«Makta»: – Brunvand sto til slutt i en enorm skvis

– Han ble som redaktør gjort til en aktør da han egentlig bare prøvde å gjøre jobben sin, sier Lysholm, selv mangeårig Dagsavisen-redaktør og nå sjefredaktør i Avisa Oslo, som fikk en lengre prat med Per Brunvand om hendelsen bare måneder før han døde i 2015.

Da gikk de to opp historiske linjer sammen med Arne Strand i Dagsavisen-kantina i Grubbegata, i en samtale og diskusjon som varte i nærmere tre timer.

I siste episode av NRK-serien «Makta» dreier maktkampen i Arbeiderpartiet seg om da statsminister Gro Harlem Brundtland overtok ledervervet i partiet etter Reiulf Steen i 1981. Vi får se redaktør Per Brunvand i Arbeiderbladet, som Dagsavisen het den gang, bli innkalt til et møte med en sykehusinnlagt Einar Gerhardsen. Forhindret fra å stille på landsmøtet, krever landsfaderen å få talen sin på trykk, og setter i gang med å diktere. Han går direkte og knallhardt ut mot partileder Reiulf Steen og gjør det klart at han bør trekke seg og la Brundtland ta over.

– Det var tenkt som et innlegg og ikke som et intervju, slik jeg har forstått det. Som serien også viser, ga Brunvand beskjed til Gerhardsen om at det likevel måtte gjøres en rekke vurderinger før en eventuell publisering, og at Gerhardsens ord blant annet krevde at Reiulf Steen fikk tilbud om samtidig imøtegåelse. Det var en undertone i det møtet, men jeg tror at Gerhardsen bare så på Arbeiderbladets debattspalter som et organ for ytring på lik linje med landsmøtet. For selv om partiet og den partieide avisa var i samme hus den gangen, bare i forskjellige etasjer, skal det egentlig ha vært ganske vanntette skott mellom parti og presse, forteller Lysholm.

Likevel endte redaktør Brunvand opp som en slags syndebukk da Steen selv valgte å trekke seg under landsmøtet.

– Jeg har inntrykk av at han var utsatt for et sinnssykt press den gangen, og han klarte vel aldri helt å legge den saken bak seg. Martin Kolberg adresserte jo også en unnskyldning for den episoden på vegne av partiet til Pers båre i begravelsen, påpeker Lysholm, som skrev følgende minneord om Brunvand da han døde i 2015.

Våknet til VG-oppslag

I siste «Makta»-episode får vi se Brunvand oppsøke Steen, presentere ham for hva Gerhardsen har sagt og tilby samtidig imøtegåelse. Steens karakter blir svært opprørt og mener seg forsøkt presset til å gå av som partileder. For Gerhardsen har sagt at han trekker innlegget dersom Steen trekker seg som leder.

– Presseetisk og redaktørfaglig gjorde Brunvand helt rett da han ga Reiulf Steen litt tid til å tenke seg om før han ga et eventuelt tilsvar. Han tok kontakt med Steen for hans skyld og ikke for å presse ham. Så gikk han og la seg den kvelden, i den tro at Steen ville komme tilbake til ham om et par dager. I stedet våknet han til et VG-oppslag om at han selv skulle ha forsøkt å presse Steen. Brunvand ble som redaktør gjort til en aktør da han egentlig bare prøvde å gjøre jobben sin. Jeg har heller aldri oppfattet at han hadde sterke meninger om hvem som burde være partileder. Det var viktigere for ham å være redaktør enn å bli del av en maktkamp, slik jeg forsto ham. Det var aldri hans intensjon å presse Steen, mener Lysholm.

Ti år senere, i 1991, gikk Brunvand av som redaktør.

I et minneord i Dagsavisen etter Brunvands død i 2015, ble det referert til hva han skrev i sin memoarbok «Mot deadline», da redaktørepoken var over: «Mange har spurt meg om jeg følte bitterhet da jeg forlot redaktørkrakken i Arbeiderbladet. Jeg følte en enorm lettelse. Ansvaret var tungt i de 16 årene. Men gleden var heldigvis større. Jeg opplevde årene i Arbeiderbladet som sammenhengende meningsfylte dager».

Også overfor Lysholm og Strand, på besøk i Dagsavisen i 2015, var Brunvand klar på at det var harde tak i partipressen den gang.

– Han fortalte at det var tøft å stå i. Per Brunvand sto til slutt i en enorm skvis og fikk kjenne på hvor vanskelig det kunne være å ha redaktøransvaret for en avis som var eid av et parti. Han var tydelig overfor meg på at det var et veldig vanskelig møte med Steen da han la fram hva Gerhardsen hadde sagt. Det var direkte tale og harde ord, forteller Lysholm.

[ Anmeldelse: «Makta, del to»: En av årets beste serier er her alt (+) ]

Kjempet for et eierskifte

Brunvand brukte også sine siste år i redaktørstolen på å gjøre veien mellom parti og avis enda lengre. Han ville sikre avisas uavhengighet.

– Han mente at en stor sosialdemokratisk avis måtte være eid av et stort kommersielt konsern, og var den som kjempet hardt for å få solgt avisa til Schibsted. Oppkjøpet strandet på motstand fra Oslo Ap og A-pressen. Da gikk han også av, forteller Lysholm.

Han fikk en signert utgave av Brunvands bok da de møttes i 2015.

– Jeg leste boka rett etter møtet med Per, men fikk aldri diskutert Gerhardsen/Steen-saken med ham igjen. Jeg skulle ønske jeg fikk sjansen til å ha en ny samtale med Brunvand etter at jeg hadde lest boka, hvor han bruker mye plass på å fortelle sin versjon av episoden. Han beskriver i boka ganske presist hva som skjedde, og følte at Gerhardsen ba om ting han ikke kunne be om, refererer Lysholm, og legger til:

– Det må være sagt: Det finnes vel ingen norsk redaktør som ikke ville vært interessert i det Gerhardsen hadde å si fra sykesenga. Det var jo åpenbart en nyhet, og med klar tale i tillegg. Som episoden fra sykehuset viser, skjønte Brunvand håndverket sitt godt. Likevel ble det et spenningsmoment da Gerhardsen, riktig nok pensjonist, insisterte og dikterte. Det var jo Reiulf Steen som var partileder, poengterer Lysholm.

Han er ikke i tvil om at Brunvands intensjoner med å tilby Steen samtidig imøtegåelse var basert på presseetiske hensyn.

– Selv om så å si alle redaktørene i Dagsavisens historie kjempet for kvinner og kvinners rettigheter, og det lå i avisas DNA å kjempe for en kvinnelig statsminister, tror jeg likevel ikke at Per Brunvand var en spiller i den prosessen, sier Lysholm.

Om den fakta- og fiksjonsblandede serien «Makta», som han følger med stor interesse, sier Lysholm til slutt:

– Jeg synes den er fantastisk morsom og veldig bra laget, og har jo møtt noen av aktørene. Jeg har inntrykk av at kjernen i fortellingen om Brunvand og Gerhardsen er ganske ryddig framstilt. Men en ganske uvesentlig detalj er helt bakvendt: Arvid Jacobsen, framstilt som kjederøyker i «Makta», og som tok over som Arbeiderbladet-redaktør etter Brunvand, var i virkeligheten en av de sterkeste antirøykerne. Han ville ha røykfrie redaksjonslokaler og kjørte konkurranser for å få folk til å slutte.

– Men først og fremst forteller «Makta» historien om et parti og en avis som har møtt store brytningspunkter hele veien, slutter Lysholm.

[ Alt forklart: Hvem er hvem i «Makta»? ]

---

Fakta om «Makta» på NRK

TV-serie i 12 episoder som handler om maktkamp i Ap på 1970- og 1980-tallet, skapt av Johan Fasting, Kristin Grue og Silje Storstein.

Produsenter for serien er Vilje Kathrine Hagen i Motlys og Camilla Brusdal i Novemberfilm.

Premiere på del 1 på NRK 1 og NRK TV 29. oktober 2023. To episoder av del 2 er vist på TV-skjermen hittil i januar.

---

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen