Trump og Xi har snakket på telefon
USAs president Donald Trump og Kinas president Xi Jinping har snakket sammen på telefon, melder kinesiske statsmedier.
Samtalen skjedde på Trumps initiativ, skriver nyhetsbyrået Xinhua torsdag uten å gi flere opplysninger.
Bakteppet for kontakten mellom de to presidentene er den pågående handelskonflikten og tollsatsene som Trump har innført på varer fra Kina og en lang rekke andre land.
President Trump mener Kinas president er en tøff forhandler som det er vanskelig å inngå avtaler med.
– Jeg liker Kinas president Xi, har alltid gjort og kommer alltid til å gjøre det, skrev Trump på Truth Social onsdag.
– Men han er en svært tøff og ekstremt hard mann å inngå avtaler med, la han til.
Trump gikk tidligere i år til handelskrig mot Kina og innførte 145 prosent toll på import fra landet. Beijing svarte med 125 prosent toll på amerikanske varer og full stans i eksport av viktige mineraler til USA.
I mai inngikk de to landene en avtale om å trappe ned massive tollsatser i 90 dager, men Trump har siden anklaget Kina for å bryte sin del av avtalen.
(NTB)
PST: Spionsak ferdig etterforsket
Saken mot den spionsiktede sikkerhetsvakten på den amerikanske ambassaden er ferdig etterforsket. Det er fortsatt uklart om det blir tatt ut tiltale.
Både Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og statsadvokat Carl Fari bekrefter overfor NRK at saken er ferdig etterforsket. Ingen av dem vil opplyse om det er innstilt på å ta ut tiltale eller om saken bør henlegges.
Det er riksadvokaten som tar den endelige beslutningen.
– Vi er ikke kjent med om det er sendt innstilling til tiltale eller innholdet av denne, og kan derfor ikke kommentere det, sier mannens forsvarer Inger Zadig i Elden Advokatfirma.
USA har bedt om å bli part i saken.
– Jeg har forståelse for at de ønsker partsrettigheter, og ingen innvendinger til at de får en bistandsadvokat, sier Fari til NRK.
Den spionsiktede nordmannen jobbet en tid som sikkerhetsvakt på USAs ambassade. 27-åringen er siktet for å ha samlet inn og delt opplysninger for russisk og iransk etterretning.
(NTB)
Nato skal trene norske piloter
Norge slutter seg til Natos pilottreningsnettverk i Europa. Nettverket driver opplæring av militære fly-, helikopter- og dronepiloter.
– Det er stort behov for flere flygere i Forsvaret, ikke minst jagerflypiloter, framholder forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).
Med medlemskapet i Nato Flight Training Europe (NFTE) vil Norge kunne få tilgang på elevplasser i de andre medlemslandene.
– Det åpner opp for at vi kan utdanne flere flygere til Forsvaret enn vi har kapasitet til i dag, sier Sandvik, som undertegnet innmeldingserklæringen på Natos forsvarsministermøte i Brussel torsdag.
Norge får følge av Canada, Danmark og Polen som også formelt blir medlemmer i NFTE. Nettverket ble opprettet i 2020 og består fra før av 13 medlemsland, blant dem Storbritannia, Tyskland, Nederland og Belgia.
(NTB)
Gigantkontrakt til Equinor
Equinor skal levere gass for hele 270 milliarder kroner til britiske Centrica de kommende ti årene.
– Med denne avtalen fortsetter vi å styrke Storbritannias energisikkerhet med pålitelige gassforsyninger fra norsk sokkel, sier Equinors konsernsjef Anders Opedal i en pressemelding.
Storbritannia får i dag dekket nesten to tredjedeler av sitt behov med gass fra Norge, med Equinor som hovedleverandør. Avtalen som ble offentliggjort torsdag vil dekke nesten 10 prosent av den totale årlige gassetterspørselen i Storbritannia.
Avtalen er dermed en av de største i Equinors bilaterale portefølje.
– Fleksibiliteten som naturgass bringer vil også være avgjørende for å støtte utvikling av fornybar kraft og avkarbonisering i Storbritannia, framholder Opedal.
Konsernsjef Chris O'Shea i Centrica poengterer at de siste årene har vist hvor viktig energisikkerhet er.
– Dagens avtale styrker ikke bare at Storbritannias energisikkerhet, den baner også vei for et gryende hydrogenmarked. Avtalen representerer en betydelig investering i Storbritannias fremtid, sier han.
