---
Hernan Diaz, oversatt av Bjørn Alex Herrman
«Tillit»
Aschehoug
---
Da amerikanske bokanmeldere gjorde opp regnskap over 2022, var Hernan Diaz’ roman «Trust» en av de klare favorittene. Ifølge litteraturmagasinet LitHub, var den med på hele fjorten amerikanske «Årets beste»-lister, inkludert de fleste av de mest prestisjetunge, som The New York Times og magasinet Time.
«Trust» vant Kirkus-prisen for skjønnlitteratur, og Hernan Diaz var finalist til flere andre litteraturpriser.
Forventningene er med andre ord høye også til den norske utgivelsen, som i Bjørn Alex Hermanns oversettelse har fått tittelen «Tillit».
Hernan Diaz innfrir. «Tillit» er en smart konstruert roman, der samme fortelling ses fra fire helt forskjellige vinkler.
[ Den norske bokvåren er også fint i gang, med Jon Fosses nye fortelling, «Kvitleik» (+) ]
Den stiller spørsmål ved sannhet og etterrettelighet, rollespill og livsløgner, hvem vi er og hvordan vi framstår, og hvilke betydning ett enkeltmenneske kan ha i et samfunns større historie.
Vi har tillit til penger, til hverandre, og til fortellingene vi blir fortalt. Kanskje fortjener ikke alle disse den tilliten vi viser dem, under Diaz, eksplisitt og indirekte.
«Tillit» starter som en standard romanfortelling, om ekteparet Benjamin og Helen Rask. Han er en hypervellykka finansfyr i New York, idet finansbransjen virkelig tar av på det glade 1920-tallet. For konkurrentene virker det som at Benjamin Rask alltid ligger et steg eller to foran. Han blir ekstremt rik, ekstremt raskt.
Og – enda mer imponerende – han unngår kollapsen som «alle» opplevde i børskrakket i 1929. Faktisk blir herr Rask bare rikere av krakket. Intuisjonen hans er unik.
[ Lei jobben? Det går an å bytte til noe helt annet, selv om du er godt voksen (+) ]
Eller jukset han? Rask møter skepsis og misunnelse. Dessuten klare beskyldninger om urent spill. Benjamin har aldri vært sosialt anlagt. Nå trekker enda flere tidligere omgangsvenner seg unna. Verst går det ut over Helen Rask, og hennes posisjon sosialt. Hun er sterkt engasjert i veldedighet, og strør rikelig med Rask-penger over kulturlivet. Da Rask-navnet mistenkeliggjøres etter børskrakket, trekker kunstnerne seg tilbake.
Helen blir syk. Mental ubalanse. Sendes på sanatorium i utlandet. Blir ikke friskere av det. Helens far slet også med psyken, det kan være noe arvelig. Benjamin sliter. Her er et problem han ikke kan betale seg ut av. Eller kan han kanskje det likevel?
[ Alle visste at piloten drakk. Men ingen sa fra. Det vil forsvarssjefen lære av (+) ]
Ett av punktene som gjør Hernan Diaz’ roman interessant så langt, er dokumentasjonen av hvordan de rikeste av de rike forholder seg til penger. Benjamin ser seg selv som en samfunnsstøtte. En innovatør med spesielle evner. Han er født i en rik familie, og tar det på seg å gjøre rikdommen større. Det gavner hele USA, slik han ser det.
Bokas smått sarkastiske, ofte eksplisitt kritiske, allvitende forteller, nøler imidlertid ikke med å vise fram hvor langt inne i bobla Benjamin Rask lever livet sitt. Ikke bare er han klønete sosialt. Han har også minimal evne til å se hva tallene og grafene på strimlene som tikker gjennom børsen faktisk står for, ute i verden. Hva er en dollar verdt, når man opererer med millioner.
[ Dette er de beste seriene på Viaplay – i en liste som stadig oppdateres ]
Hernan Diaz har lagt handlingen i «Tillit» nær hundre år tilbake i tid. Det kritiske blikket på finansbransjen har imidlertid like åpenbar relevans nå. I det 21. århundret er de rike blitt ekstremt mye rikere, og flinke finansfolk hylles og misunnes. Men hvem skaper egentlig verdiene?
Og er det faktisk sånn at penger, aksjer, obligasjoner – eller for den saks skyld dagens kryptovaluta – kan vokse uendelig, når verdien deres faktisk er basert utelukkende på tillit?
Penger funker bare fordi vi tror på dem, viser Diaz, flere steder i romanen. Ikke fordi de er noe i seg selv.
[ De beste seriene på Netflix – oppdatert liste ]
Fortellingen om Helen og Benjamin Rask er imidlertid ikke alt forfatteren byr på i «Tillit». Det er idet deres historie når sin triste slutt, at romanen virkelig løfter seg, og blir til noe mer enn «bare» en «Ayn Rand-møter-F. Scott Fitzgerald»-aktig historisk roman om amerikanske rikfolk på 1920-tallet.
[ Årets beste? Disse bøkene gledet Dagsavisens anmeldere mest i 2022 ]
I seksjon to bytter vi nemlig forteller. En viss Andrew Bevel skriver selvbiografisk, grandiost selvforherligende om sitt liv som finansmann.
Bevels viktigste mål med selvbiografien, går det raskt opp for leseren, er å fortelle sannheten om hvem han egentlig er. Benjamin Rask, kommer det fram, var basert på Andrew Bevel. Men nesten alt er feil, raser Bevel, i sitt langt fra ferdige, og dermed ganske rotete og oppstyltede, selvbiografiske manus.
Særlig feil er alt som gjelder Helen, som egentlig het Mildred, tordner ektemann Andrew. Hun ble aldri gal!
Dessuten er det svært viktig for Bevel å få fram hvilken enormt sentral samfunnsstøtte han er, og alltid har vært. Der Benjamin Rask hadde skylapper for det meste utenom tall og aksjers verdi, er Andrew Bevel hundre prosent blind.
[ Norske forlag gir gjerne ut halvgamle bøker, så lenge de trender på Tiktok ]
En ny forskyving, og også denne versjonen må leses i nytt lys.
I tredje del av «Tillit», føres ordet av Ida Partenza. Hun minnes flere tiår tilbake i tid, til da hun i de harde 1930-åra arbeidet som en slags personlig assistent for Andrew Bevels.
Som voksen ser hun helt andre ting enn hun gjorde der og da. Også målt opp mot sin egen bakgrunn i enkle kår, som datter av en italiensk immigrant med anarkistsympatier.
[ Teatervåren 2023 er i gang. Her er oversikten ]
Nå, som aldrende kvinne, våger Ida Partenza endelig å røre rundt i gamle minner. Det som bobler til overflaten, endrer leserens syn på Andrew Bevels selvbiografi.
Slik Bevels selvbiografiske notater gjorde at man må se Rask-historien på en annen måte, gjør Partenzas historie at man må gjøre det samme med Bevels selvbiografi.
[ 18. november tar aldri slutt. Nei, aldri (+) ]
I fjerde og siste del av historien, sprenger den fjerde lesemåten seg på.
En ny person får ordet, og endrer det meste det trodde vi visste om Andrew og Mildred Bevel, alternativt Benjamin og Helen Rask. En fortelling om sykdom, en feministisk revansj, en historie som røper et stort svik.
Men hvem eier sannheten? Og hvilken rolle spiller det egentlig, hvem som gjorde hva, og når?
Hernan Diaz’ «Tillit» er en roman i stadig dialog med seg selv. Den stiller smarte spørsmål, om penger så vel som mellommenneskelige forhold, uten helt å slå seg til ro med noen av svarene. For hvor skal man egentlig plassere tilliten?
[ Flere litteraturnyheter, forfatterintervjuer og bokanmeldelser i Dagsavisens bokseksjon ]
