– Politikk har liksom blitt hipt! Tenk at kunst kan gjøre dette. Det er nesten litt magisk

Teie torg på Nøtterøy, 1. mai 1989. En byste av bygdas store sønn, den avdøde, tidligere statsminister Trygve Bratteli, blir avduket av statsminister Gro Harlem Brundtland. Senere den sommeren kommer det til å koke i det politiske Norge etter Arbeiderbladets avsløring av den såkalte «Edderkoppen», også kjent som møbelhandleren på Jessheim. Det blir masse snakk om statsminister Gros forhold til Reiulf Steen, og til maktkampene i Arbeiderpartiet på 70-tallet. Og utpå høsten, den 8. november 1989, omtrent midt mellom lanseringene av henholdsvis Steens bok «Maktkamp» og en bok om «Edderkoppen», blir ei lita jente født i Odense i Danmark.

Denne siste begivenheten har jo ingenting med alt det andre å gjøre. Men det er bare hvis vi ser bort fra at jenta i likhet med Bratteli kommer til å vokse opp i tettstedet Teie på Nøtterøy, og at hun en dag kommer til å få sitt livs rolle som statsminister Gro Harlem Brundtland i en TV-serie om maktkampene i Arbeiderpartiet på 70-tallet.

Babyen fra 1989, den nå 34 år gamle Kathrine Thorborg Johansen, sitter foran oss her i kafeen på Litteraturhuset og drikker Pepsi. Hun kommer rett fra lange formiddagsprøver på sitt neste store prosjekt, Nationaltheatrets oppsetning av Franz Kafkas «Prosessen». Der spiller hun den sentrale rollen som Josef K., som er anklaget for noe han ikke vet hva er. Hun unnskylder seg nærmest litt for at hun kommer før avtalt tid.

– Det var jo så glatt på morgenen i dag, så jeg var sikker på at jeg kom til å bruke mye lengre tid opp hit fra teateret, forklarer hun.

– Men så var det mest slaps i gatene, så, ja: Her er jeg allerede, sier Johansen, som ikke pleier å gå rundt og skryte av at hun er født i 1989 og det vi kan kalle «året da Edderkoppen ble avslørt», eller «året da Bratteli-bysten ble avduket på Nøtterøy».

– Når folk spør pleier jeg å svare at jeg er født dagen før Berlinmuren falt!

– Du sier det med slik en stolthet i stemmen?

– Ja, ikke at de to begivenhetene er like store, da, haha! Men når jeg sier det pleier folk å huske bursdagen min, sier Johansen.

[ Gro og Kåre er tilbake ]

Hun har for lengst forlatt fødebyen Odense. Hun flyttet raskt videre med sine legeforeldre til byen Skövde i Sverige, før hun sammen med dem og to søsken kom til Nøtterøy i Norge som femåring. Hun begynte i 1. klasse på Teie skole høsten 1996, bare noen uker før Gro Harlem Brundtland gikk av som statsminister for siste gang, og Thorbjørn Jagland overtok som regjeringssjef.

– Jeg kan ikke huske Gro som statsminister, men jeg kan huske at jeg så Thorbjørn Jaglands ansikt på TV. Jeg må jo ha skjønt at han var statsminister. Men jeg husker i alle fall at jeg syns han var en litt sånn flott mann, sier Johansen, som var åtte år da Jaglands korte regjeringstid var over høsten 1997, og Kjell Magne Bondevik fra KrF tok over.

– Jo da, jeg husker Kjell Magne Bondevik, men bare sånn briefly.

[ – Brunvand sto til slutt i en enorm skvis ]

Johansen er vokst opp med dansk mor og norsk far. I barndommen på Nøtterøy snakket familien sammen på et slags pussig dansk-norsk, og i de tidligste barneårene gikk hun på dagis i Skövde og snakket svensk med de andre barna.

– Men jeg snakker ikke noe godt svensk nå, sier Johansen, som i alle fall fikk frisket opp og pusset på dansken sin da hun spilte motstandskvinnen Liva i den danske krigsfilmen «De forbandede år» (2020).