(NTB)
Høyre-politiker tiltalt
Høyre-politikeren Aamir J. Sheikh er tiltalt for grov økonomisk utroskap og brudd på stiftelsesloven.
Ifølge Dagbladet , som først avdekket saken, er Sheikh tiltalt for å ha misbrukt nesten 3,8 millioner kroner fra to organisasjoner han ledet: 14. Augustkomiteen og stiftelsen Dialog for fred.
Påtalemyndigheten hevder at Sheikh urettmessig har benyttet midler fra begge organisasjoner til private formål over en periode på flere år. Tiltalen omfatter overføringer til egen konto, til nærstående, og betaling av personlig gjeld. Sheikhs advokat, John Christian Elden, opplyser at hans klient nekter straffskyld.
Saken kom først i søkelyset etter at Dagbladet i 2021 avslørte at Sheikhs stiftelse hadde mottatt millionbeløp fra den Saudi-baserte organisasjonen Muslim World League. Deler av disse midlene ble overført til Oslosenteret, ledet av tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik, som også mottok personlige utbetalinger. Politiadvokat Martin Hauger bekrefter at Bondevik ikke er en del av tiltalen mot Sheikh.
I tillegg til anklagene om økonomisk utroskap, er Sheikh tiltalt for brudd på stiftelsesloven. Påtalemyndigheten mener at han ikke sørget for forsvarlig regnskapsføring og kontroll, og at han ansatte seg selv som daglig leder i strid med god praksis for stiftelsesstyring. Tiltalen bærer en strafferamme på seks år.
Sheikh satt i Oslo bystyre fra 1995 til 2011.
(NTB)
Putin lover gjengjeldelse
Russland kommer til å gjengjelde Ukrainas omfattende droneangrep, understreker Kreml. Et fysisk møte mellom Trump og Putin omtales også som nødvendig.
Det opplyser Putin-talsmann Dmitrij Peskov torsdag.
Søndag gjennomførte Ukraina et droneangrep mot flybaser dypt inne i Russland. En rekke kampfly og bombefly er meldt ødelagt, og operasjonen blir ansett som en stor suksess for Ukraina.
USAs president Donald Trump og Russlands president Vladimir Putin snakket onsdag kveld sammen på telefon i en time og et kvarter.
Trump skrev i en uttalelse i etterkant av samtalen at Putin sa Russland kommer til å gjengjelde angrepene, noe Peskov bekrefter.
– Det blir opp til det russiske militæret å vurdere når og hvordan et gjengjeldelsesangrep skal skje, sier Peskov.
Det har tidligere vært snakk om ønske om møte mellom de to presidentene. De to ble ikke enige om et tidspunkt for et slikt møte i telefonsamtalen.
– Men det er enighet om at et møte er nødvendig, understreker Peskov.
(NTB)
Stang med pride-flagg sagd ned
Elever og ansatte ved Lusetjern skole på Holmlia i Oslo ble torsdag morgen møtt av en flaggstang som var sagd ned. Skolen flagget for pride.
– Noen har brukt vinkelsliper for å skjære den ned. Det er både alvorlig og trist, sier rektor Annike Løkås til VG. Hendelsen vil bli politianmeldt, og ny flaggstang er bestilt. Det er ukjent hvem som står bak, ifølge rektoren.
Skolen har hatt regnbueflagget hengende oppe over tid som en del av pride-markeringen. Løkås sier hendelsen også påvirker elever ved skolen.
– Jeg forventer at politiet etterforsker saken grundig, og at de ansvarlige blir stilt til ansvar, sier skolebyråd Julie Remen Midtgarden (H) i Oslo.
– Dette er råtne handlinger som ikke hører hjemme i samfunnet vårt. Det er en alvorlig og trist hendelse. Samtidig viser det hvor viktig det er med flagging i Oslo-skolen, sier skolebyråden.
Flere skoler i Norge har de siste årene opplevd lignende hærverk i juni, som er måneden for pride.(NTB)
Vil ha nikab-forbud på skoler
Danmarks statsminister Mette Frederiksen vil forby nikab og fjerne bønnerom fra danske skoler.
– Gud har vikeplikt. Man har rett til å være et troende menneske og utøve sin religion, men demokratiet har forrang, sier hun.
Tildekkingsforbudet ble innført i Danmark i 2018 og innebærer at det er forbudt å bruke burka og nikab på offentlige steder. Nå vil Frederiksen utvide forbudet til også å gjelde skoler og mener avgrensningen av forbudet i 2018 var en feil.
– Det er ikke forenelig med demokratiet at man undertrykker jenter og kvinner ved at de skal være helt tildekket, sier hun.
Hun synes også det er kritikkverdig at det er etablert bønnerom på flere skoler de siste årene. Hun mener de som studerer, skal slippe «religiøst press».
– Det er ikke en diskusjon om hvorvidt vi vil ha dette eller ikke. Vi tar aktiv stilling til at dette er noe vi ikke ønsker, for det blir brukt som undertrykkelsesmekanisme overfor jenter og potensielt sett også gutter, sier hun.
Hun sier også at det ikke skal være rom for «ekstremisme» på en skole.
På spørsmål om bønn nødvendigvis trenger å være ekstremisme, svarer hun:
– Du kan gjerne ha din religion, men når du er på skolen, er du der for å være på skolen og å ta utdanning.
(NTB)
Norsk-dansk forsvarssamarbeid
Norge og Danmark har undertegnet en avtale om et enda tettere forsvarssamarbeid.
– Det er behov for en rask og enda mer effektiv styrking av forsvarsevnen i vår region, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).
Torsdag morgen undertegnet han avtalen sammen med Danmarks forsvarsminister Troels Lund Poulsen i Natos hovedkvarter i Brussel, der Nato-landenes forsvarsministre er samlet til et siste møte før Nato-toppmøtet i Haag senere denne måneden.
Intensjonsavtalen om et styrket norsk-dansk forsvarssamarbeid, som ble inngått i juni i fjor, er dermed formalisert.
Målet er å styrke eget forsvar og samtidig bidra til å forsterke den samlede nordiske forsvarsevnen i Nord-Europa.
– Det nordiske forsvarssamarbeidet er mer aktuelt enn noensinne, framholder Poulsen.
Avtalen omfatter blant annet militær trening, opplæring av personell og drift og vedlikehold.
I tillegg skal de to landene samarbeide om investeringer i forsvarsmateriell, noe som kan redusere kostnadene både ved anskaffelse og vedlikehold.
(NTB)
OECD: Lavere vekst
OECD reduserer sitt anslag for vekst i verdensøkonomien fra 3,1 til 2,9 prosent i år som følge av tollkrigen USAs president Donald Trump har innledet.
Tollkrigen vil ramme USA enda hardere, spår Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). I år vil amerikansk økonomi bare vokse med beskjedne 1,6 prosent, lyder deres prognose.
I mars i år lød prognosen for amerikansk økonomi på 2,2, prosent vekst.
I mars nedjusterte OECD sin prognose for vekst i verdensøkonomien fra 3,3 til 3,1 prosent i 2025. Også da viste organisasjonen til stor usikkerhet som følge av Trumps økonomiske politikk.
Beskjeden vekst
Neste år vil verdensøkonomien trolig vokse med beskjedne 2,9 prosent, lyder OECDs vurdering.
– De globale utsiktene blir stadig mer utfordrende, konstaterer organisasjonens økonomer.
De viser til «betydelige økninger» i handelsbarrierer, et strammere finansmarked, lavere forretnings- og forbrukertillit og økt politisk usikkerhet. Alt dette vil ha «markert negative effekter på veksten» dersom det vedvarer, heter det.
Tirsdag og onsdag holder OECD-landene ministermøte i Paris, og det ventes at amerikanske og EU-forhandlere vil møtes på sidelinjen for å diskutere Trumps siste trussel om å innføre 50 prosent toll på varer fra EU.
– For alle, inkludert USA, er det beste alternativet å sette seg ned og komme til enighet, sier OECDs sjeføkonom Alvaro Pereira.
Dystert i USA
Ifølge Pereira er utsiktene spesielt dystre for amerikansk økonomi dersom ikke Trump endrer kurs.
Neste år venter OECD at veksten i USA bremser ytterligere opp og blir på 1,5 prosent.
Foruten tollsatser som nå er på det høyeste siden 1938, viser OECD til flere andre faktorer som vil bidra til dette.
– Høy økonomisk politisk usikkerhet, en betydelig nedgang i netto innvandring og en betydelig reduksjon i den føderale arbeidsstyrken, påpeker de.
Lavere inflasjon
Inflasjonen ventes å falle til 3,6 prosent i G20-landene i år og til 3,2 prosent neste år, men USA er «et viktig unntak», spår OECD.
