Lover at «Makta 2» blir mer kritisk til Gro

2023 har vært Arbeiderpartiets år, i hvert fall på underholdningsfronten. Det har TV-serien «Makta», laget av Silje Storstein og Kristin Grue, og manusforfatter Johan Fasting sørget for. En serie der politikk, nær historie og ikke minst tidligere statsminister Gro Harlem Brundtlands vei mot toppen, smeiset sammen i en cocktail av jug og subjektive fakta, har blåst liv i gamle rykter som engasjerer og forarger. Og det har fått mange til å måpe: «Var det virkelig sånn?».

Rett over nyttår, nærmere bestemt 7. januar kommer del 2 av serien. Først er det de samiske sultestreikende som kommer på banen, og rosinen i den politiske fleskepølsa er ingen ringere enn Høyres leder Kåre Willoch, som dukker opp mot slutten av serien.

– Ja, vi er ikke ferdige med å fortelle historien om Gro. Ikke på noen måte, sier manusforfatter Johan Fasting.

Bakgrunn: Hvem er hvem i «Makta»?

Gro og Kåre

På åttitallet var de opphetede debattene mellom de to markante, politiske motstanderne Gro Harlem Brundtland og Kåre Willoch god TV-underholdning, selv for de som ikke var så fryktelig engasjerte. Den ferske Gro Harlem Brundtlands tydelig undetrykte irritasjon over den mer erfarne Kåre Willochs belærende arroganse slo gnister i studio. Så legendariske er disse møtene på norske TV-skjermer at mange ikke syns det kan bli 7. januar fort nok, når Willoch i Thorbjørn Harrs skikkelse inntar scenen i «Makta».

– Man må huske på at dette er jo fortsatt 1981, mens mange av de minnene folk har fra Gro og Kåre-debattene er fra 1986 og utover, sier Johan Fasting.

– I 1981 møttes de til debatt i hvert fall tre ganger, og vi har dekket alle tre.

Mange er spente på Thorbjørn Harrs tolkning av Kåre Willoch. Fra før har Anders Baasmos Odvar Nordli og Kathrine Thorborg Johansens tolkning av Gro Harlem Brundtland har fått mye oppmerksomhet, mest på grunn av dialekt og stemmer. Harr som Kåre Willoch har vi foreløpig bare hørt i et kort klipp av, og Johan Fasting er enig i at mye sitter i stemmen.

– Med Kathrine var det åpenbart fra start at hun fikk til Gros stemme, og hun har en stemme selv som ikke er helt ulik. Thorbjørn Harr tenkte vi måtte jobbe mer for å få til Kåres stemme. Jeg hadde også jobbet en del med den stemmen da jeg skrev manus og hengt meg opp i denne bedrevitende knirkingen som Kåre Willoch så ofte irriterte sine politiske motstandere med, sier Johan Fasting.

Kåre Willoch rakk å være med i mange podkaster og det finnes mye arkivmateriale som er lett tilgjengelig. Det benyttet Johan Fasting seg av og snart oppdaget han at det var en melodi i den legendariske høyremannens måte å snakke på.

– Når man først hører etter noen ganger merker man at ok, det er bare én melodi. Og det er den samme melodien hver gang, den. Da Torbjørn naila den var mye gjort, sier Johan Fasting.

Ikke ferdig snakka

Del 1 av «Makta» slutter med hvordan Gro Harlem Brundtland ble statsminister i Norge. Episoden heter ironisk nok «Ingen av oss har snakka sammen», og antyder at noen av de eldre i partiet, inkludert hennes far, bestemte seg for at det var Gro som måtte overta etter Odvar Nordli. Om det virkelig var sånn det skjedde? Johan Fasting trekker på skuldrene og slår ut med armene.

– Meningene er delte. Denne episoden prøver å peke på begge scenarioer. Du har den litt mer konspiratoriske teorien som Arvid Engen legger fram, at de eldre statsmennene hadde en plan. Og så er det den mer vanlige versjonen av fortellingen som Gro foreslår, dette at hun sier sånn: «ja jeg prøvde jo å rydde opp og gikk til Odvar og sa at nå blir det bare tull» og påstår at om Nordli bare hadde hørt på henne, så hadde alt ordnet seg. Det er umulig å si hva som er sant, og vi ville heller å gi folk en blanding av ting vi tror er sannsynlig, og ting vi synes er underholdende, sier Johan Fasting.

Han synes det ville være kjedelig og liten vits å forsøke å fortelle en sannferdig, objektiv historie om Arbeiderpartiet på 70- og 80-tallet, og råder de som vil ha den historisk korrekte varianten til å se en dokumentar, men også sette spørsmålstegn ved alt man ser.

– Men jeg synes helt klart at man må ha det kritiske blikket til absolutt alle serier som tar fra virkeligheten. Du må på en måte gå ut ifra at ingenting er sant, sier han.

– Det er ikke å unngå at folk blir litt forvirret når karakterene er så like virkelige personer?