Foreldrene hennes møttes da de begge studerte medisin i Danmark, og Johansens far hadde også sterke bånd til landet gjennom sin danske mor. Hun kom til Norge som sykepleier like etter krigen, og giftet seg med Johansens farfar, som da var en ung mann fra et av gråbeinkvartalene på østkanten i Oslo. Han kom fra to rom og kjøkken som han delte med foreldre og mange søsken.

– Farfar er borte nå, men jeg sto ham veldig nær i oppveksten. Han kom fra et arbeiderklassehjem og var nok en typisk Gerhardsen-velger, uten at jeg vet med sikkerhet at han stemte på Arbeiderpartiet. Han var den første i den familien som brøt ut av arbeiderklassen og begynt på universitetet, sier Johansen.

[ – En av årets beste serier er her alt ]

Farfaren ble lege. Det ble også sønnen hans, samt hans datter igjen. Kathrine Thorborg Johansen er dermed omgitt av leger på alle kanter: Både mor, far og søster er leger, pluss at broren er fysioterapeut. Skulle hun føle seg litt skral en dag, har hun altså nok av fagfolk å ringe til for å be om råd.

– Men det heter jo om legebarn at da blir du sendt på skolen selv om du er pjusk og har feber. Det ble jeg også! Jeg er i grunnen glad for det, jeg tror jeg ble herdet av det. Jeg føler at jeg tåler en trøkk, sier hun, men legger til:

– Samtidig er jo legeforeldre gode på å se om noe virkelig er galt fatt. Så skjer det meg noe, er jeg helt trygg!

Begge foreldrene hennes sitter også og ser på «Makta» på søndager.

– De er interesserte, men jeg vil ikke si at jeg kommer fra et politisk hjem. Samfunnsengasjerte, ja, det er de, i kraft av yrket sitt, men det var ikke sånn at vi satt rundt middagsbordet og diskuterte sikkerhetspolitikk eller for og imot EU, smiler hun, og forteller at av utseende er hun «som snytt ut av nesa til faren sin».

– Men pappa er veeldig rolig. Da er det litt mer fart i mamma. Av personlighet er jeg nok mest lik henne. Hun har mye energi, er aktiv, prater og holder på. Jeg har også mye energi, sier hun, men avbryter seg selv:

– Men jeg har ikke helt uvanlig mye energi, altså, som Gro.

– For nei, du er jo ikke Gro?

– I wish! Å spille Gro i «Makta», det er en rolle jeg aldri trodde jeg skulle få spille. Vi er langt fra hverandre, hun og jeg. Hun er nok en litt annen mennesketype enn meg.

– Men hva er det Gro Harlem Brundtland har, som ikke du har?

– Jeg har for det første ikke hennes voldsomme energi, den uvanlige kapasiteten, hennes kraft eller hennes sterke vilje. Hun er helt sikkert mye smartere enn meg. Du vet, den ekte Gro, hun ligner ikke på noen. Alt er ekstraordinært med henne. All den motstanden hun møtte, all kritikken hun måtte tåle – jeg tror ikke jeg hadde klart å stå i det. Jeg er nok en mer følsom type, som grubler over småting og tenker sånn: «Uff, burde jeg egentlig sagt det der? Kanskje ikke han liker meg da?»

[ Lover at «Makta 2» blir mer kritisk til Gro ]

Men uansett hvor mye «Gro» sier at hun ikke ligner Gro – så høres hun jo akkurat ut som Gro. I alle fall når hun spiller i «Makta». Mens hun sitter her på kafeen og snakker om hvor lite hun og Gro har til felles, tar vi oss i å lytte etter spor av Gro i stemmen hennes.

Hun har jo fått mye skryt for Gro-stemmen sin. «Det er jo som å høre Gro!» har folk sagt siden «Makta»-serien hadde premiere på NRK i oktober i fjor. Gro Harlem Brundtland selv har rost henne, i en av de sparsomme kommentarene hun har gitt: «Hun har tydeligvis jobbet med å ha samme stemme. Og det var godt gjort, synes jeg», sa Brundtland anerkjennende til Se og Hør. Ellers har landsmoderen sagt lite offentlig om hva hun syns om «Makta», og de to Gro-ene har aldri møttes. Men Brundtland har blitt informert om serien underveis, og allerede da innspillingen så vidt var i gang, vinteren 2022, fortalte hun Dagsavisen at hun anså det som «veldig viktig» hvem som skulle spille henne i «Makta».

«Det må jo være en som på en eller annen troverdig måte kan avspeile min personlighet, i alle fall», sa hun.

[ Hvem er hvem «Makta»? ]

Det mener anmelderne at Kathrine Thorborg Johansen har fått til, og hun minner om den unge Gro av utseende. Og så var det Gro-stemmen, da. Er den der? Vi lytter intenst mens Johansen snakker på den andre siden av bordet. Og selv om hun helt definitivt har sin helt egne, mørke og litt hese hverdagsstemme, så er det likevel som om man faktisk kan ane et snev av Gro helt innerst der et sted.

Men mens Brundtland er utdannet lege, kan Johansen bare stille med en legefamilie. Hun vurderte aldri å bli lege selv, men var alltid en skikkelig lesehest. Særlig likte hun bøker av Roald Dahl, og hun ble aldri lei av gode historier. Hun tror selv det var derfor hun søkte seg til dramalinja på videregående: Hun ville formidle, hun ville fortelle historier fra scenen.

[ Åge Aleksandersen: Landkjenningen ]

Etter et år på teaterlinja på Romerike folkehøyskole kom hun i 2009 inn på Teaterhøgskolen (KHIO) på aller første forsøk.

«Kom inn på prestisjeskole», skrøt Byavisa Tønsberg i en artikkel om henne. «Kathrine Thorborg Johansen (19) fra Teie er en av åtte nye studenter på skuespillerstudiet ved Kunsthøgskolen i Oslo. Hun slo dermed ut 580 søkere, og ble en av fire jenter og fire gutter som skal følge et tre-fire år langt studieopplegg ved den populære høgskolen», skrev avisa. «Jeg tenkte ikke så mye til å begynne med. Jeg bare gråt», var Johansens kommentar til at hun faktisk kom inn, før hun fylte 20.

Regissøren på Kafka-stykket Johansen spiller i nå, Tyra Tønnessen, ble en av lærerne hennes på skolen. Det skal også ha vært Tønnessen som sørget for hun fikk sin debut på scenen etter eksamen, en rolle i en Camilla Collett-oppsetning i Kristiansand. I salen satt en dramaturg fra Trøndelag Teater, som på sin side ordnet det slik at Johansen fikk jobb i Trondheim. Det ble to år ved Trøndelag Teater, men det ble også oppdrag på Det Norske Teatret og Nationaltheatret. Senere ble det en rekke TV-serier og filmer. Det meste av 2022 ble tilbrakt på settet til «Makta», og innimellom der var det jo også en pandemi.

Johansen innrømmer at hun er spent på Kafka-premieren 9. mars.

– Det er faktisk første gang jeg står på en teaterscene siden 2019, så jeg kjenner jo litt på det, sier hun.

– Men du har da spilt masse teater før?

– Da jeg var ferdig på teaterhøyskolen jobbet jeg med teater i flere år. Men nå har det vært mye film og TV. Jeg merker at jeg er litt rusten på teater nå. Teater er jo noe som skjer live, der og da i, i øyeblikket. Det kan jo være litt småskummelt …

[ Ingrid Bjørnov: Ingrid ringrev ]

Men selv om vi bare kan høre et lite snev av Gro her inne på kafeen, så kan det hende at hun tar fram Gro-stemmen om en times tid. «Makta»-serien har gjenopplivet de legendariske «Gro & Kåre-debattene» fra 80-tallet, og nå skal hun snart møte sin skuespillerkollega Thorbjørn Harr på Litteraturhusets scene. De skal snakke om sine rollefigurer Gro Harlem Brundtland og Kåre Willoch, før det blir «Gro & Kåre-battle» mellom Aps Hadia Tajik og Høyres Ola Svenneby.

Plutselig er det slike ting Kathrine Thorborg Johansen blir invitert til nå: Politiske arrangementer, gjerne med salen fylt av politiske nerder. Før jul var hun blant annet invitert til et gløgg-arrangement hos den sosialdemokratiske Tankesmien Agenda, der folk som tidligere Ap-minister Anniken Huitfeldt begeistret ville ta selfie med henne.

– På slike arrangementer har jeg hatt mange flotte samtaler med folk som er politisk interesserte eller jobber med politikk. Men jeg føler jo at de tenker at jeg har en type kompetanse som jeg ikke nødvendigvis har, da! Men det er supergøy å bli invitert. Andre kvinnelige skuespillere som gjør en hovedrolle blir hentet til forsiden av KK, jeg drar rundt og prater om hva som skjer med sosialdemokratiet. Hehe, det er fett!

– Kanskje de føler at du nå «er» Gro?

– De tenker jo selvfølgelig ikke at jeg faktisk er Gro. Men siden jeg spiller henne, tenker de kanskje at jeg vet mer enn jeg gjør. De spør meg gjerne om politikk i dag …

– «Hva er årsaken til krisen i Arbeiderpartiet», liksom?

– Ja. Og jeg kan jo synse om ting som en lekmann. Men jeg har jo ikke studert statsvitenskap eller noe, så kan jeg kan bare si noe veldig basic, sier Johansen.

– Men du må da ha lært noe om politikk «fra innsida», så å si?

– Om et snevert tidsrom, ja. Men jeg har nok aldri fått så mange tilbakemeldinger og så mye oppmerksomhet for en rolle før. Folk kommer bort til meg og vil snakke om Gro, både de som liker henne og de som ikke liker henne. Jeg merker jo at hun har betydd noe i livet til folk …

– Hvem er det som ikke liker henne, da?

– Kanskje særlig menn litt langt ute på venstresiden, som mener hun har dratt politikken og Norge for langt mot høyre. Det er gjerne de samme mennene som mener at vår serie er et «ensidig helteportrett» av Gro. Jeg tenker vel at de har fått nyansert det bildet i del 2 av serien, når Gro kommer til makta. Seriens premiss er jo at den opponerer mot den som sitter på mest makt, sier hun, og bekrefter at det stemmer, det «alle» har skrevet: Hun har lest mange politiske biografier og bøker om politikk når hun har forberedt seg til Gro-rollen.

– Men det stemmer ikke, et som pleier å stå i pressen, at jeg nærmest har lest 30–40 bøker fra perm til perm, liksom. Men jeg ble hekta, og falt ned i et slags «Ap-hull» som jeg ikke helt har kommet meg opp av.

[ Hele Norges stemme har stilnet ]

Det som også stemmer, er at hun virkelig hadde en hel Gro og Ap-vegg hjemme i leiligheten sin. Den lignet en slags etterforskningsvegg man ser i politiserier, med piler i alle retninger og bilder av «the usual suspects»: Som Gro, Reiulf og Odvar. I leiligheten finner vi også Johansen samboer, som er jurist, og kanskje kan man i bakgrunnen høre toner fra Johansens favorittmusiker Radka Toneff. Hun er glad i jazz og har selv gjort ulike sangoppdrag nå og da. I leiligheten er det også en sofa, der Johansen pleier å legge seg for å se TV-serier om kveldene. Og ikke minst, se Dagsrevyen.

– Jeg elsker Dagsrevyen! erklærer hun.

– Hva er det du, eh, elsker sånn med Dagsrevyen?

– Jeg liker å se en oppsummering av dagens nyheter, men det er vel kanskje mest det at Dagsrevyen forteller meg at «nå er det kveld». Uansett hvor forskjellige dagene kan være, så kan jeg komme hjem og sette på Dagsrevyen. Da er arbeidsdagen over og da er det kveld!

[ Taylor Swift og Barbie har gjort det kult å være jente ]

Men på tross av hennes sterke bånd til Dagsrevyen, er det er bare en TV-serie som har forandret livet hennes, og det er «Makta». For det første har hun blitt landskjent. For det andre har hun selv fått en slags politisk oppvåkning. En ting er at hun nå tar seg selv i å se «Debatten» på NRK og Angela Merkel-dokumentarer med stor interesse. Det pleide hun slett ikke før. En annen er at hun har blitt «veldig nysgjerrig på hva som skal skje med sosialdemokratiet i framtida».

– Og da sett i et mye større perspektiv, og i en europeisk sammenheng. Altså, jeg har jo bare skrapet i overflaten på dette, men det er jo ikke bare Arbeiderpartiet i Norge som taper oppslutning. Fra de nådde toppen på over 48 prosent på 50-tallet har det bare gått nedover og nedover. Hva skal skje med Arbeiderpartiet hvis man tenker 10–20 år fram i tid? Hva skal til for at det partiet skal klare å gjenreise seg?

Nå har «Gro» blitt varm i trøya:

– Det er jo litt det «Makta» toucher innom også. Når de har bygget landet etter 2. verdenskrig, og velferdsstaten er opprettet – da går velgerne til andre partier. Hvorfor det? Det er klart, det er – nå blir jeg litt Gro! – komplisert å være et bredt folkeparti. Du skal ha med deg så utrolig mange. Og hvem er dagens arbeiderbevegelse, og stemmer de egentlig på Arbeiderpartiet lenger? I en av de politiske podkastene jeg nå hører fast på, sa de valgdeltakelsen i Oslo i fjor høst var mye høyere i områdene med høy sosioøkonomisk status. Det synes jeg er sykt interessant, fordi det betyr at de med lav utdannelse og inntekt kanskje føler at det ikke nytter å delta i styringen av samfunnet. Og det er jo ikke bra!

[ – Reiulf blir litt stakkarslig i serien ]

Men Johansen presiserer at hun ikke var helt politisk bevisstløs før «Makta».

– Jeg gikk da og stemte, og jeg har nok alltid stemt på venstresida. Men mens jeg før syns politikk kunne være litt vanskelig, merker jeg nå at jeg ikke greier å la være å følge med på det som skjer i politikken. Og jeg syns det er så interessant å se hvordan «Makta» har blitt en fenomen, og at det har blitt så mye debatt rundt den serien. Politikk har liksom blitt hipt! Tenk at kunst kan gjøre dette. Det er nesten litt magisk, sier hun.

– Det har jo alltid vært mye drama i politikken?

– Ja, og det er det fortsatt! Det er klart det kan bli drama når det dreier seg om makt og fordelingen av den.

– Har du likevel gjennom serien fått mer forståelse for politikeres menneskelige svakheter?

– Det er både- og. Jeg kan ha forståelse for Odvar Nordlis selvmordshodepine og Reiulf Steens alkoholproblemer, men det er jo ikke bra at en partileder lekker informasjon til en møbelhandler på Jessheim. Men jeg har vanskelig for å tro at alle norske politikere er skurker. Jeg tror de fleste vil godt og gjør så godt de kan, samtidig som det jo må stilles høyere moralske krav til våre folkevalgte. Det jeg ikke liker, er selvopptatte politikere som bare higer etter makt. De som ikke er så opptatt av de politiske sakene, men blir mer opptatt av å beholde makten enn å faktisk gjøre en forskjell for folk.

Kathrine Thorborg Johansen smiler litt for seg selv, hun tenker på den høyst saksorienterte Brundtland.

