XXL-sjefen går på dagen
Freddy Sobin er ferdig som sjef i XXL med umiddelbar virkning, opplyser selskapet. Sportsutstyrskjeden har over flere år slitt med økonomien.
Nyheten kommer kort tid etter at britiske Frasers Group sikret seg full kontroll over XXL i forrige uke, da storeierne Altor og Ferd kastet kortene. Planen er å ta selskapet av børs.
Sobin, som har vært toppsjef siden 2022, erstattes av Nicolas Fox på midlertidig basis.
– Fox har mer enn 18 års erfaring fra ulike lederstillinger innen detaljhandel og sportsbransjen, sist som administrerende direktør i Sports Directory, opplyser XXL i en børsmelding onsdag kveld.
Det står ingenting i meldingen om hvorfor Sobin går av.
– Sobin har ingen kommentarer til saken, skriver XXLs kommunikasjonsdirektør Jan Christian Thommessen i en SMS til E24.
Sports- og friluftslivskjempen varslet i slutten av mai at de på nytt hadde behov for påfyll av penger etter turbulente år.
(NTB)
Hetebølge kan slå ut Europa i juni
Innbyggere og turister sør i Europa kan vente intens varme i ukene som kommer. I blant annet Spania og Portugal er det så langt varslet opptil 42 grader.
Varmen som kommer nå, rammer blant annet den sørlige regionen Andalucia i Spania. De første dagene er det ventet 42 grader i byene Córdoba og Sevilla, skriver den meteorologiske nettsiden WXCharts. Det samme gjelder kystbyen Faro som ligger sør i Portugal, her fryktes det 41 grader når vi nærmer oss midten av juni, skriver den britiske avisen Daily Express.
– Denne varmen vil holde seg i hvert fall til midten av juni. Foreløpig er det ikke noe i våre prognoser som viser at det vil bli kjøligere, sier meteorolog Marit Berger ved Meteorologisk institutt til NTB.
– Hetebølge er noe vi må vente oftere på grunn av klimaendringene, sier hun.
I Spania opplevde man temperaturer på rett under 40 grader flere steder allerede i mai. Myndighetene har sendt varmevarsel som gjelder Sevilla-regionen, om at man må passe på spesielt barn og personer med svekket helse.
I byen Cádiz, som ligger på atlanterhavssiden, ble det notert en varmerekord på 24,4 grader den 30. mai. Det er 10 grader over det som er normalen, ifølge det spanske meteorologiske instituttet AEMET. Årsaken er varm vind fra nordlige Afrika.
Nordmenn som skal ut på reise til Sør-Europa, bør følge med på advarsler og meldinger fra myndighetene i landet man skal til.
I tillegg til at heten har rammet land i Vest- og Sør-Europa som Spania, Italia, Hellas og Balkan, strekker varmen seg også østover. Blant annet er det høye temperaturer i deler av Ukraina og Russland.
Mange drept i israelsk angrep mot skole i Gaza
Minst tolv mennesker er drept i et israelsk angrep mot en skole som huser internt fordrevne i Khan Younis sør i Gaza, ifølge det palestinske sivilforsvaret.
– Minst tolv mennesker ble drept, blant dem flere barn og kvinner, i et israelsk droneangrep mot telt med internt fordrevne i dag morges, sier det palestinske sivilforsvarets talsmann Mahmud Bassal.
Ifølge Al Jazeeras kilder ble minst 18 mennesker drept i angrepet. Minst åtte andre ble drept i andre israelske angrep i Gaza mandag morgen, melder TV-stasjonen.
Øyenvitner til angrepet forteller til BBC at to telt i skolegården ble truffet.
Flere hundre palestinere som har flyktet fra al-Amal-nabolaget sentralt i Khan Younis, har søkt tilflukt på skolen etter at den israelske hæren tirsdag slapp løpesedler og varslet nye angrep mot Gazas nest største by.
Israel gjennomførte onsdag omfattende luft- og artilleriangrep mot byen og hevder angrepene er rettet mot Hamas-soldater.
Den israelske hæren har ikke kommentert onsdagens angrep mot skolen.
Over 54.500 palestinere er drept og nærmere 125.000 er såret i israelske angrep siden oktober 2023, og flertallet av de drepte er barn og kvinner, ifølge palestinske helsemyndigheter.
Det tilsvarer i gjennomsnitt 90 drepte hver eneste dag og inkluderer ikke tusenvis av savnede som antas å ligge begravd i ruinene av bombede bygninger.
Varmeste våren noensinne på Østlandet og i Agder
Vårsesongen ble ekstremt varm i store deler av Sør-Norge. For landet som helhet endte våren 1,6 grader over normalen og var den nest varmeste siden 1901.
De to regionene Østlandet og Agder – samt ti fylker (etter gammel inndeling) satte nye varmerekorder for våren, ifølge en ny rapport fra Meteorologisk institutt.
Østlandet endte 2,6 grader over normalen, men Agder var 2,4 grader over. Begge slo sine tidligere rekorder, som ble satt i fjor.
Normalen er gjennomsnittstemperaturen i perioden 1991- 2020.
For landet som helhet endte våren 1,6 grader over normalen. Det gjør den til den nest varmeste som er registrert siden målingene startet i 1901.
– De fem varmeste vårsesongene vi har registrert har alle kommet etter år 2000, sier Ketil Tunheim, klimaforsker ved Meteorologisk institutt.
Av de ti fylkene som satte nye varmerekorder for våren, skiller Buskerud seg ut med 2,9 grader over normal. Forrige rekord var 1,8 grader over normal og ble satt i 2014.
– Buskerud har slått rekorden sin med over en grad. Vi regnet på nytt for å være helt sikre, og et så stort sprang har jeg ikke sett før i en sesongrekord, forklarer Tunheim.