– Ja. Når du vet at noe er sant, og noe er usant, så blir det til at du stiller spørsmål ved det du ser og hører. Det skal man gjøre, uansett synes jeg. Du må være kritisk, ikke tro blindt på noe av det du ser på skjermen, egentlig. Selv i de tingene i serien som ligger tett på virkeligheten, er det fortsatt noe vi har tatt ut av kontekst, eller presentert i et annet perspektiv fordi vi prøver å fortelle noe. Så til og med dette er løgn, på en måte. Det er bare en mer overbevisende løgn.

Endringsvilje og motstand

Gro Harlem Brundtland fremstår som et litt prektig, men snusfornuftig arbeidsjern i første del av «Makta». Johan Fasting lover at bildet skal bli mer nyansert i del 2.

– I begynnelsen var hun en outsider og idealist som var opptatt av miljøvern og abortkamp. I del 2 blir er hun blitt både statsminister, og partiformann, og da spørs det for eksempel hvor lenge hun klarer å forbli en idealist, sier Johan Fasting. Han har brukt mye tid på å finne ut av den balansen mellom idealisme og pragmatisme som foregikk i Arbeiderpartiet på åttitallet.

– Dette var tiåret da Norge liksom åpnet seg for verden, vi fikk fri flyt av TV-kanaler, døgnåpne butikker og utesteder og mange syntes sånne sosialdemokratiske verdier var autoritære og litt avleggs …

– Ja, og så satt på en måte Arbeiderpartiet på gjerdet og ville bremse alt det der, så jeg skjønner på en måte at de følte seg veldig utdaterte, sier Johan Fasting.

– Syns du de var det?

– Jeg tenker at det er den fortellingen de som er glade i Gro liker å fortelle, at hun moderniserte Arbeiderpartiet. Og så vil skyggesiden si at hvis du bare moderniserer partiet til å bli en blekkopi av Høyre, hva er igjen av Arbeiderpartiet da? sier Johan Fasting og legger til:

– Det var nok pragmatisk for Arbeiderpartiet å snu seg etter høyrevinden fordi den var så dominerende. Samtidig, hvis man ikke klarer å ta vare på idealene sine, eller liksom huske hva det er man egentlig driver med, så spørs det hva som sitter igjen 30 år senere.

Nøkkelpersoner

Om flere av seriens nøkkelpersoner var i live i dag, hadde Johan Fasting likevel ikke hatt noe stort ønske om å møte dem personlig.

– Nei, egentlig ikke. Vi har jo for eksempel ikke snakket med Gro og ikke møtt Gro, så det ville nok vært det samme også for de andre sentrale karakterene. Vi har møtt noen av de som er litt mer perifere. Silje og Kristin har snakket med Ivar Leverås, for eksempel, men å samme måte er han ikke en bærende bjelke i fortellingen. De sentrale personene tenker jeg det er gunstig at ikke får være delaktig i manusarbeidet.

– Ikke engang som research?

– Vi kunne i teorien gjort noen researchintervjuer, men det føltes som at vi hadde nok. Disse menneskene har fått mer enn nok tid og anledning til å utfolde seg og fortelle sine egne historier i bokform. Det stoffet er lett tilgjengelig for oss, så vi syns det holdt.

En annen ting som er blitt mye diskutert er kulissene – hvorvidt det er et kult grep å vise bilder fra Oslo som helt tydelig er tatt i nåtid, eller om det bare er nødvendig kreativitet som skyldes lave budsjetter. Johan Fasting tror de ikke ville gjort det annerledes.

– Nei, vi kunne hatt uendelig med budsjetter og likevel villet filme det på akkurat samme måte, sier Johan Fasting.

– Det eneste vi kanskje hadde laget er stortingssalen, for den fikk vi ikke tilgang til. Å bryte opp studio-veggen på «statsministerens kontor» og la Kvanmo komme ut av mørket som på en teaterscene, er en av de løsningene vi fant på fordi vi ikke hadde tilgang til stortingssalen. Med mer penger hadde vi kanskje bygget stortingssalen i studio og aldri blitt tvunget til å komme opp med den typen løsninger, som til sjuende og sist ble veldig mye kulere og mer gøy enn å prøve å få det til å se autentisk ut.

Edderkoppen

Det er spesielt én person i «Makta» som forundrer og tidvis sjokkerer like mye i dag som på åttitallet, nemlig Arvid Engen, denne mytiske møbelhandleren fra Jessheim som på et uforklarlig vis kom til å spille en sentral rolle i 1970- og 1980-tallets maktkamper i Arbeiderpartiet. Han fikk kallenavnet Edderkoppen, for sin hang til avlytting og nettverksarbeid.

– Ja, han kunne vi ikke ha diktet opp, ler Johan Fasting.

– Hvis vi hadde sittet og jobbet med «Heimebane» for eksempel, som jeg skrev i forkant, så hadde jeg aldri kunnet komme på en sånn idé. Du kan liksom ikke dikte opp en sånn virkelighet og en sånn type fordi ingen ville trodd på det.

– Så skjer det iblant at virkeligheten overgår fiksjonen, og det sitter en fyr med båndopptaker skjult i veggen – vet du hvordan han fikk den rollen han fikk?

– Nei, aner ikke. Derfor har vi prøvd å ta vare på den forvirringen og den mystikken som var rundt han, dramatisere alle spørsmålstegnene, på en måte, sånn at publikum skal få den samme «hva faen? «-feelingen som vi fikk.

– Lekkasjene fra Engen ble en stor sak den gangen?

– Ja, vi vet jo at det kom heftige lekkasjer fra denne møbelhandleren. Men hvordan fikk han de opplysningene han fikk og hva var motivet? Det er vanskelig å dramatisere disse hendelsene fra 1980 og på en eller annen måte komme til en konklusjonen at dette gjør de rett og slett ingenting med. Her måtte vi tråkke oss gjennom et landskap fullt av ubesvarte spørsmål og prøve å sette oss inn i en psykologi som fortsatt egentlig ikke går opp.

Pirrer nysgjerrigheten

Om «Makta» har stimulert folks interesse for politikk og historie synes Johan Fasting at det er fint. Helt siden starten har målet vært å nå den politiske nysgjerrige 25-åringen, som ikke har opplevd disse politikerne på ordentlig.

– Det er denne målgruppen som har vært øverst på prioriteringslisten over når vi tar valg om hva skal med og hva skal ikke skal med, ja. Og så håper vi at det vil trigge den som er litt politisk nysgjerrig, som ser på verden rundt seg og prøver å forstå hvordan alt funker. For det ligger jo en del svar på hvorfor verden ser ut som den gjør i dag i disse hendelsene fra 70- og 80-tallet, som vi har prøvd å formidle på en måte som vi synes er underholdende og tilgjengelig.

Selv er Johan Fasting veldig interessert i politikk.

– Jeg var veldig interessert før jeg begynte med «Makta» og har blitt enda mer interessert etter å ha jobbet med den. Dette handler om så mange ting i politikken som styrer virkeligheten vår i dag og som er vanskelige å ignorere, sier han og peker på at mye har endret seg med internett, at ungdom er blitt mer engasjerte.

– Fra jeg var sånn 18–19 år og opp til rundt 25, så hadde jeg egentlig ikke noe insentiv til å bli politisk interessert. Dette føler jeg er annerledes nå, med den generasjonen som vokser opp med internett. Nå er du bare nødt til å følge med fordi informasjonen kommer ustanselig fra alt som skjer i verden. Mens generasjonen før internett kunne tillate seg å være litt avsondret og liksom se en annen vei på de politiske tingene blir du nå tvunget til å prøve å forstå og ta stilling. Man får mange flere inntrykk. Det er en helt avgjørende forskjell.

Gjenkjennelig

«Makta» serien har jo fått priser og anerkjennelse langt uten for landets grenser og flere andre land ønsker å vise serien eller lage sin egen utgave.

– Er ikke historien om Arbeiderpartiet typisk norsk?

– Jeg tror man lett kan overføre disse hendelsene til andre land. Vi har allerede en tysk TV-kanal som vil ha den, og de ser nok Angela Merkel inn i en sånn setting. Og om du ser til Storbritannia og det som skjer med Labour-partiet der, er det veldig mange likheter mellom Reiulf Steen og Jeremy Corbyn, for eksempel.

Selv ser han også mange klare paralleller til dagens amerikanske maktkamp.

– Når jeg først gikk inn i materialet, så var min første tanke at jo, jeg kjenner disse greiene her, liksom. Her er Odvar Nordli som en slags Joe Biden, Gro som er Hillary, og Reiulf som er Bernie Sanders som kommer inn med litt for mye venstresideperspektiv. Og på en måte samler hele apparatet seg og bare dytter Joe Biden slash Odvar Nordli i front, sånn at han kan ta over og sikre sentrumspolitikken.

– Det er ingen Trump i dette sirkuset?

– Nei, vi sender inn Kåre Willoch, som er en langt mer fornuftig og sympatisk fyr enn Trump, så sånn sett er nordmenn heldige.

– Hva med Carl I. Hagen?

– Ja, han var med i et tidlig utkast av første episode, faktisk. Han har sin første dag på jobb under abortkvoteringen, i episode 1 der han holder et innlegg i Stortingssalen om at vi må passe på å ikke gi kvinner for mye frihet. Han kunne selvsagt fått en mer sentral rolle men han kommer mye senere enn det tidsvinduet vi viser.

[ Hekta på Makta? Her er bøkene du kan lese ]

Året som gikk

2023 har vært et år med krig og store utfordringer, både hjemme og ute i verden.

– Kunne dere ha laget en tilsvarende serie om norsk politikk i inhabilitetsåret 2023?

– Ja, det kunne vi sikkert. Men vi kommer ikke til å gjøre det, så der er det fritt fram for andre, smiler han.

[ Hvem er hvem i «Makta»? ]

[ Anmeldelse av Makta: Veldig underholdende og veldig godt laget. Og godt jugd (+) ]

[ Robert Steen kommenterer «Makta»: – Hva skal folk tro på? ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen