XXL-sjefen går på dagen
Freddy Sobin er ferdig som sjef i XXL med umiddelbar virkning, opplyser selskapet. Sportsutstyrskjeden har over flere år slitt med økonomien.
Nyheten kommer kort tid etter at britiske Frasers Group sikret seg full kontroll over XXL i forrige uke, da storeierne Altor og Ferd kastet kortene. Planen er å ta selskapet av børs.
Sobin, som har vært toppsjef siden 2022, erstattes av Nicolas Fox på midlertidig basis.
– Fox har mer enn 18 års erfaring fra ulike lederstillinger innen detaljhandel og sportsbransjen, sist som administrerende direktør i Sports Directory, opplyser XXL i en børsmelding onsdag kveld.
Det står ingenting i meldingen om hvorfor Sobin går av.
– Sobin har ingen kommentarer til saken, skriver XXLs kommunikasjonsdirektør Jan Christian Thommessen i en SMS til E24.
Sports- og friluftslivskjempen varslet i slutten av mai at de på nytt hadde behov for påfyll av penger etter turbulente år.
(NTB)
Hetebølge kan slå ut Europa i juni
Innbyggere og turister sør i Europa kan vente intens varme i ukene som kommer. I blant annet Spania og Portugal er det så langt varslet opptil 42 grader.
Varmen som kommer nå, rammer blant annet den sørlige regionen Andalucia i Spania. De første dagene er det ventet 42 grader i byene Córdoba og Sevilla, skriver den meteorologiske nettsiden WXCharts. Det samme gjelder kystbyen Faro som ligger sør i Portugal, her fryktes det 41 grader når vi nærmer oss midten av juni, skriver den britiske avisen Daily Express.
– Denne varmen vil holde seg i hvert fall til midten av juni. Foreløpig er det ikke noe i våre prognoser som viser at det vil bli kjøligere, sier meteorolog Marit Berger ved Meteorologisk institutt til NTB.
– Hetebølge er noe vi må vente oftere på grunn av klimaendringene, sier hun.
I Spania opplevde man temperaturer på rett under 40 grader flere steder allerede i mai. Myndighetene har sendt varmevarsel som gjelder Sevilla-regionen, om at man må passe på spesielt barn og personer med svekket helse.
I byen Cádiz, som ligger på atlanterhavssiden, ble det notert en varmerekord på 24,4 grader den 30. mai. Det er 10 grader over det som er normalen, ifølge det spanske meteorologiske instituttet AEMET. Årsaken er varm vind fra nordlige Afrika.
Nordmenn som skal ut på reise til Sør-Europa, bør følge med på advarsler og meldinger fra myndighetene i landet man skal til.
I tillegg til at heten har rammet land i Vest- og Sør-Europa som Spania, Italia, Hellas og Balkan, strekker varmen seg også østover. Blant annet er det høye temperaturer i deler av Ukraina og Russland.
Mange drept i israelsk angrep mot skole i Gaza
Minst tolv mennesker er drept i et israelsk angrep mot en skole som huser internt fordrevne i Khan Younis sør i Gaza, ifølge det palestinske sivilforsvaret.
– Minst tolv mennesker ble drept, blant dem flere barn og kvinner, i et israelsk droneangrep mot telt med internt fordrevne i dag morges, sier det palestinske sivilforsvarets talsmann Mahmud Bassal.
Ifølge Al Jazeeras kilder ble minst 18 mennesker drept i angrepet. Minst åtte andre ble drept i andre israelske angrep i Gaza mandag morgen, melder TV-stasjonen.
Øyenvitner til angrepet forteller til BBC at to telt i skolegården ble truffet.
Flere hundre palestinere som har flyktet fra al-Amal-nabolaget sentralt i Khan Younis, har søkt tilflukt på skolen etter at den israelske hæren tirsdag slapp løpesedler og varslet nye angrep mot Gazas nest største by.
Israel gjennomførte onsdag omfattende luft- og artilleriangrep mot byen og hevder angrepene er rettet mot Hamas-soldater.
Den israelske hæren har ikke kommentert onsdagens angrep mot skolen.
Over 54.500 palestinere er drept og nærmere 125.000 er såret i israelske angrep siden oktober 2023, og flertallet av de drepte er barn og kvinner, ifølge palestinske helsemyndigheter.
Det tilsvarer i gjennomsnitt 90 drepte hver eneste dag og inkluderer ikke tusenvis av savnede som antas å ligge begravd i ruinene av bombede bygninger.
Varmeste våren noensinne på Østlandet og i Agder
Vårsesongen ble ekstremt varm i store deler av Sør-Norge. For landet som helhet endte våren 1,6 grader over normalen og var den nest varmeste siden 1901.
De to regionene Østlandet og Agder – samt ti fylker (etter gammel inndeling) satte nye varmerekorder for våren, ifølge en ny rapport fra Meteorologisk institutt.
Østlandet endte 2,6 grader over normalen, men Agder var 2,4 grader over. Begge slo sine tidligere rekorder, som ble satt i fjor.
Normalen er gjennomsnittstemperaturen i perioden 1991- 2020.
For landet som helhet endte våren 1,6 grader over normalen. Det gjør den til den nest varmeste som er registrert siden målingene startet i 1901.
– De fem varmeste vårsesongene vi har registrert har alle kommet etter år 2000, sier Ketil Tunheim, klimaforsker ved Meteorologisk institutt.
Av de ti fylkene som satte nye varmerekorder for våren, skiller Buskerud seg ut med 2,9 grader over normal. Forrige rekord var 1,8 grader over normal og ble satt i 2014.