Inflasjonen i USA ventes å øke til nærmere 4 prosent i år og vil dermed være dobbelt så høy som den amerikanske sentralbankens inflasjonsmål på 2 prosent.
Kina og Japan
OECD reduserer også sin vekstprognose for Kina og anslår at kinesisk økonomi i år vil vokse med 4,7 prosent, ikke 4,8 prosent som anslått i mars.
Japan kan trolig bare forvente en vekst på 0,7 prosent, ikke 1,1 prosent som OECDs forrige prognose lød på.
Svak europeisk vekst
Også i eurosonen blir veksten svært beskjeden i år, trolig på 1 prosent.
I Tyskland, som er Europas største økonomi, forventer OECD en vekst på 0,4 prosent i år, og det er uendret fra prognosen i mars.
Neste år vil tysk økonomi trolig vokse med 1,2 prosent, tror OECD.
– Det er risiko for at proteksjonisme og usikkerhet rundt handelspolitikken vil øke ytterligere og at flere handelsbarrierer kan bli innført, tror Pereira.
Helg
Er Kina modent for revolusjon?
Hvert år er det titusenvis av opprør i Kina. Det skal ledelsen av kommunistpartiet prise seg lykkelig for. Det er først når titusen opprør blir til ett at regimet vil vakle. Og det er det ikke sikkert at vi i Vesten bør håpe på.
Denne uka var det 100 år siden den seks år gamle barnekeiseren i det kinesiske Qing-dynastiet ble kastet, etter mer enn 2000 år med keiserdømme i landet. Dette vannskillet i kinesisk historie blir ikke feiret i Folkerepublikken. Det politiske klimaet i Beijing er for høyspent, ettersom det regjerende kommunistpartiet i skjul er i ferd med å overføre makt fra en generasjon til den neste - der den ubeskrevne visepresidenten Xi Jinping trolig vil bli landets nye president. Minnene om tidligere tiders regimeskifter og dynastiske sammenbrudd blir ikke tatt godt imot.
I virkeligheten har det sittende regimet lite å frykte av eksempelet fra 1912. Qing-dynastiet ble stiftet i 1644 av manchurene, som erobret Kina fra nord. De ble tvunget i kne av en velorganisert revolusjonær bevegelse, støttet med våpen og penger fra utlandet, og med en helhetlig nasjonalistisk ideologi. Dagens kommunistparti står ikke på noen måte overfor en slik trussel.
Det det derimot står overfor er mange, men spredte opprør på landsbygda. Den mørke baksiden av Kinas økonomiske mirakelmedalje er den sjokkerende økningen i forskjellene mellom en rik kystbefolkning og et enormt fattigdomsrammet innlandsområde. Dertil kommer utbredelsen av korrupsjon blant lokale myndighetspersoner, og resultatet er - slik man kan forstå - mye sinne og frustrasjon. Myndighetene anerkjenner selv at det finner sted mange, mange titusener av såkalte «massehendelser» hvert år. Dette begrepet skal dekke alt fra en håndfull eldre som protesterer mot et korrupt eiendomskjøp, via lokalmiljøer i oppstand mot regjeringen, til voldelige etniske opptøyer, slik vi i det siste har sett flere eksempler på blant tibetanere, i Xinjiang-provinsen og i Indre Mongolia.
På denne måten er det Taipingopprøret, som nesten styrtet Qing-dynastiet 50 år tidligere, som bærer i seg de dystreste varslene for dagens sittende kinesiske regime. Borgerkrigen, som kostet minst 20 millioner menneskeliv, er den blodigste i historien. Det burde helle noe kaldt vann i årene på alle dem som ønsker seg en folkelig oppstand - en «kinesisk vår» - i dag.
Taipingopprøret eksploderte i det sørlige Kina tidlig på 1850-tallet, i en periode som i likhet med vår var preget av økonomisk usikkerhet, korrupsjon og et fraværende statsapparat i Beijing. Uroen startet med etniske sammenstøt mellom kantonesisktalende kinesere og minoritetsgruppen Hakka på grunn av strid om landrettigheter. Mange av hakkaene sluttet seg til en voksende religiøs sekt, bygd opp av en mann ved navn Hong Xiuquan, som selv trodde han var Jesus’ yngre bror. Da Qing-dynastiet tok den kantonesisktalende befolkningens side, væpnet Hakkaene seg og gjorde den religiøse sekten sin til en milits.
Det som er så særegent og så bekymringsverdig ved Taipingopprøret er at det spredte seg så raskt og så spontant. Det krevde ikke årevis med revolusjonære forberedelser, slik revolusjonene i 1912 og 1949 gjorde. Da sekten forlot de sørlige områdene og marsjerte nordover, rekrutterte de stadig flere - folk som hadde sine egne klagemål og interesser.
Arbeidsledige gruvearbeidere, fattige bønder og kriminelle gjenger dannet en hær som i 1853 rommet en halv million mennesker. Taipingene erobret Nanjing dette året, slaktet ned byens manchuriske befolkning, og gjorde den til hovedbase helt fram til den 11 år lange borgerkrigen ble avsluttet i 1864.
På 1950- og 60-tallet lærte skolebarn i Kina at taipingene var kommunistpartiets forløpere, og at Hong var Maos åndelige forfader. Nå har opprørerne fra 1850-tallet falt i unåde. Kinas myndigheter er ikke lenger revolusjonære på noen måte, og derfor har taipingene de senere årene blitt framstilt i et negativt lys, som religiøse fanatikere og utøvere av politisk terror.
Den kinesiske generalen som undertrykket taipingene, Zeng Guofan, ble i årevis ansett som en forræder. Nå har han blitt en av Kinas mest populære historiske figurer, gjerne framstilt som standhaftig og lojal, med konfutsiansk selvdisiplin. Beleilig nok for staten var Guofans historiske bidrag en særegen evne og vilje til å knuse opptøyer.
Beijing har lært av fortidas feil. Vi ser det for eksempel i den nådeløse forfølgelsen av Falun Gong og andre religiøse sekter som kanskje kan minne om taipingene i perioden før de tok til våpen. Vi ser det faktisk også i det enorme antallet «massehendelser». Et estimat forteller om 180.000 slike bare i 2010, noe som høres utrolig ut, men som også avslører at protestene ikke er organisert og (ennå) ikke har utviklet seg til å kunne true status quo. Det kinesiske kommunistpartiet vil mye heller stå overfor titusener av enkeltstående og små «massehendelser» enn én samlende og enhetlig folkelig opposisjon.
Her er det lekser å lære også for Vesten. Kinesiske politikere var på 1800-tallet sterkt mislikt internasjonalt. Manchurene ble sett på som arrogante despoter som stengte veien for utlendinger og fremmet hat. All politisk romantikk gikk i retning taipingopprørerne. Som en amerikansk misjonær sa det i samtida: «Amerikanere er for tett bundet til de grunnleggende prinsippene som det amerikanske systemet er basert på til å avvise et folk som slåss mot trelldom.
Mens Xi Jinping denne uka besøkte USA, er en tilsvarende sympati i ferd med å ta form overfor uroen i dagens Kina. Sist helg advarte for eksempel senator John McCain Kinas utenriksminister om at «den arabiske våren kommer til Kina». Den vestlige pressen er preget av en dekning der kommunistpartiet endelig får unngjelde for korrupsjonen, vanstyret på landsbygda og likegyldigheten overfor menneskerettigheter. Og under overflaten, vanligvis som en stilltiende aksept, eksisterer det et ønske om å se folket selv kaste kommunistpartiet ut av regjeringskontorene.
Vi bør imidlertid være forsiktige med hva vi ønsker oss. Tross Vestens avsky mot det kinesiske regimet på 1800-tallet, da Taipingopprørerne faktisk var i ferd med å velte det, var det britene som intervenerte for å beholde keiserdømmet. Storbritannias økonomi var så avhengig av det kinesiske markedet at man rett og slett ikke hadde råd til å risikere en seier til opprørerne. Oppmuntret av amerikanerne, forsynte britene manchurene med våpen og personell, slik at maktbalansen i krigen ble tippet i Qing-regimets retning.
Vi trenger ikke gå så langt tilbake i tid. Gitt den sårbare økonomiske situasjonen i Vesten i dag, og særlig USAs nesten-eksistensielle avhengighet av handelen med Kina, må man kunne spørre: Tross all prinsipiell fordømmelse av den kinesiske regjeringens manglende respekt for menneskerettighetene, ville vi - selv hvis en rendyrket demokratisk revolusjon faktisk så ut til å kunne lykkes i landet - til sjuende og sist ha et håp om at den skulle feile?
Stephen R. Platt er historieprofessor ved University of Massachusetts og forfatter av boka «Autumn in the Heavenly Kingdom: China, the West, and the Epic Story of the Taiping Civil War».
© 2012 The New York Times
Oversatt av Halvor Finess Tretvoll
