– Utøyakaia er et sted for både terrorisme og heltemot

Det bør være mulig for naboene å tilpasse seg minnestedet på Utøya. Den største påkjenningen for naboene i denne saken har trolig vært selve konflikten, er statens syn.

– Menneskene har stor tilpasningsevne, og det bør være mulig å venne seg til å ha et nasjonalt minnested som nabo, selv om man har opplevd traumatiske hendelser, sa Anders Flaatin Wilhelmsen fra regjeringsadvokaten i sitt innlegg i Ringerike tingrett i går.

Fire dager

En fire dager lang rettssak er dermed i gang, og i går var dagen for innledningsforedrag. Først ute var naboenes advokat Ole Hauge Bendiksen. Så fulgte Wilhelmsen på vegne av regjeringsadvokaten, før AUFs advokat Pål Martin Sand avsluttet denne første rettsdagen. Wilhelmsen og Sand representerte grunneierne, som er staten og AUF, mens Bendiksen førte saken på vegne av saksøkerne, som er naboene i Hole kommune.

Les også: Utøya-naboer vil utsette byggingen av minnesmerke – saken går til retten

– Ikke hørt

Som faktagrunnlag brukte Wilhelmsen en rapport fra Klinikk for krisepsykologi, bestilt av Statsbygg. Der går det fram at fagfolkene mener det ikke er sannsynlig at et nasjonalt minnested ved Utøyakaia vil gi framtidige psykiske plager for naboene. Det de derimot påpeker er at selve prosessen, altså den årelange konflikten om plasseringen av et nasjonalt minnested, faktisk kan ha virket retraumatiserende.

– Det samme kan opplevelsen av å ikke ha blitt hørt og sett underveis, sa Wilhelmsen, som forsikret om at minnestedet ved Utøyakaia vil bli skjermet av vegetasjon og et gjerde, slik at aktivitet der ikke skal plage naboene.

Les også: Naboene: – Det var vi som satte livet på spill (DA+)

Betent strid

Wilhelmsen la i sitt innlegg ikke skjul på at konflikten om plasseringen av et minnested i Hole kommune har vært lang og svært betent. Det var også tegn til selvkritikk på statens vegne. Han viste til rapporten fra Klinikk for krisepsykologi, som påpeker at naboenes psykiske plager etter å ha vært med på å redde ungdommer 22. juli, kan ha blitt forsterket av at de i årene etterpå ikke er blitt sett og hørt skikkelig, heller ikke i prosessen med å få på plass et nasjonalt minnested.

«Opprivende»

Han minnet om striden om den første plasseringen på Sørbråten, der det utviklet seg til en konflikt han omtalte som «opprivende».

– Dette er et forsøk på å løse konflikten som oppsto rundt Sørbråten, sa Wilhelmsen om plasseringen ved Utøyakaia. Selv om han langt på vei anerkjente at naboene kan ha blitt for lite lyttet til i den første runden med Sørbråten, så ga han tydelig uttrykk for at staten mener de har blitt hørt nå.

– Etter vårt syn har naboene fått muligheten til å involvere seg. Det har vært en omfattende medvirkningsprosess. Det har for eksempel vært omvisninger og samtaler med naboene, hevdet Wilhelmsen, som mener Utøyakaia er det eneste rette stedet for et minnested for massakren på Utøya.

– Det var herfra terroristen dro ut til øya, og det var hit ungdommene ble reddet i land. Det er et sted med nær tilknytning til Utøya. Utøyakaia er et sted for både terrorisme og heltemot. Den største påminneren om det tragiske som skjedde, er jo øya selv. Den kan ikke skjules, sa han.

- Stor fare

Naboenes advokat Ole Hauge Bendiksen bestred imidlertid rapporten fra Klinikk for krisepsykologi, og trakk i stedet fram naboenes egen rapport fra Ressursklinikken. Den slår fast at 17 av 18 naboer står i fare for å bli påført helseskader som følge av minnestedet, med henholdsvis lav, moderat og høy risiko.

– Det er stor fare for at naboene kan pådra seg nye traumer, hevdet Bendiksen i retten, og understreket at minnestedet ikke bare er for de etterlatte og pårørende, men også for turister. I rapporten til Ressursklinikken brukes ordet «terrorturisme».

Les også: Utøya-naboer med egen helseundersøkelse