– Buskerud har slått rekorden sin med over en grad. Vi regnet på nytt for å være helt sikre, og et så stort sprang har jeg ikke sett før i en sesongrekord, forklarer Tunheim.
De øvrige ni fylkene er: Akershus (2,4 grader over normal), Oslo (2,3), Hedmark (2,6), Oppland (2,4), Vestfold (2,2), Aust-Agder (2,5), Vest-Agder (2,3) og Hordaland (2,3).
I Troms, Finnmark og Nordland nord for Bodø var temperaturen mot normalen.
(NTB)
Storbritannia får unntak fra Trumps doble stål-toll
President Donald Trump trapper opp handelskrigen med omverdenen og har doblet tollsatsene på importert stål og aluminium til hele 50 prosent.
De nye tollsatsene trådte i kraft klokka 6 onsdag morgen og øker spenningen mellom USA og sentrale handelspartnere.
Tollsatsene på stål og aluminium heves fra 25 til 50 prosent, noe som ifølge Trump vil beskytte amerikansk stål- og aluminiumproduksjon.
Stål og aluminium fra Storbritannia er unntatt og vil fortsatt ha en toll på 25 prosent, takket være en handelsavtale som nylig ble inngått, opplyser Det hvite hus.
USA var i fjor verdens største importør av stål fra EU og importerte også store mengder fra Canada, Brasil og Mexico.
At USA eksporterer mer stål til Mexico enn de importerer gjør den høye tollen helt meningsløs, sier landets økonomiminister Marcelo Ebrard.
Tyskland er en av de ti største eksportørene til USA, som er det viktigste salgsmarkedet for den europeiske stålindustrien.
– Vi må snarest mulig komme fram til en forhandlingsløsning, for tiden er nå i ferd med å renne ut, sier Tysklands økonomiminister Katherina Reiche.
Mesteparten av aluminiumen USA importerer, kommer fra Canada, De forente arabiske emirater, Kina og Sør-Korea.
Det er lite sannsynlig at amerikanske produsenter over natten vil være i stand til å dekke den hjemlige industriens etterspørsel, og høyere toll vil derfor gjøre det mer kostbart å produsere en rekke produkter i USA.
Det er fortsatt uklart hvordan EU vil reagere på det siste tiltaket, som ble annonsert av Trump i helgen.
EU-kommisjonen har «beklaget sterkt» Trumps beslutning og advart om at «det undergraver de pågående forsøkene på å komme fram til en forhandlingsløsning» med USA.
– Vi må holde hodet kaldt og alltid vise til at slike tollsatser ikke er i noens interesse, sier Frankrikes handelsminister Laurent Saint-Martin.
EUs handelskommissær Maros Sefcovic og USAs handelsrepresentant Jamieson Greer skal etter planen møtes i Paris onsdag.
(NTB)
Omstridt organisasjon stanset matutdeling i Gaza
Omstridte Gaza Humanitarian Foundation (GHF) stanser inntil videre utdelingen av mat i Gaza og advarer palestinere mot å oppsøke sentrene de har opprettet.
En talsmann for Gaza Humanitarian Foundation (GHF), som i samarbeid med Israel og USA har delt ut mat ved sentre som er opprettet i israelskokkuperte områder i Gaza, opplyser at deres senter i Rafah holder stengt onsdag.
Dette som følge av «oppussing, omorganisering og effektivisering», heter det.
GHF opplyser videre at driften vil bli gjenopptatt torsdag, og at de er i samtaler med den israelske hæren for å styrke sikkerheten rundt sine utdelingssteder.
Den israelske hæren bekreftet stengingen og advarer palestinere mot å ferdes på veier som fører til distribusjonssentrene. Veiene «anses som kampsoner», advarer hæren.
Tirsdag ble 27 mennesker ifølge Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) drept da de forsøkte å ta seg fram til ett av sentrene utenfor Rafah sør i Gaza, og søndag skal 31 mennesker ha blitt drept samme sted.
Drapene har utløst sterk internasjonal kritikk.
Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) kalle drap på sivile i matkø for «totalt uakseptabelt», og det samme gjør FNs generalsekretær António Guterres. Begge krever uavhengig gransking.
Israel innrømmet tirsdag at soldatene åpnet ild mot personer rundt 500 meter fra matutdelingen og begrunnet dette med at de nærmet seg på en måte «som utgjorde en trussel».
GHF, som består av en gruppe amerikanske leiesoldater, tidligere CIA-ansatte, militære og hjelpearbeidere, sier at de ikke har noe å gjøre med det som skjer utenfor senteret de driver.
– Vi kontrollerer ikke området utenfor våre distribusjonssteder og den umiddelbare omgivelsen, og vi har ingen kunnskap om den israelske hærens aktiviteter utenfor vårt perimeter, het det i en uttalelse fra organisasjonen tirsdag.
– Vi er kjent med at den israelske hæren undersøker om et antall sivile ble skadet etter å ha beveget seg utenfor den utpekte sikre korridoren og inn i en lukket militær sone, het det videre.
FN og hjelpeorganisasjoner er sterkt kritiske til GHFs matutdeling og mener den Israel-støttede operasjonen er et brudd på humanitære prinsipper.
Det samme mener GHFs tidligere leder Jake Wood. Han trakk seg kort tid før matutdelingen i Gaza startet for en drøy uke siden.
En sterkt høyreorientert evangelisk prest, amerikanske Johnny Moore, har nå overtatt som sjef for GHF.
