De fleste går lei av jobben en gang i blant. Om mangelen på entusiasme ikke gir seg er det kanskje på tide å se seg om etter noe nytt, og kanskje til og med skifte beite. På nettstedet Career Growth foreslår de 11 kritiske spørsmål du bør stille deg selv før du setter igang en omstilling, for eksempel hvilke erfaringer du har, om du har vært i din nåværende jobb mer enn to år og hva som trigger ønsket om endring. Er du klar for å skifte kurs er det fullt mulig. Vi har møtt to som skiftet karrierefelt midtveis i livet.
Fra mote til miljø:
Signy Fardal: – Jeg hadde det som plommen i egget. Likevel higet jeg etter nye utfordringer.
Som sjef i Elle var Signy Fardal (61) en av Norges største moteprofiler. Men i 2019 gikk hun fra redaktørstolen, og jobber i dag som kommunikasjonssjef i Miljøstiftelsen Bellona.
Signy Fardal ankommer Det grønne kjøkken, et steinkast unna sin nye arbeidsplass. Hun er iført fuskepels, og har en velbrukt gucciveske slengt over skulderen.
– Jeg får ikke lenger kjeft i kommentarfeltene. Til og med julebordene er veldig annerledes nå. Ikke bare fordi vi ikke er bare jenter, men også fordi ingen reagerer om jeg kommer i samme kjolen som i fjor, smiler hun.
– Denne veska for eksempel, er mange år gammel. Å bli sett med en så gammel veskemodell kunne jeg ikke tillatt meg i min gamle jobb. Nå er det ingen som bryr seg. Det er deilig.
Erfaring
Å skifte beite er ikke noe nytt for Signy Fardal. Da hun ble headhuntet til jobben i Elle for 22 år siden, hadde hun gått fra journalistikk i Dagens Næringsliv til kommunikasjonsbyrået Geelmuyden og Kiese. Den gangen var det flere som hevet øyebrynene. Motemagasin, liksom? Mange ble også overrasket da hun i 2019 valgte å forlate gloss og glamour til å bli kommunikasjonssjef for miljøstiftelsen Bellona.
– Motebransjen står overfor sin største utfordring i historien, og da er det helt naturlig at du ville jobbe med miljøspørsmål?
– Ja, Steve Jobs har sagt: når du ser tilbake så er det lettere å «connect the dots in your life». Og når jeg ser meg tilbake, og alle valgene jeg har tatt så henger de på en måte sammen, som om jeg hadde hatt en masterplan. Men, det hadde jeg jo aldri.
Hun er tydelig på at det å skifte beite har gitt mange utfordringer, men også nye impulser og gleder.
Etter 20 år på samme sted er det spennende å jobbe i et miljø som er mer allsidig.
— Signy Fardal, kommunikasjonssjef i Bellona
– Etter 20 år på samme sted er det spennende å jobbe i et miljø som er mer allsidig, både når det gjelder fagområder, og sammensetningen av alder og kjønn på arbeidsplassen, sier hun. Men legger raskt til at hun ikke har ett vondt ord å si om sin gamle jobb.
– Jeg elsket virkelig jobben min i Elle. Hadde det som plommen i egget. Da er det vanskelig å se for seg at man skal gjøre noe annet. Men, så sitter du på en av moteukene, og dit inviteres det ofte til fellesmiddager for bransjen; sjefredaktører, moteredaktører, stylister og influensere. Og den sistnevnte gruppa ble større og større. En dag oppdager at du kunne vært moren til alle sammen. Og da kommer tanken: hva om jeg skulle gjøre noe annet?
[ Mikael (35) valgte å bli munk, og et liv i sølibat ]
Lang prosess
De siste to årene før hun sa opp som redaktør var det en del endringer om hvem som skulle ha lisensen for det franskeide motemagasinet i Norge. Til da hadde Egmont hatt lisensen, nå skulle United Influencers overta. Redaksjonelle grep måtte tas.
– Jeg hadde vært med på så mange endringer at jeg egentlig ikke hadde lyst på flere. Men både franskmennene og de norske lisenseierne uttrykte et sterkt ønske om at jeg skulle bli med for kontinuiteten. Og jeg var ikke vanskelig å overtale.
Tanken om å slutte spøkte fortsatt i bakhodet.
– Jeg sammenligner prosessen med hvordan det er om du egentlig ikke skal kjøpe ny leilighet, men begynner å gå på visninger. Snart oppdager du at du får lyst på noe nytt. Det var aldri sånn at jeg var fedup med Elle. Men et jeg hadde lyst å ønsker om å bruke min kompetanse på noe nytt.
De eneste utfordringene jeg følte på de siste årene var all skiten i kommentarfeltene.
