Storbritannia advarer Israel
Hvis ikke Israel stanser sin militæroffensiv og fjerner restriksjoner på nødhjelp i Gaza, kan Storbritannia svare med «nye konkrete grep».
Det sa en talsperson for statsminister Keir Starmer torsdag.
Flykter fra Sør-Beirut
Et stort antall mennesker flykter fra forsteder sør i Libanons hovedstad Beirut etter en advarsel fra militæret i Israel.
Det melder nyhetsbyrået AFP. Tidligere torsdag kveld skrev en israelsk militær talsmann på X at innbyggere i Sør-Beirut befinner seg nær anlegg som tilhører Hizbollah-militsen.
Så sent som i slutten av april ble en bygning i Sør-Beirut bombet av Israel. Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Enighet om havbruksmeldingen
Et bredt flertall på Stortinget er blitt enige om havbruksmeldingen. Den sier blant annet at et nytt reguleringssystem for oppdrettet skal komme innen fire år.
Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Høyre, Venstre og Frp er partiene som nå er samstemte i fremtidens regulering av havbruksnæringen.
Inntil det nye reguleringssystemet er på plass, videreføres dagens ordning for oppdrettet med trafikklyssystem og MTB (maksimalt tillatt biomasse). Men i tillegg skal det være insentivmekanismer for å redusere miljøavtrykket, skriver partiene i en samlet pressemelding.
Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) er glad for at så mange partier er med på forliket og mener det vil gi både næringen og lokalsamfunn langs kysten forutsigbarhet.
– Vi har landet en politikk som balanserer vekst og miljø på en god måte. Den skal gi mer dyrevelferd og mindre dødelighet. Det er vinn-vinn, sier hun.
(NTB)
Trump skuffet over Musk-kritikk
USAs president Donald Trump sier han er skuffet over Elon Musks offentlige kritikk av skattelettelsespakken.
Trump mener kritikken skyldes at pakken inneholder et forslag om å fjerne merverdiavgiftsfradraget for elbiler.
Trump sier videre at han er usikker på om han vil fortsette å ha et godt forhold til Musk i framtida. Musk eier elbilgiganten Tesla. Uttalelsene kom i forbindelse med et møte med Tysklands forbundskansler Friedrich Merz.
Dom i Jonas Henriksen-saken
To menn er dømt i Ringerike Asker og Bærum tingrett for drapet på Jonas Aarseth Henriksen ved en hytte i Nes i Ådal i august 2023. To personer er også dømt for medvirkning.
Dommen falt torsdag.
29-åringen som har erkjent å ha skutt, fikk 13 år i fengsel, mens en 34 år gammel mann er dømt til 14 års fengsel for å ha bestilt drapet. To andre menn er dømt til henholdsvis tre års fengsel og fem år og fem måneders fengsel.
Det var mildere enn aktors påstand som lød på 19 års forvaring for mannen som var tiltalt for å ha bestilt drapet og 16,5 års fengsel for mannen som skjøt.
Tingretten kom imidlertid fram til at det ikke var ført tilstrekkelig bevis for at det er en nærliggende fare for at 34-åringen vil begå nye alvorlige voldslovbrudd. Retten mener derfor vilkårene for å dømme ham til forvaring ikke er oppfylt.
Forsvarer Jon Anders Hasle ga torsdag ettermiddag en kommentar til NTB mens han var på vei inn til Gjøvik fengsel til klienten hans, den hovedtiltalte mannen som er dømt til 14 års fengsel.
– Vi kommer til å gå grundig gjennom dommen. Vi registrerer at vi har gått medhold i flere av våre anførsler, som at drapet ikke var planlagt og at straffen er vesentlig lavere enn påstått. Det ble heller ingen forvaring. Hva vi skal gjøre, må jeg konferere med klienten om, sier forsvarer Hasle til NTB.
30 år gamle Jonas Aarseth Henriksen ble funnet drept ved en hytte i Nes i Ådal i Ringerike kommune i august 2023.
Henriksen ble narret i en felle. I stedet for å fikse en brønn, slik han trodde han skulle, ble han overfalt, slått og skutt to ganger i ryggen. De tiltalte hevder de bare skulle skade den populære tiktokeren «LastebilJonas», og at det ikke var meningen å drepe ham.
– Bestillingen var at jeg skulle slå ham i beina med brekkjern. Jeg skulle skade ham så mye at han ble arbeidsufør, sa 29-åringen i retten.
Han forklarte at han tok fram pistolen da han trodde han så at Jonas Henriksen hadde en kniv da han skulle til å slå ham.
Han kjente ikke offeret sitt, men hadde fått oppdraget via en mellommann. Bakgrunnen og motivet til 34-åringen for å bestille noe slikt skal ha vært at Henriksen fire år tidligere skulle ha hatt et kortvarig forhold til hans nåværende samboer.
Trump snakket med Xi
President Donald Trump og Kinas president Xi Jinping er enige om å fortsette forhandlinger om handelsspørsmål. Kina ber om korrigering av kursen dem imellom.
Nyhetsbyrået Xinhua skriver at president Xi under den halvannen time lange samtalen snakket billedlig og sa at det store skipet som det kinesisk-amerikanske forholdet utgjør, krever at de to setter retningen og styrer vel.
Dette er særlig viktig for å utelukke all slags innblanding og sågar ødeleggelse, sa Xi i samtalen med Trump.
Den kinesiske presidenten sa også at USA må håndtere Taiwan-spørsmålet med forsiktighet for å unngå konflikt, alt ifølge Xinhua.
På sin nettside Truth Social sier Trump at samtalen var svært positiv og at delegasjoner fra de to land skal møtes om kort tid for blant annet å drøfte muligheten for en avtale om sjeldne jordslag.
Trump presiserte at samtalen nesten i sin helhet var viet handelsspørsmål og at krigen i Ukraina ikke ble tatt opp, heller ikke forholdet til Iran.
Det er ikke fastsatt hvor møtet skal finne sted. Fra amerikansk side vil delegasjonen ble ledet av finansminister Scott Bessent, handelsminister Howard Lutnick og handelsutsending Jamieson Greer.
Trump opplyser videre at president Xi inviterte ham og førstedame Melania til Kina og at invitasjonen ble gjengjeldt fra Trump.
Bakteppet for kontakten mellom de to presidentene er den pågående handelskonflikten og tollsatsene som Trump har innført på varer fra Kina og en lang rekke andre land.
President Trump mener Kinas president er en tøff forhandler som det er vanskelig å inngå avtaler med.
– Jeg liker Kinas president Xi, har alltid gjort og kommer alltid til å gjøre det, skrev Trump på Truth Social onsdag.
– Men han er en svært tøff og ekstremt hard mann å inngå avtaler med, la han til.
Trump gikk tidligere i år til handelskrig mot Kina og innførte 145 prosent toll på import fra landet. Beijing svarte med 125 prosent toll på amerikanske varer og full stans i eksport av viktige mineraler til USA.
I mai inngikk de to landene en avtale om å trappe ned massive tollsatser i 90 dager, men Trump har siden anklaget Kina for å bryte sin del av avtalen.
(NTB)
PST: Spionsak ferdig etterforsket
Saken mot den spionsiktede sikkerhetsvakten på den amerikanske ambassaden er ferdig etterforsket. Det er fortsatt uklart om det blir tatt ut tiltale.
Både Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og statsadvokat Carl Fari bekrefter overfor NRK at saken er ferdig etterforsket. Ingen av dem vil opplyse om det er innstilt på å ta ut tiltale eller om saken bør henlegges.
Det er riksadvokaten som tar den endelige beslutningen.
– Vi er ikke kjent med om det er sendt innstilling til tiltale eller innholdet av denne, og kan derfor ikke kommentere det, sier mannens forsvarer Inger Zadig i Elden Advokatfirma.
USA har bedt om å bli part i saken.
– Jeg har forståelse for at de ønsker partsrettigheter, og ingen innvendinger til at de får en bistandsadvokat, sier Fari til NRK.
Den spionsiktede nordmannen jobbet en tid som sikkerhetsvakt på USAs ambassade. 27-åringen er siktet for å ha samlet inn og delt opplysninger for russisk og iransk etterretning.
(NTB)
Nato skal trene norske piloter
Norge slutter seg til Natos pilottreningsnettverk i Europa. Nettverket driver opplæring av militære fly-, helikopter- og dronepiloter.
– Det er stort behov for flere flygere i Forsvaret, ikke minst jagerflypiloter, framholder forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).
Med medlemskapet i Nato Flight Training Europe (NFTE) vil Norge kunne få tilgang på elevplasser i de andre medlemslandene.
– Det åpner opp for at vi kan utdanne flere flygere til Forsvaret enn vi har kapasitet til i dag, sier Sandvik, som undertegnet innmeldingserklæringen på Natos forsvarsministermøte i Brussel torsdag.
Norge får følge av Canada, Danmark og Polen som også formelt blir medlemmer i NFTE. Nettverket ble opprettet i 2020 og består fra før av 13 medlemsland, blant dem Storbritannia, Tyskland, Nederland og Belgia.
(NTB)
Gigantkontrakt til Equinor
Equinor skal levere gass for hele 270 milliarder kroner til britiske Centrica de kommende ti årene.
– Med denne avtalen fortsetter vi å styrke Storbritannias energisikkerhet med pålitelige gassforsyninger fra norsk sokkel, sier Equinors konsernsjef Anders Opedal i en pressemelding.
Storbritannia får i dag dekket nesten to tredjedeler av sitt behov med gass fra Norge, med Equinor som hovedleverandør. Avtalen som ble offentliggjort torsdag vil dekke nesten 10 prosent av den totale årlige gassetterspørselen i Storbritannia.
Avtalen er dermed en av de største i Equinors bilaterale portefølje.
– Fleksibiliteten som naturgass bringer vil også være avgjørende for å støtte utvikling av fornybar kraft og avkarbonisering i Storbritannia, framholder Opedal.
Konsernsjef Chris O'Shea i Centrica poengterer at de siste årene har vist hvor viktig energisikkerhet er.
– Dagens avtale styrker ikke bare at Storbritannias energisikkerhet, den baner også vei for et gryende hydrogenmarked. Avtalen representerer en betydelig investering i Storbritannias fremtid, sier han.
(NTB)
Høyre-politiker tiltalt
Høyre-politikeren Aamir J. Sheikh er tiltalt for grov økonomisk utroskap og brudd på stiftelsesloven.
Ifølge Dagbladet , som først avdekket saken, er Sheikh tiltalt for å ha misbrukt nesten 3,8 millioner kroner fra to organisasjoner han ledet: 14. Augustkomiteen og stiftelsen Dialog for fred.
Påtalemyndigheten hevder at Sheikh urettmessig har benyttet midler fra begge organisasjoner til private formål over en periode på flere år. Tiltalen omfatter overføringer til egen konto, til nærstående, og betaling av personlig gjeld. Sheikhs advokat, John Christian Elden, opplyser at hans klient nekter straffskyld.
Saken kom først i søkelyset etter at Dagbladet i 2021 avslørte at Sheikhs stiftelse hadde mottatt millionbeløp fra den Saudi-baserte organisasjonen Muslim World League. Deler av disse midlene ble overført til Oslosenteret, ledet av tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik, som også mottok personlige utbetalinger. Politiadvokat Martin Hauger bekrefter at Bondevik ikke er en del av tiltalen mot Sheikh.
I tillegg til anklagene om økonomisk utroskap, er Sheikh tiltalt for brudd på stiftelsesloven. Påtalemyndigheten mener at han ikke sørget for forsvarlig regnskapsføring og kontroll, og at han ansatte seg selv som daglig leder i strid med god praksis for stiftelsesstyring. Tiltalen bærer en strafferamme på seks år.
Sheikh satt i Oslo bystyre fra 1995 til 2011.
(NTB)
Debatt
Robotdroner i Rygge? Hvor er de kritiske spørsmålene?
I dagens diskusjon om en ny basepolitikk vil det stå USA fritt å bruke et område som Rygge flystasjon til å ivareta sine globale ambisjoner. Er det virkelig innenfor intensjonene med en ny basepolitikk at det kan etableres en bedrift som produserer systemer til amerikansk våpenindustri?
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Kongsberg våpenfabrikk etablerer nå bedriften «Kongsberg Defence & Aerospace» på Rygge flyplass, som kommer i tillegg til bedriften som server det amerikanske jagerflyet F-35. Den nye bedriften skal jobbe med programvare til krigsdroner. Krigsdroner som selges og leveres til det amerikanske forsvaret. Til sammen skal det ansettes 30–40 ingeniører i bedriften på Rygge flystasjon. Kongsbergbedriften samarbeider med, og leverer til, den amerikanske industribedriften Raytheon Company som har som hovedområde å utvikle forsvarsmateriell. Raytheon er verdens største produsent av styrte missiler. Hva slags programvare skal Kongsbergbedriften utvikle, og hva skal den brukes til? Denne nyheten ble for kort tid siden møtt med jubel fra lokale politikere i Moss. De som besøkte bedriften snakket varmt om fantastiske ringvirkninger, stor effekt for andre næringer og jubel for nye arbeidsplasser. Jeg observerte ingen kritiske spørsmål til etableringen av en bedrift som skal levere løsninger til amerikanske droner. Verken fra folkevalgte eller journalister. Ingen spurte om hva det ligger i å utvikle programvare til droner som det amerikanske forsvaret skal bruke, og om hvem som skal kunne kontrollere denne utviklingen.
Samtidig som dette skjer skal en ny avtale mellom USA og Norge opp til behandling på Stortinget førstkommende fredag 3. juni. Dersom avtalen blir vedtatt vil det bli etablert såkalte omforente områder på flystasjonene Rygge, Sola, Evenes, samt Ramsund orlogsstasjon. Norge vil da langt på vei gi fra seg norsk kontroll i disse områdene til det amerikanske forsvaret. I en krigstilstand blir disse områdene unndratt for norsk suverenitet og være et lukket område både for media og folkevalgte.
Det har lenge pågått en diskusjon om såkalte autonome våpensystemer, eller robotstyrte systemer, som bygger på kunstig intelligens og som kan bli brukt i droner og missiler. Norsk Folkehjelp beskriver disse våpnene slik: – «Dødelige autonome våpensystemer, også kalt drapsroboter, er våpensystemer som kan velge ut og drepe mennesker helt uten menneskelig innblanding. Drapsroboter har blitt kalt masseødeleggelsesvåpen fordi de kan produseres i enormt antall og i raskt tempo. De kan senke terskelen for å gå til krig, føre til et voldsomt våpenkappløp og dermed mindre sikkerhet for alle, og de er sårbare for hacking og gale avgjørelser. Hvem er ansvarlig dersom et autonomt våpen gjør en feil?»
Disse autonome våpen er altså raketter eller droner som selv analyserer situasjoner og vurderer om et angrep skal gjennomføres eller ikke. Den 21.06.2018 stilte Knut Arild Hareide (KrF) spørsmål om Norges holdning til autonome våpensystemer til utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H).
Her er svaret fra Søreide: – «En ny utfordring er utviklingen innenfor våpenteknologi som introduserer større grad av automatikk eller robotisering, og etter hvert potensielt fullt ut autonome våpen. Blant de spørsmålene vi står overfor er om man vil ha tilstrekkelig kontroll over slike våpen til kunne sikre overholdelse av folkerettens regler, inkludert humanitærrettens krav om at angrep kun blir rettet mot lovlige mål, og ikke mot sivile eller andre som har krav på beskyttelse.»
I dagens diskusjon om en ny basepolitikk vil det stå USA fritt å bruke et område som Rygge flystasjon til å ivareta sine globale ambisjoner. Er det virkelig innenfor intensjonene med en ny basepolitikk at det kan etableres en bedrift som produserer systemer til amerikansk våpenindustri?
Mener Ine Eriksen Søreide, som tidligere var bekymret over å miste kontroll over utviklingen av robotvåpen, at det i dag er uproblematisk at det etableres en bedrift som kan utvikle nye programvaresystemer for de samme våpnene på Rygge flystasjon? I et område som i en krisesituasjon vil være utenfor innsyn og kontroll av norske myndigheter?
Nesten som et svar på Søreides bekymring om overholdelse av folkeretten, og i samtid med at etableringen av Kongsbergbedriften ble kjent, skrev Klassekampen om nye drap av sivile i et amerikansk droneangrep. En Hellfire luft-til-bakke-missil fra en krigsdrone var blitt avfyrt mot et mål i Kabul. Aftenposten skrev om samme hendelse at USAs sentralkommando, Centcom, har gjennomført en undersøkelse av droneangrepet mot Kabul 29. august 2021.
Konklusjonen er den samme som beboere i det rammede boligområdet i Kabul hevdet. Det var bare sivile som ble drept. Ingen terrorist, som USA påsto. Denne gangen var sju barn i alderen 2 til 9 år blant de 10 drepte. Dette er bare et eksempel på tilfeldige drap av sivile i et droneangrep. Det er dokumentert tusenvis. I diskusjonen i bakkant kom det fram at militære diskuterte muligheten til å snu kamera bort fra målet etter at missilet var avfyrt. Aftenposten Innsikt utgave 2/februar 2015 beskrev en rapport fra Amnesty International hvor ble det dokumentert at droner ble brukt til såkalte dobbeltangrep. Et angrep som innebærer at en drone slår til på nytt når sivile ankommer for å hjelpe skadde fra det første angrepet.
Droneangrep kalles derfor også for «Den høyteknologiske snikskytingen». En beskrivelse om en krigføring i en folkerettslig gråsone med droneangrep i områder som ikke er erklærte krigssoner. Som en militær motsats til disse beskrivelsene forteller oberstløytnant John O. Birkeland, en av de militære ekspertene som gir råd til det norske forsvaret og Kongsberggruppen, denne historien om at autonome systemer alltid vil operere i en kommandokjede.
– «De som tror at systemene vil operere helt på egen hånd og spore opp mål på bakken for eget forgodtbefinnende har ikke forstått hvordan legitim krig føres. Hvis maktbruken ikke er underlagt politisk kontroll, er den pr. definisjon illegitim.». I en slags apokalyptisk samtid invaderes Ukraina av den russiske militærmakten. En militærmakt som for hele verden demonstrerer et foraktelig menneskesyn og en barbarisk militær holdning til det som John O. Birkeleland beskriver som legitim krigføring.
Poenget er at vi ikke må glemme krigens umenneskelige råskap og overgrep mot sivile i diskusjonen om hvilket forsvar vi skal ha, og hvilken kontroll et forsvar skal kunne underlegges. Glemmer vi det vil våpenindustrien stå friere til å utvikle nye ødeleggelsesvåpen som alltid rammer sivile først. Den nye typen av robotlignende våpen kan undergrave humanitære prinsipper fordi roboter ikke vil være i stand til å bruke verken medfølelse eller nyansert rettslig og etisk bedømming når de beslutter å bruke dødelig makt.
Organisasjonen Campaign to Stop Killer Robots ble foreslått til Nobels fredspris av SV leder Audun Lysbakken, men tapte den kampen. Det er likevel ikke utenkelig av denne organisasjonen, sammen med Norsk Folkehjelp, Norges Fredslag og Amnesty Norge som alle jobber med samme sak, kan vinne fram og få vedtatt et forbud i FN mot autonome droner. Dersom et forbud vedtas, og vårt eget storting slutter seg til forbudet, hvilke konsekvenser vil det få for våpenbedriften på Rygge?
Dette er bakgrunnen for at jeg ber om svar fra Kongsberg Defence & Aerospace på disse spørsmålene:
1. Hvordan stiller selskapet seg til et krav om forbud mot autonome våpensystemer?
2. Vil den programvaren bedriften i dag utvikler kunne brukes til å utvikle autonome eller robotlignende våpensystemer? Til missiler og droner?
Til folkevalgte har jeg disse konkrete spørsmålene:
1. Hvilke muligheter har politikere eller journalister til å få innsyn i hva og hvordan den nye programvaren fra Kongsbergbedriften blir brukt?
2. Hvordan kan brukere, andre land i NATO, av krigsdroner med autonome systemer bli underlagt norsk politisk kontroll i en kritisk krigslignende situasjon?
Og et viktig spørsmål til de politiske partiene i Moss: Hvorfor stiller dere ikke kritiske spørsmål til etableringen av en bedrift som skal levere løsninger til amerikansk droneindustri?
Hold deg oppdatert. Få ukentlige nyhetsbrev fra Dagsavisen Moss Dagblad.