FNs sikkerhetsråd skal onsdag stemme over et resolusjonsforslag som er fremmet av de ti valgte medlemslandene i rådet, og som krever «en øyeblikkelig, betingelsesløs og permanent våpenhvile i Gaza, som respekteres av alle parter».
Den forrige våpenhvilen, som trådte i kraft trådte i kraft 19. januar, ble brutt av Israel som gjenopptok angrepene 18. mars.
Resolusjonsutkastet krever også at Israel opphever alle restriksjoner på nødhjelpsleveranser til Gaza og lar FN og hjelpeorganisasjoner stå for utdelingen.
Dersom resolusjonen skal bli vedtatt, kreves det at minst ni av sikkerhetsrådets 15 medlemsland stemmer for og at ingen av de fem faste medlemslandene – USA, Kina, Russland, Storbritannia og Frankrike – benytter seg av vetoretten.
Det er imidlertid ventet at USA vil nedlegge veto mot resolusjonen, slik landet vanligvis gjør når det fremmes resolusjoner som er kritiske til Israels okkupasjon og krigføring.
Møtet med avstemningen ventes å finne sted klokka 22 norsk tid onsdag.
(NTB)
Storbritannia lover å levere 100.000 droner til Ukraina
Storbritannia kunngjorde onsdag at landet skal levere 100.000 droner til Ukraina innen utgangen av april 2026.
Det er ti ganger så mange som de tidligere hadde lovet å levere, og begrunnes med at droner har endret måten kriger føres på.
Storbritannia er blant Ukrainas mest lojale vestlige støttespillere og ønsker å lære av Kyivs erfaringer fra den over tre år lange kampen mot den russiske invasjonen, der droneteknologi vist seg å være avgjørende.
Dronepakken, verdt 350 millioner pund (rundt 4,8 milliarder kroner), inngår i en større militær støttepakke på totalt 4,5 milliarder pund.
Forsvarsminister John Healey vil offentliggjøre planene på et møte i Ukraina-kontaktgruppen for forsvar i Brussel, som arrangeres i samarbeid med Tyskland og samler representanter fra 50 land.
– Storbritannia øker støtten til Ukraina ved å levere hundretusener av droner i år, og vi har nådd en viktig milepæl med leveringen av kritisk artilleriammunisjon, uttalte Healey før møtet.
I tillegg til droneleveransene melder Storbritannia at landet siden januar har fullført leveransen av 140.000 artillerigranater til Ukraina. Videre skal ytterligere 247 millioner pund brukes på opplæring av ukrainske styrker i år.
(NTB)
Beordrer navneskifte for marinefartøy oppkalt etter skeivt ikon
USAs forsvarsminister Pete Hegseth har gitt ordre om at et marinefartøy som er oppkalt etter den drepte skeive politikeren Harvey Milk, skal omdøpes.
Ordren fra Hegseth svarer til hans uttrykte ambisjon om å skape en ny «krigerkultur» i USAs væpnede styrker.
CBS News sier at marinen også vurderer å endre navn på to skip som er oppkalt etter USAs første svarte høyesterettsdommer Thurgood Marshall og den liberale kvinnelige høyesterettsdommeren Ruth Bader Ginsburg.
Demokratenes tidligere leder i Representantenes hus, Nancy Pelosi, kaller ordren en «skammelig, hevngjerrig utvisking av dem som kjempet for å bryte ned barrierer for alle som trodde på den amerikanske drømmen».
Harvey Milk var en av USAs første åpent homofile politikere og ble drept i et attentat sammen med San Franciscos ordfører George Moscone i 1978. Han tjenestegjorde som dykker i marinen i en tid da det var forbudt å være homofil i USAs militære.
USNS Harvey Milk er et 277 meter langt fartøy for bunkring av marinefartøyer. Skipet ble døpt i en seremoni i 2021, der daværende marineminister Carlos Del Toro deltok.
Siden han ble president, har Donald Trump gitt ordre om at transpersoner skal fjernes fra de væpnede styrkene og at programmer for mangfold, rettferdighet og likhet skal avvikles.
(NTB)
Elon Musk langer ut mot Donald Trump
Teknologimilliardæren Elon Musk langer ut mot president Donald Trumps budsjettplan. Han omtaler den som en «motbydelig vederstyggelighet».
– Jeg beklager, men jeg klarer ikke å holde ut lenger, skriver Musk på X, få dager etter at han avsluttet sin periode som en av Trumps nærmeste rådgivere.
– Denne massive, opprørende og fleskete utgiftsplanen fra Kongressen er en motbydelig vederstyggelighet. De som stemte for den, burde skamme seg. Dere vet at dere gjorde noe galt. Dere vet det, skriver han.
Det hvite hus forsvarte på sin side planen.
– Presidenten vet allerede hva Elon Musk mener om denne loven, det endrer ikke hans oppfatning. Dette er én stor, flott lov, og han står fast ved den, sa pressesekretær Karoline Leavitt til journalister.
(NTB)
Enighet om turistskatt for cruiseskip
Partiene er enige om å vedta en ny lov som gir kommuner med stor belastning fra reiselivet en mulighet til å innføre et besøksbidrag, opplyser de i en pressemelding.
– Vi har blitt enige om en treffsikker modell for besøksbidrag for områder med særlige utfordringer – som Tromsø-regionen og Lofoten, opplyser Erling Sande (Sp).
Campingturister slipper avgiften, mens cruiseskip får avgiften, ifølge Sande.
– Vi har skjermet campingvogner og fritidsbåter for å stimulere til at turister bruker campingplasser og gjestehavner istedenfor å fricampe, sier Sande.