De øvrige ni fylkene er: Akershus (2,4 grader over normal), Oslo (2,3), Hedmark (2,6), Oppland (2,4), Vestfold (2,2), Aust-Agder (2,5), Vest-Agder (2,3) og Hordaland (2,3).
I Troms, Finnmark og Nordland nord for Bodø var temperaturen mot normalen.
(NTB)
Storbritannia får unntak fra Trumps doble stål-toll
President Donald Trump trapper opp handelskrigen med omverdenen og har doblet tollsatsene på importert stål og aluminium til hele 50 prosent.
De nye tollsatsene trådte i kraft klokka 6 onsdag morgen og øker spenningen mellom USA og sentrale handelspartnere.
Tollsatsene på stål og aluminium heves fra 25 til 50 prosent, noe som ifølge Trump vil beskytte amerikansk stål- og aluminiumproduksjon.
Stål og aluminium fra Storbritannia er unntatt og vil fortsatt ha en toll på 25 prosent, takket være en handelsavtale som nylig ble inngått, opplyser Det hvite hus.
USA var i fjor verdens største importør av stål fra EU og importerte også store mengder fra Canada, Brasil og Mexico.
At USA eksporterer mer stål til Mexico enn de importerer gjør den høye tollen helt meningsløs, sier landets økonomiminister Marcelo Ebrard.
Tyskland er en av de ti største eksportørene til USA, som er det viktigste salgsmarkedet for den europeiske stålindustrien.
– Vi må snarest mulig komme fram til en forhandlingsløsning, for tiden er nå i ferd med å renne ut, sier Tysklands økonomiminister Katherina Reiche.
Mesteparten av aluminiumen USA importerer, kommer fra Canada, De forente arabiske emirater, Kina og Sør-Korea.
Det er lite sannsynlig at amerikanske produsenter over natten vil være i stand til å dekke den hjemlige industriens etterspørsel, og høyere toll vil derfor gjøre det mer kostbart å produsere en rekke produkter i USA.
Det er fortsatt uklart hvordan EU vil reagere på det siste tiltaket, som ble annonsert av Trump i helgen.
EU-kommisjonen har «beklaget sterkt» Trumps beslutning og advart om at «det undergraver de pågående forsøkene på å komme fram til en forhandlingsløsning» med USA.
– Vi må holde hodet kaldt og alltid vise til at slike tollsatser ikke er i noens interesse, sier Frankrikes handelsminister Laurent Saint-Martin.
EUs handelskommissær Maros Sefcovic og USAs handelsrepresentant Jamieson Greer skal etter planen møtes i Paris onsdag.
(NTB)
Omstridt organisasjon stanset matutdeling i Gaza
Omstridte Gaza Humanitarian Foundation (GHF) stanser inntil videre utdelingen av mat i Gaza og advarer palestinere mot å oppsøke sentrene de har opprettet.
En talsmann for Gaza Humanitarian Foundation (GHF), som i samarbeid med Israel og USA har delt ut mat ved sentre som er opprettet i israelskokkuperte områder i Gaza, opplyser at deres senter i Rafah holder stengt onsdag.
Dette som følge av «oppussing, omorganisering og effektivisering», heter det.
GHF opplyser videre at driften vil bli gjenopptatt torsdag, og at de er i samtaler med den israelske hæren for å styrke sikkerheten rundt sine utdelingssteder.
Den israelske hæren bekreftet stengingen og advarer palestinere mot å ferdes på veier som fører til distribusjonssentrene. Veiene «anses som kampsoner», advarer hæren.
Tirsdag ble 27 mennesker ifølge Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) drept da de forsøkte å ta seg fram til ett av sentrene utenfor Rafah sør i Gaza, og søndag skal 31 mennesker ha blitt drept samme sted.
Drapene har utløst sterk internasjonal kritikk.
Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) kalle drap på sivile i matkø for «totalt uakseptabelt», og det samme gjør FNs generalsekretær António Guterres. Begge krever uavhengig gransking.
Israel innrømmet tirsdag at soldatene åpnet ild mot personer rundt 500 meter fra matutdelingen og begrunnet dette med at de nærmet seg på en måte «som utgjorde en trussel».
GHF, som består av en gruppe amerikanske leiesoldater, tidligere CIA-ansatte, militære og hjelpearbeidere, sier at de ikke har noe å gjøre med det som skjer utenfor senteret de driver.
– Vi kontrollerer ikke området utenfor våre distribusjonssteder og den umiddelbare omgivelsen, og vi har ingen kunnskap om den israelske hærens aktiviteter utenfor vårt perimeter, het det i en uttalelse fra organisasjonen tirsdag.
– Vi er kjent med at den israelske hæren undersøker om et antall sivile ble skadet etter å ha beveget seg utenfor den utpekte sikre korridoren og inn i en lukket militær sone, het det videre.
FN og hjelpeorganisasjoner er sterkt kritiske til GHFs matutdeling og mener den Israel-støttede operasjonen er et brudd på humanitære prinsipper.
Det samme mener GHFs tidligere leder Jake Wood. Han trakk seg kort tid før matutdelingen i Gaza startet for en drøy uke siden.
En sterkt høyreorientert evangelisk prest, amerikanske Johnny Moore, har nå overtatt som sjef for GHF.
FNs sikkerhetsråd skal onsdag stemme over et resolusjonsforslag som er fremmet av de ti valgte medlemslandene i rådet, og som krever «en øyeblikkelig, betingelsesløs og permanent våpenhvile i Gaza, som respekteres av alle parter».
Den forrige våpenhvilen, som trådte i kraft trådte i kraft 19. januar, ble brutt av Israel som gjenopptok angrepene 18. mars.
Resolusjonsutkastet krever også at Israel opphever alle restriksjoner på nødhjelpsleveranser til Gaza og lar FN og hjelpeorganisasjoner stå for utdelingen.