— Signy Fardal
– Kan en jobb bli litt for behagelig, slik at man ikke vil slutte på grunn av det?
– Ja, det tror jeg faktisk. For min del var det litt sånn at jeg kunne alt jeg skulle gjøre ut og inn og i mente. De eneste utfordringene jeg følte på de siste årene var all skitten i kommentarfeltene.
Kjærlighetssorg
Beslutningen ble tatt en torsdag ettermiddag, på vei hjem fra jobb. Hjemme hadde hun lange samtaler med samboeren og sønnen sin. Mandagen etter sa hun opp.
– Med nye eiere kom også nye tanker som jeg ikke helt delte, det må jeg være ærlig om. Jeg hadde vært gjennom to store runder med nedskjæringer og sto nå foran en tredje. Denne torsdagen da jeg fikk planene presentert gikk jeg hjem og tenkte: Nei. Dette vil jeg ikke være med på. Vi er allerede for få. Jeg går ikke en runde til og sier opp folk.
– Samtidig husker jeg at jeg tenkte: «Herregud jeg er 50 pluss og vel så det, jeg kommer vel aldri til å få meg en ny jobb.» Da fikk jeg ett råd fra en dame som er litt mer voksen enn meg, hun sa: «Signy, det blir mye verre hvis du venter til du er 60.» Det var sparket bak som jeg trengte. Da var det bare å holde for nesen, lukke øynene og hoppe ut i vannet.
Dermed hoppet Signy Fardal, helt uten å ha noe nytt å gå til.
– En kjempeskummel beslutning å ta, og jeg vil ikke anbefale det til noen, sier hun, og sammenligner følelsen hun fikk etter at hun hadde sagt opp, med en heftig kjærlighetssorg.
– Det var som å bryte ut av et forhold: emosjonelt tøft. Hva har jeg gjort, liksom. Jeg hadde jo ingen konkret plan. Jeg skulle skrive en bok, og det var det.
Sjef og bondegård
Boka «Helt sjef» som hun skrev sammen med Line Uppard fikk gode anmeldelser. Planen var å dra på lanseringsturné. De startet konsulentselskap. Så kom koronaen og samfunnet stengte ned. Og Signy Fardal kjente at dette bare ble feil.
– Og jeg tenkte ok, da må jeg finne på noe annet, da. Og hva i alle verden skal det være?
I mellomtiden ble hun med på «Farmen kjendis». Hun hadde fått tilbudet flere ganger mens hun jobbet i Elle, men aldri hatt tid. Nå var tid det hun hadde mest av.
– Plutselig hadde jeg også bare ansvaret for meg sjøl og det føltes som en stor frihet. Og det var kjempegøy, samtidig som jeg gikk og følte på en indre uro. Hva om jeg ikke finner en ny drømmejobb? Hva om det ikke er noe der ute som jeg har lyst til?
Hun visste at hun hadde lyst til å ha en arbeidsplass, være del av et miljø.
– Jeg er nok skrudd sammen slik, jeg liker å ha en arbeidsplass å gå til. Jeg er rett og slett litt for glad i å jobbe, og kunne aldri gått hjemme og jobbet litt nå og da selv om jeg hadde hatt råd til det, smiler hun.
Hun tegnet et idékart. Der plottet hun inn hva hun var god på og hva hun kunne tenkt seg å jobbe med. Hun kaller det et Eureka-øyeblikk da stillingen i Bellona dukket opp. I januar 2021 var hun på plass i lokalene i Rådhusgata.
– Jeg hadde konkludert med at jeg har lyst til å jobbe for en organisasjon som gjør noe bra. Det kunne vært mye forskjellig, men stillingen som kommunikasjonssjef i Bellona krysset av på alle mine punkter. Det var helt genialt, liksom. Bitene falt på plass.
Ny hverdag
Arbeidshverdagen er blitt helt annerledes nå. I Bellona har Signy Fardal mindre personalansvar enn hun hadde i Elle, og helt nye stoffområder å forholde seg til. Hovedoppgaven er å formidle alle de løsningene på klimakrisa som Bellona jobber med, ofte sammen med partnere i næringslivet.
– Alt Bellona jobber med er basert på forskning og fakta. I begynnelsen satt jeg bare og gapte, skjønte ikke hva kollegaene mine snakket om. Dette er høyt utdannede folk, ingeniører, biologer, marinbiologer som er gode på sine fagfelt. Min jobb er både å skjønne hva de snakker om, og å formidle det ut i verden på en måte som når folk flest.
– Hva er de siste sakene du la ut?
– Før jul la jeg ut en sak om et angrep på regjeringens ladestrategi for lastebiler, smiler hun.
Før jul la jeg ut en sak om et angrep på regjeringens ladestrategi for lastebiler.