Regjeringens foreslåtte turistskatt ble vraket da næringskomiteen diskuterte saken forrige uke. De gikk i stedet for inn for en skatt for cruiseturister.
Denne uken behandles saken om turistskatt, også kalt besøksbidrag, i Stortinget.
I november i fjor la regjeringen fram forslaget om at kommunene kan få mulighet til å innføre en turistskatt på inntil 5 prosent på overnatting. Forslaget har møtt kraftig motstand i reiselivsnæringen og hos deler av opposisjonen på Stortinget.
Forrige uke ble altså forslaget snudd opp ned under komitébehandlingen.
– Vi er glade for at vi har fått på plass en nasjonal løsning som er frivillig, målrettet og ansvarlig. Dette er en seier for både lokalsamfunn og natur, sier Rune Støstad (Ap).
Kommunene må dokumentere reelt press på fellesgoder og infrastruktur for å få innføre besøksbidraget. Flere andre kriterier må også oppfylles. Ordningen skal evalueres etter tre år.
(NTB)
Enormt område gjennomsøkes i Madeleine McCann-saken
Et stort område på Algarve-kysten i Portugal gjennomsøkes i etterforskningen av Madeleine McCann-forsvinningen. Både tysk og portugisisk politi er på plass.
Politiet bruker blant annet georadar i søket, sier en kilde som deltar i aksjonen. Vedkommende omtaler området som gjennomsøkes, som «vidstrakt».
Søket skal pågå fram til fredag. Bilder fra stedet viser en rekke politibiler og brannbiler som kjører ned en grusvei i et område i Lagos.
Den britiske treåringen Madeleine McCann har vært savnet i 18 år.
Hun forsvant fra sengen sin mens hun var på ferie med familien i Praia da Luz i Lagos, sør i Portugal, 3. mai 2007.
Søket som nå pågår, kan være det største siden 2008. Portugisisk politi henla da saken etter at de tidligere samme år erklærte McCanns foreldre Kate og Gerry McCann som mistenkte i saken, men uten å sikte dem. Politiet har senere beklaget til foreldrene for måten de etterforsket saken på og hvordan de behandlet foreldrene.
Britisk politi gjenopptok så etterforskningen av saken i 2011. I 2020 kom tyske Christian Brückner i politiets søkelys. Han er nå hovedmistenkt i saken og soner for tiden en sjuårig fengselsstraff i Tyskland for å ha voldtatt en 72 år gammel kvinne i Portugal i 2005.
Det er tysk politi som etterforsker saken og som nå har bedt om bistand fra sine portugisiske kolleger til å gjøre nye søk.
Tyske etterforskere har siden 2020 sagt at de er overbevist om at den britiske jenta er død, og de har også uttalt at de mener det finnes «konkrete bevis» på at Brückner drepte treåringen. Han nekter selv for å ha noe med saken å gjøre,
I mai 2023 ble det gjort søk i en innsjø nær feriestedet der McCann forsvant. Den gang var søket resultatløst.
(NTB)
OECD spår lavere økonomisk vekst som følge av tollkrig
OECD reduserer sitt anslag for vekst i verdensøkonomien fra 3,1 til 2,9 prosent i år som følge av tollkrigen USAs president Donald Trump har innledet.
Tollkrigen vil ramme USA enda hardere, spår Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). I år vil amerikansk økonomi bare vokse med beskjedne 1,6 prosent, lyder deres prognose.
I mars i år lød prognosen for amerikansk økonomi på 2,2, prosent vekst.
I mars nedjusterte OECD sin prognose for vekst i verdensøkonomien fra 3,3 til 3,1 prosent i 2025. Også da viste organisasjonen til stor usikkerhet som følge av Trumps økonomiske politikk.
Beskjeden vekst
Neste år vil verdensøkonomien trolig vokse med beskjedne 2,9 prosent, lyder OECDs vurdering.
– De globale utsiktene blir stadig mer utfordrende, konstaterer organisasjonens økonomer.
De viser til «betydelige økninger» i handelsbarrierer, et strammere finansmarked, lavere forretnings- og forbrukertillit og økt politisk usikkerhet. Alt dette vil ha «markert negative effekter på veksten» dersom det vedvarer, heter det.
Tirsdag og onsdag holder OECD-landene ministermøte i Paris, og det ventes at amerikanske og EU-forhandlere vil møtes på sidelinjen for å diskutere Trumps siste trussel om å innføre 50 prosent toll på varer fra EU.
– For alle, inkludert USA, er det beste alternativet å sette seg ned og komme til enighet, sier OECDs sjeføkonom Alvaro Pereira.
Dystert i USA
Ifølge Pereira er utsiktene spesielt dystre for amerikansk økonomi dersom ikke Trump endrer kurs.
Neste år venter OECD at veksten i USA bremser ytterligere opp og blir på 1,5 prosent.
Foruten tollsatser som nå er på det høyeste siden 1938, viser OECD til flere andre faktorer som vil bidra til dette.
– Høy økonomisk politisk usikkerhet, en betydelig nedgang i netto innvandring og en betydelig reduksjon i den føderale arbeidsstyrken, påpeker de.
Lavere inflasjon
Inflasjonen ventes å falle til 3,6 prosent i G20-landene i år og til 3,2 prosent neste år, men USA er «et viktig unntak», spår OECD.
Inflasjonen i USA ventes å øke til nærmere 4 prosent i år og vil dermed være dobbelt så høy som den amerikanske sentralbankens inflasjonsmål på 2 prosent.