Dersom resolusjonen skal bli vedtatt, kreves det at minst ni av sikkerhetsrådets 15 medlemsland stemmer for og at ingen av de fem faste medlemslandene – USA, Kina, Russland, Storbritannia og Frankrike – benytter seg av vetoretten.
Det er imidlertid ventet at USA vil nedlegge veto mot resolusjonen, slik landet vanligvis gjør når det fremmes resolusjoner som er kritiske til Israels okkupasjon og krigføring.
Møtet med avstemningen ventes å finne sted klokka 22 norsk tid onsdag.
(NTB)
Storbritannia lover å levere 100.000 droner til Ukraina
Storbritannia kunngjorde onsdag at landet skal levere 100.000 droner til Ukraina innen utgangen av april 2026.
Det er ti ganger så mange som de tidligere hadde lovet å levere, og begrunnes med at droner har endret måten kriger føres på.
Storbritannia er blant Ukrainas mest lojale vestlige støttespillere og ønsker å lære av Kyivs erfaringer fra den over tre år lange kampen mot den russiske invasjonen, der droneteknologi vist seg å være avgjørende.
Dronepakken, verdt 350 millioner pund (rundt 4,8 milliarder kroner), inngår i en større militær støttepakke på totalt 4,5 milliarder pund.
Forsvarsminister John Healey vil offentliggjøre planene på et møte i Ukraina-kontaktgruppen for forsvar i Brussel, som arrangeres i samarbeid med Tyskland og samler representanter fra 50 land.
– Storbritannia øker støtten til Ukraina ved å levere hundretusener av droner i år, og vi har nådd en viktig milepæl med leveringen av kritisk artilleriammunisjon, uttalte Healey før møtet.
I tillegg til droneleveransene melder Storbritannia at landet siden januar har fullført leveransen av 140.000 artillerigranater til Ukraina. Videre skal ytterligere 247 millioner pund brukes på opplæring av ukrainske styrker i år.
(NTB)
Beordrer navneskifte for marinefartøy oppkalt etter skeivt ikon
USAs forsvarsminister Pete Hegseth har gitt ordre om at et marinefartøy som er oppkalt etter den drepte skeive politikeren Harvey Milk, skal omdøpes.
Ordren fra Hegseth svarer til hans uttrykte ambisjon om å skape en ny «krigerkultur» i USAs væpnede styrker.
CBS News sier at marinen også vurderer å endre navn på to skip som er oppkalt etter USAs første svarte høyesterettsdommer Thurgood Marshall og den liberale kvinnelige høyesterettsdommeren Ruth Bader Ginsburg.
Demokratenes tidligere leder i Representantenes hus, Nancy Pelosi, kaller ordren en «skammelig, hevngjerrig utvisking av dem som kjempet for å bryte ned barrierer for alle som trodde på den amerikanske drømmen».
Harvey Milk var en av USAs første åpent homofile politikere og ble drept i et attentat sammen med San Franciscos ordfører George Moscone i 1978. Han tjenestegjorde som dykker i marinen i en tid da det var forbudt å være homofil i USAs militære.
USNS Harvey Milk er et 277 meter langt fartøy for bunkring av marinefartøyer. Skipet ble døpt i en seremoni i 2021, der daværende marineminister Carlos Del Toro deltok.
Siden han ble president, har Donald Trump gitt ordre om at transpersoner skal fjernes fra de væpnede styrkene og at programmer for mangfold, rettferdighet og likhet skal avvikles.
(NTB)
Elon Musk langer ut mot Donald Trump
Teknologimilliardæren Elon Musk langer ut mot president Donald Trumps budsjettplan. Han omtaler den som en «motbydelig vederstyggelighet».
– Jeg beklager, men jeg klarer ikke å holde ut lenger, skriver Musk på X, få dager etter at han avsluttet sin periode som en av Trumps nærmeste rådgivere.
– Denne massive, opprørende og fleskete utgiftsplanen fra Kongressen er en motbydelig vederstyggelighet. De som stemte for den, burde skamme seg. Dere vet at dere gjorde noe galt. Dere vet det, skriver han.
Det hvite hus forsvarte på sin side planen.
– Presidenten vet allerede hva Elon Musk mener om denne loven, det endrer ikke hans oppfatning. Dette er én stor, flott lov, og han står fast ved den, sa pressesekretær Karoline Leavitt til journalister.
(NTB)
Enighet om turistskatt for cruiseskip
Partiene er enige om å vedta en ny lov som gir kommuner med stor belastning fra reiselivet en mulighet til å innføre et besøksbidrag, opplyser de i en pressemelding.
– Vi har blitt enige om en treffsikker modell for besøksbidrag for områder med særlige utfordringer – som Tromsø-regionen og Lofoten, opplyser Erling Sande (Sp).
Campingturister slipper avgiften, mens cruiseskip får avgiften, ifølge Sande.
– Vi har skjermet campingvogner og fritidsbåter for å stimulere til at turister bruker campingplasser og gjestehavner istedenfor å fricampe, sier Sande.
Regjeringens foreslåtte turistskatt ble vraket da næringskomiteen diskuterte saken forrige uke. De gikk i stedet for inn for en skatt for cruiseturister.
Denne uken behandles saken om turistskatt, også kalt besøksbidrag, i Stortinget.
I november i fjor la regjeringen fram forslaget om at kommunene kan få mulighet til å innføre en turistskatt på inntil 5 prosent på overnatting. Forslaget har møtt kraftig motstand i reiselivsnæringen og hos deler av opposisjonen på Stortinget.
Forrige uke ble altså forslaget snudd opp ned under komitébehandlingen.
– Vi er glade for at vi har fått på plass en nasjonal løsning som er frivillig, målrettet og ansvarlig. Dette er en seier for både lokalsamfunn og natur, sier Rune Støstad (Ap).
Kommunene må dokumentere reelt press på fellesgoder og infrastruktur for å få innføre besøksbidraget. Flere andre kriterier må også oppfylles. Ordningen skal evalueres etter tre år.
(NTB)
Enormt område gjennomsøkes i Madeleine McCann-saken
Et stort område på Algarve-kysten i Portugal gjennomsøkes i etterforskningen av Madeleine McCann-forsvinningen. Både tysk og portugisisk politi er på plass.
Politiet bruker blant annet georadar i søket, sier en kilde som deltar i aksjonen. Vedkommende omtaler området som gjennomsøkes, som «vidstrakt».
Søket skal pågå fram til fredag. Bilder fra stedet viser en rekke politibiler og brannbiler som kjører ned en grusvei i et område i Lagos.
Den britiske treåringen Madeleine McCann har vært savnet i 18 år.
Hun forsvant fra sengen sin mens hun var på ferie med familien i Praia da Luz i Lagos, sør i Portugal, 3. mai 2007.
Søket som nå pågår, kan være det største siden 2008. Portugisisk politi henla da saken etter at de tidligere samme år erklærte McCanns foreldre Kate og Gerry McCann som mistenkte i saken, men uten å sikte dem. Politiet har senere beklaget til foreldrene for måten de etterforsket saken på og hvordan de behandlet foreldrene.
Britisk politi gjenopptok så etterforskningen av saken i 2011. I 2020 kom tyske Christian Brückner i politiets søkelys. Han er nå hovedmistenkt i saken og soner for tiden en sjuårig fengselsstraff i Tyskland for å ha voldtatt en 72 år gammel kvinne i Portugal i 2005.
Det er tysk politi som etterforsker saken og som nå har bedt om bistand fra sine portugisiske kolleger til å gjøre nye søk.
Tyske etterforskere har siden 2020 sagt at de er overbevist om at den britiske jenta er død, og de har også uttalt at de mener det finnes «konkrete bevis» på at Brückner drepte treåringen. Han nekter selv for å ha noe med saken å gjøre,
I mai 2023 ble det gjort søk i en innsjø nær feriestedet der McCann forsvant. Den gang var søket resultatløst.
(NTB)
OECD spår lavere økonomisk vekst som følge av tollkrig
OECD reduserer sitt anslag for vekst i verdensøkonomien fra 3,1 til 2,9 prosent i år som følge av tollkrigen USAs president Donald Trump har innledet.
Tollkrigen vil ramme USA enda hardere, spår Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). I år vil amerikansk økonomi bare vokse med beskjedne 1,6 prosent, lyder deres prognose.
I mars i år lød prognosen for amerikansk økonomi på 2,2, prosent vekst.
I mars nedjusterte OECD sin prognose for vekst i verdensøkonomien fra 3,3 til 3,1 prosent i 2025. Også da viste organisasjonen til stor usikkerhet som følge av Trumps økonomiske politikk.
Beskjeden vekst
Neste år vil verdensøkonomien trolig vokse med beskjedne 2,9 prosent, lyder OECDs vurdering.
– De globale utsiktene blir stadig mer utfordrende, konstaterer organisasjonens økonomer.
De viser til «betydelige økninger» i handelsbarrierer, et strammere finansmarked, lavere forretnings- og forbrukertillit og økt politisk usikkerhet. Alt dette vil ha «markert negative effekter på veksten» dersom det vedvarer, heter det.
Tirsdag og onsdag holder OECD-landene ministermøte i Paris, og det ventes at amerikanske og EU-forhandlere vil møtes på sidelinjen for å diskutere Trumps siste trussel om å innføre 50 prosent toll på varer fra EU.
– For alle, inkludert USA, er det beste alternativet å sette seg ned og komme til enighet, sier OECDs sjeføkonom Alvaro Pereira.
Dystert i USA
Ifølge Pereira er utsiktene spesielt dystre for amerikansk økonomi dersom ikke Trump endrer kurs.
Neste år venter OECD at veksten i USA bremser ytterligere opp og blir på 1,5 prosent.
Foruten tollsatser som nå er på det høyeste siden 1938, viser OECD til flere andre faktorer som vil bidra til dette.
– Høy økonomisk politisk usikkerhet, en betydelig nedgang i netto innvandring og en betydelig reduksjon i den føderale arbeidsstyrken, påpeker de.
Lavere inflasjon
Inflasjonen ventes å falle til 3,6 prosent i G20-landene i år og til 3,2 prosent neste år, men USA er «et viktig unntak», spår OECD.
Inflasjonen i USA ventes å øke til nærmere 4 prosent i år og vil dermed være dobbelt så høy som den amerikanske sentralbankens inflasjonsmål på 2 prosent.
Kina og Japan
OECD reduserer også sin vekstprognose for Kina og anslår at kinesisk økonomi i år vil vokse med 4,7 prosent, ikke 4,8 prosent som anslått i mars.
Japan kan trolig bare forvente en vekst på 0,7 prosent, ikke 1,1 prosent som OECDs forrige prognose lød på.
Svak europeisk vekst
Også i eurosonen blir veksten svært beskjeden i år, trolig på 1 prosent.
I Tyskland, som er Europas største økonomi, forventer OECD en vekst på 0,4 prosent i år, og det er uendret fra prognosen i mars.
Neste år vil tysk økonomi trolig vokse med 1,2 prosent, tror OECD.
– Det er risiko for at proteksjonisme og usikkerhet rundt handelspolitikken vil øke ytterligere og at flere handelsbarrierer kan bli innført, tror Pereira.
Kirkens Nødhjelp har fått ny sjef
Anne Cecilie Kaltenborn starter jobben som generalsekretær i Kirkens Nødhjelp denne uka.
– Rettferdighet går aldri av moten, og selv om det kan være vanskelig å se det nå, henger verden fortsatt sammen, sier Kaltenborg.
– Det finnes rom for handling, for å fremme rettferdighet og lindre nød. Det er dette jeg vil bruke kreftene mine på nå, legger hun til.
Den nye generalsekretæren var tidligere generalsekretær i Leger Uten Grenser Norge fra 2012 til 2015 under ebolautbruddet i Vest-Afrika. Hun har også vært statssekretær under helseminister Ansgar Gabrielsen (H). I dag kommer hun fra jobb som direktør i NHO Service og Handel.
(NTB)
Medvedev: Russland er ikke interessert i kompromisser
Nestlederen i Russlands nasjonale sikkerhetsråd, Dmitrij Medvedev, sier Russland er ute etter seier, ikke kompromisser, i fredssamtalene med Ukraina.
– Istanbul-samtalene har ikke kommet i stand for å inngå et kompromiss om fred på andres vrangforestillte vilkår, men for å sikre vår raske seier og fullstendig ødeleggelse av det neo-nazistiske regimet, sier Medvedev på Telegram.
Russland kommer til å svare på helgens ukrainske droneangrep mot flybaser, lover han videre.
– Gjengjeldelse er uunngåelig, sier Medvedev.
Medvedev var president i Russland fra 2008 til 2012 og tok da over som statsminister, en post han hadde til 2020.
Nederlands regjering falt – Wilders trakk sitt parti
Det nederlandske ytre høyre-partiet PVV forlater regjeringen, bekrefter partileder Geert Wilders på X.
– Ingen avtale om våre asylplaner. Ingen justeringer. PVV forlater koalisjonen, skriver Wilders på X.
Etter at PVV ble størst i det nederlandske valget i 2023, dannet partiet regjering sammen med høyreliberale VVD, antikorrupsjonspartiet NSC og bondepartiet BBB. Regjeringen fikk den partiløse tidligere embetsmannen og etterretningssjefen Dick Schoof som statsminister, og Wilders ble ikke selv minister.
Vil stenge grensene
Den siste tiden har det imidlertid vært stor krangel i regjeringen om innstramming av asylpolitikken, og nå resulterer det altså i at regjeringen faller. Wilders' kampsak har vært «den strengeste asylpolitikken noensinne», og nå mener han at det ikke går raskt nok med å innføre den.
I mai krevde han rask handling for å få stengt nederlandske grenser for asylsøkere. Politiske analytikere og jurister mente planene hans var både urealistiske og ulovlige, og så på det som et forsøk på å framprovosere regjeringens fall.
Et krisemøte tirsdag morgen varte knapt en halvtime før Wilders kom med kunngjøringen. Hans statsråder forlater regjeringen.
– Uansvarlig
De andre partilederne sier til den offentlige kringkasteren NOS at de er svært misfornøyd med Wilders' beslutning.
– Jeg er veldig sint. Det er uansvarlig. Han sitter med alle kortene, og likevel trykker han på stoppknappen, sier BBB-leder Caroline van der Plas.
– Igjen velger Wilders egne interesser foran landets interesser, sier VVD-leder Dilan Yesilgöz.
Også de fleste opposisjonspartiene uttrykte skuffelse over regjeringens fall.
Kort tid til Nato-toppmøte
Schoofs regjering satt kun i elleve måneder. Nederland skal være vertskap for Nato-toppmøtet i Haag om få uker. Det er uklart om det blir nyvalg, men om det skulle bli tilfelle, er det i så fall Nederlands tredje valg på litt over fire år.
PVV og Wilders er fortsatt i førersetet på meningsmålingene, men det er langt jevnere enn det var ved valget i 2023 – da PVV fikk 37 av 150 mandater og endte nær åtte prosentpoeng foran nærmeste motstander. VVD og venstrepartiet GL-PvdA ligger tett opptil PVV. Imens har de to siste partiene i koalisjonen – NSC og BBB – nærmest kollapset.
Eldre skipsflåte gir flere ulykker til sjøs
Antallet maritime ulykker har økt med 42 prosent de seks siste årene, viser en ny rapport fra DNV. Eldre skip får skylden.
Den globale skipsflåten har økt med 10 prosent, mens antall ulykker har økt med 42 prosent, ifølge en ny rapport fra DNV.
Maskinskader og maskinhavari er de vanligste hendelsestypene i de ti årene rapporten tar for seg. I 2024 sto denne typen skader for 60 prosent av alle tilfeller.
– Da fraktratene steg i 2024 grunnet økt transportmengde, valgte mange redere å skyve på utfasingen av eldre fartøy, noe som øker risikoen for mannskap, last og miljøet. Sektoren må vise handlekraft hvis vi skal greie å styrke sikkerheten, sier administrerende direktør Knut Ørbeck-Nilssen i DNV Maritime.
Rapporten viser også at antallet brann- og eksplosjonshendelser har økt i perioden, med de fleste ulykker blant passasjerskip og ferger.
Kollisjoner, grunnstøtinger og forlis ble redusert med 26 prosent fra 2014 til 2024.
(NTB)
Portrett
Smil og vrede
Der kommer Erling Borgen. Nå blir det helvete. Og eventuelt en kanin opp av hatten.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Erling Borgen smiler som en utstoppet krokodille mot fotografen. Forteller at han er luta lei av å se så sinna ut bestandig. Men med sin buldrende røst, ruvende framtoning og hang til å true med nye bokutgivelser hver gang noe eller noen går han imot, ser han nesten enda skumlere ut når han er blid. Legg til at han senest forrige helg stakk 16 sverd i sin profilerte teatersjefkone, og du aner profilen av en splittet personlighet. Det skal vi komme tilbake til. Først må vi gjennom et hav av krig og elendighet, for når du først skal snakke med Erling Borgen så er det nok av temaer å ta opp.
– Jeg pleier å si at jeg er blitt en reisende i død, mord og elendighet, sier han og slapper av i munnvikene.
– Men det er lov å være blid?
Han ler så det klirrer i vindusrutene og flagget på toppen av nærmeste nabo, Slottet, vaier i brisen fra hans malmfulle røst.
– Det er helt avgjort lov å være blid. Det er ikke sånn at jeg går rundt og er forbanna hele tida. Og nå er jeg blitt så lei av å se det sure trynet mitt på bilder og i TV-ruta at jeg insisterer på å smile på nesten alle bilder.
Borgen byr på ferdigsmurte croissanter og kaffe på kontoret i Henrik Ibsensgate. Lokalene deler han med noen av landets dyktigste tegnere. Innredningen er maksimalistisk: på veggene henger kunst fra Chile og Argentina, innrammede priser og utmerkelser og en militærjakke fra kulturrevolusjonen i Kina. Langbordet han bruker som skrivebord er pyntet med perlebroderte duker fra Burma og Haiti, som trassig forsøker å gi et hjemmekoselig preg til tross for stabler med dokumenter. Med jobb på Lillehammer og Oslo, og kona på jobb i Bergen, har han beholdt en leilighet i Oslo. Men mesteparten av tida tilbringes på kontoret. Det forklarer kubbelys og nips.
Les Erling Borgen på Nye Meninger!
Sist han ble forbanna var i forrige uke. Nyheten om filmregissøren Ulrik Imtiaz Rolfsen som fikk politirazzia i sitt hjem fikk det til å koke i den prisbelønte og erfarne dokumentaristen. Dette er tematikk som treffer han midt i hjertet, og nå snakker han med utestemme:
– Den kortsiktige reaksjonen på det Ulrik Imtiaz Rolfsen opplevde bør være at Stortingets kontrollorgan for sikkerhetstjenesten, det såkalte EOS-utvalget – må tre i aksjon og ta affære. Jeg er forbauset over at så få politikere har reagert, sier han. Om det var han som hadde fått PST på døra skulle det blitt en annen dans.
– Jeg skjønner veldig godt at Rolfsen ble overveldet og usikker. Hadde de kommet her hadde jeg aldri sluppet dem inn. De kunne kommet med stormtropper, knust dørene og slått seg inn, det hadde blitt fine bilder, men jeg hadde likevel ikke gitt dem noe. Aldri i verden. Dette er sånne ting jeg har sett i en rekke totalitære land som vi nødig ønsker å sammenligne oss med.
Selv har han opplevd å bli fratatt filmmateriale i Baku for noe år siden da han skulle hjem etter å ha jobbet med dokumentarfilmen «Fangen fra Aserbajdsjan».
– Jeg ble overfalt av 15 KGB-agenter på flyplassen i Baku som tok alt materialet mitt, men heldigvis hadde jeg tatt kopier av alt og sent hjem. Og jeg har opplevd at journalister bli drept, skutt, arrestert og forfulgt i en rekke land, men jeg hadde aldri ventet at norsk overvåkingspoliti og sikkerhetstjeneste skulle innta hjemmet til norske dokumentarister. Jeg syns det er skrekkelig.
– Hva tror du konsekvensen blir?
– Jeg tror det vil få store konsekvenser ved at folk ikke vil tørre å varsle, og det er et verdensomspennende problem. Sist jeg var på den store journalistkonferansen IRE (Investigative Reporters and Editors) fortalte sjefredaktøren i Associated Press hvordan Obama-regimet i kjølvannet av Snowdensaken har gått til sak mot flere varslere enn noen andre amerikanske presidentregimer til sammen. Så er det en ny tid for journalistikk. Alle journalister som driver med seriøs undersøkende journalistikk bør ikke snakke med sine viktigste kilder via telefon eller nett, men heller møte dem ansikt til ansikt og skru av mobiltelefonene. Jeg har deltatt på kurs i kryptering, og krypterer nå mine viktigste filer.
Han sammenligner problemet med tidligere tiders paranoia for kommunismen. Og om han var skeptisk til myndighetene før, er det bare blitt verre.
– På 70- og 80-tallet sa man at «vi må overvåke for å bekjempe kommunismen». Nå er det blitt til at «vi må overvåke for å bekjempe terrorismen». Det er vår tids mccarthyisme, og jeg som har vokst opp med et overvåkingspoliti som har overvåket anstendige norske borgere og selv lest mappa mi, ser ingen grunn til å stole på de hemmelige norske tjenestene.
Selv har Erling Borgen nettopp avsluttet en serie dokumentarer som skal vises på dansk TV i sommer, og norsk og svensk TV til høsten. «Et hjerte som aldri dør» består av seks dokumentarer om modige menneskerettighetsforkjempere i Serbia, Guatemala, Egypt, Bangladesh, Hviterussland og Swaziland. Serien er laget i samarbeid med den danske gravejournalisten Tom Heinemann.
– Vi har funnet på flere serier sammen om alt fra klimakvoter til avsløringer om Bangkoks klesindustri. Så vi tenkte at nå har vi avslørt så mye, kan vi ikke heller trekke fram mennesker som gjør en forskjell i verden? Personer som risikerer livet for å bekjempe korrupsjon og fattigdom, og forsvare forfulgte mennesker, og som må kunne kalles helter og forbilder. Jeg har møtt mange slike personer gjennom alle mine år i utlandet, og jeg har ofte tenkt: hadde jeg turt det du tør om jeg var i dine sko?
Av alle reiser han har gjort er klassereisen den bratteste. Turen fra Veitvet til jobben som profilert NRK-journalist gikk via politikken. Som ung kom han inn i et miljø der han ble god venn med Finn Gustavsen, og i en alder av 21 ble han Gustavsens assistent i SFs stortingsgruppe, forløperen til dagens SV. Det førte videre til jobb i avisen Orientering. Brått befant han seg på redaksjonsmøter sammen med Jens Bjørneboe, Sigmund Hølmebakk, Sigurd Evensmo og Georg Johannesen, Finn Gustavsen og Kjell Cordtsen.
– Jeg skjønte ikke storheten i det, jeg var for ung. Det var kanskje en fordel, men jeg skulle ønske jeg hadde skrevet dagbok. Ta Georg Johannesen og talene han skrev da han satt i Oslo bystyre i søppel- og renovasjonsutvalg. Håhåhåhå! Det var ikke småtterier! Ofte filosoferte vi over hva grunnen kunne være til at Orientering fikk kontorer på rom nummer 643 og 645 på Folkets Hus. Senere kom det fram at alt vi sa der inne ble tatt opp på lydbånd av vaktmester Terje og sendt videre til Håkon Lie.
– Du vokste opp på Veitvet, det hadde et visst rykte?
– Ja, på Grorudbussen ropte konduktøren bare: «Negerlandsbyen neste!» hver gang de kom til Veitvet.
Tidligere Ap-politiker Thorbjørn Berntsen bodde også i Groruddalen og litt lenger nede i veien på Veivet bodde Knut Bjørnsen.
– Er dere alle utstyrt med samme buldre-gen?
– Vel, Knut Bjørnsen var mer lavmælt, knegger Borgen.
– Var Groruddalen som Jan Bøhler synger «den hellige gralen»?
– Ha ha, Bøhler husker jeg godt. Han hadde ikke så store muskler den gangen. Ja, Veitvet var kjempefint sted å vokse opp. Vi kom fra ett rom og kjøkken på Bislett, og å flytte dit opp var rene mirakelet. Jeg fikk eget rom, og nedenfor blokka gresset det kuer. Bowlinghallen var Nord-Europas største og jeg husker alt som ganske flott. Jeg var forresten i et selskap med Olav Selvaag en gang, og da fortalte jeg han hva blokkene hans hadde betydd for folk som meg og min familie. Han begynte å gråte. Sånn kapitalist skal en lete lenge etter.
I 20 år var Erling Borgen en av NRKs mest profilerte reportere, best kjent for sine avsløringer om skipsreder Hilmar Rekstens skattesvindel og sine mange år som utenrikskorrespondent i Latin-Amerika og Asia.
– Er det spesielle ting du har opplevd i tida som utenriksreporter som du ikke blir kvitt?
– Jeg trodde jeg skulle bli drept i Panama da stormtroppene til Noriega kom etter alle journalister med treklubber. Og en gang var det noen som plasserte en brevbombe utenfor kontoret mitt i Chile, men jeg aner ikke om den var rettet mot meg eller fotografen min. Du opplever også mange meningsløse ting, som barn som mister livet på grunn av trivialiteter. En av de jeg faktisk har tenkt mest på var en jente på seks år i Nicaragua som døde på grunn av meslinger fordi USA gikk til medisinboikott mot landet. Skrikene til moren på sykehuset da datteren døde, de vil jeg huske resten av livet.
– Er det vanskelig å komme hjem til den trivielle norske hverdagen etter så mange utenlandsopphold?
– Nå har jeg vært heldig som har kunnet forlenge min interesse ved å reise kontinuerlig og lage dokumentarer om internasjonale problemstillinger. Og håper og tror jeg ikke har noen spesielle senskader. Men jeg snakker ofte og mye og ganske støyende om opplevelser og det hjertet og hjernen min er full av, og merker da av og til at selv nære venner kan bli litt flakkende i blikket. Det er ikke så lett å identifisere seg med ting som skjer så langt unna.
Følg oss på Twitter og Facebook!
Han var fylt 50 da han bestemte seg for å si opp sin faste jobb og starte eget filmselskap. Siden har han laget 42 dokumentarfilmer som ofte har utløst stor debatt, ikke minst om journalisten Erling Borgen selv.
– Hva tenker du om at du selv ofte er blitt et hetere tema enn innholdet i filmene dine?
– Det var jo tilfelle etter at jeg laget «Et lite stykke Norge». De ble en debatt om stemmen min, musikkbruken, at jeg svettet, at jeg kanskje var kommunist og så videre. Jeg trodde helt ærlig at jeg var ferdig som dokumentarist etter den voldsomme hetsen.
Filmen handlet om norsk deltakelse i internasjonale konflikter og ble nektet vist av hans gamle arbeidsgiver NRK.
– Senere ble det avslørt at NRK mottok et advarselsbrev om dokumentaren fra Næringslivets Sikkerhetsråd. Der var de hemmelige tjenestene med. Jeg har hatt mange flotte redaktører i NRK, som Hjelle. Han jaget Rederiforbundet på dør da jeg jobbet med Reksten-saken. Jeg synes det er oppsiktsvekkende at kringkastingssjef Bernander holdt det skjult for meg at et slikt brev var kommet til ham. I samme periode skulle jeg levere en film om Ibsen til NRK. Avtalen ble kansellert. Jeg fikk høre at Bernander ikke ville ha dokumentarer fra meg. Det må ha vært noe personlig der. I dag har jeg det beste forhold til NRK og har fått en muntlig beklagelse om det jeg ble utsatt for.
– Er livet som dokumentarfilmskaper like mye en jakt på penger som en jakt på gode historier?
– Jeg har ingen grunn til å klage, men jeg bruker rundt halvparten av tida min til å skaffe penger til de filmene jeg vil lage. Siden jeg startet i 2000 laget ca. 42 filmer, men det hadde ikke vært mulig uten at folk hadde hatt tillit til at jeg har gjennomføringskraft,
Et problem han ofte opplever er at maktmennesker omgir seg med en mur av kommunikasjonsrådgivere som nærmest gjør det umulig å få folk i tale dersom de ikke ønsker det.
