endelig hadde fått hage, var timingen rett.
– Det er kjempegøy! Hele familien får brukt den. Ragna Mai sitter på skuldrene til Eivind og skyter i kurven, og pappa, som sitter i rullestol, kjører den elektriske stolen opp til øverste nivå mens jeg justerer basketballkurven til nederste nivå, så han kan sikte og spille. Det har blitt en supermorsom aktivitet, sier hun begeistret.
Men så blir hun mer alvorlig igjen. De siste årene har vist henne hvor viktig og godt det er å ha familie og nære relasjoner.
– Det er en luksus å bo så tett på noen av de menneskene jeg elsker høyest og som er aller viktigst for meg.
---
Fem favoritter
- Mat: Ferske vårruller
- Sted: Et utkikkspunkt over Lutvann. Og Kolbotn, da
- Musikk: Jeg er veldig svak for musikaler
- Film: De urørlige
- Bok: Kingsbridge-serien til Ken Follett
---
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen