Nyheter

min sønn på 4 skal ikke på institusjon

Min sønn på 4 er annerledes . Han har diagnosen barneautisme . Med diagnosen kom også sjokket og sorgen . Jeg husker den regnfulle oktober dagen da psykologen som hadde utredet vår sønn overrakte meg arket der det stod diagnose barneautisme . Ok, tenkte jeg hva skjer nå. Jeg fikk ikke tid til å sørge og jeg fikk ikke tid til å tenke . Hverdagen kom plutselig og brått . Det stod jeg med min sønn som hadde fått diagnosen barneautisme . Min skjønne sønn hadde fått en annen fremtid enn det jeg hadde forestilt meg . Møtet med bydelen da vi søkte brukertstyrt personlig assistanse (BPA) ble er mareritt. Jeg var desperat og prøvde å være diplomat . Bydelen gikk til krig og jeg skaffet meg en advokatfulmektig . Vi fikk avslag på bpa og klagen vår går nå til fylkesmannen i Oslo og Akershus . Hvis vi er heldige får vi svar inne ett år . Bydel gamle Oslo begrunnet avslaget om at BPA ikke var til barnets beste uten å begrunne hvorfor i avslaget .Vi fikk istedenfor tilbud om å sende sønnen vår på 4 år på institusjon som et avlastningstilbud. Aldri i verden var det første jeg tenkte. Barn har ingenting på institusjon å gjøre . Men bydel gamle Oslo synes det er helt greit å sende barn som er annerledes på institusjon . Bydelen mente det var billig og bra . Blir friske barn sendt på institusjon hvis de eventuelt skal på avlastning .Nei det blir de ikke.Men annerledes barn blir det for det er kjempebra mener mange norske kommuner. Jeg spurte advokaten min hva som skjer hvis fylkesmannen opprettholder avslaget til bydelen. Da kan vi ikke hjelpe den lengre var svaret jeg fikk. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for jeg føler meg liten og bydelen er så stor og mektig . Men jeg vet en ting jeg kommer aldri til å sende min sønn på institusjon . Institusjon er en kommunal desillusjon med statsrefusjon Min sønn fikk oktober 2017 diagnosen barneautisme . Da var min sønn 3 år gammel. Mye har skjedd siden vi fikk diagnosen men det som har vært den vanskeligste kampen har vært mot bydelen . Vi bor i bydel gamle Oslo . Hverdagene har vært preget av hardt arbeid, utredninger og tiltak, medisinering flere ganger om dager, møter, søknader om rettigheter, bekymring for økonomien og for barnas framtid – i tillegg til et travelt voksenliv. Det å leve med belatningen av egne reaksjoner på det å ha et barn som er annerledes og avhengig av andre. I begynnelsen på 2018 søkte vi om brukerstyrt personlig assistanse hos bydelen men fikk avslag .Vi engasjerte advokat som sendte en klage til bydelen . BYDELEN SVARTE MED Å SENDE INN EN BEKYMRINGSMELDING TIL BARNEVERNET og opprettholde sitt avslag på bpa. Bydelen begrunnet avslaget at bpa ikke var til barnets beste og bydelen mente å sende på 4 år på institusjon som avlastning var mye bedre. Barnets beste blir gjerne definert ut fra en helhetsvurdering. Det er voksne som ikke selv er funksjonshemmet, og som ikke står i fare for å bli plassert i institusjon, som definerer barnets beste. Det kan medføre at barnets vilje blir overprøvd. Dermed kan den samlede vurderingen av hva som er barnets beste ofte medføre noe annet enn det barnet opplever som best for seg. Når endelig beslutning skal fattes, må det legges stor vekt på hva barnet vil. Bydel gamle Oslo har for lite fokus på barns grunnleggende rettigheter i utformingen og gjennomføringen av omsorgstjenester til barn med utviklingshemning og deres familier. Det er bydelen som er ansvarlig for at tjenestene til alle barn i bydelen, også utviklingshemmede, er i tråd med FNs barnekonvensjon, FNs konvensjon om rettigheter for funksjonshemmede, helse- og omsorgstjenesteloven og pasient- og brukerrettighetsloven. Alle disse stiller tydelig krav til at det er hensynet til barnets beste og dennes familie som skal være førende for tjenestetilbudet. Jeg mener at det tyder på at bydelens prioriteringer styrer utformingen av avlastningstilbudet, fremfor at kommunen tar utgangspunktet i situasjonen til det enkelte barnet og familien» og «Det er lite som tyder på at kommunene legger avgjørende vekt på barns rett til å vokse opp med familien i valget mellom avlastning i hjemmet og opphold på barnebolig», burde bydelen gå i seg selv og se på egen praksis. Jeg vil tilføye til at Brukerstyrt Personlig Assistanse (BPA) vil kunne være et utmerket alternativ for at barnet skal kunne få tilbringe mest mulig tid sammen med familien. BPA vil i stor grad oppfylle kravene nedfelt i FNs konvensjoner og norske lover. Barnet vil kunne ha en selvstendig rett til hjelp til praktiske gjøremål og støttekontakt, i tillegg vil foreldrene kunne ha rett til avlasting. Dette kan gå inn i de tilmålte BPA-timene med foreldrene som arbeidsleder.

Publisert Sist oppdatert
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

BYDEL GAMLE OSLO SYNES DET ER GREIT Å SENDE ANNERLEDES BARNA PÅ INSTITUSJON SOM AVLASTNING ISTEDENFOR Å BEVILGE BPA

Powered by Labrador CMS