– Jeg tror Gros største fordel var at hun ikke klarte å gi seg ut for å være noe annet enn det hun faktisk er! Men i debattene med Kåre Willoch i -81 ble jo nettopp dette et problem for henne, fordi hun ikke greide å skjule hvor forbanna hun ble på ham. Dette ble hun kritisert og latterliggjort for, også innad i sitt eget parti. Jeg opplever nok at det den gang som nå ble stilt høyere krav til en kvinnelig politiker enn til en mann. En mann blir sett på som ambisiøs og engasjert, en kvinne blir «kjeftesmella fra Bygdøy», sier Johansen, og legger til:

– Gro er jo også en type som blir fort beveget, som når hun holdt nyttårstaler. Jeg synes kombinasjonen av dette beinharde, teknokratiske, litt kontante arbeidsjernet som får ting gjort, men som samtidig lar følelsene løpe av med seg, er veldig interessant. Og så det med humor, da, at hun ikke forstår ironi særlig godt, men samtidig er en type som ler mye. All denne kompleksiteten synes jeg er fantastisk! Jeg har forsøkt så godt jeg kan å ta vare på denne kompleksiteten. Jeg har aldri hatt det så morsomt, vanskelig og spennende på en innspilling. Jeg kan ikke få skrytt nok av medspillerne mine, og jeg har aldri jobbet på et prosjekt med et så gjennomarbeidet manus. Det er så lekent, morsomt og fullt av integritet.

[ Raymond er ferdig. Nå er det han andre sin tur ]

Like etter sitter Kathrine Thorborg Johansen og Thorbjørn Harr sammen på scenen på Litteraturhuset og har en munter prat om de berømte Gro & Kåre-debattene. Johansen har med seg det omtalte manuset, og har funnet fram til en replikk som ble sagt i TV-programmet «På sparket» i 1981. Statsminister Brundtland hadde nettopp blitt spurt om hun mente at en atomvåpenfri sone også skal omfatte sovjetisk område. Og nå er det Johansen tar fram sin mest selvsikre Gro-stemme fra «Makta», og leser høyt fra manus:

– «Det omfatter … hvis, altså, du kan nemlig ikke … du stiller spørsmålet på en slik måte at du bringer seerne inn i forvirring. Poenget er nemlig det, at, vi kan ikke her, altså … hva er sovjetisk område? Jeg kunne sagt ja med en gang. Men det vil kunne forvirre folk».

Les flere portretter her (+)

[ Niels Fredrik Dahl: Hundre års ensomhet ]

---

Kathrine Thorborg Johansen

• Født 8. november 1989 i Odense, Danmark. Oppvokst i Skövde i Sverige og på Nøtterøy i Norge, sammen med foreldre og to søsken.
• I dag bosatt på Fagerborg i Oslo med samboer.
• Gikk dramalinja ved Greveskogen videregående skole i Tønsberg og et år på Romerike folkehøyskole.
• Utdannet skuespiller ved Teaterhøgskolen (KHIO), 2009–2013.
• Bakgrunn fra Trøndelag Teater, Det Norske Teatret og Nationaltheatret, samt ulike TV-serier som «Heimebane» og «Post Mortem: Ingen dør på Skarnes». Medvirket i norske filmer som «Skjelvet» og «Børning, 3» samt danske «De forbandede år».
• Tidligere nominert til Heddaprisen og Amandaprisen.
• Spiller Gro Harlem Brundtland i TV-serien «Makta», som går på NRK fram til 11. februar.
• Spiller rollen som Josef K. i Kafkas «Prosessen» på Nationaltheatret, med premiere 9. mars.

---

---

Fem favoritter:

• Musikk: Musikken til Radka Toneff er alltid med meg.
• Film: To nye, fantastiske filmer: «Anatomy of a fall» og «Poor Things».
• Bok: Den siste jeg leste var nok Kafka, men jeg vil trekke fram Madeleine Schulz ` «Verden brenner, og vi skriver om våre barn»
• Mat: Jeg elsker alle typer mat, men det kjedelige svaret er nybakt brød med smør og brunost.
• Sted: Hjemme.

---