— Signy Fardal
Følelsen av å være i sentrum der mye skjer er spennende. Akkurat det er ikke helt ulikt den gamle jobben, bortsett fra at garderobekrise er byttet ut med klimakrise.
– Selv nå, med krig og strømkrise har folk skjønt at klimakrisen er noe vi må forholde oss til. Derfor kjennes det enormt tilfredsstillende å jobbe med folk som har som formål å gjøre det vi kan for å hindre klimakrise, selv om alle vet at det ikke skjer på et kontor i Rådhusgata.
– Men å være i en stiftelse som har så sterke stemmer og som blir hørt, hensyntatt og involvert er ekstremt inspirerende.
Også lønnen har endret seg.
– Jeg har gått ned litt i lønn. Men har heller ikke det samme behovet for å kjøpe nye klær hele tiden. Som redaktør i et motemagasin er det visse forventninger til hva du har på deg, og det var kjempegøy. Men føler altså at jeg har been there and done that. At jeg er ferdig med det. Og det er litt deilig.
Legg en plan
Signy Fardal tror ikke vi skal være redde for å prøve noe nytt dersom jobben du føler for det. Men sin egen metode anbefaler hun ikke.
– Det er ikke bra å gå i en jobb du ikke trives i lenger, leve et rutineliv som ikke gir mening. Mitt råd når du vurderer å si opp en fast jobb er at du bør ha en plan. Jeg hadde ikke det og det gikk bra. Men jeg hadde også flere perioder der jeg var frustrert. Å ta sjanser er spennende, men det er lettere å få jobb om du allerede står i jobb, det sier alle. Så tenk godt over hva du virkelig har lyst til, og søk nytt før du sier opp en fast stilling.
Fra rockabilly til lokomotivfører:
Engle Steen: – Jeg var utbrent, blakk og drittlei. En dag så jeg plakaten: «Vil du bli en av oss?»
Engle Steen (55) har kjørt øl for Ringnes, startet rockeklubb, drevet som eventplanlegger og tatt vakter som bartender. I dag er han lokomotivfører for godstogselskapet Green Cargo. Det er en ny hverdag for en gründersjel som er vant til å kjøre sitt eget løp.
– Å kjøre tog er mindre sosialt enn å drive butikk. Du jobber når andre har fri og har fri nå andre er på jobb. Du må også være veldig firkanta når du utfører jobben din, for det er stort regelverk du må kunne, og en helt egen kjøreteknikk. Samtidig er det en frihetsfølelse å sitte på toget. Jeg har sett så mye siden jeg begynte i denne jobben som jeg aldri før har sett: soloppganger, solnedganger, fantastisk landskap og nordlys, sier Engle Steen, og legger til:
– Og, ikke å forglemme så kommer det lønn på konto hver måned.
Kultbutikken på Løkka
I Oslos uteliv var han lenge kjent, blant annet for å ha vært med å starte den legendariske rockeklubben Caven i et bomberom på Tøyen, og som bartender på Teddy’s Softbar i Brugata. Sent på nittitallet åpnet han butikken Angel’s Speed Equipment på Grünerløkka, som solgte americanaeffekter, klær og konsertbilletter. Den ble fort en kultbutikk for folk og turister i hovedstaden og på sitt beste var den full av kjoler, jeans og hawaiiskjorter, både vintage og nytt. Solgte kvalitetsmerker som Edwin, Lee, Stetson og Livid, ulljakker fra Woolrich, Pendleton, støvler fra Redwing. Men, etter årtusenskiftet begynte det å skrante.
– Det var usikre tider, sier Engle Steen.
– Vi hadde karret oss gjennom 2008 og finanskrisa og slitt ganske mye, med stor konkurranse fra alle kjedebutikkene som spiste seg inn på americanamarkedet, rappet ideene våre. Uansett hva jeg gjorde med butikken så opplevde jeg at Carlings og de andre kjedene snappet opp kundene på veien før de kom til sjappa mi. De hadde jo butikker overalt, ikke sant.
På toppen av det hele døde hovedleverandøren hans, designer Ross Waddington fra Route 66 Australia. Merkevaren hadde vært viktig for Engles butikk, men uten Ross ble det som hadde gjort den spesielle merkevaren borte.
– Ross var en kjempedesigner og inspirator, selve tilgangen min på undergrunnsscenen. Så det var et enormt tap for oss.
[ Rapper Larsiveli har jobbet hardt for å komme seg bort fra rusen og det kriminelle nettverket ]
I 2013 begynte det virkelig å dra seg til økonomisk.
– Konkurransen ble verre og verre. Det var salg året rundt uansett hva vi fant på, så oppdaget du bare at de store aktørene rappet ideene våre. Jeg hadde unger og familie og tjente rett og slett ikke penger. Det var jævlige tider. Og jeg gikk rundt og lurte mye på hva jeg skulle gjøre.