Kina og Japan
OECD reduserer også sin vekstprognose for Kina og anslår at kinesisk økonomi i år vil vokse med 4,7 prosent, ikke 4,8 prosent som anslått i mars.
Japan kan trolig bare forvente en vekst på 0,7 prosent, ikke 1,1 prosent som OECDs forrige prognose lød på.
Svak europeisk vekst
Også i eurosonen blir veksten svært beskjeden i år, trolig på 1 prosent.
I Tyskland, som er Europas største økonomi, forventer OECD en vekst på 0,4 prosent i år, og det er uendret fra prognosen i mars.
Neste år vil tysk økonomi trolig vokse med 1,2 prosent, tror OECD.
– Det er risiko for at proteksjonisme og usikkerhet rundt handelspolitikken vil øke ytterligere og at flere handelsbarrierer kan bli innført, tror Pereira.
Kirkens Nødhjelp har fått ny sjef
Anne Cecilie Kaltenborn starter jobben som generalsekretær i Kirkens Nødhjelp denne uka.
– Rettferdighet går aldri av moten, og selv om det kan være vanskelig å se det nå, henger verden fortsatt sammen, sier Kaltenborg.
– Det finnes rom for handling, for å fremme rettferdighet og lindre nød. Det er dette jeg vil bruke kreftene mine på nå, legger hun til.
Den nye generalsekretæren var tidligere generalsekretær i Leger Uten Grenser Norge fra 2012 til 2015 under ebolautbruddet i Vest-Afrika. Hun har også vært statssekretær under helseminister Ansgar Gabrielsen (H). I dag kommer hun fra jobb som direktør i NHO Service og Handel.
(NTB)
Medvedev: Russland er ikke interessert i kompromisser
Nestlederen i Russlands nasjonale sikkerhetsråd, Dmitrij Medvedev, sier Russland er ute etter seier, ikke kompromisser, i fredssamtalene med Ukraina.
– Istanbul-samtalene har ikke kommet i stand for å inngå et kompromiss om fred på andres vrangforestillte vilkår, men for å sikre vår raske seier og fullstendig ødeleggelse av det neo-nazistiske regimet, sier Medvedev på Telegram.
Russland kommer til å svare på helgens ukrainske droneangrep mot flybaser, lover han videre.
– Gjengjeldelse er uunngåelig, sier Medvedev.
Medvedev var president i Russland fra 2008 til 2012 og tok da over som statsminister, en post han hadde til 2020.
Nederlands regjering falt – Wilders trakk sitt parti
Det nederlandske ytre høyre-partiet PVV forlater regjeringen, bekrefter partileder Geert Wilders på X.
– Ingen avtale om våre asylplaner. Ingen justeringer. PVV forlater koalisjonen, skriver Wilders på X.
Etter at PVV ble størst i det nederlandske valget i 2023, dannet partiet regjering sammen med høyreliberale VVD, antikorrupsjonspartiet NSC og bondepartiet BBB. Regjeringen fikk den partiløse tidligere embetsmannen og etterretningssjefen Dick Schoof som statsminister, og Wilders ble ikke selv minister.
Vil stenge grensene
Den siste tiden har det imidlertid vært stor krangel i regjeringen om innstramming av asylpolitikken, og nå resulterer det altså i at regjeringen faller. Wilders' kampsak har vært «den strengeste asylpolitikken noensinne», og nå mener han at det ikke går raskt nok med å innføre den.
I mai krevde han rask handling for å få stengt nederlandske grenser for asylsøkere. Politiske analytikere og jurister mente planene hans var både urealistiske og ulovlige, og så på det som et forsøk på å framprovosere regjeringens fall.
Et krisemøte tirsdag morgen varte knapt en halvtime før Wilders kom med kunngjøringen. Hans statsråder forlater regjeringen.
– Uansvarlig
De andre partilederne sier til den offentlige kringkasteren NOS at de er svært misfornøyd med Wilders' beslutning.
– Jeg er veldig sint. Det er uansvarlig. Han sitter med alle kortene, og likevel trykker han på stoppknappen, sier BBB-leder Caroline van der Plas.
– Igjen velger Wilders egne interesser foran landets interesser, sier VVD-leder Dilan Yesilgöz.
Også de fleste opposisjonspartiene uttrykte skuffelse over regjeringens fall.
Kort tid til Nato-toppmøte
Schoofs regjering satt kun i elleve måneder. Nederland skal være vertskap for Nato-toppmøtet i Haag om få uker. Det er uklart om det blir nyvalg, men om det skulle bli tilfelle, er det i så fall Nederlands tredje valg på litt over fire år.
PVV og Wilders er fortsatt i førersetet på meningsmålingene, men det er langt jevnere enn det var ved valget i 2023 – da PVV fikk 37 av 150 mandater og endte nær åtte prosentpoeng foran nærmeste motstander. VVD og venstrepartiet GL-PvdA ligger tett opptil PVV. Imens har de to siste partiene i koalisjonen – NSC og BBB – nærmest kollapset.
Eldre skipsflåte gir flere ulykker til sjøs
Antallet maritime ulykker har økt med 42 prosent de seks siste årene, viser en ny rapport fra DNV. Eldre skip får skylden.
Den globale skipsflåten har økt med 10 prosent, mens antall ulykker har økt med 42 prosent, ifølge en ny rapport fra DNV.
Maskinskader og maskinhavari er de vanligste hendelsestypene i de ti årene rapporten tar for seg. I 2024 sto denne typen skader for 60 prosent av alle tilfeller.
– Da fraktratene steg i 2024 grunnet økt transportmengde, valgte mange redere å skyve på utfasingen av eldre fartøy, noe som øker risikoen for mannskap, last og miljøet. Sektoren må vise handlekraft hvis vi skal greie å styrke sikkerheten, sier administrerende direktør Knut Ørbeck-Nilssen i DNV Maritime.
Rapporten viser også at antallet brann- og eksplosjonshendelser har økt i perioden, med de fleste ulykker blant passasjerskip og ferger.
Kollisjoner, grunnstøtinger og forlis ble redusert med 26 prosent fra 2014 til 2024.
(NTB)
Helg
Sannheten om Sanner
Kommunalminister Jan Tore Sanner drømmer om store, glade og robuste kommuner. Men hvor robust er han egentlig selv?
12. september 1977: En 12 år gammel gutt ligger i sovepose på gulvet foran TV-en hjemme i stua på Nadderud i Bærum. Etter en nervepirrende thriller-valgkveld, må han nå se nederlaget i øynene. 12-åringen gråter av skuffelse der i soveposen. De borgerlige kommer til å tape! Arbeiderpartiet vinner! Skal virkelig Odvar Nordli få fortsette som statsminister?
Dagen etter går Jan Tore Sanner som vanlig til Hosle barneskole. Hans favorittlærer, en dedikert Ap-mann, er i strålende humør etter valgnatten. Men utpå dagen går ryktene om at pila vipper mot blått igjen. Så jevnt er det, at fintelling av nattens stemmer viser at de borgerlige kan ha en sjans til regjeringsmakt likevel. Sanners lærer blir så grinete at han gir elevene masse lekser. Men et døgn senere dukker noen «bortglemte» stemmer i Nordland opp. Med et nødskrik berger SV-dronningen Hanna Kvanmo stortingsmandatet sitt, på bekostning av Høyre. Dermed må Jan Tore Sanner innse at det faktisk blir fire nye år med statsminister Odvar Nordli, mens læreren hans i ny seiersglede nå ikke lenger kan begripe at han har gitt elevene så masse lekser.
Men Ap-læreren kan likevel ikke stoppe den stadig voksende høyrebølgen, som kulminerer med Høyres jubelvalg og maktovertakelse i 1981. Og før 1980-tallet er kommet ordentlig i gang, vandrer den 15-årige Jan Tore Sanner for første gang inn i Bærum Unge Høyres kontorer, ulastelig velkledd og med en liten stresskoffert i handa. Han melder seg til tjeneste. For Høyre.
35 år senere er det Jan Tore Sanners to unge døtre som sogner til i Bærum Unge Høyres lokaler, og som begge er de kandidater på lista til høstens kommunevalg. Selv står den snart 50 år gamle Høyre-nestlederen Jan Tore Sanner i vinduet inne på sitt kontor i Kommunaldepartementet og skuer utover regjeringskvartalet, som han nå har fått ansvaret for å bygge opp igjen etter 22. juli. Sanner er også Høyres «superminister», som skal lande ett av Solberg-regjeringens største prosjekter: Kommunereformen. De 428 norske kommunene skal bli færre og større, og framfor alt «robuste». Det hører forresten med til historien at en av de første som gratulerte Sanner da han ble ny statsråd høsten 2013, var hans gamle, røde favorittlærer fra Hosle barneskole. Men hvor «robust» er det egentlig å gråte bare fordi partiet ditt taper et valg? Selv om du bare er 12 år gammel når det skjer?
– Men du gråter deg vel ikke i søvn lenger nå, etter en dårlig valgkveld? Høyre har jo tapt noen valg siden 1977?
– Nei da, det gjør jeg ikke, hevder Jan Tore Sanner, med blå øyne som ber om å bli trodd.
– Men du var altså 12 år gammel, og hadde allerede valgt deg Høyre som parti?
– Jeg var i alle fall veldig engasjert! Jeg hadde vel ikke direkte valgt parti, men følte jo at jeg hørte hjemme på borgerlig side. Det tok enda flere år etter valget i 1977, før jeg meldte meg inn i Unge Høyre, understreker Sanner.
– Og da vandret du inn som 15-åring i dress og pen skjorte, med en liten stresskoffert i handa, sies det? En fiks ferdig høyremann allerede da?
Den ellers så alvorlige og seriøse Jan Tore Sanner smiler bredt nå, og retter uvilkårlig på sin hvite, plettfrie skjortekrage.
– Det der er nok et eksempel på at noen rykter er så gode at man ikke har hjerte til å avlive dem.
Jan Tore Sanner er født og oppvokst i Bærum, en av Norges rikeste og mest folkerike kommuner. Han ble altså plantet ned midt i solid Høyre-land, der jordsmonnet ser ut til å egne seg spesielt godt til dyrking av høyrefolk. Først bodde han på Nadderud sammen med broren og foreldrene deres, kreftforsker Tore Sanner og barnevernskonsulent Ninja Sanner. Nå bor Jan Tore Sanner på Høvik i det samme Bærum, sammen med kona Solveig «TV2 hjelper deg» Barstad, og de to Unge Høyre-døtrene Maria og Sigrid.