– I en tid da vi mer enn noensinne trenger et kritisk søkelys på det jeg liker å kalle den underrapporterte virkeligheten, er det beklagelig at det ser ut til å være mindre penger til flinke journalister og mer penger til et korps av medierådgivere vi ikke aner hvem er. Jeg nøler ikke et øyeblikk med å betegne disse menneskene som et stort demokratisk problem.
Forrige helg kjørte han over fjellet til Bergen i en bil tungt lastet med prangende kostymer, tant og fjas. Før han ble gravejournalist var nemlig Erling Borgen en fabelaktig tryllekunstner. Kollegaene i kontorfellesskapet liker å omtale hans alter ego som Erlingo, og forrige helg hadde Den Store Erlingo et top secret oppdrag på en privatfest i regi av svigerfamilien i Bergen.
– Kan du sage over damer og sånt?
– Ikke noe problem. Lørdag stakk jeg 16 sverd i min kones hode. Hun kom fra det med livet, og folk applauderte. Før jeg skulle på scenen var jeg så nervøs at jeg holdt på å kaste opp. Men, så fikk jeg på meg den glitrende tryllejakken min som jeg har kjøpt i Bangkok, og den røde flosshatten som jeg kjøpte på en auksjon til inntekt for et teater i Afghanistan. Og jeg merket at jeg hadde publikum i min hule hånd. Da våget jeg å slå meg riktig løs. Det ble en stor suksess om jeg skal si det selv.
– Seriøst?
– Trylling var en hobby da jeg var 16–17 år, og jeg var med i nordisk juniormesterskap i trylling. Jeg gjorde det ikke spesielt godt dessverre. Siden har det vel egentlig bare gått nedover. Da barna var små tryllet jeg gjerne på juletrefestene deres, men jeg har aldri tryllet offentlig før Mari, kona til Dag Steinfeldt, for et halvt år siden spurte om jeg kunne tenke meg å opptre på denne festen lørdag. Så jeg har ligget i hardtrening.
Akkurat da kommer en av de han deler kontorfellesskap med, tegneren Harald Nordberg, inn døra. Borgen roper:
– Du skulle sett trylleshowet mitt Harald. Det var en kjempesuksess! Det var sceneteppe og allting! Og en fantastisk intro.
Nordberg forklarer overfor Dagsavisen:
– Du skjønner, dette politiske arbeidet hans, det er bare staffasje. Det er tryllekunstner han egentlig er.
Borgen klasker et medlemskort i bordet. «International brotherhood of magicians».
– Er du svoren til taushet om alle triksene?
– Ja. Som du ser er jeg medlem i verdens største tryllekunstnerforening.
Kona Agnete Haaland er visstnok veldig glad for at han driver med litt tullball innimellom, og at hun av og til kan slumpe over en tryllebok eller to i stablene av bøker om krig og tortur.
– Jeg tror hun synes det er bra at det er en motvekt der.
– Du er også glad i sirkus?
– Ja, Knut Dahl i Sirkus Merano er en av mine beste venner. Hvis jeg er på noe og får høre at sirkus Merano er i byen skynder jeg meg å bli ferdig og løper av gårde for å se på. Jeg kan gjerne se sirkus overalt i verden. Jeg bare elsker det.
– Ja du, kona di ...
– Jeg har vært så heldig, Agnete er en fantastisk kvinne, sier han med myk TV-stemme som høres nyforelsket ut. De to møttes gjennom hennes fetter, Hans-Wilhelm Steinfeld, på Aker Brygge, en festlig dag som endte i Axel Jensens båt. Dagen etter skulle Borgen, som den gangen var utenrikskorrespondent for NRK, reise tilbake til Chile. Og Agnete Haaland skulle på filmfestival. Seks uker senere troppet hun opp hos Borgen utenfor hans hjem i Chile og ba om å få overnatte. «Du er mannen i mitt liv, så jeg er kommet for å fri til deg» sa hun.
– Jeg ble helt satt ut. Hun var så vakker, men vi hadde kun møttes den ene gangen. Og jeg levde et liv med mye jobb og tenkte at jeg ikke hadde tid til kvinner. Så jeg sa nei. Vi dro ut til Pablo Nerudas hjem på Isla Negra, et fantastisk sted fullt av gamle skipsantikviteter og utsikt over havet, og der fridde hun igjen. Og jeg sa fortsatt nei.
Da han kom hjem på juleferie et halvt år senere ble han invitert i det årlige juleselskapet til Haaland-Steinfeld-familien.
– Det var alltid mye bråk og liv på de festene. Denne gangen var det en familiær diskusjon om hvem skulle ha arvet noe sølvtøy. Jeg satt i sofaen og tenkte at dette er jo faenimeg som en Fellinifilm, og Agnete dultet borti meg og sa: «Fri da vel!» Det var så morsomt at jeg sa ja, hvoretter Agnete øyeblikkelig slo på glasset og sa: «Hallo, hallo alle sammen! Til sommeren blir det bryllup på Annahaugen». Dermed var jeg en del av familien.
– Dette høres ut som en roman av Isabel Allende?
– Ja. Magisk realisme.
5 favoritter
MUSIKK: Musikken til Ragnar Bjerkreim, han er en av landets beste samtidskomponister.
FILM: Laura Poitras film om Edward Snowden, historien om en helt som har gjort verden en kjempetjeneste og bør få Nobels fredspris.
BOK: Jens Bjørneboes «Jonas». Boka er skrevet med en sånn harme og indignasjon at den vekker rettferdighetsfølelsen hos leseren.
MAT: Jeg er god til å lage thaimat, og lager gjerne en god thaisuppe basert på kokosmelk og sitrongress.
STED: Annahaugen, gården vår på Vestlandet. Det er vårt ferieparadis der vi har tilbrakt alle ferier i 24 år.