Problemer i kø
Alt i 2012 hadde han sett plakaten på lokaltoget fra Alnabru inn til byen. En plakat der det sto: «Vil du bli en av oss? Bli lokfører».
– Jeg husker at jeg et øyeblikk funderte på om jeg skulle søke bare for moro skyld, se om jeg kom inn. Men jeg tenkte ikke noe mer seriøst på det da, sier Engle Steen. Han var fortsatt innstilt på å jobbe med butikken, men motløsheten vokste. Det hjalp ikke at hele Oslos handelsstand kjørte på med salg hele tiden, eller at han brant inne med lagervarer han ikke fikk solgt.
– Plutselig begynte sommersalget i mai og fortsatte til høstsalget i august, som holdt på til jul. Snart var det salg nærmest året rundt og kun én uke i året med vanlige priser. Det var crazy tilstander og helt umulig for en liten aktør å holde på, sier Engle Steen.
– Man blir litt fedup av motgang. Skal du klare å holde på under sånne forhold må du ha en rik mentor eller ektefelle som kan forsørge deg, ellers nytter det ikke.
Man blir litt fedup av motgang.
— Engle Steen
I avisene leste han flere artikler om lønnsnivåer og regnet ut at han ikke var i nærheten av å tjene det minimum som ekspertene mente en person på hans alder burde tjene.
– Da jeg fant jeg ut at jeg hadde mye lavere lønn enn gjennomsnittet av folk på min alder ble jeg egentlig litt redd.
– Redd for hva da?
– For å bli han bakeren som sitter igjen alene på en øy og må spise sine egne boller og wienerbrød, og plutselig en dag så er man død.
Voksen-jobb
Til slutt måtte han stenge døra til butikken i Rathkes gate for godt. Å drive en indie-butikk i kjedetunge Oslo ble for tungt. «Jeg er utbrent, blakk og drittlei» skrev han på Facebook.
– Det var ganske beskrivende for hvordan jeg følte meg. Jeg var selvlært butikkeier, og det er sikkert en lengre læringsprosess enn hvis du går på skole og lærer businessfaget. Hadde jeg gjort det hadde jeg kanskje ikke drøyd så lenge med å legge ned når jeg så hvor dårlig det gikk.
Det var da han kom på plakaten han hadde sett på toget.
– I 2013 var jeg blitt 45 år og tenkte jeg måtte ta grep sånn at jeg kunne få opparbeidet meg noen pensjonspoeng og så videre. Hoppe av og bli lønnsmottaker. Få meg en voksen-jobb. Jeg tok en lang prat med samboeren min og vi ble enige om at jeg skulle prøve noe annet.
Dermed meldte han seg på utdanningen som lokomotivfører. Det var flere ting som fristet ved yrket:
– For det første var det en kort utdanning som du kan gjøre unna relativt kjapt. Og så er det en jobb med sterk fagforening, og en jobb der du blir akseptert i selv om du er over 45 og 50 år. Jernbanen er litt mer på mangfoldspakka. Det tiltalte meg.
Og så er det en jobb med sterk fagforening, og en jobb der du blir akseptert i selv om du er over 45 og 50 år.
— Engle Steen
Frihet med regler
Etter endt utdanning i 2016 fikk han jobb i godstogselskapet Green Cargo, og kjører godstog på kryss og tvers i hele landet. Den nye jobben er en sterk kontrast til det frie livet som selvstendig entreprenør. Mindre sosialt, flere regler å forholde seg til. Likevel opplever han en frihet på toget som han ikke hadde da butikken slet som verst.
Litt dramatikk blir det også. Nylig ble han intervjuet på radio om togrøveri. Det er nemlig sånn at godstog blir plyndret om natten når de står stille på enkelte strekninger i landet. Det er særlig stasjonen på Neslandsvatn mellom Bø og Drangedal som er blitt utsatt for røveriet, og så ille er det at godstogene ikke lenger stopper der.
– Vi lo litt av det i starten, for det får jo tankene tilbake til banditter og vill vest. Men, så blir du litt mer alvorlig når du kommer inn til godsterminalen på Alnabru og ser at dørene på flere av konteinerne på toget ditt står åpne og blafrer. Ikke kult når du veit du har feid gjennom Asker, Sandvika og Nasjonalteatret der det ofte står mye folk på perrongene. Men du ser det ikke når du sitter helt foran i et godstog på opptil 600 meter, sier Engle Steen.
Han savner ikke gründerlivet, selv om hodet fortsatt er fullt av tanker og ideer om ting han kunne tenke seg å gjøre.
– Det var litt av tanken bak å få fast jobb. Når du først får en fast inntekt så får du også råd til å drive med og dyrke de tingene du er interessert i på fritida.