Og hvem vet, nå som Sanner og departementet etter nyttår har satt i gang den store «nabopraten» om kommunesammenslåing, kanskje Bærum stifter ny familie sammen med sin nabo Asker? Mens de samtidig flørter litt med Buskerud-kommunene Røyken, Lier, Hurum og Hole? Over hele landet snakkes det nå på tvers av kommune- og fylkesgrenser. Store kommuner kaster lystne blikk på små naboer, småkommuner skjelver lett av frykt for å bli slukt av sultne storbyer. I Telemark har Notodden–ordføreren vært på date med Kongsberg-ordføreren i Buskerud, i nord snakkes det om å slå sammen Vardø og Vadsø, i øst kan det bli storkommune av Moss, Våler, Rygge og Råde. Ja, og kanskje Sola og Sandnes i vest vandrer hånd i hånd til Stavanger, samtidig som nordmøringene flykter inn i et nytt Stor-Trøndelag? Alt kan liksom skje nå. Den tynnhårede Jan Tore Sanner er så visst ingen Harald Hårfagre, men de to deler trangen til å tegne norgeskartet på nytt.
Året før Jan Tore Sanner ble født, i 1964, gikk man ned fra 750 til 450 kommuner i en jafs. Da skjedde det med tvang, noe som skapte varige, politiske sår for noen etterpå. Denne gangen vil Sanner prøve med det gode først. I hele 2015 skal det snakkes kommunesammenslåing, og Sanner håper på at flest mulig kommuner selv vil se mulighetene i større regioner. Noen steder går debatten hardt for seg. Det er de som oppriktig frykter for lokaldemokrati og små bygders representasjon i et stort kommunestyre.
– Hvordan syns du debatten går så langt?
– Jeg mener det har gått over all forventning, sier Sanner rolig.
– Da vi startet arbeidet med kommunereformen, var det mange som sa: «Nå kommer det til å bli voldsomt med bråk». Men det jeg har opplevet, er stor interesse, og en stor erkjennelse av at det er på høy tid å gjøre noe med kommunens oppgaver og kommunegrenser. Det at 250 kommuner allerede har startet «nabopraten», det viser at reformen er overmoden. Samfunnet har endret seg radikalt siden siste store reform for 50 år siden, hevder Sanner, som selv fyller 50 i mai.
– Kommunene har fått 20-30 nye oppgaver, og en del kommuner er for små i forhold til de utfordringene de står overfor i årene som kommer. Men jeg reiser ikke rundt i landet for å si: «Sånn skal det bli». Jeg skal ikke «tegne norgeskartet på nytt. Jeg er overbevist om at når det er lokalpolitikere som sitter i førersetet, så vil dette gå bra. Selvsagt er det noen som er negative, men det jeg først og fremst møter, er åpenhet, nysgjerrighet og interesse, sier Sanner, og legger til:
– Det viktigste er uansett at folk også i fremtiden skal få tilgang på gode, kommunale tjenester der de bor. Jeg har reist mye rundt i landet det siste året, for jeg er avhengig av god dialog med innbyggerne der ute. I fjor var jeg fem ganger bare i Finnmark. Så langt i år har jeg besøkt Nord- og Sør-Trøndelag, Rogaland, Hordaland og Østfold.
– Men du som selv kommer fra en stor kommune på Østlandet, kan du forstå at folk der ute frykter for lokaldemokratiet, for sin lokale identitet, for å bli «slukt»?
– Dette er veldig viktige spørsmål, og jeg er helt uenig i med dem som sier at dette ikke handler om følelser. Identitet er kjempeviktig! Men er identiteten din knyttet til den administrative grensen? Min identitet er knyttet til lokalmiljøet der jeg bor, til skolen, barnehagen, de frivillige organisasjonene, naboene, nærmiljøet. Sikrer vi dette best ved å tviholde på dagens kommunestruktur, eller kan vi sikre vekstkraftige lokalmiljøer i større kommuner? Det er den debatten jeg ønsker: At lokalpolitikerne fra ulike kommuner setter seg sammen rundt bordet for å diskutere: «Hvordan skal vi sikre gode tjenester for våre innbyggere i tiårene som kommer?»
– Dere har blitt erta for uttrykkene «robuste fagmiljøer» og «robuste kommuner». Var det du som fant på «robust«?
Sanner bryter ut i lystig latter, men tar seg fort inn igjen.
– Nei, det var det ikke. Jeg vet egentlig ikke helt hvor det først kom fra. Men det viktigste er jo ikke selve ordet, men hva dette ordet betyr! Hva handler det om? Jo, det handler om sterke fagmiljøer, om innbyggere som skal sikres gode tjenester.
– Det virker som om du har tenkt å fortsette å si «robust»?
– Jeg bruker nok mer tid nå på å forklare innholdet av det ordet.
– Din partifelle Torbjørn Røe Isaksen tulla med dette ordet på Twitter, og meddelte at han hadde spist «en robust frokost»...?
– Men har du lagt merke til en ting? spør Sanner i en lett triumferende tone.
– At i denne samtalen er du, og ikke jeg, som har brukt ordet «robust»?
Jan Tore Sanners farsslekt kommer opprinnelig fra en jærkommune i Rogaland. Hans oldefar derfra satt i sin tid på Stortinget for Venstre. Men Jan Tore Sanners mor, som er vokst opp i Danmark, var lenge lokalpolitiker for Høyre i Bærum. Selv tror Sanner at han ble tidlig politisk engasjert fordi familien på grunn av farens jobb bodde og reiste en del i det kommunistiske Øst-Europa da han var liten. Som sjuåring bodde han et halvt år i Ungarn, men familien reiste senere også en del i Øst-Tyskland. Sanner opplevde forskjellen på Øst-Europa og Vest-Europa som sjokkerende stor. Han så gjerder, murer, gitter og soldater, frihet og ufrihet.
– Når du er liten, spør du gjerne hele tiden, om ting som: «Hvorfor har den mannen gevær?» Jeg var ikke gamle karen da jeg begynte å abonnere på magasinet «Misjon bak Jernteppet», der jeg leste om opposisjonelle og dissidenter i Øst-Europa. Siden har jeg vært opptatt av menneskerettigheter, sier Sanner, som for noen år siden ble nektet innreise på Cuba, fordi han ville møte opposisjonelle der. Den cubanske ambassadøren i Norge har heller ikke vært så glad i ham, og har omtalt ham som både «bananflue» og «insekt».
– Ja da, det stemmer i alle fall at han kalte meg «bananflue», konstaterer Sanner saklig.
– Var det ikke du som foreslo at Kina-dissidenten Liu Xiaobo skulle få Nobels fredspris?
– Ja, det stemmer. Men jeg har foreslått mange andre også, cubanske opposisjonelle, dissidenter fra Hviterussland…
– Men da er det jo faktisk du som satte i gang alt bråket med Kina?
– Nei, altså, det var Nobelkomiteens avgjørelse, å gi fredsprisen til Xiaobo i 2010.
– Hvis Xiaobo slippes fri og får komme til Norge for å ta imot prisen, da blir det vel trøbbel for regjeringen din igjen?
– Selvsagt håper jeg jo at Xiaobo en gang skal få mulighet til å hente prisen sin. Selvsagt.
– Du som er så engasjert i Kina, da var det vel ikke så morsomt for deg da regjeringen i fjor nektet å møte Dalai Lama?
– Jeg tror ikke jeg skal gå så veldig mye inn på det. Som utenriksministeren sa, det var en krevende sak, med ulike avveininger.
På 1980- og 90-tallet satt nåværende utenriksminister Børge Brende og Jan Tore Sanner sammen i ledelsen i Unge Høyre. I samme Unge Høyre-generasjon fant man også Vidar Helgesen, Elisabeth Aspaker og Tine Sundtoft, som sitter i Erna Solbergs regjering i dag. Sanner opplevde også som ungdomspolitiker mange av 1980-tallets store Høyre-skikkelser på nært hold. Som Erling Norvik, Kåre Willoch, Jo Benkow, Rolf Presthus, Kaci Kullmann Five og Jan P. Syse. Etter Syse-regjeringens fall i 1990 frontet Unge Høyre-leder Sanner et sterkt kritisk notat i Aftenposten, der Høyre-ungdommen tok et oppgjør med alt som hadde gått så galt for partiet.
– Da jeg kom tilbake til Høyres Hus etter å ha snakket med Aftenposten, lå det en lapp og ventet på meg: «Ring Jan P. Syse». Grøss og gru, jeg kjente det knyttet seg i magen! Og så viste det seg at han bare ville invitere meg i bursdagen sin, hehe. Men jeg syns jeg måtte informere ham om det jeg hadde sagt til Aftenposten.
– Fikk du komme i bursdag likevel?
– Ja da, og det ble veldig hyggelig! forsikrer Sanner, som de neste 20 årene fortsatte å klatre oppover i Høyre-hierarkiet. I 2004 ble han 2. nestleder, og de neste 10 årene opptrådte han som denne litt grå finanspolitikeren, alltid trofast ved Erna Solbergs side. De fleste intervjuer med Jan Tore Sanner, handler stort sett om «festlige» ting som «vekstfremmende skattereduksjoner» eller revidert nasjonalbudsjett. Men iblant har han fortalt om mer personlige ting. Som at han liker lyden av måkeskrik ved foreldrenes hytte på Tjøme, og at Pink Floyds «Dark Side of the Moon» er lyden av ungdomstida. Han skal også være i overkant glad i jula, og begynner gjerne å spille julemusikk i midten av oktober.
– Alle nissene mine «dro til skogs» sist helg, sier Sanner litt vemodig.
– Var det med tungt hjerte du satte bort din siste nisse?
– Jo. Men så er jo ikke SÅ lenge igjen til jul, da! sier Sanner, som også liker å lage mat, og har en forkjærlighet for å feriere i Sør-Frankrike. Det var til Provence han dro på bryllupsreise med kona Solveig Barstad sommeren 1993. Hun har på sin side hevdet i VG at den seriøse Jan Tore Sanner egentlig er «en liten lurifaks», som liker practical jokes.
Vi betrakter den lett grånende Jan Tore Sanner i hans hvite skjorte, der han sitter så entusiastisk og snakker om kommunereformen. En lurifaks, altså?
– Var det så lurt å lansere kommunereform i et år med kommunevalg? Det går dårlig for Høyre på meningsmålingene?
– Det kommer helt sikkert til å bli mye «kommunediskusjon» i valgkampen, men den debatten kommer til å gå på kryss og tvers av partigrensene. Du har Sp-ordførere som faktisk brenner for kommunesammenslåing, mens du har Høyre-ordførere som er skeptiske.
– Men slik det ser ut nå, så kommer du til å treffe mange flere røde ordførere etter valget til høsten?
– Jeg håper jo at de fleste av innbyggerne i Norge kommer til å bo i en høyrestyrt kommune også etter valget. Man må ha trua!
5 favoritter
MUSIKK: Julemusikk, gjerne fra midten av oktober. Og U2.
FILM: "Cinema Paradiso", av Giuseppe Tornatore (1988).
BOK: Jeg leser mye, men den boka som har gjort mest inntrykk på meg er «Onkel Toms hytte» skrevet av Harriet Beecher Stowes.
MAT: Man tar en stor kylling, og fyller den med sitron, hvitløk, oliven (uten stein), og masse timian.
STED: Slalåmbakken i Kvitfjell, eller på Nadderud stadion for å se Stabæk.
